Mamma til ett barn med spesielle behov

[Gjest Gjest]

Noe som førte til at jeg ble sliten til slutt.

I stedet for å anbefale utredning dømte de meg og min familie for barnets adferd.

Jepp, det har vært tunge år. Noen som vet om jeg kan søke erstatning for mobbing, trusler, prøve å sette meg i ett dårlig lys, tilbakeholding av informasjon til familie og tapt arbeidsinntekt som følger?

Og til alle andre som leser dette: ALL adferd er IKKE foreldres feil- noe er også NEVROLOGISK.

[Gjest Gjest]

Noe som førte til at jeg ble sliten til slutt.

I stedet for å anbefale utredning dømte de meg og min familie for barnets adferd.

Jepp, det har vært tunge år. Noen som vet om jeg kan søke erstatning for mobbing, trusler, prøve å sette meg i ett dårlig lys, tilbakeholding av informasjon til familie og tapt arbeidsinntekt som følger?

Og til alle andre som leser dette: ALL adferd er IKKE foreldres feil- noe er også NEVROLOGISK.

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke du kan få erstatning noe sted fra. Barnet kan eventuelt søke erstatning for ikke å ha fått den hjelpen han/hun hadde krav på, men det er nok også en lang vei å gå.

Jeg tenker at det beste for barnet må være å prøve å gå videre og legge diagnostiseringsproblemene bak seg.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke du kan få erstatning noe sted fra. Barnet kan eventuelt søke erstatning for ikke å ha fått den hjelpen han/hun hadde krav på, men det er nok også en lang vei å gå.

Jeg tenker at det beste for barnet må være å prøve å gå videre og legge diagnostiseringsproblemene bak seg.

Jeg er enig med deg, er bare det at hvis jeg ikke hadde kjempet slik kunne de virkelig klart og ødelegge meg for hele livet- denne saken er stygg, men men- det er ikke alltid slik at livet er rettferdig.

Takk for svar.

[PiriPiri]

Hvis det er kommunale pedagoger som ikke har gjort jobben sin og faktisk oppført seg dårlig mot deg og barnet ditt, så går det vel an å klage dette inn for fylkesmannen? Det har ihvertfall skjedd i min kommune. Hør med kommunen hvem du skal henvende deg til.

Dette hørtes forøvrig ikke lett ut...føler med deg og barnet og ønsker deg lykke til!

[Gjest SmallTalk]

Hvis det er kommunale pedagoger som ikke har gjort jobben sin og faktisk oppført seg dårlig mot deg og barnet ditt, så går det vel an å klage dette inn for fylkesmannen? Det har ihvertfall skjedd i min kommune. Hør med kommunen hvem du skal henvende deg til.

Dette hørtes forøvrig ikke lett ut...føler med deg og barnet og ønsker deg lykke til!

Ikke alltid dette funker heller. Som storesøster til en gutt med særdeles spesielle behov har jeg de siste 10 åra vært vitne til at det ikke alltid er vilje til å gjøre noe. Ikke engang fra fylkesmannen.

Løsningen til foreldrene mine ble å flytte til en annen kommune i et annet fylke. Den kommunen brukte 14 dager på å få på plass et tilbud den forrige kommunen ikke "klarte" (les: gadd) å få til på 16 år. Og jeg kommer fra en familie med kontakter ganske høyt på strå innen kommunen og fylket. Da tør jeg ikke tenke på hvordan det er for de som mangler disse kontaktene.

[Gjest Gjest]

hi her- takker for svar.

Vel, jeg har følt det slik at jeg ikke en gang har hatt rettsikkerhet.

En del som arbeider med barn har ikke nok kunnskap, de stigmatiserer dem og behandler dem helt feil, foreldre blir mobbet-spesiellt dem som gir beskjed.

[Gjest Gjest]

Hei, ahr vært i samme situasjon som deg.

Har egentlig bare ett råd å gi deg: Se fremover, glem det som har vært.

Hverken du eller ditt barn er tjent med at du sliter deg helt ut ved å kjøre en sånn sak videre. For det første skal det mye til å få noe ut av det, og så kommer jo spørsmålet om det er verdt noe.

For meg så valgte jeg å bruke energien på fremover istedenfor på stedet hvil, jeg angrer ikke en eneste dag. Det var det som gagnet MITT barn.

Det høres kanskje kynisk ut med at jeg kanskje ved en sak hadde hatt en ørliten sjanse til å gjøre noe for de som kommer etter meg. Men jeg har to barn med spesielle behov og de kommer først, så får andre kjempe for sine.

[Gjest Gjest]

Hjelper det så veldig med erstatning da?

Er det ikke bedre å bruke tid og krefter på barnet ditt, istedenfor årevis med kamp for å få erstatning. Vil de pengene hjelpe barnet ditt når de kommer, mer enn du kan hjelpe det nå?

Synes det blir feil at det første man tenker på er erstatning. Blir liksom litt Amerika-tilstander.

[Gjest Gjest]

Hjelper det så veldig med erstatning da?

Er det ikke bedre å bruke tid og krefter på barnet ditt, istedenfor årevis med kamp for å få erstatning. Vil de pengene hjelpe barnet ditt når de kommer, mer enn du kan hjelpe det nå?

Synes det blir feil at det første man tenker på er erstatning. Blir liksom litt Amerika-tilstander.

Er ikke ute etter penger ( selv om det virket slik etter første innlegget mitt ) er vel mer ute etter holdningsendringer og at de involverte må kurses i forhold til hvordan behandle mennesker på en skikkelig måte, det må også bli mer informasjon og opplæring på studier som omhandler barn. Mange av dem blir behandlet så dårlig at jeg blir bekymret. Dette gjelder mange av våre barn med autismespekter "lidelser". Får de riktig hjelp tidlig kan mange av dem lever vanlige liv- og det er verdt å kjempe for.

Takker alle for fine svar, det hjelper en å få ting i perspektiv:)

[Gjest Gjest]

Hei, ahr vært i samme situasjon som deg.

Har egentlig bare ett råd å gi deg: Se fremover, glem det som har vært.

Hverken du eller ditt barn er tjent med at du sliter deg helt ut ved å kjøre en sånn sak videre. For det første skal det mye til å få noe ut av det, og så kommer jo spørsmålet om det er verdt noe.

For meg så valgte jeg å bruke energien på fremover istedenfor på stedet hvil, jeg angrer ikke en eneste dag. Det var det som gagnet MITT barn.

Det høres kanskje kynisk ut med at jeg kanskje ved en sak hadde hatt en ørliten sjanse til å gjøre noe for de som kommer etter meg. Men jeg har to barn med spesielle behov og de kommer først, så får andre kjempe for sine.

Skal ikke forundre meg at det er flere av oss, jeg vet en kjemper for sine- den kampen alene er tung. Likevel, det er for mange barn som blir berørt, de er bare barn- egentlig skulle vi gått sammen for å kjempe for dem, men men veien blir tung og har forståelse for mennesker som synes de har nok.

Takk for at du delte din erfaring.

[Gjest Gjest]

Har dessverre sett mange eksempler på at det eneste som nytter, er å bli "kommune-flykning". Altså å flytte til en annen kommune for å bli hørt og for å få den hjelpen og verdigheten man trenger og har krav på...

[Gjest Gjest]

Har dessverre sett mange eksempler på at det eneste som nytter, er å bli "kommune-flykning". Altså å flytte til en annen kommune for å bli hørt og for å få den hjelpen og verdigheten man trenger og har krav på...

Eller man gjør som meg, gir beskjed, leser, tar kontakt med andre i samme situasjon, samarbeider med alle som stiller opp og tar treningen sjøl!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hei, ahr vært i samme situasjon som deg.

Har egentlig bare ett råd å gi deg: Se fremover, glem det som har vært.

Hverken du eller ditt barn er tjent med at du sliter deg helt ut ved å kjøre en sånn sak videre. For det første skal det mye til å få noe ut av det, og så kommer jo spørsmålet om det er verdt noe.

For meg så valgte jeg å bruke energien på fremover istedenfor på stedet hvil, jeg angrer ikke en eneste dag. Det var det som gagnet MITT barn.

Det høres kanskje kynisk ut med at jeg kanskje ved en sak hadde hatt en ørliten sjanse til å gjøre noe for de som kommer etter meg. Men jeg har to barn med spesielle behov og de kommer først, så får andre kjempe for sine.

Stiller meg bak denne. Bruk energien på deres hverdag. Du vil hele tiden møte mennesker som tror de har kompetanse men som ikke evner. Her skal du holde fokuset - i hverdagen og plukke kompetanse og interesserte fagfolk. Og det i seg selv er en kamp.

Prøv å finn en gruppe (eller skap en gruppe) av likesinnede (foreldre med barn med de samme behov) - der er det matnyttig for deg å legge energi og der vil dere kunne dele erfaringer og informasjon om hva som vil måtte komme. Der vil dere også i fellesskap kunne jobbe i bred front mot instanser mot ett felles mål. Så legg heller energi i å opprette en slik gruppe som kan gagne deg og ditt barn og deres fremtid.

[Gjest Gjest]

Til slutt skal jeg komme med en liten usaklig, barnslig og ikke akseptert uttalelse til dere predagoger som stigmatiserte meg, mobbet meg og barnet mitt, fortalte løgner om meg og truet meg: FUCK YOU!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Til slutt skal jeg komme med en liten usaklig, barnslig og ikke akseptert uttalelse til dere predagoger som stigmatiserte meg, mobbet meg og barnet mitt, fortalte løgner om meg og truet meg: FUCK YOU!

Ett råd til:

Du må være søkende og målbevisst - ikke aggresiv og hevngjerrig. Med andre ord - bruk energien din på positiv måte ikke nedbrytende måte - for motgang vil du få.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i en lignende situasjon. Jeg skrev brev til de det gjaldt. Jeg fikk det bedre frem ved å skrive det ned. Først da følte jeg at barnets problemer ble tatt på alvor. De tok også selvkritikk og informerte meg om at de skulle på kurs for å lære mer om de problemene barnet slet med. De ga meg positiv tilbakemelding på brevet, selv om jeg hadde kritisert deres arbeidsmetoder. De sa at de satte pris på tilbakemeldinger for på den måten kunne de bli bedre. Mitt råd er å si ifra, men gjør det på en konstruktiv måte.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ett råd til:

Du må være søkende og målbevisst - ikke aggresiv og hevngjerrig. Med andre ord - bruk energien din på positiv måte ikke nedbrytende måte - for motgang vil du få.

Hva mener du med det?

[Gjest Gjest]

Å si fra på en konstuktiv måte blir feil, det jeg opplevde er rett og slett psykisk mishandling. Er selv høyere utdannet innen den retning og de burde visst bedre. Jeg gir dem ett dårlig rykte, og jeg kjenner mange...Er en del foreldre som ikke har barn sine i nevnte barnehager;) takket være meg " kremt"

[Gjest Gjest]

Å si fra på en konstuktiv måte blir feil, det jeg opplevde er rett og slett psykisk mishandling. Er selv høyere utdannet innen den retning og de burde visst bedre. Jeg gir dem ett dårlig rykte, og jeg kjenner mange...Er en del foreldre som ikke har barn sine i nevnte barnehager;) takket være meg " kremt"

Jeg fatter ikke at du aldri kan gi deg på dette. Tråd etter tråd på kg med jevne mellomrom, med det samme hatet og hevngjerrige oppgulpet. Jeg har sluttet å ta deg seriøst for lenge siden, og det gjelder nok mange andre her også.

Get over it!!!

[Gjest Gjest]

Jeg fatter ikke at du aldri kan gi deg på dette. Tråd etter tråd på kg med jevne mellomrom, med det samme hatet og hevngjerrige oppgulpet. Jeg har sluttet å ta deg seriøst for lenge siden, og det gjelder nok mange andre her også.

Get over it!!!

Tror nok du skal trå i samme sko før du uttaler deg, det er ikke riktig at barn med spesielle behov skal bli behandlet dårlig.