Karriere og psykiske problemer

[Gjest MooCow]

Jeg har en ok jobb naa og en forstaaelsesfull arbeidsgiver, men jeg har lyst til aa utdanne meg videre og finne "droemmejobben". Det jeg lurer paa er om mine psykiske problemer kan sette en stopper for det? Er livredd for at jeg har oedelagt for meg selv ...

Kunne tenkt meg aa jobbe med mennesker, og har vurdert paramedic utdannelse. Men det er vel kanskje ikke forenelig med psykiske problemer eller en fortid med psykiske problemer?

*bekymret*

[yoga]

Det tror jeg ikke du behøver være bekymret for, så lenge du har kontrollen

Har du en psykisk lidelse som gjør at det er sjanse for at du "mister deg selv" eller mister kontrollen ville jeg kanskje tenkt ekstra nøye over det.

Men ellers vil jeg nesten tro at det å ha følt psykiske problemer på kroppen, til og med kan være en fordel i en evt. jobb med mennesker.

[Gjest MooCow]

Takker for svar. Hva da med selvskading?

[yoga]

Det vet jeg neimen ikke.

Hvis jobben innebærer uniform med korte ermer må du nok regne med noen rare blikk og spørsmål, vil jeg tro, men det er nok ikke dermed sagt at du vil gjøre en dårligere jobb enn andre selv om du har arr på armene

[Gjest Gjest]

Du kan godt jobbe med dette selv om du er /har vært psykisk syk. Selv har jeg nettopp gjennomgått en alvorlig depresjon, men jobber i psykiatrien

[Gjest MooCow]

Du kan godt jobbe med dette selv om du er /har vært psykisk syk. Selv har jeg nettopp gjennomgått en alvorlig depresjon, men jobber i psykiatrien

Takk for svar. Det var litt opploeftende aa hoere. Da maa jeg bare jobbe litt med selvtilliten og faa litt tro paa meg selv saa blir det kanskje noe utdannelse paa meg og etterhvert.

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Det var litt opploeftende aa hoere. Da maa jeg bare jobbe litt med selvtilliten og faa litt tro paa meg selv saa blir det kanskje noe utdannelse paa meg og etterhvert.

Klart det blir det! Lykke til :)

[Gjest Gjest]

Hvorvidt man egner seg eller ikke blir individuelt og kommer både an på hva slags lidelse man har og hvordan man lever med eller har kommet gjennom denne. Innen helse- og omsorgsfagene er det noe man kaller den hjelpeløse hjelper, det kan være verdt det å lese om dette begrepet. Det er ikke ALLTID en fordel å ha gjennomgått noe for at man skal kunne hjelpe andre, det kommer an på om man har en profesjonell distanse til sin egen historie (men selvsagt fint om man kan bruke den til å reflektere over, til å utvikle gode holdninger osv).

Om du har veldig lyst til å utdanne deg innen dette er det jo absolutt verdt å finne ut om dette er noe for deg. Mange psykiske lidelser er forbigående eller man takler dem helt fint ved hjelp av terapi, medisiner osv, og da bør de ikke komme i veien for noe man har lyst til. Kanskje blir du også mye friskere av å mestre og trives i en utdanning og jobb. Men det kan være verdt å snakke litt med f eks terapeuten din eller andre som kan ha relevante innspill om dette. Jeg ville ikke oppfordret en rusmisbruker til å hoppe på medisin/farmasi/sykepleie i håp om at det ga nok motivasjon til å bli rusfri, eller en tungt psykisk syk om å ta vakter i psykiatrien. Det er en stor fordel om man er klart på bedringens vei i den forstand at man ikke blander kortene for mye