exer og barn og bursdager

[Gjest Gjest]

Som du selv antyder så er ikke eksen til din bror en del av familien din...

Når de faktisk er så gode venner og har så mye med hverandre å gjøre som du nå fortalte oss i det siste innlegget er det jo ikke det minste rart at mor inviterer de i barnets bursdag. Jeg ville syns det var mer merkelig om hun ike hadde gjort det.

Nei, men barna til broren og eksen er det. Vi har lagt opp til å ikke vise barnet at det er uvennskap mellom far og mor, men at vi er to familier, som gjør ting hver for oss, og har ellers mest praktisk kontakt. Barna til ex derimot lærer at far og mor til søskenbarnet er uvenner, og derfor ikke feirer sammen (de er eldre enn mitt barn). Altså er det sannsynlig at dette blir snakket om, siden litt av pappas familie er tilstede, men ikke pappa selv. Dette gjør det vanskelig, og tydeliggjør at mor og far ikke ønsker å omgås utover å samarbeide om det nødvendige.

[Gjest Gjest]

bursdagsselskaper er da bare gøy for barn så ser ikke at barna skal lide noen nød her akkurat - det er vel bare å si til de at de får komme to ganger fordi de både er slekt og familie

Exen til broren visste imidlertid om hvorfor forhistorien her er så komplisert, så det er underlig at hun da ønsker å være venn med denne damen.

Det er to sider til alt, og da har hun sett de gode sidene ved moren til ditt barn - du vil vel ikke at barnet ditt skal ha en mor uten venner?

Nå er du far, da er det vel på tide å vokse opp og se at det ikke er et problem at andre har det fint sammen???

[Rosalie]

Unger skjønner mer enn du tror, og de er ikke veldig gamle før de skjønner at mor og far er uvenner siden de ikke bor sammen lenger. Slikt lærer de jo av andre barn i barnehagen allerede.

[Gjest Gjest]

Da jeg var liten og i familebursdager så la jeg ikke merke til hvem av foreldrene som ikke var der - jeg var opptatt av de andre barna, lekene, gavene og kakene

Vær voksen og ikke lag noen sak ut av dette - vi lever i et fritt land der man kan invitere hvem man vil til bursdag

[Gjest Gjest]

Eksen til din bror er ikke familie. Og hun må nesten få lov til å omgåes hvem hun vil selv om hun har barn med din bror.

Om eksen til din bror lærer barna sine at du og moren til ditt barn er uvenner er det enhelt annen diskusjon. Det høres ut som noe du burde ta opp med hun.

Men hvis du tror de vil sitte å diskutere et eventuelt uvennskap mellom deg og moren til barna dine i et bursdagsbesøk så er du littegranne paranoid..

[Gjest Gjest]

Unger skjønner mer enn du tror, og de er ikke veldig gamle før de skjønner at mor og far er uvenner siden de ikke bor sammen lenger. Slikt lærer de jo av andre barn i barnehagen allerede.

HVA? hvor er logikken her?

Sønnen min vet nå i alle fall at mor og far ikke bor sammen fordi vi ikke er FORELSEKET i hverandr.... ER du UVENNER med alle du ikke bor sammen med? Har aldri heller opplevd at noen barn verken i barnehagene eller på skolene har kommet med annen info om saken?

nok en gang - voksene som pålegger barn problemer som ikke finnes!

Se litt lysere på livet da folkens - og konsentrer dere om å løse virkelige problemer!

[Gjest Gjest]

Eksen til din bror er ikke familie. Og hun må nesten få lov til å omgåes hvem hun vil selv om hun har barn med din bror.

Om eksen til din bror lærer barna sine at du og moren til ditt barn er uvenner er det enhelt annen diskusjon. Det høres ut som noe du burde ta opp med hun.

Men hvis du tror de vil sitte å diskutere et eventuelt uvennskap mellom deg og moren til barna dine i et bursdagsbesøk så er du littegranne paranoid..

Nei, det tror jeg ikke. Men man snakker jo utenom selskap også, og barna lurer på hvorfor de er der når ikke onkel og (halv)søskene er der når de får komme toganger. Og nei, barnet vet ikke noe om forholdet mellom mamma og pappa, annet enn at vi ikke bor sammen, og aldri har bodd sammen. Barnet syns derfor ikke det er rart, og tror ikke vi er uvenner. -vi snakker jo helt valig til hverandre når vi møtes, og om hverandre ellers. Dette er ikke noe vi vil legge barnet borti, det får holdes mellom oss voksne.

[Gjest Gjest]

Bror sin ex (og hennes barn) er vel sammen med moren i funksjon av venninne, og ikke som "tante" til barnet.

Hvis de er sammen flere ganger i uken, samt reiser på ferier sammen, er det tydelig at disse to er nære venninner. Det er da også naturlig at de er invitert i hverandre sine bursdager, og hverande sine barn sine bursdager. At de i tillegg har barn som er søskenbarn er sånn sett en tilfeldighet.

Mulig at dere har klart å overbevise barnet om at foreldrene ikke er forelsket lengre, og derfor ikke bor sammen. Men, det vil nok bli gjennomskuet ganske snart uansett, uavhengig av om det er søskenbarna eller andre som "avslører det". Når barnet blir større (hvor gammelt er det nå?) vil dere jevnlig bli utsatt for anledninger hvor det er naturlig at begge foreldrene er tilstede. Skoleavslutninger, konfirmasjoner osv. Barnet vil også etterhvert legge mer merke til hvordan dialogen mellom mor og far er. Hvis dere er uvenner antar jeg at dialogen gjerne er litt anstrengt? Hvordan ordner dere ting rent praktisk, ved overlevering av barnet? Planlegging osv? Barnet skal ikke være spesielt stor for å fange opp at stemmene ikke er "blide" når man snakker med den andre parten, og gjennomskuer en konflikt.

Jeg skjønner at det er sårt for deg at du får se så lite til barnet ditt, men dette er ikke din bror sin ex sin skyld. Du kan ikke klandre henne for at hun får se så mye til barna, og ikke du.

[Gjest Gjest]

Nei, det tror jeg ikke. Men man snakker jo utenom selskap også, og barna lurer på hvorfor de er der når ikke onkel og (halv)søskene er der når de får komme toganger. Og nei, barnet vet ikke noe om forholdet mellom mamma og pappa, annet enn at vi ikke bor sammen, og aldri har bodd sammen. Barnet syns derfor ikke det er rart, og tror ikke vi er uvenner. -vi snakker jo helt valig til hverandre når vi møtes, og om hverandre ellers. Dette er ikke noe vi vil legge barnet borti, det får holdes mellom oss voksne.

Men hvis du ikke tror det hva er da problemet med at de er invitert i bursdagen da?

Ut i fra det du har fortalt er de veldig mye med hverandre og har vært det over flere år, uten at onkel,halvsøsken, stemor og resten av farssiden har vært der. Så hvorfor skal det egentlig være så problematisk for din brors barn at de er med på selskapet og?

Jeg synes ærlig talt du lager en mye større sak ut av dette en det trenger å være. Burde du ikke heller være glad over at barna dine får ett nært og godt forhold med fettrene/kusinene sine på farssiden?

[Gjest Gjest]

Hvis de uansett er mye sammen i hverdagen og i forbindelse med ferier, har det da egentlig noe å si om de deltar på bursdagsfeiringen også? Denne dagen kan da umulig gjøre et veldig utslag hvis de uansett treffes ofte.

[leirbål]

Jeg synes helt ærlig at du er ganske egoistisk i denne saken. (Moren skal jeg ikke utale meg om. Det er en helt annen sak.)

Du sier at din familie ikke får møte barnet ditt utenom dine samværstider. Og dette gjelder også barna. Da er det ikke barnets beste du kjemper for, men dine egne sårede følelser.

Moren til barnet ditt har fått en venninde. Hvorfor har du ikke noe med. Eksen til broren din behøver ikke å være lojal mot deg.

Hun har barn med broren din, noe som gjør at barnet ditt får treffe dem oftere enn deg. Hva så?

De tenker ikke at det er fordi mamma og pappa er uenige om samværsmengden el. De tenker nok bare; å der kommer ...(navn på barna og moren deres.)

Skal jeg nekte søsknene mine å ha venner fordi de kommer til å se tantabarna mine mer enn jeg gjør. Og jeg har jo blodsbånd med dem...

Du har ingen rett til å bestemme hvem som vil være venner med hvem, og når de skal møtes.

Og jeg ville heller ikke nektet din familie å møte barnet ditt uten deg.

At du har en konflikt med mor, skal ikke gå utover alle de andre.

Du valgte å ha sex med denne kvinnen. Nå må du ta konsekvensene for det. Ikke forvente at alle andre skal lide fordi du gjør det.