Mamma til ett barn med spesielle behov

[Gjest SmallTalk]

Tror nok du skal trå i samme sko før du uttaler deg, det er ikke riktig at barn med spesielle behov skal bli behandlet dårlig.

Og som oftest er det ikke bare barnet, men også de nærmeste pårørende (mor og far) som blir behandlet dårlig.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg takker for meg og alle fine innlegg- det er virkelig ikke meningen å være bitter og hevngjerrig, er bare det at det er så urettferdig å bli behandlet dårlig fordi man får ett barn med usynlig handicap- i tillegg så utvikler de tilleggsproblematikk for de får høre de er "umulige" hele livet. Hvem stiller opp for dem? Jeg er oppriktig glad for alle der ute som vil kjempe for dem i stedet for å kalle meg hevngjerrig, dere har sagt det meste om meg fra før- så hvorfor ikke bare øse på mer? Den som sprer dritt om andre som egentlig sliter- hvertfall nå de lar det gå ut over små barn...

[Gjest Gjest]

Tror nok du skal trå i samme sko før du uttaler deg, det er ikke riktig at barn med spesielle behov skal bli behandlet dårlig.

Selvsagt ikke. Men her er det snakk om at man må oppføre seg som voksne for å komme noen vei. Den måten ts holder på her på kg blir bare dumt.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg takker for meg og alle fine innlegg- det er virkelig ikke meningen å være bitter og hevngjerrig, er bare det at det er så urettferdig å bli behandlet dårlig fordi man får ett barn med usynlig handicap- i tillegg så utvikler de tilleggsproblematikk for de får høre de er "umulige" hele livet. Hvem stiller opp for dem? Jeg er oppriktig glad for alle der ute som vil kjempe for dem i stedet for å kalle meg hevngjerrig, dere har sagt det meste om meg fra før- så hvorfor ikke bare øse på mer? Den som sprer dritt om andre som egentlig sliter- hvertfall nå de lar det gå ut over små barn...

Jeg er samme gjest som har vært i samme situasjon.

Ved å fokusere på bitterheten din hjelper du overhode ikke ditt barn i det hele tatt. Bringer det "tapte" ting tilbake, gjør det noe med fremtiden, eller gjør det at ting ble gjort annerledes?

Jeg kan vel si at svaret på det er nei.

Jeg har holdt på med å kjempe for ett alvorlig sykt astmabarn siden han var 1 uke gammel, han blir snart 8, samtidig har jeg holdt på med adhd og asperger utredning på ett barn som blir 10 til våren.

Jeg har blitt behandlet som en hysterisk, uvitende ung mor i mange år. Men jeg har aldri stoppet opp og dvelt ved det. Det er mine barn, og ikke meg som er i fokus. Derfor har jeg d**** en lang marsj i hva de har sagt om meg og bare pushet videre hele veien.

Det er det mine barn er tjent med. Jeg har slåss mot systemet i snart 8 år og har i alle fall 10 igjen, og jeg er klar for å kjempe sammen med dem den dagen de er myndige.

Og hvis du er sakkyndig, vet du vel hvor man skal henvende seg for en klage

Er det en ting jeg aldri har fikset så er det vel -se-på-meg-det-er-så-synd-på-meg holdningen.

Jeg har medfølelse med mennesker inntil ett visst punkt. Enten så fikser man ting eller så får man jammen la være å klage.

Gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet, det er grønnest der man vanner.

[Gjest Gjest]

Joda, forstår jo det- likevel er det viktig med opplysning ut. Men men, skal slutte hvis det plager folk- kan fint ta hensyn til andres meninger jeg, god helg:)

[Gjest Morf]

Å si fra på en konstuktiv måte blir feil, det jeg opplevde er rett og slett psykisk mishandling. Er selv høyere utdannet innen den retning og de burde visst bedre. Jeg gir dem ett dårlig rykte, og jeg kjenner mange...Er en del foreldre som ikke har barn sine i nevnte barnehager;) takket være meg " kremt"

Vet du hva? Jeg kan velge jobben min, du kan ikke velge barnet ditt.

Jeg kan velge å slutte å jobbe med barnet ditt fordi du truer, klager, er negativ. Viser du et snev av respekt overfor de menneskene som prøver å gjøre en innsats for at barnet ditt, vil du komme mye lenger.

Jeg forstår at du kan være bitter, men oppsøk hjelp på de rette arenaer, f eks hos en psykolog. Mange foreldre i din situasjon bærer på en stor sorg for at barnet dere fikk ikke er som alle andre, ikke la den sorgen få gå utover barnet ditt og de som prøver å legge tilrette for h*n.

Du skjønner det at "de" vil deg ikke vondt.

[Gjest Gjest]

Vet du hva? Jeg kan velge jobben min, du kan ikke velge barnet ditt.

Jeg kan velge å slutte å jobbe med barnet ditt fordi du truer, klager, er negativ. Viser du et snev av respekt overfor de menneskene som prøver å gjøre en innsats for at barnet ditt, vil du komme mye lenger.

Jeg forstår at du kan være bitter, men oppsøk hjelp på de rette arenaer, f eks hos en psykolog. Mange foreldre i din situasjon bærer på en stor sorg for at barnet dere fikk ikke er som alle andre, ikke la den sorgen få gå utover barnet ditt og de som prøver å legge tilrette for h*n.

Du skjønner det at "de" vil deg ikke vondt.

Jo, de ville meg vondt- de spredde løgner om meg fordi de ikke likte meg.

Dette blir helt feil fordi jeg ikke kan fortelle alt som har skjedd her inne, jeg opplevde å bli truet av en assistent - og denne saken er stygg, jeg var imøtekommende hele tiden.