Om å bo sammen i et samfunn

[Gjest Gjest_Vilde_*]

" Positive mennesker er mennesker som har det bra med seg selv; mennesker som tilfredsstiller sine egne behov, som har noe å leve for og som nyter sitt eget liv. Det er da man også har noe positivt å bidra med for andre. Sure og bittre mennesker gjør ikke livet bedre for folk. Du er selv en del av samfunnet, og du bidrar med noe positivt til samfunnet når du sørger for at du selv har det bra. "

[Vera Vinge]

Man skal jo "gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg". Men alle er jo forskjellige, så hvordan kan det da være en fasit?

Jeg syns uttrykket "gjør ikke mot andre det du ikke vil andre skal gjøre mot deg" er bedre. Syns det tar mer høyde for at folk er forskjellige, ved at man ikke alltid kan kjenne andre på seg selv. Det er tryggere å avstå fra å gjøre noe man vet man selv ikke liker, framfor at man kjører på med noe man selv ikke liker, som kan oppleves som et overtramp av den andre. Bedre å være litt ekstra forsiktig, mener nå jeg.

Endret 22. september 2009 av Vera Vinge

[Gjest Melchizedek]

Jo, den er en nødvendig forutsetning.

At du sier det gjør det betyr ikke at det er sant.

[Gjest Gjest]

Dersom alt er like gyldig vil alt være likegyldig. Forstår du ikke det?

Jo. Og så? Er ikke alt likegyldig da? Det fins da ingen ting som skulle tyde på at det er noe som spiller noen rolle med livene våre, annet enn hva som spiller en subjektiv rolle i øyeblikket for hvert enkelt individ.

I et samfunn må det nødvendigvis være en fasit. Dersom alle bare er uavhengige individer, med sine høyst ulike private oppfatninger av hvordan man skal forholde seg til andre mennesker, vil samfunnet bryte sammen. Så også med ulike grupperingers ulike oppfatninger. Samfunnet er rett og slett avhengig av en fasit for i det hele tatt å eksistere.

Nei, det er jeg ikke enig med.

For det første er ikke alle uavhengige individer.

For det andre kan totalt uavhengige individer med totalt forskjellig moraloppfattelse fint leve sammen, det blir bare et annet spill.

Samfunnet har ikke en fasit på noe som helst. Det er ikke alle som støtter verneplikten. Det er ikke alle som syns det er ok at ikke alkohol er forbudt. Men det fins noen ting folk er mer enige om, som at det ikke er lov å drepe småbarn fordi det er gøy.

[Larsern]

Jo. Og så? Er ikke alt likegyldig da? Det fins da ingen ting som skulle tyde på at det er noe som spiller noen rolle med livene våre, annet enn hva som spiller en subjektiv rolle i øyeblikket for hvert enkelt individ.

Nei, det er jeg ikke enig med.

For det første er ikke alle uavhengige individer.

For det andre kan totalt uavhengige individer med totalt forskjellig moraloppfattelse fint leve sammen, det blir bare et annet spill.

Samfunnet har ikke en fasit på noe som helst. Det er ikke alle som støtter verneplikten. Det er ikke alle som syns det er ok at ikke alkohol er forbudt. Men det fins noen ting folk er mer enige om, som at det ikke er lov å drepe småbarn fordi det er gøy.

Samfunnet slik vi kjenner det er i veldig liten grad 'fritt', i den forstand at det gjelder lover og regler for det som ellers kunne vært styrt naturlig av individenes samvittighet og ønske om hvordan de forventer at andre skal forholde seg. For å kunne hatt et fritt, likestilt og velfungerende samfunn ville den gyldne regel vært en forutsetnin. Men, som sagt tidligere så må dette være en prinsippet være en allmenngyldig lov.

Altså, for å kunne ha et fritt (ikke styrt av autoriteter), likestilt (kulturer/individer betraktes som likeverdige) og velfungerende samfunn så er 'den gyldne regel' en forutsetning.

[Vera Vinge]

Ja, men det tar ikke høyde for at andre kan ha veldig i mot at du gjør mot dem, som du ikke har det minste i mot at dem gjør mot deg. Dermed fremstår det som åpenbart at et samfunn ikke kan eksistere uten en fasit. Bare tenk deg det stressende kaoset som hadde oppstått uten en fasit? Det ville vært helt håpløst å navigere rundt i et slikt miljø. Ingenting hadde hengt sammen med noe som helst.

Dersom alt er like gyldig, vil alt være likegyldig.

Eh, jo, det er jo nettopp det utsagnet i mitt forrige innlegg tar høyde for. Man kan aldri vite med sikkerhet hva andre ønsker at man skal gjøre mot dem, og det som er riktig for en selv trenger ikke automatisk å være riktig for den andre. Man bør mao. stoppe opp og tenke seg om før man nærmest overfaller andre med velmente intensjoner, og heller prøve å følge den andre. Når det gjelder ting man ikke liker selv, er det mindre skade skjedd om man lar være å gjøre dette mot andre (om den andre derimot skulle like dette, er det mindre farlig å ikke oppleve det enn å bli tvunget til å oppleve noe man ikke liker). Det handler rett og slett om å se verden rundt seg, og ikke anta at alle er lik deg selv.

Og så lurer jeg på om du virkelig tror livet og samvær med andre har en fasit? Eller at det bør ha det? Takk og lov for at vi lever i et samfunn hvor ikke alt er ferdig diktert. Mennesker har mange fellestrekk, men jammen er vi ganske forskjellige også. Dette innebærer at det ikke kan finnes én gyldig fasit for alle livets spørsmål, som skal gjelde for alle mennesker. Man kan derimot ha noen grunnprinsipper man bør oppfordres til å følge, for å få en viss stabilitet i samfunnet. Det er jo derfor vi har lover bl.a. Jeg setter f.eks. pris på at det er en allmenngyldig norm og lovfestet at man ikke skal slå eller stjele fra andre. Men så fins det ting som ikke er så svart-hvitt, og da må man bruke skjønn. Så får man bare håpe at grunnprinsippene i samfunnet kan være en guide i ulike skjønnsmessige vurderinger, men det verken kan eller bør være en fasit for alle forhold i et samfunn.