Ta tredje året vgs i Oslo?

[Gjest ..]

Hei!

Jeg er en jente på sytten år, som nå går mitt andre år på drama-linja. Jeg bodde tidligere i nærheten av Oslo, men måtte flytte til Trøndelag. Nå vurderer jeg mulighetene å ta mitt tredje år i Oslo, rett og slett fordi jeg ikke trives her. Jeg har en fantastisk kjæreste, men han er noen år eldre enn meg og flytter neste år. Da har jeg ingenting å bli igjen for.

Jeg er barnevernsbarn, og tror at dette kanskje i dette tilfellet kan gjøre det enklere for meg å flytte til Oslo(da jeg har muligheten til å få litt økonomisk støtte). Jeg er 18 år når dette eventuelt skjer, så jeg kan bestemme over meg selv, barnevernet kan jeg eventuelt gjøre en avtale med for å gjøre det enklere for meg.

Jeg har på en måte planene klare, men vil gjerne ha noen tips fra dere på kvinneguiden som for det meste er voksne og fornuftige mennesker Jeg har enda ikke snakket med min fostermor om dette, men det skal jeg gjøre snart, jeg må bare ha alt klart, slik at det er få svakheter med "planene" mine. (hun har noen ganger en tendens til å knuse drømmene mine, og vi har ikke noe godt forhold).

Så jeg ville blitt kjempetakknemlig for støttende ord, kritiske ord og rådgivende ord!

[jolie]

Hvis du føler at du er moden for det, så hvorfor ikke? Men tenk litt på motivene dine for å flytte til Oslo. Er det for å komme nær dine foreldre/annen familie? Har du godt av den konktakten akkurat nå? Vil du flytte for å komme unna din fostermor? Hva er det som gjør at dere ikke har noe godt forhold? Knuser hun drømmene dine for at hun er realistisk og du en drømmer, eller er hun kjip og slem?

Husk også at klassemiljøet i den klassen du evt kommer i kan være noe helt annet enn du er vant til nå. Trives du godt i klassen du er i nå, så hadde jeg tenkt meg godt om før jeg flytta. Det er ikke det du vil høre (og i den alderen du er preller sånt av som vann på gåsa ) - men det er tross alt bare snakk om ett år.

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Det største problemet ditt er vel kanskje hvor lett det er å få skoleplass i et fylke du ikke hører hjemme i? I noen fylker er de veldig strenge på det.

[Gjest TS]

Takk for svar.

Grunnen til at jeg vil flytte er hovedsaklig fordi jeg ikke trives i klassen min, og finner ingen grunn til å være her neste år når jeg mistrives såpass mye på skolen.

Fostermor og jeg passer rett og slett ikke sammen, og det er noe vi går til bup for nå, så det er ikke det. Hun er i overkanten realistisk og setter seg fast i spor. Om jeg roter en dag, så glemmer hun hvor flink jeg har vært resten av måneden. Hun skjønner meg heller ikke som person, noe som gjør at vi ikke klarer å kommunisere noe godt.

Jeg vet det bare er et år, men allikevel så er det nok når man virkelig ikke trives. Jeg er på kanten til deprimert, og ser ikke frem til dette året engang, så da skjønner jeg ikke hvordan jeg skal klare meg neste år når jeg ikke har noen venner, ikke noe sosialt liv og kjæresten er på en annen kant. Flytter til Oslo mest fordi jeg savner å ha et liv om du skjønner. Jeg dør av kjedsomhet, og jeg savner vennenneforholdene jeg har på Oslo.

[Rosalie]

Jeg skjønner deg godt, men som sagt over her vil du stille sist i inntakskøen etter alle som har bostedsadresse i Oslo. Og drama er vel en av linjene hvor det virkelig er rift om plassene.

[Glynis]

Jeg tror absolutt det kunne vært fint for deg å flytte, særlig hvis du vil studere/jobbe i Oslo etter videregående, men som Wadjet sier er det veldig rift om plassene på drama i Oslo.

Det er en seriøs revykonkurranse mellom skolene og det er prestisje å gå på de mest kjente videregående skolene. I de fleste andre fylker er det sjelden ungdomsskoleelever jobber ordentlig hardt for å komme inn på videregående (da man i de fleste tilfeller lett kommer inn på den allmennskolen man vil), mens i Oslo er det mer konkurranse.

[Gjest nok en gjest]

Spørsmålet er også om du må flytte når du blir atten, da? En jeg kjenner hadde en OK fosterfamilie, men han er 18 og bor på hybel nå (vet ikke om det var fordi han måtte eller fordi han ville).

Og ja, det er stor konkurranse i Oslo (selv om jeg ikke er så sikker på at alle i andre fylker er slappfisker, da, Glynis :gjeiper: ). Men jeg er litt usikker på hvordan det er med bosted, for jeg har et par bekjente som flytta til Oslo for å kunne gå på den videregående skolen de ville gå på, og de kom jo inn (på en av de mest populære skolene i Oslo). Det er noen regler for hvilket tidspunkt du må ha flyttet og sånn, så det burde du sjekke opp

Du kan jo også tenke på hva du har tenkt til å gjøre etter videregående? Har du tenkt til å flytte til Oslo uansett? Og hva med økonomien? Vil det lønne seg for deg med borteboerstipend, eller blir du nødt til å ta deg deltidsjobb for at endene skal møtes? Oslo er jo ikke en veldig billig by, akkurat.

[Gjest TS]

Om jeg søker i Oslo vil jeg tro jeg enten bytter adresse dit, eller søker på privatskole. Ellers kan det nevnes at jeg hadde 5 i snitt første året, og har ikke planer om å få dårligere i år, og jeg vil tro at man ikke trenger så mye høyere enn 5 i snitt dersom jeg bor i Oslo.

Tenker også på om jeg skal gå to år allmenn i stedet for å gå drama, for jeg har funnet ut at drama ikke er helt min retning. Da vil jeg kanskje ta 1 og 2 vgs på et år på en privatskole(som f.eks Bjørknes). Jeg er selvfølgelig veldig skeptisk til å ta opp lån, men vil ikke tro dette er det største problemet.

Må ikke flytte når jeg er 18, men jeg ønsker det.

Jeg skal nok være i Oslo en stund, men tenker å kanskje ta utdanningen min i utlandet. Når det gjelder økonomi, så vil jeg nok få meg en deltidsjobb, men jeg tror også jeg vil få støtte fra barnevernet om jeg ønsker det, og det ønsker jeg nok dersom jeg flytter til Oslo alene som 18. Skal muligens flytte sammen med kjæresten også, så da er jeg ikke alene økonomisk.

[Gjest TS]

Noen fler som har noe å si? Har fått enkelte spørsmål som jeg ikke har tenkt på tidligere, så det er fint at dere er litt kritiske. Jeg vet dette kan bli et slit, men det er noe jeg virkelig ønsker. Jeg ville selvfølgelig ikke flyttet om jeg trivdes her, men jeg trives absolutt ikke her.

Håper noen har noe mer å si.