Molasvangerskap og kreft

[Gjest Gjest_Katrine_*]

Er det noen andre der ute som har hatt et molasvangerskap/blæremola og fått kreft etterpå?

Mannen min og jeg (hhv 28 og 30 år) ventet vårt første barn i år og den 3. august 2009 var vi nesten 14 uker på vei. Men den morgenen fikk jeg akutte smerter i siden etter å ha vært kvalm i en måned og kastet opp i to uker. Smertene var svært sterke og vi fartet til legevakt og dernest Ullevål sykehus. Vi skjønte straks at det var noe galt fordi legene reagerte med "Oi, hva er dette?" da de så på ultralyden. De sa at det ikke var noe foster og så ble det utskrapning med en gang. Hcg målte da 897.000(!) - stabiliseres vanligvis på 20.000. En uke senere var jeg til ultralyd pga smerter i underlivet og da dreide det seg om klaser med syster på eggstokkene (ca 10 på hver eggstokk) og eggstokkene hadde falt ned bak livmor pga tyngden og var 10 og 8 cm store (i stedet for 3,5 cm som er vanlig). Systene er visstnok ikke farlige og skal gå tilbake når hcg går tilbake. Hcg i midten av august målte 9.700, så det var bra.

To uker senere kjente jeg smerter i siden igjen og når jeg tråkket ned på høyre side. Jeg fikk fremskyndet blodprøver og ultralyd med ca en uke og den 1. september viste hcg 41.000, altså en stigning. Dagen etter viste ultralyd en ny blæremola på ca 4 cm og de bestilte ny utskrapning til dagen etter, men de skulle ringe Radiumhospitalet også fordi det var snakk om å gjennomgå en cellegiftkur i tillegg. Radiumen ba om å få meg inn med en gang og avlyste utskrapningen.

Den 3. september fikk jeg kreftdiagnosen - blæremola med ondartet spredning til den venstre lungen og en av eggstokkene. De satte første cellegift (Metrotrexat) i rompemuskelen samme kveld og neste kveld. Jeg har aldri vært allergisk i mitt liv, men jeg reagerte umiddelbart på denne cellegiften. Det utartet seg som hissige og kløende røde utslett over hele kroppen (bortsett fra leggene). Legene stoppet kuren og fant en annen cellegift (Cosmegen) som settes direkte i blodåre i armen/hånden. Kuren settes 4 dager og så hviler kroppen i 7 dager før ny kur på 4 dager. Nå har jeg vært gjennom 3 kurer og hcg er nede i 1200, så det går fremover. Prognosene er omtrent 100 % så man blir frisk. Hcg skal under 5 og deretter skal jeg ha to oppfølgingskurer. Deretter blir det overvåking og forbud mot å bli gravid i 1 år.

Mannen min og jeg er fortsatt litt i sjokk over at vi for 2 måneder siden ventet barn og nå er jeg under behandling for kreft. Jeg hadde aldri hørt om dette tidligere og har skjønt at det er uvanlig. Nå lurer vi på om det er noen andre der ute som opplever eller har opplevd det samme som oss?

[ibi]

Jeg har hatt et molasvangerskap, men ikke fått kreft som følge av det og hadde en litt mer "beskjeden" hgc enn hva du hadde.

Hadde du komplett/hel eller partiell mola? Jeg hadde partiell, så det var også et foster der i tillegg til molaen.

Reiste på legevakten når jeg var ca. 8-9 uker på veg, pga små blødninger/spotting over tid og smerter. Ble sendt rett til gyn og der kunne de se at det var noe "rart". Nå hadde jeg mistet en del, men det ble allikevel klassifisert som en MA. Gyn ville se an hcg-prøvene og få jeg sjekket av en som hadde mer peiling og med et bedre ul-apparat, for han var ikke sikker på om dette var et "spesiellt" svangerskap som han kalte det, eller et flerlinglesvangerskap (han snakket da om 4-5-lingler).

Etter en uke, mange hcg-prøver senere, med stigning, men dog for dårlig til at dette uansett var et intakt svangerskap, fortsatt småblødninger og smerter og ikke noe annet enn "rart" å se på UL og ikke et eneste hjerteslag, ble det besluttet en utskrapning. Jeg hadde da mistet det meste, men det var nok igjen til at de kunne se at det hadde vært en partiell blæremola jeg hadde hatt. Siste hcg-prøven som ble tatt, bare timer før utskrapningen, var på rundt 90 000 ennå livmorhulen var nesten tom ved utskrapningen.

Jeg ble overvåket nøye med hcg-prøver ukentlig slik at de skulle få fanget opp om det evt kunne være igjen noe molarester eller om det kunne ha spredd seg. Fikk først graviditetsforbud på ett år, så gikk de ned til et halvt, da de så at hcg sank raskt og fint. Etter 3 mnd var jeg nede på under 1 og pga spesielle omstendigheter, fikk vi lov å forsøke på en ny spire, men med den beskjeden om at jeg alltid i fremtidige svangerskap skal ha tidlig ul før uke 10, for å utelukke evt nytt molasvangerskap. Jeg har også fått beskjed om at jeg skal følges opp med hcg-prøve/gravitest på etterkontroll etter fødsel, for å utelukke ny mola - som vissnok kan komme også etter fødsel. Så det er noe ekle greier det der med molaen. Jeg har det ofte i bakhodet. Legene mente at grunnen til at mitt hcg gikk ned igjen i en så lynrask fart, var at jeg allerede fra før av, pga en annen sykdom, bruker en slags cellegift for å holde den i sjakk. Så jeg har jo gjort meg tanker om hvordan blæremolaen kunne ha utartet seg om jeg ikke brukte disse medisinene(Må understreke at dette er medisiner som er forenelige med svangerskap under overvåking av lege).

Hadde også cyster på eggstokkene når jeg hadde blæremola, som var ømme og vonde. Hos meg gikk disse cystene tilbake og ble gradvis mindre ettersom hcg sank hos meg. Men jeg blir alltid litt småredd og skeptisk når jeg kjenner liknende smerter i senere tid, da jeg forbinder de med blæremola.

Legene "trøstet" meg med at OM jeg skulle ha fått spredning, så er det god helbredelsesprosent på blæremola, at den stort sett uten unntak responderer effektivt på cellegift og at man blir frisk, og at selv om man har litt høyere risiko for å få det på nytt når man allerede har hatt det - selv om det i begge tilfeller er veldig sjeldent, så skulle jeg tenke på at vi nå vet om dette og at jeg antagelig vil fanges opp raskt en evt neste gang. Men jeg synes det er skummelt allikevel.

Jeg har etter dette, fullført ett svangerskap og fått ei frisk jente. Og jeg er nå i 29. uke i nytt svangerskap.

Både jeg og sambo var også i sjokk og synes det var skremmende, at vi i ett øyeblikk trodde vi skulle bli foreldre, og i et annet øyeblikk fikk beskjed om at vi ikke skulle det og at jeg måtte følges nøye opp med tanke på om jeg hadde fått kreft. Har fra før av, pga andre ting, brukt Metotrexate og tåler heller ikke denne medisinen, så jeg var også veldig redd for at jeg i tillegg til behandling måtte igjennom grusomme bivirkninger.

Nå gikk det veldig raskt tilbake hos meg og uten komplikasjoner, men det var 3 tunge mnd hvor vi gikk i et lite vakum, frem til jeg fikk beksjeden om at jeg var friskmeldt og at vi kunne (under spesielle omstendigeter), få prøve å bli gravide på ny, selv om det egentlig var innenfor "prøve-karantenen".

Ønsker deg riktig lykke til med behandlingen og krysser alt jeg har for at det skal gå raskt og greit tilbake hos deg. Og ikke minst at dette var et engangstilfelle.

[NoAngel]

hva er mola svangerskap?

googler litt,. men finner mest innlegg rundt i diskusjons forum

håper det går bra med deg og at du blir helt frisk og kan prøve på nytt snart

edit: fant dette i et forum Blæremola, eller på latin mola hydatidosa, er en tilstand hvor et svangerskap fra begynnelsen utvikles unormalt. Det dannes ikke foster, morkake, fostervann og fosterhinner, slik det normalt skal. Dette kalles en komplett mola. I noen tilfeller danner det seg et foster, mens det er morkaken som ikke utvikler seg normalt, og dette kalles en inkomplett mola.

Endret 2. oktober 2009 av NoAngel

[Gjest Lille mu]

Fant litt på nettdoktor.no:

Blæremola, eller på latin mola hydatidosa, er en tilstand hvor et svangerskap fra begynnelsen utvikles unormalt. Det dannes ikke foster, morkake, fostervann og fosterhinner, slik det normalt skal. Dette kalles en komplett mola. I noen tilfeller danner det seg et foster, mens det er morkaken som ikke utvikler seg normalt, og dette kalles en inkomplett mola. I en slik situasjon vil fosteret dø ganske tidlig, fordi morkaken ikke fungerer normalt.

Blæremolaen oppstår ved at celler som danner en del av morkaken utvikler seg unormalt, og blant annet samler væske i små blærer. Blæremolaen danner et karakteristisk bilde som likner på en vindrueklase.

Blæremola kan oppstå hvis det skjer en feil deling av egget før det blir befruktet eller hvis egget blir befruktet med en sædcelle som inneholder et høyere antall med kromosomer enn det som er normalt. Derved oppstår altså en kromosomfeil i fosteranlegget, og veksten av morkaken og fosteret blir unormal. Disse feilene oppstår ganske ofte og i de fleste tilfeller går fosteranlegget til grunne før kvinnen oppdager at hun har vært gravid, men i sjeldne tilfeller, ved cirka en av 2000 graviditeter, utvikles en blæremola.

Kilde: http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedse.../blaeremola.php

[Gjest Gjest_Katrine_*]

Jeg har hatt et molasvangerskap, men ikke fått kreft som følge av det og hadde en litt mer "beskjeden" hgc enn hva du hadde.

Hadde du komplett/hel eller partiell mola? Jeg hadde partiell, så det var også et foster der i tillegg til molaen.

Reiste på legevakten når jeg var ca. 8-9 uker på veg, pga små blødninger/spotting over tid og smerter. Ble sendt rett til gyn og der kunne de se at det var noe "rart". Nå hadde jeg mistet en del, men det ble allikevel klassifisert som en MA. Gyn ville se an hcg-prøvene og få jeg sjekket av en som hadde mer peiling og med et bedre ul-apparat, for han var ikke sikker på om dette var et "spesiellt" svangerskap som han kalte det, eller et flerlinglesvangerskap (han snakket da om 4-5-lingler).

Etter en uke, mange hcg-prøver senere, med stigning, men dog for dårlig til at dette uansett var et intakt svangerskap, fortsatt småblødninger og smerter og ikke noe annet enn "rart" å se på UL og ikke et eneste hjerteslag, ble det besluttet en utskrapning. Jeg hadde da mistet det meste, men det var nok igjen til at de kunne se at det hadde vært en partiell blæremola jeg hadde hatt. Siste hcg-prøven som ble tatt, bare timer før utskrapningen, var på rundt 90 000 ennå livmorhulen var nesten tom ved utskrapningen.

Jeg ble overvåket nøye med hcg-prøver ukentlig slik at de skulle få fanget opp om det evt kunne være igjen noe molarester eller om det kunne ha spredd seg. Fikk først graviditetsforbud på ett år, så gikk de ned til et halvt, da de så at hcg sank raskt og fint. Etter 3 mnd var jeg nede på under 1 og pga spesielle omstendigheter, fikk vi lov å forsøke på en ny spire, men med den beskjeden om at jeg alltid i fremtidige svangerskap skal ha tidlig ul før uke 10, for å utelukke evt nytt molasvangerskap. Jeg har også fått beskjed om at jeg skal følges opp med hcg-prøve/gravitest på etterkontroll etter fødsel, for å utelukke ny mola - som vissnok kan komme også etter fødsel. Så det er noe ekle greier det der med molaen. Jeg har det ofte i bakhodet. Legene mente at grunnen til at mitt hcg gikk ned igjen i en så lynrask fart, var at jeg allerede fra før av, pga en annen sykdom, bruker en slags cellegift for å holde den i sjakk. Så jeg har jo gjort meg tanker om hvordan blæremolaen kunne ha utartet seg om jeg ikke brukte disse medisinene(Må understreke at dette er medisiner som er forenelige med svangerskap under overvåking av lege).

Hadde også cyster på eggstokkene når jeg hadde blæremola, som var ømme og vonde. Hos meg gikk disse cystene tilbake og ble gradvis mindre ettersom hcg sank hos meg. Men jeg blir alltid litt småredd og skeptisk når jeg kjenner liknende smerter i senere tid, da jeg forbinder de med blæremola.

Legene "trøstet" meg med at OM jeg skulle ha fått spredning, så er det god helbredelsesprosent på blæremola, at den stort sett uten unntak responderer effektivt på cellegift og at man blir frisk, og at selv om man har litt høyere risiko for å få det på nytt når man allerede har hatt det - selv om det i begge tilfeller er veldig sjeldent, så skulle jeg tenke på at vi nå vet om dette og at jeg antagelig vil fanges opp raskt en evt neste gang. Men jeg synes det er skummelt allikevel.

Jeg har etter dette, fullført ett svangerskap og fått ei frisk jente. Og jeg er nå i 29. uke i nytt svangerskap.

Både jeg og sambo var også i sjokk og synes det var skremmende, at vi i ett øyeblikk trodde vi skulle bli foreldre, og i et annet øyeblikk fikk beskjed om at vi ikke skulle det og at jeg måtte følges nøye opp med tanke på om jeg hadde fått kreft. Har fra før av, pga andre ting, brukt Metotrexate og tåler heller ikke denne medisinen, så jeg var også veldig redd for at jeg i tillegg til behandling måtte igjennom grusomme bivirkninger.

Nå gikk det veldig raskt tilbake hos meg og uten komplikasjoner, men det var 3 tunge mnd hvor vi gikk i et lite vakum, frem til jeg fikk beksjeden om at jeg var friskmeldt og at vi kunne (under spesielle omstendigeter), få prøve å bli gravide på ny, selv om det egentlig var innenfor "prøve-karantenen".

Ønsker deg riktig lykke til med behandlingen og krysser alt jeg har for at det skal gå raskt og greit tilbake hos deg. Og ikke minst at dette var et engangstilfelle.

[Gjest Gjest_Katrine_*]

Takk for svar og at du fortalte historien din og beklager sen respons fra meg. Jeg har nettopp gjennomført cellegiftkuren (3 mnd.) og det har vært veldig strevsomt til tider.

For å svare på spørsmålet ditt så hadde jeg komplett mola, altså ikke foster.

Etter 8 runder med cellegift er hcg nede i 2, så det har gått bra tross alt. Nå skal jeg overvåkes med blodprøve hcg hver uke i 3 måneder og deretter månedlig i 9 måneder. Det blir totalforbud mot ny graviditet i 1 år, men det er en liten pris å betale i grunn...

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer over denne opplevelsen, men den har også gitt oss mye (som jeg ikke kan forklare med ord).

Det er godt å lese at du har fått ei jente etter molasvangerskapet ditt og at du har en til på vei. Jeg håper alt går fint med deg og at svangerskapet er snilt mot deg.

Jeg har hatt et molasvangerskap, men ikke fått kreft som følge av det og hadde en litt mer "beskjeden" hgc enn hva du hadde.

Hadde du komplett/hel eller partiell mola? Jeg hadde partiell, så det var også et foster der i tillegg til molaen.

Reiste på legevakten når jeg var ca. 8-9 uker på veg, pga små blødninger/spotting over tid og smerter. Ble sendt rett til gyn og der kunne de se at det var noe "rart". Nå hadde jeg mistet en del, men det ble allikevel klassifisert som en MA. Gyn ville se an hcg-prøvene og få jeg sjekket av en som hadde mer peiling og med et bedre ul-apparat, for han var ikke sikker på om dette var et "spesiellt" svangerskap som han kalte det, eller et flerlinglesvangerskap (han snakket da om 4-5-lingler).

Etter en uke, mange hcg-prøver senere, med stigning, men dog for dårlig til at dette uansett var et intakt svangerskap, fortsatt småblødninger og smerter og ikke noe annet enn "rart" å se på UL og ikke et eneste hjerteslag, ble det besluttet en utskrapning. Jeg hadde da mistet det meste, men det var nok igjen til at de kunne se at det hadde vært en partiell blæremola jeg hadde hatt. Siste hcg-prøven som ble tatt, bare timer før utskrapningen, var på rundt 90 000 ennå livmorhulen var nesten tom ved utskrapningen.

Jeg ble overvåket nøye med hcg-prøver ukentlig slik at de skulle få fanget opp om det evt kunne være igjen noe molarester eller om det kunne ha spredd seg. Fikk først graviditetsforbud på ett år, så gikk de ned til et halvt, da de så at hcg sank raskt og fint. Etter 3 mnd var jeg nede på under 1 og pga spesielle omstendigheter, fikk vi lov å forsøke på en ny spire, men med den beskjeden om at jeg alltid i fremtidige svangerskap skal ha tidlig ul før uke 10, for å utelukke evt nytt molasvangerskap. Jeg har også fått beskjed om at jeg skal følges opp med hcg-prøve/gravitest på etterkontroll etter fødsel, for å utelukke ny mola - som vissnok kan komme også etter fødsel. Så det er noe ekle greier det der med molaen. Jeg har det ofte i bakhodet. Legene mente at grunnen til at mitt hcg gikk ned igjen i en så lynrask fart, var at jeg allerede fra før av, pga en annen sykdom, bruker en slags cellegift for å holde den i sjakk. Så jeg har jo gjort meg tanker om hvordan blæremolaen kunne ha utartet seg om jeg ikke brukte disse medisinene(Må understreke at dette er medisiner som er forenelige med svangerskap under overvåking av lege).

Hadde også cyster på eggstokkene når jeg hadde blæremola, som var ømme og vonde. Hos meg gikk disse cystene tilbake og ble gradvis mindre ettersom hcg sank hos meg. Men jeg blir alltid litt småredd og skeptisk når jeg kjenner liknende smerter i senere tid, da jeg forbinder de med blæremola.

Legene "trøstet" meg med at OM jeg skulle ha fått spredning, så er det god helbredelsesprosent på blæremola, at den stort sett uten unntak responderer effektivt på cellegift og at man blir frisk, og at selv om man har litt høyere risiko for å få det på nytt når man allerede har hatt det - selv om det i begge tilfeller er veldig sjeldent, så skulle jeg tenke på at vi nå vet om dette og at jeg antagelig vil fanges opp raskt en evt neste gang. Men jeg synes det er skummelt allikevel.

Jeg har etter dette, fullført ett svangerskap og fått ei frisk jente. Og jeg er nå i 29. uke i nytt svangerskap.

Både jeg og sambo var også i sjokk og synes det var skremmende, at vi i ett øyeblikk trodde vi skulle bli foreldre, og i et annet øyeblikk fikk beskjed om at vi ikke skulle det og at jeg måtte følges nøye opp med tanke på om jeg hadde fått kreft. Har fra før av, pga andre ting, brukt Metotrexate og tåler heller ikke denne medisinen, så jeg var også veldig redd for at jeg i tillegg til behandling måtte igjennom grusomme bivirkninger.

Nå gikk det veldig raskt tilbake hos meg og uten komplikasjoner, men det var 3 tunge mnd hvor vi gikk i et lite vakum, frem til jeg fikk beksjeden om at jeg var friskmeldt og at vi kunne (under spesielle omstendigeter), få prøve å bli gravide på ny, selv om det egentlig var innenfor "prøve-karantenen".

Ønsker deg riktig lykke til med behandlingen og krysser alt jeg har for at det skal gå raskt og greit tilbake hos deg. Og ikke minst at dette var et engangstilfelle.

[robotkalle]

hva er mola svangerskap?

googler litt,. men finner mest innlegg rundt i diskusjons forum

Takk til det norske språk for å hindre pasientinformasjon: http://en.wikipedia.org/wiki/Hydatidiform_mole

[NoAngel]

takk