Barn eller ikke barn

[Gjest Skal, skal ikke]

Vi er et par som har vært sammen i mange år og har det veldig bra sammen! Men vi er usikre på om vi vil ha barn. Det er heldigvis ikke slik at en vil ha og en ikke, men begge har den følelsen noen ganger at vi ikke vil ha, men noen ganger så tenker vi at vi har lyst på barn. Det er så vanskelig å bestemme seg og jeg misunner de som veit helt sikkert at de vil ha barn, eller de som er helt sikre på at de ikke vil ha. Å være i midten er litt vanskelig.

Når jeg er i periodene hvor jeg tenker at jeg ikke vil ha så er det alt arbeidet med barn som er grunnen. Jeg tenker at det skal ja ha mat, bli skiftet på osv og jeg tenker at det er mye styr med unger. Men samtidig så tenkte jeg det når jeg begynte i full jobb at det kom til å bli slitsomt etter tre år som student med forelesninger 3-4 ganger i uka som varte i kun 3 timer. Men jobben har gått greit, selv om det er full stilling og jeg syns ikke det er slitsomt, det er blitt en rutine. Og rutine blir det vel også hvis man får barn, alt som skal ordnes for dem går vel av seg selv etterhvert

Samtidig tenker jeg at liv uten unger kanskje blir veldig stille og ensformig, og at det tross alt er mye gleder med barn!

Veit ikke helt hva jeg ville med innlegget, kanskje bare få det ut litt, det hender det hjelper det også!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det oftere er slik at man vil angre på å IKKE ha fått barn - enn å ha fått barn...

Jeg syns også det var superslitsomt å starte på jobb etter mange år som student. Det var allikevel ikke sammenlignbart med det å få barn. Ja - det kan være slitsomt, men du merker det ikke på samme måte for du får så mye igjen!!

Dere må selvfølgelig begge være enige - men når dere begge er i en har lyst/vet ikke om vi har lyst - vil jeg tro at dere har srore muligheter for å angre hvis dere ikke gjør det. For det betyr at dere har lyst - men er usikre på hvor slitne dere kommer til å bli..

Lykke til!!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det oftere er slik at man vil angre på å IKKE ha fått barn - enn å ha fått barn...

Jeg syns også det var superslitsomt å starte på jobb etter mange år som student. Det var allikevel ikke sammenlignbart med det å få barn. Ja - det kan være slitsomt, men du merker det ikke på samme måte for du får så mye igjen!!

Dere må selvfølgelig begge være enige - men når dere begge er i en har lyst/vet ikke om vi har lyst - vil jeg tro at dere har srore muligheter for å angre hvis dere ikke gjør det. For det betyr at dere har lyst - men er usikre på hvor slitne dere kommer til å bli..

Lykke til!!

[Gjest No wonder woman]

Samtidig tenker jeg at liv uten unger kanskje blir veldig stille og ensformig, og at det tross alt er mye gleder med barn!

Veit ikke helt hva jeg ville med innlegget, kanskje bare få det ut litt, det hender det hjelper det også!

Det er klart det er et slit å ha barn. Du kan sjeldent late deg, du må stå på hele tiden. Men gleden ved å ha barn overskyer alt slitet. Slik er det i alle fall for oss. Det å få barn er et det største på jord. Det er et mirakel. Samtidig kan det ikke forklares, det må oppleves.

[Gjest Skal, skal ikke]

Jeg tror det oftere er slik at man vil angre på å IKKE ha fått barn - enn å ha fått barn...

Jeg syns også det var superslitsomt å starte på jobb etter mange år som student. Det var allikevel ikke sammenlignbart med det å få barn. Ja - det kan være slitsomt, men du merker det ikke på samme måte for du får så mye igjen!!

Dere må selvfølgelig begge være enige - men når dere begge er i en har lyst/vet ikke om vi har lyst - vil jeg tro at dere har srore muligheter for å angre hvis dere ikke gjør det. For det betyr at dere har lyst - men er usikre på hvor slitne dere kommer til å bli..

Lykke til!!

Det er vel akkurat her det ligger! Vi hører titt og ofte om folk som ikke orker noe, alt er et slit, tidsklemma er der osv etter de fikk barn. Men mulig det er moderne å være i tidsklemma og at mange med barn ikke setter seg selv litt på vent mens de har barn.

Har selv tenkt på det at man angrer ikke på noe man har gjort, men noe man ikke har gjort!

Vi har faktisk tenkt begge to at det hadde vært greit om "vi bare ble gravide" uten at vi prøvde, får da kommer vi til å beholde det. Så innerst inne så har vi vel lyst på, det er bare vanskelig å ta det endelige valget. Men jeg er egentlig glad begge har det på samme måte!

[juni]

Hvis dere velger å få barn, så trenger dere jo ikke akkurat å få en hel flokk?

Flytt til et barnevennlig sted hvor barnet har mange venner utenfor døra uten å trenge å bli fulgt noe sted. Vi har én og det er helt topp! For en LYKKE å ha et lite lykkelig barn i hjemmet!!!

De første årene er det såklart endel styr, men dere er jo to, og det blir så mye lettere når de er over 4. Dessuten er det ikke sikkert det blir så slitsomt som dere tror? Det kan selvsagt hende dere får en skikkelig krevende utgave, he-he, men det går bra likevel!

Når dere er i tvil, tror jeg sjangsen for å angre seg for IKKE å ha fått er størst...

Lykke til uansett!

[Gjest Gjest]

Dere er iallefall heldig som er enige. Hos oss er det slik at jeg er usikker mens min samboer ikke vil ha barn. Min samboer ser bare problemer i det å få barn, det er dyrt, det er arbeidsomt, tidkrevende, osv, osv. Følelsene mine er veldig opp og ned, noen ganer er jeg helt enig med han, og tenker at jeg ikke orker å få barn, at jeg ikke orker å utsette meg selv for det slitet et er å ha bar. Jeg ser/hører jo hvordan venner/kollegaer sliter med tidsklemma. Men andre ganger øsnker jeg meg barn, og tenker at selvfølgelig skal vi også greie det da alle andre greier det. Og alle sier jo at "det er det beste som har hendt dem", og de får både to og tre barn. Og jeg skjønner jo at selv om det er mye jobb med barn så får en så mye positivt tilbake. Jeg er redd jeg kommer til å angre hvis jeg ikke får barn. Men så var det min samboer da... han er ikke mye positiv, vi prater en del på det, men kommer liksom ingen vei. Har skrevet om dette på KG tidligere, og fått tips om å gjøre det slutt, men så enkelt er det da virkelig ikke! Vi har bodd sammen veldig lenge, og vi har det superbra sammen. Så... skal jeg glemme dette med barn og leve lykkelig(?) sammen med min kjøre resten av livet???

[PiriPiri]

Med barn skjer det noe nytt hele tiden, dere får masse gleder, noen bekymringer, utfordringer, teamwork-situasjoner, lite søvn, hektiske dager, masse latter, noe frustrasjon og mye moro.

Å få barn er ikke det mest slitsomme jeg har gjort, men absolutt det morsomste!

Tenk på da du møtte kjærsten din, du forandret mest sannsynlig noen ting ting i livet ditt til fordel for forholdet, og forholder deg til han hver dag uten å bli sliten (forhåpentligvis:). Man har jo ansvaret for barn så det er automatisk flere arbeidsoppgaver enn å ha kjærste, men i prinsippet så er det jo et nytt menneske som kommer inn i livet ditt, og som blir en stor del av det. Og det er stort

[Gjest Spinell]

Jeg tror det oftere er slik at man vil angre på å IKKE ha fått barn - enn å ha fått barn...

Jeg har tenkt litt på den uttalelsen der, og er egentlig ikke helt sikker på at det er riktig.

Rett nok er det noen som sier at de angrer på at de ikke fikk barn, men jeg tror faktisk at det finnes de som angrer på at de har fått barn, også. Jeg tror "mørketallene" er større for denne kategorien, da dette er et stort tabu. Du får ikke mange til å innrømme dette "åpent", i alle fall. Da er det mer stuerent å si at en angrer på at en ikke fikk barn.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vi er et par som har vært sammen i mange år og har det veldig bra sammen! Men vi er usikre på om vi vil ha barn. Det er heldigvis ikke slik at en vil ha og en ikke, men begge har den følelsen noen ganger at vi ikke vil ha, men noen ganger så tenker vi at vi har lyst på barn. Det er så vanskelig å bestemme seg og jeg misunner de som veit helt sikkert at de vil ha barn, eller de som er helt sikre på at de ikke vil ha. Å være i midten er litt vanskelig.

Når jeg er i periodene hvor jeg tenker at jeg ikke vil ha så er det alt arbeidet med barn som er grunnen. Jeg tenker at det skal ja ha mat, bli skiftet på osv og jeg tenker at det er mye styr med unger. Men samtidig så tenkte jeg det når jeg begynte i full jobb at det kom til å bli slitsomt etter tre år som student med forelesninger 3-4 ganger i uka som varte i kun 3 timer. Men jobben har gått greit, selv om det er full stilling og jeg syns ikke det er slitsomt, det er blitt en rutine. Og rutine blir det vel også hvis man får barn, alt som skal ordnes for dem går vel av seg selv etterhvert

Samtidig tenker jeg at liv uten unger kanskje blir veldig stille og ensformig, og at det tross alt er mye gleder med barn!

Veit ikke helt hva jeg ville med innlegget, kanskje bare få det ut litt, det hender det hjelper det også!

Jeg ville vel si at er dere i tvil, ikke få barn. Den tvilen sier vel kanskje nok, og det er jo ikke angrefrist og returrett på barn hvis man ombestemmer seg.

Min mann og jeg har vært gift i over 30 år, og vi var begge enige om at barn ville vi ikke ha. Følte at når vi begge ønsket å jobbe full tid (skal man ha barn, må man ha tid til dem), verden ble verre og verre etc., at det var bedre å ikke få noen. Vi syntes jo heller ikke at vi er så suverene at verden blir fattigere om vi ikke fikk avkom, og er det noe det er overskudd av i verden er det vel barn.

Jeg vil ikke si at vårt liv har vært stille og ensformig uten barn, tvert imot. Det er vel klart vi kan ha gått glipp av noen gleder, men på den annen side kan vi ha blitt spart for mye engstelse og sorger også.

[Gjest *Mim*]

La det være.

Hvis man er i tvil om man orker og syns det virker slitsomt å legge om livsstilen sin, bør man kanskje la det være. jeg syns jo det er utrolig gøy og givende med barn, men kan jo på ingen måte love deg at du synes det samme.

[Gjest Gjest]

La det være.

Hvis man er i tvil om man orker og syns det virker slitsomt å legge om livsstilen sin, bør man kanskje la det være. jeg syns jo det er utrolig gøy og givende med barn, men kan jo på ingen måte love deg at du synes det samme.

Signerer denne jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg ville sagt det sammen som Mim oig gjesten ovenfor; la det være! man skal være 100% sikker mener nå jeg. Klart det er givende med barn, men med hånda på hjertet så hadde jeg nok valgt å leve uten hvis jeg kunne valgt om igjen

[Gjest Skal, skal ikke]

Jeg ville sagt det sammen som Mim oig gjesten ovenfor; la det være! man skal være 100% sikker mener nå jeg. Klart det er givende med barn, men med hånda på hjertet så hadde jeg nok valgt å leve uten hvis jeg kunne valgt om igjen

Det tolker jeg dithen at du ikke var 100% sikker, fikk barn og "angrer"

Et spørsmål bare, hvordan i hule heite kan man vite 100% sikkert at man vil ha barn da man ikke har noen anelse om hvordan det kommer til å bli??

[Gjest Skal, skal ikke]

Andre som har innspill?

[Gjest *Mim*]

Etter min mening blir man aldri 100 % sikker. Det er ikke sånn at man våkner en dag og bare vet at det er riktig å få barn - og så tåler man nattevåk og alle slags prøvelser.

Noen sjanser må man ta i livet. Men for meg høres det ikke egentlig ut som om dere har lyst på barn. Hvorfor skal dere gjøre det da?

[Gjest Skal, skal ikke]

Etter min mening blir man aldri 100 % sikker. Det er ikke sånn at man våkner en dag og bare vet at det er riktig å få barn - og så tåler man nattevåk og alle slags prøvelser.

Noen sjanser må man ta i livet. Men for meg høres det ikke egentlig ut som om dere har lyst på barn. Hvorfor skal dere gjøre det da?

Det er det som er problemet, noen ganger har vi lyst på, andre ganger har vi ikke lyst på barn. Hadde det vært enten eller hadde jo saken vært grei...

[Gjest Gjest]

Samtidig tenker jeg at liv uten unger kanskje blir veldig stille og ensformig, og at det tross alt er mye gleder med barn!

Hvis barn var et underholdningstilbud, er jeg helt sikker på at jeg ikke ville valgt det

Jeg synes det høres ut som barnfrihet er et godt valg for dere nå, om det endrer seg vil tiden vise.

[Gjest Skal, skal ikke]

Merker jeg blir "letta" når noen skriver at man angrer ikke på noe man har gjort, men ikke gjort. Men merker at jeg blir "irritert" når det sies at det er best at vi ikke får barn.

[Gjest Gjest]

Merker jeg blir "letta" når noen skriver at man angrer ikke på noe man har gjort, men ikke gjort. Men merker at jeg blir "irritert" når det sies at det er best at vi ikke får barn.

Må si meg enig med deg her.. Sånne uttalelser sier noe om at dere skulle vært umodne og ikke vil klare oppgaven fordi dere har disse tankene nå. *også litt irritert*

Hva dere skal gjøre er vel jeg neppe den rette til å svare på. Mamma som jeg er! Og jeg er så glad jeg har barn! Selv om jeg har stått brølende på trappa femtiørtinitti ganger og ønsket dem til et varmt sted der det gror pepper og mer til.