Samvær utenom oppsatt samværstid

[Gjest salma]

Skiller ut dette spørsmålet fordi jeg var i ferd med å kuppe enn annens tråd med det:

Ser at flere samværsforeldre her inne nekter å ha samvær utenom oppsatt samværstid om bostedsforeldre spør om dette.

En skrev at hun og mannen nektet medmindre mor var innlagt på sykehus, fordi de ikke ville være avlastningshjem.

Andre skriver at de mener det er et ledd i mors hevnlyst å fortsatt kontrollere sin eks. Andre skriver at de ikke vil passe "bare fordi mor vil pleie hobbyer" og at barna dermed er skjøvet ut av sitt hjem fordi det ikke passer å ha dem der.

Jeg syns dette høres helt søkt ut. Hvorfor denne holdningen?

Jeg bare lurer på, for de som er så strikte: Hva gjør dere når barna selv ber om å få komme utenom oppsatt samværstid? Hvordan forklarer dere til barnet at dere sier nei til det? "Sorry, men vi kan risikere å avlaste mamma/pappa, og det nekter vi"?

Hvordan reagerer dere da om barna bare kommer innom en tur? Ber dere dem snu i døra?

Hvordan forventer dere at barn skal takle at de i bunn og grunn ikke alltid er velkommen hjem - bare til på forhånd oppsatte tider?

Endret 17. september 2009 av MissStiles

[Gjest Gjest]

Men handler ikke dette mere om at man ikke ønsker at den ene forelderen skal "utnytte" situasjonen og finne på ting som han/hun strengt tatt kunne lagt til andre dager når han/hun egentlig skal være sammen med sitt barn, fremfor at man ikke ønsker at barnet skal komme??

Her planlegger vi alltid ut i fra når barnet er her, derfor er det svært sjelden vi trenger å spørre mor om å bytte dager. Men det kan selvfølgelig oppstå noe og da er det stort sett greit å bytte dager så lenge mor ikke har andre planer

[Gjest Gjest]

Vil ikke de aller fleste bli glade for at ungen deres spør om å få komme utenom de fastsatte dagene?? Men det er kanskje sånn at man da heller ønsker at det skal være på ungens premisser og ikke fordi mor/far ønsker seg en fest(??)

[gompen]

Fordi voksne har egne liv, og barn trenger rutiner? Det kan være slitsomt for både foreldre og barn å ikke ha faste tider for samvær og forholde seg til.

Dessuten finnes det sikkert en del bitre foreldre som ville utnyttet situasjonen for å gjøre livet surt for den andre.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ser at flere samværsforeldre her inne nekter å ha samvær utenom oppsatt samværstid om bostedsforeldre spør om dette.

[

hva vis bioforeldre har 50/50-deling av samværet med barna? Gjør det en forskjell?

[Gjest salma]

Vil ikke de aller fleste bli glade for at ungen deres spør om å få komme utenom de fastsatte dagene?? Men det er kanskje sånn at man da heller ønsker at det skal være på ungens premisser og ikke fordi mor/far ønsker seg en fest(??)

Spiller det noen rolle om mor/far får en fest, da?

[Gjest salma]

Fordi voksne har egne liv, og barn trenger rutiner? Det kan være slitsomt for både foreldre og barn å ikke ha faste tider for samvær og forholde seg til.

Det er vel en mellomting mellom å ødelegge rutiner, og det å ha som prinsipp at man aldri sier ja?

[Gjest Gjest]

Veldig enig med TS.

Jeg og eksen har også en samværsplan, men om han skal bort når han har jenta og jeg ikke har planer så er det jo bare en selvfølge at hun kommer til meg og omvendt. Vi er foreldre sammen og samarbeider om ansvaret.. Hadde synst det var veldig trist viss det skulle være så firkantet at man ikke kan ha en ekstra dag eller to fordi man ikke vil være avlastningshjem!?? Trist at noen tenker slik!!!

[Gjest Gjest]

Spiller det noen rolle om mor/far får en fest, da?

Nei, absolutt ikke. Men man må vel se an hvor ofte dette skjer, om det er mere regelen eller untaket, og om dette kan gå begge veier selvfølgelig. De fleste vil vel absolutt ha barna sine, men da som sagt på deres prinsipper. Samtidig er det nok svært mange foreldre som ikke samarbeider så bra, og i slike tilfeller er det nok litt mere vrient å spørre om bytte av dager kan jeg tenke meg.

[Gjest Gjest]

Spiller det noen rolle om mor/far får en fest, da?

Åjada! For da kan man ikke trekke fram "barnets beste" og at det er "for barnets skyld".

Det dreier seg ikke der og da om barnets behov, men den enkelte bioforelder sitt behov.

Kanskje greit å ikke blande de to begrepene, så lenge det etter hva du antyder tydligvis skal gå i biomors favør å få avlastning for å dekke personlige behov?

Nei, det må kunne gå begge veier, biomor er ikke et større offer enn biofar med eller uten partner her.

Man kan fks. tenke seg at i stedet for å tenke to hjem, så tenker man ett barn som alltid skal ha et sted som er "hjemme".Sitt eget rom, trygghet, noen som lytter og åpne armer når en står på døra.

Og det enten det er delt foreldrerett eller bare samværsforelder og bostedsforelder.

Å kreve å få være bostedsforelder medfører faktisk et visst ansvar.

Et større ansvar enn å være samværsforelder.

Men husrom skal det være begge steder.

Samværsforelder vil ofte ha barna mest mulig, tror nå jeg.

Det er ikke der hunden ligger begravd.

[Gjest salma]

Åjada! For da kan man ikke trekke fram "barnets beste" og at det er "for barnets skyld".

Det dreier seg ikke der og da om barnets behov, men den enkelte bioforelder sitt behov.

Kanskje greit å ikke blande de to begrepene, så lenge det etter hva du antyder tydligvis skal gå i biomors favør å få avlastning for å dekke personlige behov?

Nei, det må kunne gå begge veier, biomor er ikke et større offer enn biofar med eller uten partner her.

Spiller det noen rolle at det er bioforelder sitt behov, da? Man kan vel unne hverandre såpass? Mor kan vel kose seg med barna sine på fars oppsatte dag uavhengig av om far er på overtidsarbeid eller Metallica-konsert?

Dessuten så har jeg ikke antydet at det skal gå i bostedsforelders favør - jeg skjønner ikke hvorfor det ikke kan gå begge veier.

Det er da vel ingen som har snakket om hvem som er offer eller ikke her, men at to parter har valgt å få barn sammen og da kan man vel vise litt fleksibilitet til beste for både barn og begge de to biologiske foreldrene.

Endret 17. september 2009 av salma

[Gjest salma]

Å kreve å få være bostedsforelder medfører faktisk et visst ansvar.

Et større ansvar enn å være samværsforelder.

Der er jeg uenig. Greit nok i praksis, men ikke i prinsippet.

Man kan ikke nekte å være mamma/pappa annet enn til fast oppsatte tider.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vel, å ha barn sammen krever mer praktiske løsninger og ansvar enn prinsipper?

Man kan ikke nekte å vere mamma /pappa annet enn til fast oppsatte tider, samtidig

som man ofte må ta til takke med et samværet en får helt på sparket, gang på gang??

[Gjest salma]

Vel, å ha barn sammen krever mer praktiske løsninger og ansvar enn prinsipper?

Man kan ikke nekte å vere mamma /pappa annet enn til fast oppsatte tider, samtidig

som man ofte må ta til takke med et samværet en får helt på sparket, gang på gang??

Man tar vel ikke til takke med samvær helt på sparket bare om man er åpen for at det innimellom kan være aktuelt å rokke om litt? Man har jo faktisk anledning til å si nei om det ikke passer - men man kan vel i det minste være åpen for å ta imot spørsmålet?

Om man har investert i å være fleksibel, så kanskje man selv som takk får anledning til drømmeferien med kjæresten uten barn - selv om man egentlig skulle hatt samværshelg.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jammen da er vi enige!

Gjensidig fleksibilitet er ønskelig, og spesielt kanskje er det et godt sjakktrekk der en steforelder ofte tar de tyngste takene, når det virkelig gjelder!

[Gjest Gjest]

Min eks hadde ofte barna sine utenom den fastsatte samværavtalen, og de var i 99,9 % av tilfellene velkomne. Det skjedde en gang at jeg ba ham spørre om hun kunne finne en annen løsning. Dette skyldtes at jeg selv hadde eksamen og hadde fått barnevakt til egne barn for at jeg skulle få gjort meg ferdig i tide. Ellers var de alltid velkomne om det så var bare for middag eller overnatting.

Selv har jeg en eksmann jeg ikke kan spørre om å bytte. Har spurt en gang og fikk beskjed om at han ikke skulle være barnevakt for ungene Han er ikke barnevakt, han er far! Så her er det kun de 48 timene han vil ha annenhver helg, aldri noe mer. Men selv så kan han finne på å ringe dagen før samvær og si at det ikke passer, så det gjelder visst ikke min vei nei. Er ekstremt glad for at jeg har andre som kan avlaste litt når det er ting med jobb eller studier. Feste eller treffe en ny mann har jeg ikke tid til.

[Eliza Doalot]

Jeg er i utgangspunktet enig med TS her, og jeg lurer også litt på hvordan det føles for barnet å ikke være velkommen hos far eller mor fordi det ikke er dennes tur til samvær.

Samtidig ser jeg at for en del foreldre er samarbeidet såpass konfliktfyllt eller skjørt, at strenge rammer er det eneste som fungerer. Jeg forstår at en foreldre kan føle det problematisk dersom den andre forelderen til stadighet ikke kan holde sin del av avtalen, og at dette kan bidra til eskalering av konflikter. Jeg er dessuten ikke så sikker på om det heller er så positivt for barnet med såpass lite rutine i hverdagen som det i verste fall kan bli.

[Gjest salma]

Selv har jeg en eksmann jeg ikke kan spørre om å bytte. Har spurt en gang og fikk beskjed om at han ikke skulle være barnevakt for ungene Han er ikke barnevakt, han er far! Så her er det kun de 48 timene han vil ha annenhver helg, aldri noe mer. Men selv så kan han finne på å ringe dagen før samvær og si at det ikke passer, så det gjelder visst ikke min vei nei. Er ekstremt glad for at jeg har andre som kan avlaste litt når det er ting med jobb eller studier. Feste eller treffe en ny mann har jeg ikke tid til.

Uansvarlig pappa

*sympati*

[Gjest Purple Haze]

Veldig enig med salma. Har aldri skjønt at noen plutselig skal bli så rigide og vanskelige å samarbeide med når det er snakk om å ha barna mer enn avtalt. En skulle tro at de aller fleste foreldre syns det var positivt.

Dessverre er det en del som bruker barna som middel for å straffe sin eks av ulike grunner, bl.a ved å være vanskelig i samarbeid om barna.

Min eks og jeg har byttet helger, dager og ferier etter som det passet oss best. Og tatt ungene uten om fastsatt samvær hvis den andre skulle noe. Uansett hva det var. Skulle bare mangle, syns nå jeg. Men så har vi heldigvis hatt et fantastisk godt samarbeid om ungene i alle år

[Gjest salma]

Jeg forstår at en foreldre kan føle det problematisk dersom den andre forelderen til stadighet ikke kan holde sin del av avtalen, og at dette kan bidra til eskalering av konflikter. Jeg er dessuten ikke så sikker på om det heller er så positivt for barnet med såpass lite rutine i hverdagen som det i verste fall kan bli.

Men poenget mitt er jo ikke at man skal kunne gå fra avtaler - men enkelte har i andre tråder gjort det klart at de tar ikke imot forespørselen engang. De har som prinsipp at de ikke skal avlaste den andre forelderen.

Selvfølgelig mener jeg det er greit å si nei, men det må da være lov å spørre?