Depresjon av rot

[Gjest Gjest]

Har følgt meg mer og mer nedfor, sur, sliten og uinspirert siste tiden. Har prøvd å granske hva grunnen kan være og lurer på om det er noe så merkelig, men dog enkelt, som rot og det engelskmennene kaller "clutter". Altså lite "luft" rundt meg. Mannen min og jeg er veldig ulike på dette. Jeg er ikke hysterisk, kan klarer å overse en hybelkanin eller to, men jeg like generelt å ha det ryddig og pent rundt meg. Og ikke minst at alt har sin plass. Mannen min er null interessert i å ha det ryddig, er en rotete/distrè type og bryr seg lite. Han er typen som fint kan slappe av hele kvelden bare han får ryddet en sti bort til sofaen. Needless to say, blir det mest husarbeid på meg. Vi har barn som selvfølgelig også roter litt, legger fra seg klær osv. Men dette er jo bare barn så det er letter å tilgi. (De har plikter altså!) I tillegg er mannen samler. Alt som kan komme til nytte, skal komme til nytte, er en god deal osv, kommer hjem til oss. Det står kasser med ymse innhold stablet her og der (soverom, vaskerom, gang) og vi har ikke sjangs til å få bilen inn i garasjen. Er det mulig at dette "kaoset" gjør meg deprimert? Finner faktisk ingen andre grunner, men jeg er trist, utmattet og lei.

[Zzyzx]

Helt klart mulig. Hos oss er det jeg som er roteren mens samboeren er den ryddige. Han sier at det går ut over livskvalitet når det er for ille her.

[Gjest]

Hei

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har det også slik. Rot er en stror stressfaktor for meg, og jeg blir skikkelig deprimert av det. Jeg har også en mann som liker å legge ting fra seg her og der, vasking er heller ikke så nøye for han. Heldigvis har han skjønt at det betyr mye for meg å ha det ryddig, så han rydder som regel rotet uten at jeg må si det så mange ganger.

Jeg har ikke barn enda,så er nok litt lettere å holde det ryddig. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg bryr meg så mye om det er litt rot, vi har ikke så ofte besøk,og når vi får det ryddes det jo alltid før gjestene kommer. Men tror det har noe med å gjøre at vi har en stressende hverdag, og hjemmet er liksom et herlig fristed,så da vil jeg ha det fint rundt meg, og ha litt kontroll over hvor ting befinner seg.

Tror ikke du er unormal, jeg vet om flere kvinner som har det slik.Kanskje du kan snakke med mannen din om hvor viktig dette er for deg, og at det gjør deg trist og lei ha det rotete?Det hjalp hvertfall for min del, han vil jo at jeg skal ha det bra,og det krever ikke så mye av han å ta litt oppvask eller rydde bort ting som ligger å slenger. Men du må nok "lære" han å se rot. Min mann måtte hvertfall trenes opp i å se skitt&rot..Mannfolk

Håper det ordner seg for deg!

[Gjest negasjon]

På noen områder befinner vi oss omtrent i steinalderen. Da var mennene på jakt og var borte dager og uker ad gangen, mens andre holdt vakt og passet på kvinner og barn og beskyttet de for fiender. De rakk ikke å rote så mye på den måten og den tidsepoken varte jo i ganske lang tid så kanskje vi kvinner ikke har tilpasset oss disse mennene?

[Gjest Gjest]

Jeg tror kjønnsrollene fremdeles sitter i. Jeg har samme problem hjemme, og i går gråt jeg faktisk en liten skvett av frustrasjon. Om jeg "angriper" ham så mener han at vi gjør like mye (hahah), så i går sa jeg "vi må bli flinkere til å rydde". Det var han enig i, men jeg tror bare ikke han innser hvor vanvittig stor forskjell det er i hva vi gjør.

Prøvde å foreslå rydde/vaskeliste men han syns det var helt uaktuelt, kanskje jeg skal ta frem forslaget igjen.

Pluss når han rydder så går det så VANVITTIG treigt! Jeg kan være ganske effektiv, men det er akkurat som han går rundt i gjørme mens han rydder, pluss han blir veeldig lett distrahert litt her og der.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg. Tror jeg må innse at kampen er tapt, men mine fremtidige sønner skal f%&# lære å rydde og vaske skikkelig!

[Gjest Gjest]

Ja, rot påvirker humøret. Jeg merker det selv, det dumme er at hvis jeg er sur eller lei meg orker jeg ikke å rydde, så da blir det ikke noe bedre... Men jeg merker at jeg er i bedre humør når jeg står opp eller kommer hjem, og jeg sover bedre, hvis det er ryddig rundt meg. I Feng shui er de viktigste prinsippene at man rydder og lufter boligen sin hver dag. Jeg er så heldig at jeg har en samboer som er litt mer ryddig enn meg, men jeg må jo også rydde for både hans og min skyld. Som en annen her sa, pleier jeg også å si at "VI må bli flinkere til å rydde", selv om jeg av og til mener at han må bli flinkere (ikke perfekt, han heller).

Jeg håper at mannen din respekterer deg og bryr seg nok om deg til å ta deg på alvor om du tar opp dette med ham. Gjør det en gang dere er alene og dere ikke er for trøtte, slitne eller sultne. Sett deg ned med ham, slå av TV'en og fortell ham hvordan du føler det. Om han tar deg på alvor da, men "glemmer" det senere, minn ham på at han gjør deg glad og lykkelig om han rydder. Og vis ham gjerne helt konkret hvordan han skal gjøre det, mange menn går over med harelabb og tror det er bra.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg tror rot kan påvirke psyken ja. I tillegg blir det en ekstra faktor som spiller inn når man er to om det, og den ene ikke gjør sin del, for da kjenner man på det at den andre kanskje ikke respekterer dine behov eller ikke gjør de oppgavene man har (?) blitt enige om. Dere bør kanskje få til en avtale på hvor ofte og mye hver av dere rydder? Jeg er sånn som roter endel og ikke setter ting tilbake på plass med en gang, men samtidig tror jeg jeg rydder mer enn samboern min også... fol ker forskjellige, og så lenge dere klarer å holde en avtale om å f eks rydde hver kveld, noen dager i uka eller noe annet, er det kanskje lettere for deg å slappe av i noe midlertidig rot?

[Gjest Langt mot Nord]

så kanskje vi kvinner ikke har tilpasset oss disse mennene?

Lenge siden vi gikk med bjørnefeller (ber- BEAR1 + serkr coat), men en bør kunne kjenne seg hjemme i sitt eget rot og ikke feie noe under teppet.

[sykkeldama]

Jeg er en KVINNE som er rotete og en samler. I vårt hjem er det MANNEN som rydder. For meg er det veldig vanskelig å rydde, fordi jeg lider av psykisk sykdom. Det er ofte en grunn til at ikke alle er like ryddige. Hvis jeg prøver å rydde, går det oftest veldig langsomt, fordi det blir et kaos i hodet mitt av følelser og tanker. Hvor i all verden kan jeg legge denne? Jeg klarer ikke å kvitte meg med denne! osv. Dette handler ikke om latskap fra min side, men rett og slett noe som er kjempevanskelig fra innsiden av meg selv. Det er ikke alle som er forunt å være gode på systematisering. Jeg føler at etter en times ryddig er jeg fullstendig utkjørt, mentalt, og det kjennes fysisk ved at jeg blir helt slapp og ofte må legge meg ned. Slik sett føler jeg at selv om jeg gjør minst, er det jeg som får den største belastningen. Det er en kamp også å forsvare dette, jeg har følt at jeg alltid må forsvare meg, og dette tærer enda mer på det lille jeg har av energi. Jeg vet at menn også kan ha lignende vanskeligheter og syns det er synd med alle dem som tenker at dette først og fremst handler om vilje. Det gjør iallefall vondt for meg.

[cornflake_girl]

Jeg er en KVINNE som er rotete og en samler. I vårt hjem er det MANNEN som rydder. For meg er det veldig vanskelig å rydde, fordi jeg lider av psykisk sykdom. Det er ofte en grunn til at ikke alle er like ryddige. Hvis jeg prøver å rydde, går det oftest veldig langsomt, fordi det blir et kaos i hodet mitt av følelser og tanker. Hvor i all verden kan jeg legge denne? Jeg klarer ikke å kvitte meg med denne! osv. Dette handler ikke om latskap fra min side, men rett og slett noe som er kjempevanskelig fra innsiden av meg selv. Det er ikke alle som er forunt å være gode på systematisering. Jeg føler at etter en times ryddig er jeg fullstendig utkjørt, mentalt, og det kjennes fysisk ved at jeg blir helt slapp og ofte må legge meg ned. Slik sett føler jeg at selv om jeg gjør minst, er det jeg som får den største belastningen. Det er en kamp også å forsvare dette, jeg har følt at jeg alltid må forsvare meg, og dette tærer enda mer på det lille jeg har av energi. Jeg vet at menn også kan ha lignende vanskeligheter og syns det er synd med alle dem som tenker at dette først og fremst handler om vilje. Det gjør iallefall vondt for meg.

Har det likt som deg. Har ADD som gjør det ekstremt vanskelig for meg å systematisere ting, det blir bare kaos og enda mer rotete, og jeg blir kjempefrustrert. Det handler ikke om latskap hos meg heller, men rett og slett at jeg har STORE problemer med å "skjønne" hva jeg skal plukke opp, hvor det skal legges, hva som hører sammen, etc. Ofte får jeg en venninne til å hjelpe meg () hvor hun sier ting som "den legger du der, det legger du der" etc. Da går det! Men det er grusomt å ha det sånn, for jeg blir nemlig også ekstremt stressa av å ha det rotete rundt meg.

Ingen god kombinasjon, det der.

[AnonymBruker]

Jeg er en KVINNE som er rotete og en samler. I vårt hjem er det MANNEN som rydder. For meg er det veldig vanskelig å rydde, fordi jeg lider av psykisk sykdom. Det er ofte en grunn til at ikke alle er like ryddige. Hvis jeg prøver å rydde, går det oftest veldig langsomt, fordi det blir et kaos i hodet mitt av følelser og tanker. Hvor i all verden kan jeg legge denne? Jeg klarer ikke å kvitte meg med denne! osv. Dette handler ikke om latskap fra min side, men rett og slett noe som er kjempevanskelig fra innsiden av meg selv. Det er ikke alle som er forunt å være gode på systematisering. Jeg føler at etter en times ryddig er jeg fullstendig utkjørt, mentalt, og det kjennes fysisk ved at jeg blir helt slapp og ofte må legge meg ned. Slik sett føler jeg at selv om jeg gjør minst, er det jeg som får den største belastningen. Det er en kamp også å forsvare dette, jeg har følt at jeg alltid må forsvare meg, og dette tærer enda mer på det lille jeg har av energi. Jeg vet at menn også kan ha lignende vanskeligheter og syns det er synd med alle dem som tenker at dette først og fremst handler om vilje. Det gjør iallefall vondt for meg.

Jeg har det på samme måten ut fra det du skriver, men jeg ønsker å ha det ryddig mens samboer ikke bryr seg om rydding. Så jeg piner meg gjennom det når det må taes. Heller bruke energien på å rydde enn å klage.

[Cata]

Jeg er rotete av meg og inntil en viss grense så bryr jeg meg ikke stort om verken en og annen hybelkanin eller om det ligger bøker og blader utover. Likevel tror jeg du har rett, for på en eller annen måte så kjenner jeg meg litt lettere etter en av mine skippertaksryddinger når bord og benker er rimelig ryddige og oversiktlige

[Gjest Mahareth]

Jeg er både av den depresjonsutsatte og den rotete typen, og kan si med sikkerhet at jeg føler meg bedre når jeg faktisk holder leiligheten noenlunde i orden. Har jeg havnet i en nedoverbakke psykisk, så forfaller leiligheten, og oppgaven blir uoverkommelig nok til at jeg blir mer deprimert av å tenke på det.

Får jeg derimot ryddet opp litt, og får litt system i rotet, så glir resten lettere også.

Om jeg blir deprimert av rot, eller mer rotete av å være deprimert vet jeg ikke, men jeg ser at det er en sammenheng.

[AnonymBruker]

Gammel tråd.

[AnonymBruker]

Jeg blir gal av ryddingen til mannen min. Jeg kan ikke ha det kaotisk, men jeg må ha viktige ting liggende utover, for eksempel klær og bøker, ellers mister jeg oversikten. Det er fryktelig frustrerende for meg når jeg holder på med noe og mannen min rydder det vekk. Selv om de fleste ting har en parkeringsplass, klarer jeg ikke å finne det. For meg er det snakk om å ha system i rotet. Jeg husker alltid hvor ting var sist.

Du må kanskje lære deg å respektere mannen din også, og så får dere vurdere å ha hver deres soner. Han kan ha et rotehjørne eller en rotehaug, mens du har dine områder som holdes ryddige.

[AnonymBruker]

Har følgt meg mer og mer nedfor, sur, sliten og uinspirert siste tiden. Har prøvd å granske hva grunnen kan være og lurer på om det er noe så merkelig, men dog enkelt, som rot og det engelskmennene kaller "clutter". Altså lite "luft" rundt meg. Mannen min og jeg er veldig ulike på dette. Jeg er ikke hysterisk, kan klarer å overse en hybelkanin eller to, men jeg like generelt å ha det ryddig og pent rundt meg. Og ikke minst at alt har sin plass. Mannen min er null interessert i å ha det ryddig, er en rotete/distrè type og bryr seg lite. Han er typen som fint kan slappe av hele kvelden bare han får ryddet en sti bort til sofaen. Needless to say, blir det mest husarbeid på meg. Vi har barn som selvfølgelig også roter litt, legger fra seg klær osv. Men dette er jo bare barn så det er letter å tilgi. (De har plikter altså!) I tillegg er mannen samler. Alt som kan komme til nytte, skal komme til nytte, er en god deal osv, kommer hjem til oss. Det står kasser med ymse innhold stablet her og der (soverom, vaskerom, gang) og vi har ikke sjangs til å få bilen inn i garasjen. Er det mulig at dette "kaoset" gjør meg deprimert? Finner faktisk ingen andre grunner, men jeg er trist, utmattet og lei.

Ja,helt klart. Jeg er som deg. Den ryddige typen. Hjemmet var strøkent. Hver dag holdt jeg på.Over år. Han så ingen vits i dette. Jeg gjorde jo alt. Skittentøy på bad,og soverom på gulvet. Oppvasken kunne han la stå på benken to dager. Vi har oppvaskmaskin. Aviser og blader,og alt han samlet på.

Kjente meg mer og mer lei og sliten. Følte jeg ikke kunne gjøre noe annet før alt i huset ble tatt,så jeg kom meg aldri noen plass.

En dag orket jeg ikke mere,jeg orket ikke rydde eller vaske. Det fløt rundt oss. Nå skal det sies at jeg slet med andre ting i tillegg.

Jeg begynte å ta mitt eget rot. Alle hans klær og rot samlet jeg sammen og la i en haug på stuegulvt. Hver dag. Jeg telte 7 par sko som tilhørte han i entreen (vi har garderobe) Jeg kom inn og snublet i de,ødela hånden min. Da var det nok.

Jeg ba om at vi snakket sammen. Fortalte at jeg var hushjelp og slave. Det gikk mye bedre,men skle ut til tider. Ja, jeg ble deprimert,men ikke bare pga rotet,men at jeg ikke ble respektert og at jeg var redusert til slave.

Sist det skle ut,så tok jeg alt som hørte han til og samlet i en søppelsekk. Sa rolig, at nå har jeg endelig fått orden, så nå må du plassere ditt rot! Synd, men slik måtte jeg gjøre med en voksen mann