She_Leiva Skrevet 11. september 2011 #21 Skrevet 11. september 2011 Kommer helt an på både personen og handikapet. Har ikke noen betenkeligheter med og date en mann i rullestol og lignende om personen var tilstede psykisk og i stand til og gi meg intelligent stimuli. Det handler om at man skal klare og ha det bra sammen med personen man lever med og jeg kunne godt ha hatt det like bra med en handikapet mann som med en hver annen mannskikkelse. Døv og blind hadde heller ikke vert noe problem. De SER jo helt vanlige ut, det er nok bare litt tilvenning som skal til der. Når det kommer til mennesker med sterk autisme eller Downs Syndrom, så tror jeg faktisk det finnes noen retningslinjer for hvem de kan innlede ett forhold til og hvordan ting skal gjøres. Dette er vel strengt tatt for å hindre at noen missbruker og/eller utsetter de for ufrivillige handlinger. Skal ikke si at dette er HELT sikkert, men jeg mener å ha hørt noe i den duren? 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2011 #22 Skrevet 12. september 2011 Jeg trodde egentlig ikke jeg ville det, helt til jeg traff en fantastisk fyr som satt i rullestol. Forholdet funket ikke særlig bra etter en stund, men det hadde ikke noe med rullestolen å gjøre. Jeg var en stund sammen med en som hadde sosial angst, og må innrømme at det ikke gikk særlig bra. Jeg tror jeg er lettpåvirkelig psykisk, og jeg har hatt en tøff barndom selv, så det endte med at vi trakk hverandre ned begge to. Så jeg bør nok ha en i livet mitt som er sterk psykisk, så går det fint med meg også. Når det gjelder uføretrygd synes jeg det er litt vanskelig å svare på. Jeg synes det virker som noen gir opp litt for lett, og resten er jo da ganske alvorlig syke eller har psykisk sykdom. Han jeg var sammen med som satt i rullestol jobbet. Og jeg har som sagt funnet ut at jeg fungerer dårlig sammen med folk som har psykisk sykdom. Nå har jeg samboer som er helt frisk, og vi har vært sammen i over fem år. Jeg ville nok ikke gått fra han samme hva slags syk han ble. Da måtte det i så fall vært en tung psykisk lidelse som gikk utover meg også. 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2011 #23 Skrevet 12. september 2011 Når det gjelder utlagt tarm, så er det velig forskjell på ileostomi og colostomi. Førstnevnte lukter veldig sterkt ja, men sistnevnte er ikke så ille. Uansett skal man jo ikke skifte på partneren sin vel? Jeg glemte å si at jeg synes man bør fortelle det med sykdom tidligst mulig, mest for å være ærlig. Jeg forstår at det er kjipt, men det er riktig å være åpen mot en potensiell partner allerede i datingfasen. Jeg hadde en del jeg måtte fortelle min samboer også og fortalte det vel på andre date tror jeg. Han ga meg ikke opp for det, så jeg tenker at de som kvier seg uansett ikke er noe å samle på? 3
Gjest otrivin Skrevet 12. september 2011 #24 Skrevet 12. september 2011 Når det gjelder uføretrygd synes jeg det er litt vanskelig å svare på. Jeg synes det virker som noen gir opp litt for lett, og resten er jo da ganske alvorlig syke eller har psykisk sykdom. Han jeg var sammen med som satt i rullestol jobbet. Og jeg har som sagt funnet ut at jeg fungerer dårlig sammen med folk som har psykisk sykdom. Du fungerer dårlig sammen med folk som har psykisk sykdom mener du? Pga. du har vært sammen med ÈN person som har sosial angst? Eller? Du er klar over at det finnes GANSKE mange andre psykiske lidelser?
AnonymBruker Skrevet 12. september 2011 #25 Skrevet 12. september 2011 Den her tråden blir jeg rett og slett bra trist av å lese... Men det forklarer vel også en hel del om hvorfor jeg aldri kommer meg ut av dating-fasen. 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2011 #26 Skrevet 12. september 2011 Jeg er 20 år og har PDD-NOS (Pervasive Developmental Disorder—Not Otherwise Specified, eller Atypisk Autisme for dem som ikke kan engelsk). Jeg så hva du skrev, Inga, og jeg må si meg enig i det du skriver, jeg blir ikke trist fordi dem ikke gir meg sjansen til å bli kjent, men jeg blir trist fordi dem ikke gir meg sjansen til å lære. De fleste autister er veldig opptatt av hva som er "normalt" å si/gjøre fordi dem ikke vet dette/er usikre på dette, jeg gjør dette hver eneste dag, så hvis jeg skal ut på date eller bare henge i en sosial omgangskrets, prøver jeg å huske hva andre "normale" mennesker gjør/sier som jeg har sett/fanget opp også prøver jeg meg fram slik en "normal" person ville gjort det. Jeg har prøvd begge deler; jeg har med en gang inn i forholdet/på starten av daten sagt at jeg har autisme, og stille blir det gitt! Jeg har også prøvd å vente litt lenger inni foholdet/dating perioden, men da blir jeg sett på som en løgner (at jeg ikke sa det med en gang).. noe som ikke virker helt logisk oppe i hodet mitt. Jeg er visstnok veldig attraktiv, i følge gutter og unge menn (jeg skryter ikke, jeg hater å være i en slik posisjon), jeg er tydeligvis en slik person de fleste vil være med, ikke stygg på noen som helst måte, personlighet har jeg nok av og det er mange som vil være med meg - helt til dem får høre om autismen min. Derfor blir jeg veldig lei meg fordi dem ikke gir meg en sjanse til å lære, og den eneste måten at personer som meg kan få lært på er å få den ene sjansen. Uff da. Det var trist lesning. Jeg hadde aldri brydd meg hadde jeg vært på date med en person med en slik sykdom, og det er jo tydelig at det ikke syntes godt på deg ettersom du må fortelle det selv.
Gjesten Skrevet 12. september 2011 #27 Skrevet 12. september 2011 Jeg ville nok ikke gått inn i et forhold med en person med et usynlig handikap/sykdom hvis jeg visste om det. Hadde jeg derimot blitt sammen med en sånn person og blitt ordentlig glad i vedkommende, ville jeg nok ikke gått fra ham når han fortalte meg/jeg fant ut om sykdommen. Det kommer selvfølgelig VELDIG an på hva slags handikap/sykdom det er snakk om, men jeg mener altså at det er stor forskjell på hva man velger å begi seg ut på og hvor man er villig til å bli når man allerede er involvert. Jeg mener også egentlig at det er legitimt å holde slike problemer for seg selv i begynnelsen. Som en over her sa, så presenterer man seg sjelden "Hei, jeg heter Kari og jeg har psykiske lidelser". Ofte er det lettere for en folk å takle diverse "problemer"/"feil"/"mangler" (vær så snill å legg merke til anførselstegnene) ved en annen person når de allerede har blitt kjent med og blitt glad i vedkommende.
Gjest Purple Haze Skrevet 12. september 2011 #28 Skrevet 12. september 2011 Når det kommer til mennesker med sterk autisme eller Downs Syndrom, så tror jeg faktisk det finnes noen retningslinjer for hvem de kan innlede ett forhold til og hvordan ting skal gjøres. Dette er vel strengt tatt for å hindre at noen missbruker og/eller utsetter de for ufrivillige handlinger. Skal ikke si at dette er HELT sikkert, men jeg mener å ha hørt noe i den duren? Tror ganske sikkert at du tar feil her, gitt. Jeg har jobbet med mennesker med både Downs syndrom, autister og psykisk utviklingshemmede, og har aldri hørt om retningslinjer. Hvem skulle sette de retningslinjene? Og ut fra hvilke kriterier? Selv kunne jeg neppe gått inn i et forhold til noen med handikap eller alvorlig sykdom. Om min nåværende partner skulle blitt skadet eller syk, hadde det selvfølgelig blitt noe helt annet.
She_Leiva Skrevet 12. september 2011 #29 Skrevet 12. september 2011 Tror ganske sikkert at du tar feil her, gitt. Jeg har jobbet med mennesker med både Downs syndrom, autister og psykisk utviklingshemmede, og har aldri hørt om retningslinjer. Hvem skulle sette de retningslinjene? Og ut fra hvilke kriterier? Selv kunne jeg neppe gått inn i et forhold til noen med handikap eller alvorlig sykdom. Om min nåværende partner skulle blitt skadet eller syk, hadde det selvfølgelig blitt noe helt annet. Som sagt, det kan fort være at jeg tar feil her?
AnonymBruker Skrevet 12. september 2011 #30 Skrevet 12. september 2011 Du fungerer dårlig sammen med folk som har psykisk sykdom mener du? Pga. du har vært sammen med ÈN person som har sosial angst? Eller? Du er klar over at det finnes GANSKE mange andre psykiske lidelser? Jeg er så klart klar over det. Men psykisk sykdom blir rett og slett for tungt å forholde seg til for meg, muligens fordi jeg har vokst opp med en mor med vrangforestillinger og paranoia, mens min far har hatt en annen spesiell psykisk sykdom som jeg ikke vil komme inn på her, og at jeg selv har hatt depresjon. Det blir rett og slett for mye å forholde meg til når jeg skal ta meg av foreldrene mine, og hvis jeg i tillegg skulle tatt meg av en kjæreste. Jeg makter det rett og slett ikke, jeg må ha noe lykke og "normalitet" i livet mitt. Er det virkelig for mye å forlange?
AnonymBruker Skrevet 12. september 2011 #31 Skrevet 12. september 2011 Når det gjelder utlagt tarm, så er det velig forskjell på ileostomi og colostomi. Førstnevnte lukter veldig sterkt ja, men sistnevnte er ikke så ille. Uansett skal man jo ikke skifte på partneren sin vel? Jeg glemte å si at jeg synes man bør fortelle det med sykdom tidligst mulig, mest for å være ærlig. Jeg forstår at det er kjipt, men det er riktig å være åpen mot en potensiell partner allerede i datingfasen. Jeg hadde en del jeg måtte fortelle min samboer også og fortalte det vel på andre date tror jeg. Han ga meg ikke opp for det, så jeg tenker at de som kvier seg uansett ikke er noe å samle på? Jeg har ileostomi og avhengig av hva jeg har spist så kan det lukte når jeg skifter pose eller går på do, men det har aldri vært noen stor sak for mannen min ettersom han naturlig nok ikke deltar på noen av delene. Vil egentlig si at han merker minimalt til at jeg per definisjon er funksjonshemmet, og i den grad han gjør det handler det ikke om bæsj og lukt.
She_Leiva Skrevet 12. september 2011 #32 Skrevet 12. september 2011 (endret) Er usikker på hva jeg har vert borti av de to nevnte... Tanta mi sitter i rullestol og har "pose på magen" der det bare er urin. Det lukter ikke noe serlig og jeg tror ikke at jeg ville hatt noen problem med og være i ett forhold med en mann som hadde dette. Edit: Søkte opp og fant ut at jeg hadde tatt feil. Endret 12. september 2011 av She_Leiva
Magne_Mann Skrevet 27. mars 2014 #33 Skrevet 27. mars 2014 Tar opp en gammel tråd Jeg har det meste man kan tenke seg innenfor handicap. Utlagt tarm, inkontinens problemer (pose på leggen til urin) og jeg halter. Har også mange store arr over hele kroppen, lam i det ene beinet og noen skavanker til. Alt dette fikk jeg etter en bilulykke i en alder av 15. dvs. Før jeg begynte å se etter jenter. Gjett en gang på om jeg er singel eller ei a. Har prøvd i flere år å få meg dame, det har jeg nå gitt opp i en alder av 35. Utseende messig er jeg godt over gjennomsnittet har jeg blitt fortalt. Kropsmessig er jeg tilogmed muskuløs, bare litt kort av vekst. Er utadvent og har mange venner, både kvinnelige å mannlige. Er i 150% jobb og tjener godt over gjennomsnittet. Jeg har prøvd mange forskjellige dating metoder, og spesielt nettbaserte, da jeg hater å gå på byen. Har prøvd å fortelle om handicappet ganske tidlig med RÆVA suksess, og har prøvd å fortelle det ansikt til ansikt på en date. Sistnevnte har vært det beste. Men alt koker ned til at dama bare vil fortsette som en venn i bestefall. Det værste er når all kontakt blir brutt der å da. Jeg lå en del mnd på sunnås sykehus å fikk sett der med egne øyne hvordan forhold sprakk så fort den ene partneren havna i rullestol resten av livet. Og tro det eller ei, det var i de fleste tilfellene at det var dama som stakk fra partneren når han trengte henne som mest.
lillbilly Skrevet 27. mars 2014 #34 Skrevet 27. mars 2014 Tar opp en gammel tråd Jeg har det meste man kan tenke seg innenfor handicap. Utlagt tarm, inkontinens problemer (pose på leggen til urin) og jeg halter. Har også mange store arr over hele kroppen, lam i det ene beinet og noen skavanker til. Alt dette fikk jeg etter en bilulykke i en alder av 15. dvs. Før jeg begynte å se etter jenter. Gjett en gang på om jeg er singel eller ei a. Har prøvd i flere år å få meg dame, det har jeg nå gitt opp i en alder av 35. Utseende messig er jeg godt over gjennomsnittet har jeg blitt fortalt. Kropsmessig er jeg tilogmed muskuløs, bare litt kort av vekst. Er utadvent og har mange venner, både kvinnelige å mannlige. Er i 150% jobb og tjener godt over gjennomsnittet. Jeg har prøvd mange forskjellige dating metoder, og spesielt nettbaserte, da jeg hater å gå på byen. Har prøvd å fortelle om handicappet ganske tidlig med RÆVA suksess, og har prøvd å fortelle det ansikt til ansikt på en date. Sistnevnte har vært det beste. Men alt koker ned til at dama bare vil fortsette som en venn i bestefall. Det værste er når all kontakt blir brutt der å da. Jeg lå en del mnd på sunnås sykehus å fikk sett der med egne øyne hvordan forhold sprakk så fort den ene partneren havna i rullestol resten av livet. Og tro det eller ei, det var i de fleste tilfellene at det var dama som stakk fra partneren når han trengte henne som mest Ingenting av det som du nevner her ville hindret meg i å date deg, dersom du har glimtet i øyet og har en lun personlighet. Null respekt for de som stikker av fra partneren pga sykdom/ ulykke 3
Sandie Skrevet 27. mars 2014 #35 Skrevet 27. mars 2014 Personlighet betyr mest. Men jeg ville uansett tenkt meg nøye om før jeg innledet forhold til en som trenger veldig mye assistanse og hjelp. En av mine foreldre har en alvorlig kronisk sykdom, og er i stor grad funksjonshemmet. Det er ganske hardt å være pårørende,og jeg vet ikke om jeg hadde maktet å være det for enda en person. Det går forøvrig en serie på TV2 på onsdagskveldene, "Kjærlighet uansett" - som omhandler dette temaet om å date når man har ulike typer handikap.
straamann Skrevet 22. januar 2018 #36 Skrevet 22. januar 2018 (endret) Det virker som de fleste er tilbakeholdne med å date noen med handikap. Greit nok, men jeg er nysgjerrig på HVOR går grensa for hva man ser som problematisk. Hva med moderate men usynlige fysiske handikap? Jeg hører til i den kategorien. Ingen psykiske problem, har alle lemmer i behold og er fullt funksjonell i hverdagen. Er også i jobb, men jobber dagtid og har ikke kapsitet til å jobbe overtid eller ta lederansvar. Jeg er fysisk aktiv, gjør husarbeid, er sosial. Men kan ikke drive hard idrett (klartring, jakt, fotball), har en del begrensninger med kosthold (tåler ikke alkohol og en del matvarer), og kan ikke løfte tungt, snekre, måke snø etc. Kan ikke kjøre bil selv. Har også enkelte begrensninger i senga - noen av de vanligste stillingene er håpløse for meg. Er redd det kan være noe som bremser inimiteten i forholdet ihvertfall på sikt. (kanskje ikke det første man tenker på på en date, men det kommer fort nok opp) Hvordan tenker dere om det jeg nevner her? Vil det være noe som er turnoff i en dating-prosess? Endret 22. januar 2018 av straamann
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2018 #37 Skrevet 22. januar 2018 Blir litt skremt av holdninger ger til folk. Dette har vært diskutert tidligere tråder også. Nei, sykdom skal ikke folk ha. I løpet av livet vil mange bli rammet av noe. Ære være de som står den syke bi. Mange sliter med dette. Det går utover forhold, økonomi osv. Det kan ta lang tid før de blir bra,eller de blir aldri bra. Så kan dere tenke over. Du finner den rette,dere får barn. Barnet har et handicap,eller en lidelse av annen art. Er det ikke rart for dere å tenke, at de fleste tenker som dere gjør i dag? Vi vil ikke ha en sånn person. Altså sortering. Anonymkode: b0928...0a2
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2018 #38 Skrevet 22. januar 2018 Syns denne tråden var lite oppmuntrende for de som faktisk har et fysisk handikapp, så tenkte å komme med en kort versjon av min historie. Fikk utlagt tam i tenårene. Var en forfengelig type, så verden min raste sammen. Kort tid etterpå fikk jeg meg en kjæreste som jeg var sammen med i flere år. Dette hjalp meg selvfølgelig veldig. Da det ble slutt bestemte jeg meg for å "leve litt", siden jeg hadde gått glipp av mye. Flyr på byen og dater som bare det, 2-3 nye sexpartnere hver måned og har aldri blitt rejected pga det. Alle jeg har tatt med hjem fra byen eller blitt med hjem har ikke hatt noe i mot det, ergo har det allid blitt sex. Så ikke bli blind på det som blir skrevet her inne, folk bryr seg ikke så jævlig mye som man selv tror. Det største problemet sitter mest i eget hodet, og ikke som et synlig handikapp på kroppen. Mann - 23 Mann Anonymkode: c83b1...160
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå