.

[Gjest megvel]

...

Hadde likt å kunne slette denne tråden.

Endret 16. februar 2010 av megvel

[Gjest Ella Mae]

I går fikk jeg samlet nok mot til å fortelle storesøsteren min at jeg har slitt med tvangsspising siden jeg var 10-11 år gammel. Hennes respons var "Velkommen i klubben, lurte på hvor lang tid det ville ta før du skulle si det selv."

Hun kunne fortelle meg at hun selv hadde slitt med det lenge, og at hun visste at de fleste i søskenflokken har liknende problemer.

Vi er 9 stykker. Alle har samme mor. Jeg vet at mine 2 yngre søstre sliter med mer enn bare maten, det samme gjør den eldre søsteren jeg snakket med om dette. Den eldste søsteren vår vet jeg at er besatt av slanking og kalorier. Jeg har også 4 brødre, hvor 2 av dem sannsynligvis også sliter med tvangsspising.

Min mor har vært et "godt" eksempel for oss. Hun har slanket seg konstant, og gjerne ikke spiste de siste par månedene av svangerskapene. Hennes verste frykt er sannsynligvis at hun skal ende som sin mor igjen. Hun har også slitt med tvangsspising i mange år. Hun fikk hjerteinfarkt før hun var 60, og ikke før da fikk hun noen hjelp til å takle dette.

Vi trenger hjelp hele gjengen, men hvordan kan vi gå frem? Hva kan jeg gjøre? Ikke bare for meg, men også for mine søsken?

Mine storesøstre har barn som jeg er redd også kommer til å havne i denne situasjonen om ikke noe blir gjort.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å ta kontakt med fastlegen din, forklare situasjonen og få hjelp videre derfra. Dette er jo helt klart et problem som går igjen i generasjoner, og som du selv påviser vil bli ført videre i kommende generasjoner igjen så lenge ingenting blir gjort. Flott at du ser dette selv