Introdusere barn og ny kjæreste?

[allover]

Ja, jeg lurer på akkurat det som står i headingen; når presenterte dere barna for den nye kjæresten?

For dere som var alene i mange år, før dere traff en ny kjæreste gikk det kanskje fortere.. men for dere som traff en ny kjæreste innom det første året etter bruddet...hvor lang tid gikk det før dere fortalte barna at dere hadde en ny kjæreste?

Hvordan tok barna det?

Forskjell på hvordan jenter og gutter tar det?

Hvor gamle var barna deres?

Tips og råd og vink...?

Jeg skal ikke presentere enda.. men jeg har truffet en mann jeg føler overraskende mye for.

Det føles bra!

Vi har barn på samme alder.

Han har vært alene lenger enn meg og barna hans er nok kanskje mer klare for en "ny voksen" enn det mine er..

Men, jeg vil gjerne høre erfaringer.

Hvordan takla barna det?

Jeg har hørt at man bør vente to år før ny voksen presenteres.. det føles veeeeldig leeenge..

[Gjest Gjest_Pasta_*]

Jeg synes at alderen på barna har mye å si. Store barn/tenåringer gjennomskuer nok mor/far ganske fort, og kan kanskje bli skuffet over at mor/far holder ny kjæreste skjult lenge. Små barn derimot bør man kanskje skjule forholdet lengst mulig. 2 år syntes jeg hørtes alt for lenge ut, man må tenke på at barn/stebarn/ny kjæreste skal gå sammen, og at dette faktisk er en del av "pakka"

[Gjest Gjest]

Hvis forholdene er bra ellers, med en god tone mellom foreldre, avklart alt som handler om bruddet og greie rutiner. Så tror jeg ikke det er tid i seg selv som er viktig. Men måten man velger å gjøre det på.

Man kan fortelle barna om at man har funnet en som man er litt forelsket i, og kanskje ønsker å være kjæreste med. Fortelle om denne personen, at han/hun har barn, er slik og sånn. Og foreslå at alle møtes første gang på et nøytralt sted. I parken, på lekeplassen, MCDonalds eller noe.

Og ellers ta det fra der som det faller seg naturlig. Jeg tror også at man ikke nødvendigvis trenger å sitte oppå hverandre forran barna den første tiden. Husker at vi stjal oss til å holde hender og at ungene selvfølgelig oppdaget det og råkniste av oss...

[Cava Queen]

Vente i 2 år??? Jeg vil ikke tro at et kjæresteforhold overlever 2 å i hemmelighet hvor man ikke får ta del i dagliglivet til kjæresten sin.

Introduser når du selv er klar.

Når forholdet er seriøst og du vet at dere ønsker å gå videre med hverandre.

Er dere forstsatt bare "på fløtern" så la være, men om dere ønsker en hverdag sammen så la barna møte kjæresten. Gjerne sånn på litt nøytral grunn til å begynne med. Ikke noe overnatting eller noe.

Den dagen du er klar for å møte din potensielle svigerforeldre så er det vel også klart for barna å møte kjæresten din?

Ellers så er det vel ikke noe fasitsvar på dette.

[Cava Queen]

Jeg ventet forresten bare 2 måneder før barna fikk treffe min kjæreste.

Jeg lover, det nytter ikke å late som man bare er venner når de møtes. Barna lukter at det er noe mer i luften! Selv om man ikke kysser eller holder hender.

Hos oss gikk det kjempefint. Jeg hadde vært singel i 2 år og bruddet med barnas far var bak meg og vi hadde godt samarbeid. Jeg hadde datet et par menn som barna aldri møtte. Men når man møter noen man vet man vil satse på så er det jo viktig for alle parter at barna blir involvert. Hvordan kan han bli helt kjent med meg uten å treffe mine barn og se hvordan jeg er med mine barn tenkte jeg.

[allover]

Du har rett i det med at for å bli h e l t kjent med meg, må han jo oppleve barna mine også. Og jeg ham.. for å bli helt kjent med ham, må jeg jo se hvordan han er med barna.. treffe dem...osv osv..

Men, bruddet er litt mer komplisert hos meg.

Selv om vi var enige om det, og det har vært slutt i mange måneder..er det tydeligvis vanskelig for x..

Han tar det ikke særlig bra..-at jeg treffer en annen!

Det er rart med det der "han vil ikke ha meg selv, men ingen andre skal ha meg heller!"

Har selv tenkt at november er en god tid..

-en lørdag kan vi treffes på et lekeland.. og barna får sjansen til å leke (bekymringsløst).. og bli litt kjent..

Jeg tror desember blir en alle tiders advent!

Den beste på leeeeenge..

Jeg kan nesten ikke vente:ø)

[Cava Queen]

Du er ferdig med eksen din men han er ikke ferdig med deg.

Man skal jo være hensynsfull mot mennesker. Men det skal ikke bety at du skal sette livet ditt på hold og ikke leve videre. Å leve videre betyr også at du får ny kjæreste. Din eks må selv ta ansvar for følelsene sine. Og han får deg ikke tilbake fordi om du skjuler en kjæreste eller ikke har noen kjæreste. Du får jo ikke kjæreste for å "straffe" eksen din men for at det er godt for deg og gi deg noe bra i livet ditt! Det er viktig det!!!

Lev og kos deg!!!

Endret 8. oktober 2009 av Cava Queen

[allover]

Du er ferdig med eksen din men han er ikke ferdig med deg.

Man skal jo være hensynsfull mot mennesker. Men det skal ikke bety at du skal sette livet ditt på hold og ikke leve videre. Å leve videre betyr også at du får ny kjæreste. Din eks må selv ta ansvar for følelsene sine. Og han får deg ikke tilbake fordi om du skjuler en kjæreste eller ikke har noen kjæreste. Du får jo ikke kjæreste for å "straffe" eksen din men for at det er godt for deg og gi deg noe bra i livet ditt! Det er viktig det!!!

Lev og kos deg!!!

:rødme:

Mmmm... takk.. ER så deilig!!

[Gjest Gjest_Pia_*]

Dette har da vært diskutert opp og ned i mente her på KG.

Om du er kvinne: Så kan du introdusere kjæresten din med engang du føler for det, og han kan ta del som stefar for dine barn med engang.

Om du er mann: Du skal vente i mellom 5-100 år før du introduserer noe ny kjæreste, og selv om dere skulle flytte sammen og gifte dere så skal hun være ute av huset og livet ditt i helger/ferier når du har omsorg for barna.

Sånn, håper jeg har klarert litt opp i hvordan de fleste på KG står i denne saken.

[Cava Queen]

Dette har da vært diskutert opp og ned i mente her på KG.

Om du er kvinne: Så kan du introdusere kjæresten din med engang du føler for det, og han kan ta del som stefar for dine barn med engang.

Om du er mann: Du skal vente i mellom 5-100 år før du introduserer noe ny kjæreste, og selv om dere skulle flytte sammen og gifte dere så skal hun være ute av huset og livet ditt i helger/ferier når du har omsorg for barna.

Sånn, håper jeg har klarert litt opp i hvordan de fleste på KG står i denne saken.

Hmmmm...? Mener du det?

Rart, for jeg er på KG og jeg mener at det du sier om menn er helt feil! Min eks har ny kone. Han traff henne 6 måneder etter at det ble slutt mellom oss. Giftet seg 1 år etter det igjen. Barna mine fikk treffe henne veldig tidlig. Barna bor hjemme hos faren sin og sin nye bonus-mamma annenhver uke. De liker henne kjempegodt og jeg har det veldig godt med det!

[Gjest Gjest_Pia_*]

Hmmmm...? Mener du det?

Rart, for jeg er på KG og jeg mener at det du sier om menn er helt feil! Min eks har ny kone. Han traff henne 6 måneder etter at det ble slutt mellom oss. Giftet seg 1 år etter det igjen. Barna mine fikk treffe henne veldig tidlig. Barna bor hjemme hos faren sin og sin nye bonus-mamma annenhver uke. De liker henne kjempegodt og jeg har det veldig godt med det!

Vel gratulere som en del av unntaket som bekrefter regelen. Jeg sa "de fleste", ikke alle.

[Gjest Også en mamma]

Dette har da vært diskutert opp og ned i mente her på KG.

Om du er kvinne: Så kan du introdusere kjæresten din med engang du føler for det, og han kan ta del som stefar for dine barn med engang.

Om du er mann: Du skal vente i mellom 5-100 år før du introduserer noe ny kjæreste, og selv om dere skulle flytte sammen og gifte dere så skal hun være ute av huset og livet ditt i helger/ferier når du har omsorg for barna.

Sånn, håper jeg har klarert litt opp i hvordan de fleste på KG står i denne saken.

En liten replikk: Bare mor har det bra, har barna det bra...

[Gjest Gjest]

Dette har da vært diskutert opp og ned i mente her på KG.

Om du er kvinne: Så kan du introdusere kjæresten din med engang du føler for det, og han kan ta del som stefar for dine barn med engang.

Om du er mann: Du skal vente i mellom 5-100 år før du introduserer noe ny kjæreste, og selv om dere skulle flytte sammen og gifte dere så skal hun være ute av huset og livet ditt i helger/ferier når du har omsorg for barna.

Sånn, håper jeg har klarert litt opp i hvordan de fleste på KG står i denne saken.

Heilt enig. Dette har jeg også lagt merke til.

[Gjest Gjest_Sirilill_*]

Dette har da vært diskutert opp og ned i mente her på KG.

Om du er kvinne: Så kan du introdusere kjæresten din med engang du føler for det, og han kan ta del som stefar for dine barn med engang.

Om du er mann: Du skal vente i mellom 5-100 år før du introduserer noe ny kjæreste, og selv om dere skulle flytte sammen og gifte dere så skal hun være ute av huset og livet ditt i helger/ferier når du har omsorg for barna.

Sånn, håper jeg har klarert litt opp i hvordan de fleste på KG står i denne saken.

Vel gratulere som en del av unntaket som bekrefter regelen. Jeg sa "de fleste", ikke alle.

ehhh... hvor i det første innlegget ditt sier du "de fleste"????

Synes veldig mange tråder på KG viser at veldig mange kvinner har en helt annen innstilling enn den på påstår.

[Gjest Gjest]

Lev og kos deg!!!

Man skal være litt forsiktig med å si at si at du skal leve og kose deg. Du SKAL leve og kosa deg, men samtidig skal du ta veldig hensyn til dine barn OG din eks. Det tar tid før dine barn er klare for en ny mann i ditt liv og dette skal man ta veldig hensyn til. Du sier ingenting om hvor store dine barn er, og det er noe man må ta i betraktning, du sier heller ingenting om hvor lenge det er siden bruddet eller om hvor lenge det er siden siden barna flyttet fra hjemmet sitt. Bruk sunn fornuft og ha barnas interesser i fokus selv om det kanskje setter ens egne interesser til side en periode. Førjulstiden er kanskje ikke den rette perioden å introdusere en ny mann i barnas liv, selv om man syns det er det. Barnas interesser og følelser må selvfølgelig alltid være i fokus uavhengig av egne følelser...

[Phaedra]

Dette har da vært diskutert opp og ned i mente her på KG.

Om du er kvinne: Så kan du introdusere kjæresten din med engang du føler for det, og han kan ta del som stefar for dine barn med engang.

Om du er mann: Du skal vente i mellom 5-100 år før du introduserer noe ny kjæreste, og selv om dere skulle flytte sammen og gifte dere så skal hun være ute av huset og livet ditt i helger/ferier når du har omsorg for barna.

Sånn, håper jeg har klarert litt opp i hvordan de fleste på KG står i denne saken.

Merkeligste jeg har hørt. Det spiller da ingen rolle om det er moren eller faren som introduserer ny partener - det som spiller en rolle er hvordan barna takler det - og det virker som om det er veldig individuelt.

Mannen min og jeg hadde "vært sammen" (testet ut forhold og funnet ut av ting) noen måneder før jeg møtte barna hans som en "venn" han "likte veldig godt". Tok ikke lang tid før barna spurte om vi var kjærester og da svarte vi ja. Det gikk veldig fint. Et vennepar av oss har hadde problemer i flere år fordi barna ikke taklet den nye partnere og har gjort det de kan for å få vedkommende ut av livet sitt. Mor og far hadde vært skilt flere år før den nye partneren kom inn i bildet. Vi har diskutert mye rundt hva de kunne gjort annerledes, og vi er ikke sikre på om å gi barna mere tid, eller å introdusere partneren saktere hadde gjort noen forskjell. Disse barna brukte bare veldig lang tid på å akseptere at den ene foreldren hadde fått ny partner - det var først når den andre også fikk det at ting begynte å endre seg.

Noe av det viktigste for meg er at faren eller moren og hans/hennes nye partner er ganske sikre på at de har tenkt til å satse på forholdet før den nye partneren blir introdusert for barna. Jeg tror ikke det er bra for barna at det dukker opp mange mennesker i livet deres som de skal knytte seg til - for så å forsvinne igjen. Man kan selvsagt ikke vite om forholdet kommer til å vare livet ut, men når det er snakk om nyforelskelse så ville jeg vært litt forsiktig med å love både barna og partneren gull og grønne skoger Men dette er min personlige mening - jeg ville vært forsiktig i en slik situasjon - det kan godt hende det funker for andre for det.

Mannen min og jeg følte at vi hadde blitt "ordentlig" kjent med hverandre etter noen måneder (Når jeg tenker tilbake på det så vet jeg med 100% sikkerhet at jeg i de første månedene ikke hadde tatt innover meg at han hadde barn, men det er egentlig ikke viktig i TS sitt tilfelle så jeg lar det bli med det) og når jeg ble introdusert gikk det hele veldig enkelt og greit. Så brukte jeg de neste 4-5 årene på å bli "ordentlig-ordentlig" kjent med dem alle

Men som sagt, det er veldig individuelt hvordan barn reagerer, og det er vel egentlig de man skal ta mest hensyn til To år høres utrolig mye ut for meg, noen uker høres veldig kort ut for meg. Du kjenner nok barna dine best selv. Ta det gradvis og forsiktig og se hvordan de reagerer på det Kanskje du kan prate med dem først og fortelle om denne mannen du liker veldig godt og er litt forelsket i, og se hvordan de reagerer på det først? Og så spørre om de vil møte ham? Eller noe i den duren?

Jeg kan nok dessverre bare sette meg inn i partner-som-blir-introdusert-situasjonen og ikke egentlig i situasjonen til den som skal velge med barna sine i tankene

Lykke til!

edit: hauger med skriveleif

Endret 14. november 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest]

Jeg har bare et råd: Gjør det når du føler deg klar

Du skal ikke ta hensyn til eksen, hans følelser er faktisk ikke ditt problem.

Selv har jeg introdusert min tidligere kjæreste litt etter litt. De visste vi traff hverandre, de visste hvem han var, de visste at mamma var lykkelig. Jeg møtte hans barn etter 3 måneder, han mine etter halvannen måned. Alle sammen etter 4 måneder.

Om jeg treffer en ny så vet jeg ikke hvor lang tid det tar. Det kan ta alt fra halvannen måned til 3 år

Selv om vi ikke lenger er sammen er vi alle venner og tilbringer tid sammen. Hadde et dramatisk brudd, men klart å bli venner igjen.

[Gjest Gjest_Sanna_*]

Jeg har bare et råd: Gjør det når du føler deg klar

Du skal ikke ta hensyn til eksen, hans følelser er faktisk ikke ditt problem.

Selv har jeg introdusert min tidligere kjæreste litt etter litt. De visste vi traff hverandre, de visste hvem han var, de visste at mamma var lykkelig. Jeg møtte hans barn etter 3 måneder, han mine etter halvannen måned. Alle sammen etter 4 måneder.

Om jeg treffer en ny så vet jeg ikke hvor lang tid det tar. Det kan ta alt fra halvannen måned til 3 år

Selv om vi ikke lenger er sammen er vi alle venner og tilbringer tid sammen. Hadde et dramatisk brudd, men klart å bli venner igjen.

Er du sikker på at ungene deres opplever bruddet like bra?

Det er nettopp slikt som gjør at folk bør vente lengst mulig med å introdusere sine barn for nye partnere.

Hva slags følelsesliv vil barna få når de opplever flere ganger at personer de knytter seg til og blir glad i forsvinner ut av livet deres?

Les litt om problemene som barn som blir flyttet masse i oppveksten opplever, eksempel barn av misjonærer, barn med foreldre i militæret, etc .. De sliter hele livet sitt med å knytte seg til nye mennesker.

[Gjest Gjest]

Er du sikker på at ungene deres opplever bruddet like bra?

Det er nettopp slikt som gjør at folk bør vente lengst mulig med å introdusere sine barn for nye partnere.

Hva slags følelsesliv vil barna få når de opplever flere ganger at personer de knytter seg til og blir glad i forsvinner ut av livet deres?

Les litt om problemene som barn som blir flyttet masse i oppveksten opplever, eksempel barn av misjonærer, barn med foreldre i militæret, etc .. De sliter hele livet sitt med å knytte seg til nye mennesker.

Ja jeg (vi) er sikre på at ungene har tatt det like bra. Og det fordi vi som voksne har tatt og tid til å prate med dem. Og vi har vært der for spørsmål hver eneste gang de har lurt på noe.

Og hvor kom flytting av barn inn her? Mine barn har flyttet en gang i sitt liv, og det var ikke i forbindelse med samlivsbrudd men fordi vi måtte ha et større sted å bo. Og jeg og kjæresten bodde heller ikke sammen.

Det forundret meg like mye hver gang når folk på KG skal gi råd og dømme utfra noe som ikke står i et innlegg.

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Ja jeg (vi) er sikre på at ungene har tatt det like bra. Og det fordi vi som voksne har tatt og tid til å prate med dem. Og vi har vært der for spørsmål hver eneste gang de har lurt på noe.

Og hvor kom flytting av barn inn her? Mine barn har flyttet en gang i sitt liv, og det var ikke i forbindelse med samlivsbrudd men fordi vi måtte ha et større sted å bo. Og jeg og kjæresten bodde heller ikke sammen.

Det forundret meg like mye hver gang når folk på KG skal gi råd og dømme utfra noe som ikke står i et innlegg.

Det handlet ikke om flytting - men om å knytte seg til mennesker som forsvinner utav livet ditt.

Og det forundrer meg at man deltar i tråder på KG når man ikke tåler kritiske innlegg.

Jeg har venninner som er skilte - men ingen har tatt ungene med inn i nye forhold før forholdet er skikkelig stabilt. Og ingen forhold er stabile etter 1-3 måneder.