sørger....hater mobbere!!!

[Gjest susanna]

hei alle sammen...! jeg synes jeg har det helt j**lig....!siden barneskolen har jeg blitt mobbet pga mitt utseende.. jeg var feit..rett og slett stygg...!!hadde ingen venner før jeg begynte på ungdomskolen, dette todde jeg ble en ny start for meg... men alt handler nesten om gutter... jeg er fortsatt kraftig, men ser bedre ut og har blitt tynnere etter alderen... men det er ingen gutter som vil ha meg..!!.. vennene mine er kjempeheldig å fine som modeller... guttene vil bare ha dem, mens jeg er nødt til å se på....kjedelig..hm.pga mobbing har jeg ingen selvtilit...jeg tørr ikke å dusje i gymmen...eller å bade i svømminga...er utrolig sjenert....jeg vil si til mobbere...:ikke mobb!.dere kan ødelegge livet til noen... jeg hadde selv selvmordstanker!men ville aldri ha utført de...pappaen min har prøvd å tatt selvmord.. han trodde dette ble bedre for resten av familien...dum tanke spør du meg..et år senere prøvde min søster å ta sitt liv...hun klarte det nesten.... etter dette har livet mitt vært jævlig!...vet ikke helt hvorfor jeg skrev dette her..egentlig unødvendig, men ville bare dele det med dere å si dere er ikke alene og sørger...

[:-) anna]

Hei Susanna.

Jeg vil bare si at ingen fortjener det du har vært gjennom. Mobbing er grusomt, spesielt fordi den ofte skjer i en periode av livet hvor man trenger all den støtten du kan få.

Jeg nekter å tro at du ikke er like pen som andre. Faktisk så tror jeg at du er ei jente som har mye mer verdi enn mange andre jenter, Fordi du har livserfaringen dine vonde opplevelser har gitt deg.

Det du har opplevd har gitt deg klokhet og et stort hjerte.

Om du ikke blir sett, så tror jeg det handler om at du ikke tør å stole på at du er verdt oppmerksomheten.

Jeg synes du skal jobbe med å se din egenverdi, se at du er et fantastisk menneske og absolutt verdt å se på og å elske. For det er du faktisk. Om du ikke ser det selv så tror du jo på det mobberne har sagt.

Håper at det er mennesker i hverdagen din som forteller deg at du er spesiell og at de er glade i deg. Om ikke så synes jeg at du skal snakke med noen av de du vet er glad i deg om hva du føler. Slik at de får sjansen til å fortelle deg hvor flott du er.

Jeg vet ikke hvor gammel du er men jeg får inntrykk av at du er en del yngre enn meg i alle fall. Jeg er en voksen dame på 30 år, og jeg hadde det på veldig mange måter som deg når jeg gikk på ungdomsskolen.

Men det var ingen som så det fordi jeg virka både lykkelig og sterk og selvstendig. Det jeg mener er at det for det første ikke kommer til å være sånn bestandig. Bare vent og se... solen skal skinne på deg, Susanna. For det andre så vet jeg at de jentene som virker så perfekte i dine øyne, er akkurat like usikre som deg inni. Men det er kanskje ikke de samme tingene de er usikre på. Men tro meg når jeg sier at vi har alle våre problemer.

En annen ting jeg har lagt merke til er at de fleste av oss er medium pluss -vakre (du er sikkert en av oss) men de som blir lagt merke (og regnet for å være rå-pene) er de som i tillegg er komfortable nok med seg selv til å ikke innerst inne skamme seg over seg selv i de fleste situasjoner. Det er de det lyser av.

Det er noe med at om man ikke tror man er så mye verdt så gjør man seg selv usynlig, man sender ut signaler om at man ikke er noe serlig vits i å legge merke til.

Og jeg er helt sikker på at du er et menneske det er mye vits i å legge merke til. Hold ut!! Du skal skinne du også!!

[snuppedilla]

hei alle sammen...! jeg synes jeg har det helt j**lig....!siden barneskolen har jeg blitt mobbet pga mitt utseende.. jeg var feit..rett og slett stygg...!!hadde ingen venner før jeg begynte på ungdomskolen, dette todde jeg ble en ny start for meg... men alt handler nesten om gutter... jeg er fortsatt kraftig, men ser bedre ut og har blitt tynnere etter alderen... men det er ingen gutter som vil ha meg..!!.. vennene mine er kjempeheldig å fine som modeller... guttene vil bare ha dem, mens jeg er nødt til å se på....kjedelig..hm.pga mobbing har jeg ingen selvtilit...jeg tørr ikke å dusje i gymmen...eller å bade i svømminga...er utrolig sjenert....jeg vil si til mobbere...:ikke mobb!.dere kan ødelegge livet til noen... jeg hadde selv selvmordstanker!men ville..

Hei:)

Det du skiver er som å se tilbake og se meg selv på barneskolen og ungdomsskolen... jeg veit åssen du har det, og merker de vonde følelsene som hang på den gang komme tilbake når jeg leser ditt brev...

Ingen er skapt med full pakke og alle må jobbe enten litt eller mye for å finne sin plass som menneske i en egentlig veldig tøff og vanskelig verden, det er enten du bor i et fattig land eller i din situasjon her i Norge.

Jeg trornok at du er ikke så stygg og fæl som du tror selv, pga mobbingen har din måte å se på deg selv blitt påvirket av det... du føler det du er pga andres stygge ord og handlinger mot deg...

Jeg er nok ikke den stygge feite og kjedelig jenta lenger... jeg har nok blitt det mange av mine mobbere misunner.... men dette tok laang tid og mye jobb og mange tårer og selvmordsforsøk..

Vet du hva det handler om? å komme til et sted hvor du blir så sterk at du blir vakker på en egen måte, at du blir så sterk i person at du godtar hvem du er uten å rakke ned på andre? Det tar tid.. og den tiden må du bruke til å sakte begynne å like deg selv og godta deg selv... gi f... i hvilken kropper og utseende de såkalt fine jente har... det kommer en dag hvor guttene begynner å se litt lenger enn til det. det kommer en dag hvor slikt utseende ikke er nok til å skli gjennom livet på.. og den dagen kommer ikke når du er tredve, den dagen kommer før det...

jeg tror at du må stole på deg selv og ta den jobben veldig alene, for det virker som om familien din sliter med andre ting og har nok med seg selv... som anna skriver.. skjønnhet er noe som også kommer innenfra...

og indre skjønnhet gjør noe med det ytre...

Gå din egen vei susanne og stol på deg selv... du har kun deg selv:) og hvis jeg hadde møtt deg vet jeg en ting... jeg hadde sett hvem du var og hvor vakker du egentlig er... pga din erfaring og den styrken du egentlig eier men som du ikke har begynt å bruke ordentlig enda. en kropp er noe som kan forandres på, men en personlighet krever mye for å forandres..

kjøp deg når du har råd til det klær du trives i og du synes er stilig, lær deg å bruke sminke som passer ditt ansikt, alltid lukte godt, ta alltid med deg et godt smil og oppfør deg som om du ikke skjønner at andre kan synes du er så fæl.. som du tror ... i smilet ditt må du viset: "jeg er bare den jeg er og det er ok":) vær sterk og ikke vis guttene at du er kjempeusikker... se heller en annen vei og tenk på gutter som en hvilken som helst venn og prat deretter. det du ikke vet er kan hende at i hvertfall en av guttene har sett på deg mer enn en gang... men så usikker som du er så merker du det ikke...

stå på!!! :D

[Gjest Anonymous]

enig med deg snuppedilla

snuppedilla rules!!

:-) anna

(ikke innlogga)

[snuppedilla]

enig med deg snuppedilla

snuppedilla rules!!

:-) anna

(ikke innlogga)

blir nesten flau... :oops: men hva gir ikke livet av erfaringer;) ha en fin dag begge to:)

[Illuusia]

Tåplig den derre fokuseringen på gutter! Det finnes jo så mye annet i livet som er mere spennende! Det gikk meg på nervene på ungdomskolen hvor gutte og sex fikserte jentene var, utseende fikserte og kroppsfikserte. Ikke kast bort tiden på det, det er de andre som taper på det, finn deg en spennende hobby nå som du er ung og har tid! Tro meg eller ei så vet jeg hvordan du føler deg, men gutter er ikke alt... de burde ikke være mer enn 20% engang i den alderen!

[Gjest glamourgirl]

Kjære Susanne!

Du har fått noen veldig gode svar her synes jeg! Absolutt, det som jeg synes er interessant er hvor mange som kjenner seg igjen i det du beskriver.

Er ikke det litt godt? Å se at du ikke er alene? Selv om jeg vet at det ikke hjelper sånn kjempemye, for akkurat nå er det du som har det vanskelig, og da hjelper det ikke å tenke på hvordan andre har det...

Jeg var der du er, feit, stygg, regulering, kviser, sparesveis, spiseproblemer, mobbeoffer, selvmordstanker. Utenpå var jeg tøff som få, men jeg var forferdelig ensom og hadde det vondt, akkurat som du!

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen som er proffe på området, søk på internett etter hjelpetelefoner, eller snakk med helsesøster eller lege om å få komme til psykolog. Psykolog høres kjempeskummelt ut, men jeg gikk tilslutt selv, og det hjalp meg!

Som andre har nevnt her, må du begynne med å tro på deg selv, og å tenke at du er pen, slank og vellykket. For du er det! Alle mennesker har noe vakkert med seg, og alle har fantastiske egenskaper som ingen andre har! Det gjelder deg også. Prøv og se deg i speilet om morgenen, og si: "Jeg er tøff!" og tro det.

Det beste tipset jeg fikk for min selvtillit vil jeg gjerne dele med deg. Vet ikke om det hjelper, men prøv. Jeg er høy med store pupper, og hadde utrolig dårlig holdning, også fordi jeg følte meg stygg og feit. Så fikk jeg følgende tips, "tenk deg at du har fem stjerner på kroppen, de er så vakre at du alltid vil vise dem fram! Du har en i panna, en på haka en på hver pupp og en ti cm nedenfor navlen. Vis dem fram.!"

Når du retter deg opp, og viser ansiktet og kroppen din til verden, som om du var stolt av deg selv, så vil deg begynne å funke på innsida også! Helt sant!

Lykke til, og les eventyret om den stygge andungen. Jeg var nemlig henne, og jeg tør vedde på at det er du også! Den stygge andungen var nemlig ALLTID en svane!

Lykke til!

Klem fra Glamourgirl