Det man ikke visste ang trygd

[Gjest Gjest_Kvinnen_*]

Jeg pratet med eksen i tlf nå, og var så frekk og si at du må jo ha jobbet, for jeg har sneket på deg via skattelistene. Og så sa jeg at det var bra, at jeg likte det, at han lyktes.

Men nei, han hadde ikke jobbet. Han hadde (han er snart femti år), fulgt sin første sykemelding og klaget og skulle hjelpe meg å anke, men jeg vet ikke om jeg tør. Jeg er så lei av NAV, og er glad for det lille jeg får.

Han sa jeg kunne bo hos han i en periode, bare for å komme inn i varmen i Oslogryta igjen, han vet at jeg hater å bo her jeg bor, og at jeg forsvinner, og kreativiteten blir borte. Det var jeg som sa det, men han sa det var ok.

Vi var sammen i ti år. Men vi er enda glad i hverandre. Som venner. Vi har ikke barn sammen, det gjør det kanskje enklere. Han var min største kjærlighet, men jeg har sett at det aldri kunne gå, men nå er det gått ti nye år, vi har møttes cirka en gang eller to i året, og vi er bare venner og kan prate om alt, som før, uten sex.

Når vi møtes og skal sove, ligger han og holder rundt meg og jeg sover veldig bra.

Dagen etterpå er vi ikke sjenerte, men hvis jeg skal bo hos han over noen uker (kan gå mnd) - det må jo gå bra. Jeg er glad i han, og han er som en venn for meg, hva galt kan skje. ?

Han kjenner meg. Vennene hans i kunstnermiljøet liker meg. Jeg takler ikke å bo på landet.

Han advarte meg før jeg flytta, og sa at det der passer ikke deg frøken. Da var det åtte år siden det ble slutt, og vi var venner. Men han hadde rett.

Dette ligner en frustrasjonståd. Han sa vi kan ringes i morn, pga at han var på en pub, men i morn? Jeg kjenner han. Da må jeg vente noen dager. Ja, jeg skal bruke han som et springbrett, og det vet han.

Hva har man ekser til?

[Rosalie]

Ja, dette innlegget gå skikkelig mye mening... :klø:

[Gjest Gjest]

ha ha dette var spesielt

[PoisonIvy]

Hæ?