1år siden i dag

[Gjest Gjest]

I dag er det ett år siden jeg mistet dattera mi. Hun døde i trafikk ulykke sammen med min bror. Jeg trodde jeg hadde mistet nok da kona døde av kreft for 3,5år siden. Jeg bruker enda tida mi til å fordøye savnet som alltid vil være der, og jeg prøver så godt jeg kan å la ukene gå som normalt. Men i dag er en trist dag uansett. Men oppi det alt det triste er det noe mer, en glede, for tiden jeg fikk med mine to jenter, alle minnene er gode å ha, de tar jeg frem hver eneste dag. Minnene om min kone, og ikke minst min datter har den største plassen i mitt hjerte, selvfølgelig har også min bror sitt sted, han er også dypt savnet.

Siden det i dag er ett årsdagen har jeg selvfølgelig vært på graven til både min kone og mi datter i flere timer. Jeg vet at de er sammen der de nå er, og de gleder seg ganske sikkert over den tiden vi fikk sammen. Dattera mi ville vært 12 i dag. Kona ville vært 36 som meg. Vi var 1uke i forskjell på alderen.

Kanskje stygt å si det men jeg gleder meg til i mandag å komme på jobb igjen, prøve å få dennne triste helga forbi.

3 store tap på 2,5år får vel de fleste til å reflekter over livet og lure på hvor rettferdigheten er....

Uansett var det terapi for dagen å skrive ned litt her....

RIP Hanne og Helene og Kenneth.

[Gjest Gjest]

Veldig trist å lese.

Ta vare på de gode minnene.

[Amanlis]

Ord blir for små når jeg leser hva du har opplevd, men uansett så vil jeg sende deg en klem.

Håper du har kommet deg i gjennom helga