Han stakk fra samboer og barn

[LilleLu]

Nå vil jeg også bare gjøre klart at jeg skjønner at du er lei deg, sint og frustrert, det hadde jeg da også blitt, og at dette han gjorde mot henne og familien på ingen måte var greit.

Jeg synes ikke i det hele tatt at noen skal få holde på sånn som han, også selv om de har psykiske problemer.

Endret 23. september 2009 av LilleLu

[Gjest bengt]

Sier du at homofile gir blaffen i om de sårer ungene sine?

Øh, nei? Men at han hadde så store problemer med at han hadde undertrykt sin seksualitet i så mange år, fått kone og barn og sosialt nettverk på bakgrunn av en løgn at han til slutt fikk nok og ble helt ekstrem og forkastet hele sitt gamle liv.

Kanskje ikke rart? For mange er dette grusomt vondt når de har undertrykt sitt egentlige jeg i mange år.

[Gjest Gjest]

Den nye, populære standardunnskyldningen.

Er man deprimert, kan man visst komme unna med hva som helst av drittsekkoppførsel.

Jeg synes det må være mulig å stille krav også til deprimerte. Og ja, jeg har vært deprimert selv. Flere ganger. Langtidssykmeldt i en periode. Men herregud, jeg klarte da å ta meg av ungene mine for det! Jeg fortalte dem ikke at de ikke dugde, for så å stikke av.

Må man så må man, og har man barn, da må man.

Er dine opplevelser av depresjon allmenngyldige? Har alle andre mennesker i hele verden det akkurat som du har det?

[MarianneE]

skulle virkelig ønske jeg kunne kommet med svar, men jeg klarer det ikke.

Trodde liksom ikke slikt gikk ann jeg!