Jordmor sendte konfirmasjonshilsener

[Gjest Gjest]

Jeg syns slike saker bør reageres på.

Jeg regner ikke med denne jordmoren har klart å holde seg oppdatert på livene til disse barna hun har forløst.

Hva om hun sendte hilsner til hjem der barnet var død i løpet av årene som har gått?

Hva om barnet ikke lenger bodde hos sin mor pga familiære ting.

Det kan oppleves opprivende å få slike ting om man treffer på feil person.

Hadde dette vært et bittelite sted og alle kjenner alle-opplegg hadde jeg kanskje stillt meg annerledes til saken. Men slik det er fremstilt her ville jeg nok reagert med skepsis.

[Gjest balla]

Hadde sett på det som godt ment, men tenkt at personen hadde litt lav sosial inteligens. Det hadde på ingen måte plaget meg.

[MarianneE]

Sånn med tanke på at jordmoren ikke har noe med ungen å gjøre synes jeg faktisk hun skal la være.

Når jeg leser at samme jordmor nektet kvinner å banne i fødestua får jeg en følelse av at konfirmantbrevene ikke bare var et til lykke med den store dagen kort.

Akkurat det samme jeg tenkte.

[Gjest Gjest_my_*]

Jeg forstår at hun har brutt reglene ved å gjøre dette, men jeg vet ikke om jeg hadde følt meg forulempet hvis jeg fikk et brev hvor jordmoren visste når sønnen min ble født. Det er jo tilgjengelig i alle sykehusportaler uansett.

Nå er ikke jeg helt sikker på hva du mener med portal, men uansett: Dersom en skal åpne en journal for å finne opplysninger, må en jo oppgi en grunn med tanke på registrering av åpning. En har ikke lov til å åpne en journal med mindre det er for å gi helsehjelp. Her har jordmora enten åpnet journalene eller lagret opplysningene privat, noe som heller ikke er lov.

Jeg hadde følt meg forulempet dersom dette hadde hendt meg, og i tillegg blitt bekymret for hva annet hun kunne finne på å gjøre.

[Gjest Vaarsang]

Står i dagens Sunnmørsposten:

Jordmora har forklart at hun sendte hilsener til aktuelle konfirmanter fordi " det i gamle dager var god jordmortradisjon å gjøre slik".

Det religiøse har hatt en svært sentral rolle i jordmorrolla, det kan historikeren skrive under på.

– Hele jordmorinstitusjonen er veldig gammel, og ble skrevet inn i kirkelovene. På 1500-tallet er det den religiøse funksjonen som er den aller viktigste funksjonen for myndighetene, og den har veldig lange og dype tradisjoner. Den gangen var det å få et barn døpt utrolig viktig. Det var viktigere enn liv og død, fordi det handla om evigheten. Hvis et barn ikke ble døpt, kom det heller ikke til himmelen. Og nettopp det var utrolig viktig for foreldre, kirka og myndighetene. Dette går helt tilbake til reformasjonen (1537), og hele vår kristne arv, hvor de religiøse pliktene veide tungt på jordmora, forteller Farstad.

– Hva kunne jordmora gjøre?

– Hvis hun så at barnet kunne dø, så nøddøpte hun barnet. Det kunne for øvrig alle voksne personer gjøre, forteller hun.

Nøddåp

Farstad har studert gamle kirkebøker fra 1800-tallet. Av disse kan hun se hvor mange barn enkelte jordmødre har nøddøpt. Det var en egen rubrikk i kirkebøkene for nøddåp der det også er notert hvem som gjorde det.

Historikeren forteller at veldig mange barn ble nøddøpt. På 1600-tallet var det et påbud at barnet ble døpt innen 8 dager.

– Mange barn døde fordi de ble tatt med ut i båt for tidlig, for å komme til kirke og bli døpt, forteller Farstad.

Jordmors rolle ble derfor av stor betydning.

– Det lå i hennes yrke at jordmora skulle være kirkas forlenga arm. Så ble dåpen etterpå stadfesta i kirka, hvis barnet overlevde, legger Farstad til.

At jordmødre nøddøpte barn har vært vanlig, og helt fram til på 1950-60-tallet har dette forekommet på Sunnmøre. Det er distriktsjordmødre som ennå lever, som har nøddøpt barn.