Hva bør det stå på kortet?

[Gjest Gjest]

En bekjent av familien har mistet en nær slektning (vi kjente ikke slektningen). Vi skal ikke i begravelsen, men tenkte å sende en blomst hjem til vår venn. Hva bør det stå på kortet? Holder det med:

Til NN og din familie. Kondolerer. Hilsen NN og NN.

Synes kanskje det blir litt knapt. Noen forslag til hva det bør stå?

[Anaconda]

"tenker på deg og dine i denne vanskelige tiden"

"min/vår største medfølelse med dere i denne tunge tiden"

Ellers synes jeg ikke at man trenger å skrive så mye...i slike sammenhenger går man jo litt tom for ord. Dessuten har jeg hørt at det ikke er så nøye HVAman sier/skriver men OM man gjør det.

[Sunshine]

"Vi tenker på dere i denne vanskelig tiden"

[Gjest TS]

Hei, trådstarter her.

Takk til Sunshine og annipanni for tips.

Endret 30. september 2009 av Pasha

[Essi89]

Hei, trådstarter her.

Takk til Sunshine og annipanni for tips.

Jeg ville også sagt "tenker på dere i denne vanskelige tiden" eller noe langs de linjer. Selv hater jeg ordet "kondolerer", det er noe med det som føles upersonlig og kaldt nesten.. Personlig følelse selvfølgelig, men det gjør at jeg klart foretrekker "tenker på dere" eller "min dypeste medfølelse".

[Gjest Gjest_Tuppa_*]

Jeg har nylig mistet mennesker som stod meg veldig nære.

Som Essi89 synest jeg at "kondolerer" på en måte ble litt upersonlig, ikke nå lenger. Det at folk tenkte på meg i den vanskelige tiden, og sa kondolerer, varmet mer enn jeg kunne forestille meg.

[Essi89]

Jeg har nylig mistet mennesker som stod meg veldig nære.

Som Essi89 synest jeg at "kondolerer" på en måte ble litt upersonlig, ikke nå lenger. Det at folk tenkte på meg i den vanskelige tiden, og sa kondolerer, varmet mer enn jeg kunne forestille meg.

Tror nok gjerne at grunnen til at jeg hater "Kondolerer" ligger mye i at jeg sto helt nederst i kirka med familien min i min brors begravelse mens 200 mennesker skulle gå forbi og si "kondolerer". De fleste hadde jeg aldri møtt, ante ikke hvem de var, og det føltes så tungt å stå der og motta det forferdelige ordet: "Kondolerer, kondolerer". Brøt sammen og det har ikke vært det samme siden. Gosh, jeg misliker virkelig den "tradisjonen" hvor man mottar personlige kondolanser i slutten av serimonien. En vanskelig tid.

[Gjest Gjest_Tuppa_*]

Tror nok gjerne at grunnen til at jeg hater "Kondolerer" ligger mye i at jeg sto helt nederst i kirka med familien min i min brors begravelse mens 200 mennesker skulle gå forbi og si "kondolerer". De fleste hadde jeg aldri møtt, ante ikke hvem de var, og det føltes så tungt å stå der og motta det forferdelige ordet: "Kondolerer, kondolerer". Brøt sammen og det har ikke vært det samme siden. Gosh, jeg misliker virkelig den "tradisjonen" hvor man mottar personlige kondolanser i slutten av serimonien. En vanskelig tid.

Da forstår jeg deg. Akkurat den delen omgikk vi ettersom kisten ble bært direkte til graven etter sermonien.

[Gjest Gjest]

Tror nok gjerne at grunnen til at jeg hater "Kondolerer" ligger mye i at jeg sto helt nederst i kirka med familien min i min brors begravelse mens 200 mennesker skulle gå forbi og si "kondolerer". De fleste hadde jeg aldri møtt, ante ikke hvem de var, og det føltes så tungt å stå der og motta det forferdelige ordet: "Kondolerer, kondolerer". Brøt sammen og det har ikke vært det samme siden. Gosh, jeg misliker virkelig den "tradisjonen" hvor man mottar personlige kondolanser i slutten av serimonien. En vanskelig tid.

Det er ganske vanlig å skrive "vennligst ikke kondoler ved graven/i kirken" i dødsannonsene, nettopp for å unngå dette.