torarin sin

[torarin]

Jeg som skriver dette er en som har begynt på den lange veien tilbake til livet etter stoffmisbruk og prostitusjon. Jeg går veien alene, men har heldigvis støtte av min terapaut som betyr veldig mye for meg, samt et par gode venner som aldri har sviktet.

Jeg skriver som terapi, jeg skriver for å få det ut. Det er så mye man ikke kan snakke med folk om, selv ikke gode venner. Skammen er tung. Jeg har bestemt meg for å være hensynsløst ærlig. Jeg skylder meg selv å endelig se skikkelig på livet mitt uten skylapper på.

Kort om meg: kvinne, 29 år, singel. Bosted: Oslo.

Bortsett fra en sprekk som varte i to uker har jeg vært nykter det siste halvåret. Det er veldig lenge for å være meg og jeg sliter hver eneste dag med å fortsette på denne måten. En gang blir det vel lettere?

Kommer tilbake med mer senere. Nå hopper jeg i dusjen for å kjøle meg ned litt, for det er fryktelig varmt her i dag.

[Gjest Poirot]

Hei.

Må jammen si du skriver detaljert og malerisk. Tror nok vi kommer til å få høre mye fra deg i tiden som kommer. Nå har akkurat en annen bruker sluttet her på kg, så da er det hyggelig med nye, som sikkert har vel så mye på hjertet.

[Dina]

Velkommen!

Lykke til med dagboken, og med veien tilbake til livet!

[Retz]

Hei, velkommen og lykke til!

Krysser noen fingre og tær for deg.

[Gjest Anonymous]

Hei!

Koselig med nye folk når andre endelig tar kvelden! Men er dette egentlig en bryllupsdagbok?

[torarin]

Nei, skulle det være bryllupsdagbok her? Herregud, jeg gir opp altså. Ikke lett dette. Jeg er helt amatør her. :oops:

[torarin]

Det var ikke så hyggelig her. Har nesten ikke begynt å skrive noe, men har fått mange sur pm allerede fra folk som mener at jeg er minni.

Dette var ikke så lurt. Takk for meg.

[Livets datter]

?????????

[cappocino]

Hmm.. skjønte ikke så mye av dette her...

Skulle du skrive en bryllupsdagbok eller vanlig dagbok? Uansett hvilken syns jeg ikke du skal gi deg med en gang du får litt motgang, sure pm etc.... Er det ikke sånn livet er da? Du får litt motgang og må kjempe deg videre, det er det som gjør deg sterkere

Syns du skal ta tastaturet fatt igjen og begynne på igjen jeg

Lykke til!!!!

[torarin]

Takk..

Jeg legger dagboka der den skal være og starter på nytt tenker jeg.. Unnskyld at jeg surrer. Må si jeg fikk litt bakoversveis av mottakelsen (på pm) men jeg var kanskje bare uheldig med dag og tidpunkt og sånt.

[Gjest gjest1]

Litt uflaks med tidspunktet ja. Vi har nettopp hatt en heksejakt her inne skjønner du, og så kom du dumpende akkurat da heksen var jaget... ikke sant?

Ikke bry deg om det du - du er kjempeflink som har kommet deg dit du er i dag, og lykke til videre. Det skal bli interessant og spennende å følge med deg.

[Gjest Brunhilde]

Hei Torarin - og velkommen!

Skal bli spennende å følge deg! Du har vært kjempeflink som har klart å bli nykter - håper skrivinga hjelper deg dit du vil!

Ha en fin dag!

[torarin]

Det var en i NA som sa til meg at: de flinkeste gutta pynter sånn opp rundt seg at de ikke kjenner igjen det helvetet de befinner seg i.

Jeg var sånn. Pyntet. Klarte delvis å holde fasaden oppe. Jeg tror nesten ingen visste hvor ille det sto til med meg. Jo, kanskje helt på slutten, da det nærmet seg jul 2002, da begynte verden å rakne helt. Jeg måtte selge leiligheten for å betale gjeld. Solgte den og brukte opp resten av pengene på et par-tre måneder. Så var det ingen ting igjen.

Det var først da det ble synlig for "hele verden" hvordan det sto til. Det var først da jeg måtte selge leiligheten at jeg så det selv! Jeg hadde pyntet så mye at jeg ikke kjente igjen helvetet enda jeg sto med begge beina midt oppi det.

Jeg burde gå på flere NA-møter. Det gir meg konstruktive tanker omkring min egen situasjon. Men jeg sliter noe innmari med å orke noe som helst. Jeg er så sliten, skulle ønske jeg kunne sove hele tiden. Det er hundre tusen ting som skal bearbeides og verden er full av mennesker som mistror meg etter alle mine svik og bedrag.

[Gjest Poirot]

Hva er NA?

[torarin]

NA er Narkotics Anonymous eller anonyme narkomane som man sier på norsk.

[Gjest Poirot]

Men det er jo flott at du allerede (det er jo tross alt ikke så lenge siden du brukte opp alle pengene) er ved godt mot og har leilighet igjen. Vet hvor mange som havner på hospits, da jeg kjenner flere som jobber med rusomsorg/i fengselsvesenet. Har også hatt en god venn som ble narkoman og sett hvor mye det kan slite på personen.

Har hørt det er mye deltidsjobber å få nå, selv om jobbmarkedet ellers er trangt. Eller vil du studere/gå ferdig skole? Stå på.

[torarin]

Jeg leier en liten leilighet nå med litt hjelp fra faren min. Jeg vil gjerne ha jobb etterhvert men jeg må nok bli litt ferdig med meg selv først. Gruer meg for å søke jobb. Hvordan skal man forklare alle de årene med bare strøjobber? Det der orker jeg ikke tenke på enda, for da gir jeg opp!

[Gjest Poirot]

Sosialstønad gir jo ikke så mye å leve av. Snill far du har.

[Gjest Vega]

Hei!

Og velkommen til forumet. Flott at du har funnet fram til NA.

Både under behandling og i ettervern er vel NA det stedet der de fleste kan finne seg til rette og trives, etter hva jeg har hørt.

Håper du vil trives her inne - og en advarsel, man kan bli hekta...

:D

[Gjest Vega]

Sikkert ikke lurt å mase med jobber hvis du ikke føler for det - finn tilbake til deg selv først. Tar lang tid før misbruket er ute av systemet. Først må du begynne å tenke på deg selv som nykter - . Regner med at det største erfaringsgrunnlaget du har tilegnet deg i de senere år, er rusrelatert. Det er altfor mange som tror, at straks rusen er ute av kroppen, er man resituert. Men det er ofte da det begynner - den lange veien tilbake. (En dag av gangen - så går det sikkert bra...)