samvær i julen

[Gjest Gjest]

min mann har nylig gitt meg beskjed; han elsker meg ikke lenger, har ikke gjort det på lenge og vil ha en pause. Dette er ille nok i seg selv, men jeg har et spm angående julen. Han er opprinnelig fra Nord- sverige og vi har feiret jul der annenhvert år. I år er det egentlig vår tur til å dra dit. Mne jeg kommer ikke til å bli med. Kan han kreve å ta med barna. For min del høres det umenneskelig ut, men har jeg noe som helst jeg skulle ha sagt? Kan jeg han nekte det??

[Gjest Gjest]

Dere må bli enige om hvordan dere skal gjøre det med barna. At dere står for tur til å dra dit i år, betyr ikke at han automatisk kan ta dem med. Men du kan heller ikke automatisk nekte.

[Gjest B]

Snu det på hodet.

Hadde du kunnet kreve å ta barna med et sted i julen?

[Gjest Gjest]

For min del høres det umenneskelig ut

Hva er umenneskelig med det?

Uansett hvem som slutter å elske hvem av foreldrene så har de fortsatt to foreldre og opp til fire sett med besteforeldre.

Jeg synes han bør ta de med seg til severige hvis det er det som er tradisjonen annenhvert år. SELVFØLGELIG!

[Gjest Hilde K S]

Jeg ville spurt ungene hva de hadde lyst til.

[Gjest Gjest_Modic_*]

Jeg ville spurt ungene hva de hadde lyst til.

Jeg ville ikke gjort det, hvis ikke ungene er ganske store, da. Det er et fryktelig vanskelig valg for ungene, som er joviale og vil være sammen med begge foreldrene.

Jeg ville derimot tatt en samtale hos en familierådgiver, mekler eller liknende, og få satt opp en samværsavtale. Om ungene ender opp hos deg eller eksen denne julen, må jo tiden vise - uansett må en av dere gi slipp på ungene denne julen, og neste jul blir det motsatt (hvis dere da ikke har funnet tilbake til hverandre innen den tid...). Det er vondt, ja, men slik er verden!!

[Gjest Gjest]

min mann har nylig gitt meg beskjed; han elsker meg ikke lenger, har ikke gjort det på lenge og vil ha en pause. Dette er ille nok i seg selv, men jeg har et spm angående julen. Han er opprinnelig fra Nord- sverige og vi har feiret jul der annenhvert år. I år er det egentlig vår tur til å dra dit. Mne jeg kommer ikke til å bli med. Kan han kreve å ta med barna. For min del høres det umenneskelig ut, men har jeg noe som helst jeg skulle ha sagt? Kan jeg han nekte det??

Hva er så umenneskelig med det? :klø:

En av dere må feire jul uten barna. Enten det blir deg eller han så blir det nok både rart og trist. Men sånn er livet for splittede familier, og det går nok bedre med årene.

Jeg ville tenkt at det var mest naturlig at han tok med barna til Sverige som planlagt, for å holde ved tradisjonen. Men det går jo selvsagt an å diskutere.

[Gjest kvinnerkvinner]

Det er bare å hoppe i det, neste jul vil ungen være hos deg på julaften.

Det gjør vondt å feire jul uten ungene men du kan melde deg på alternativ jul og hjelpe mennesker som har det vanskelig. Da fokuserer du på noe annet og gir et bidrag til samfunnet i form av hjertevarme på en dag som er vanskelig for veldig mange mennesker.

Det aller viktigste er at du ønsker at barna dine koser seg og sender de avgårde med et smil om munnen så de ikke bruker julen til å tenke på at mamma gråter seg igjennom den. Det skylder du ungene dine. Legg dine følelser til side og gjør det som er best for ungene.

Dersom det blir til at ungene skal være hos deg denne julen vil du oppleve neste jul uten de, slik er det bare.

[Gjest Hilde K S]

Jul uten ungene er akkurat så bedritent som man selv velger det skal bli.

Om man setter seg ned og depper, så blir det mørkt og trist. Om man evner å se at julaften er en torsdag, tenker at ungene har det finfint på ferie hos fars familie, at en har ferie selv, så pleier sånt å gå fint.

Selvsagt er det ingen ønskesituasjon, men å grue seg fra nå og helt til 25. desember bør være unødvendig.

[Gjest Smaragd]

Jeg ville spurt ungene hva de hadde lyst til.

Ver så snill å ikke gjør det!

Min mor og far er skilte siden jeg var 7 år, og vi søskenene har alltid feiret jul annethvert år med dem.

Jeg kunne aldri tenkt meg å måtte velge mellom, dem, og er sjeleglad for å aldri ha behøvt det!

Jeg er i dag 29 år. har en fantastisk samboer som jeg feirer jul med annethvert år.

Det andre året, prøver jeg å få feire hos min familie, men i år sliter jeg med å velge!

jeg har altså fire alternativ...

Hos mor,

hos far,

hos søster og mine tantebarn

eller hos sambo med sin familie.

Aller mest har jeg lyst å velge sambo i år også, selv om jeg var der i fjor - bare for å slippe å velge mellom mine! Det er så vanskelig!!!

OG DETTE ER SOM 29 ÅRING!!!

Så jeg ber deg - ver så snill å tenk på barna sitt beste! La dem aldri måtte velge mellom dere!

Finn en fast ordning, og hold dere til den!

Vi hadde det slik at om vi var hos mor ved jul, så var vi hos far ved nyttår. Funket greit for alle, da ingen måtte vere for lenge alene uten barna.

Ta deg en lang prat med far, og finn ut av dette.

Om dere kommer godt overens,kan en løsning vere å feire sammen dette her første overgangs-året, men da må dere virkelig komme godt overens også

Hør med ham og finn ut av ting - men hør min bønn om å ikke dra barna inn i dette her!

[Gjest Purple Haze]

Så sant dere ikke skal feire juleaften sammen fram til barna blir voksne, så kommer du til å måtte feire annen hver jul uten barn. Og det blir så kjipt eller greit som du selv gjør det til.

Og vær så snill, ikke sett barna i en lojalitetskonflikt hvor de selv må velge hvor de skal være på juleaften. Dette er en voksensak, og må løses av deg og far.

[Wildy]

Om han tar de med til Sverige i år fortsetter dere tradisjonen med julefeiring, og neste jul er "din". Første jul uten ungene er pyton, men det blir bedre etterhvert. Og uansett må en gang bli den første.

Min første jul uten ungene var så tragisk at det er komisk å tenke tilbake på. Jeg sipet meg gjennom det meste av kvelden og syntes fryktelig synd på meg selv.Neste jul uten ble litt bedre. Anderledes, ja, men ikke like trist. Nå koser jeg meg på julaften også uten barn.

Jeg har deltatt på frivillige arrangement ( veldig spesielt og utrolig koselig), har jobbet, feiret sammen min samboer.......... det blir jul uanset!

[Raven Emerald]

Dere som foreldre er nå den siden av saken. Men hva med barn og besteforeldre? Om dere feirer julen med deres respektive familier annenhvert år, vil det faktisk gå tre år før barna får feire jul med sin slekt i Sverige, om du krever å ha barna i år.

Hvorfor er dèt mindre umenneskelig, enn at du må være den første til å feire jul uten barna? Skjønner at det er vanskelig å måtte feire jul uten barna, men tror nok det er vel så trist for besteforeldre og barn, om det skal måtte gå ytterligere ett år før de kan få feire sammen, fordi du synes det er vondt å slippe ungene avgårde med pappaen sin.

Samlivsbrudd er vondt, men desto viktigere er det å opprettholde så mye av det kjente og vante som man kan, for barna.

[Gjest Hilde K S]

Når barna når en viss alder kan de helt fint bestemme selv. Alt kommer jo an på hvordan det blir lagt frem for dem.

Åpne spørsmål er helt greie; "Hvordan vil dere helst ha julen?"

Å spørre "Vil dere være hos meg eller far i julen?" er noe helt annet.

Deretter tar man utganspunkt i hva barna ønsker.

Tenk på alle de barna som blir tvunget inn i samværsmønstre de overhodet ikke er interessert i.

[Gjest Gjest_my_*]

min mann har nylig gitt meg beskjed; han elsker meg ikke lenger, har ikke gjort det på lenge og vil ha en pause. Dette er ille nok i seg selv, men jeg har et spm angående julen. Han er opprinnelig fra Nord- sverige og vi har feiret jul der annenhvert år. I år er det egentlig vår tur til å dra dit. Mne jeg kommer ikke til å bli med. Kan han kreve å ta med barna. For min del høres det umenneskelig ut, men har jeg noe som helst jeg skulle ha sagt? Kan jeg han nekte det??

Selvfølgelig kan han "kreve" å ta med barna. Det er da vel ungene hans, for pokker! La ungene ha den tradisjonen de er vant med, det vil nok gjøre det lettere for dem å takle bruddet mellom dere. Du er voksen, dine følelser må du selv takle. Deal with it!

[Gjest Smaragd]

Når barna når en viss alder kan de helt fint bestemme selv. Alt kommer jo an på hvordan det blir lagt frem for dem.

Åpne spørsmål er helt greie; "Hvordan vil dere helst ha julen?"

Å spørre "Vil dere være hos meg eller far i julen?" er noe helt annet.

Deretter tar man utganspunkt i hva barna ønsker.

Tenk på alle de barna som blir tvunget inn i samværsmønstre de overhodet ikke er interessert i.

Der er jeg helt omvendt.

Jeg vil helst ikke velge nå, som 29 åring, og kunne aldri drømt om å gjort det som 13 eller 17 åring heller!

La jula gå sin vandte gang, med faste rutiner på hvem man skal vere hos!

La ikke barna velge før de kommer med egne ønsker selv!!!

[Gjest Hilde K S]

Der er jeg helt omvendt.

Jeg vil helst ikke velge nå, som 29 åring, og kunne aldri drømt om å gjort det som 13 eller 17 åring heller!

La jula gå sin vandte gang, med faste rutiner på hvem man skal vere hos!

La ikke barna velge før de kommer med egne ønsker selv!!!

Det er helt omvendt for deg. For våre barn er det ikke sånn.

[Lovis]

Mine barn skal ikke måtte velge hvor de feirer jul. Det er annenhver jul hos mor og far, punktum. Jeg har selv vokst opp med foreldre som endte med å skille seg, og med en mor som forventet at vi barn var lojale overfor henne. Pyton.

Når foreldre går fra hverandre, må en svelge maaange kameler. Det er ikke dere det dreier seg om, det er barna deres. Det er ikke mindre umenneskelig for han å være uten barna, enn det er for deg. Dersom barna er vant til å feire annenhver jul hos farens familie, gir det en trygghet å holde på den tradisjonen. Det er ikke noe gøy å ikke ha barna rundt seg på julaften, men som noen sa: Det er akkurat så fælt som du gjør det til.

[Gjest Gjest_Sara_*]

Jeg og mannen feiret julen sammen flere år etter at vi ble separerte ... det var det optimale for oss og veldig fint for ungene. Vi reiste også på sommerferie sammen hvert år.

Synes ikke ungene skal lide fordi foreldrene velger å ikke elske hverandre lenger.

[Wildy]

Men feiring sammen forutsetter selvfølgelig at man har en grei tone seg imellom og at det fungerer å være i samme rom.

Vi feiret jul sammen første året, og det var en helveteskveld uten like. Jeg gikk på nåler hele kvelden,kommentarene haglet rundt ørene på meg og det var alt annet enn hyggelig.Og selvfølgelig merker ungene at det ikke er hyggelig, uansett hvor bredt man forsøker å smile og legge opp til "kose-stemning".

Det ble med den ene julefeiringen sammen, aldri mer. Det er noe jeg ikke vil utsette hverken meg selv eller ungene for......