Kjedelig situasjon på jobben

[Gjest Gjest]

Dette høres sikkert teit ut, men for meg så er det faktisk en big deal.

Helt siden jeg begynte i jobben min så har jeg hatt min faste plass på spiserommet i lunsjpausen. Alle har faste plasser der.

Jeg har altså sittet på den samme stolen og spist lunsj i et og et halvt år.

Helt til en som har jobbet her tidligere plutselig kom tilbake, og med den største selvfølgelighet slenger seg ned på min plass. Hver dag.

Tror han satt der når han jobbet her tidligere, men nå har han jo vært borte leenge og jobbet andre steder.

Da må man jo regne med at ting har forandret seg litt når man kommer tilbake.

Og nå må jeg ta til takke med en stol midt på gulvet, og jeg syns dette er urettferdig.

Så nå har jeg sluttet å spise sammen med de andre, jeg tar med meg maten og spiser alene på kontoret mitt. Syns ikke det er noe gøy, men tør ikke å si noe.

Hvem har egentlig rett her? Veldig takknemlig hvis noen har synspunkter..

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er du? Tolv? Helt alvorlig... *sutre sutre, Ole har tatt stolen min, uæææhhhh". Skjerpings. Du oppfører deg som en unge, det er helt flaut å lese.

[Gjest TS]

Jeg er faktisk eldre enn tolv da. Hjelpes.

ALLE har sine faste plasser her - sånn er det bare - og jeg liker ikke å bli fratatt min. Jeg vil sitte og spise maten min på den måten jeg er vant til.

[Gjest salma]

Det du mener, er jo at han skal oppgi stolen bare fordi at du har lyst til å sitte der. Og det er jo like lite naturlig som at du skal la være å sette deg der, bare fordi han har lyst til å sitte der. Ingen av dere har vel mer rett på stolen enn den andre?

Det er synd om du skal isolere deg fra den sosiale stunden som lunsjen er, bare for å sitte på kontoret ditt og furte over at du ikke sitte på den stolen du vil.

[Gjest salma]

Hva med å gå fem minutter tidligere til lunsj, forresten? Da rekker du jo å ta stolen først. Det kan jo være så enkelt som det?

[Gjest ikke meningen å være slem]

Vet ikke helt hva jeg skal tro jeg om dette. Har jo selv jobbet sammen med en person som fikk hele dagen sin ødelagt hvis han ikke fikk sitte på samme plass hver eneste dag, må være utrolig slitsomt å ha det sånn. Jeg tror nok mange av oss ubevisst setter seg på samme stol hver dag, men for de fleste av oss blir det ingen krise hvis vi må sette oss på en annen stol en dag.

Hvis jeg skal være ærlig så syns jeg du skal prøve å være litt fleksibel med hvor du sitter, for maten smaker tross alt det samme uansett hvilken stol man sitter på er min erfaring. Og jeg er mer opptatt av selskapet jeg sitter sammen med enn hvilken plass jeg sitter på.

Jeg syns sånne problemstillinger minner mye om tvangstanker, og tvangstanker bør man prøve å gjøre noe med for sin egen del.

[Gjest Gjest]

Slutt med ungeoppførselen. Skal du ødelegge arbeidsmiljøet fordi du ikke får sitte på yndlingsstolen din? Den som kommer til stolen først har rett på stolen. Enten vær tidligere ute, eller sett deg på en annen stol og hold kjeft.

Makan...

[Gjest Gjest]

Det er mulig det er for sent nå, hvis han allerede har fått "etablert" den plassen, men jeg ville absolutt kommet tidligere til lunsj og satt meg ned der, før han rakk det. Helt i begynnelsen, etter bare en dag eller to, når jeg oppdaget at han trodde den gamle plassen var ledig.

Skjønner at du reagerer (jeg ville nok også reagert LITT, i allefall, nok til å haste meg til lunsj for å kapre stolen et par ganger slik at han skjønte at dette var en annens plass nå). Men når det har gått så lang tid, tror jeg bare det er dumt å reagere.

Skvis deg ned på en ende, eller noe, gjør gjerne noe utav det ("jeg har visst mistet plassen min ved bordet, er det litt ledig rom her på hjørnet?" el.l.) men ikke særlig mer.

[Vera Vinge]

Ojsann. Syns egentlig det er litt merkelig at alle har faste plasser, jeg da. Syns det er mye romsligere hvis man kan sitte litt etter der det passer. Og ja, jeg syns du sutrer hvis det faktisk er sånn at du heller spiser alene enn på din faste plass.

Men om det er sånn at noen må sitte på spesielt dårlige plasser, fordi de andre er opptatt, ville jeg heller foreslått at det blir slutt på faste plasser. Men det er gjerne vanskelig å ta opp?

[Gjest salma]

Skvis deg ned på en ende, eller noe, gjør gjerne noe utav det ("jeg har visst mistet plassen min ved bordet, er det litt ledig rom her på hjørnet?" el.l.) men ikke særlig mer.

Jeg syns det er å drite ut mannen, og det syns jeg ikke han fortjener. Han har jo ikke gjort noe annet enn å sette seg på en stol.

[Gjest Gjest]

Dette høres sikkert teit ut, men for meg så er det faktisk en big deal.

Helt siden jeg begynte i jobben min så har jeg hatt min faste plass på spiserommet i lunsjpausen. Alle har faste plasser der.

Jeg har altså sittet på den samme stolen og spist lunsj i et og et halvt år.

Helt til en som har jobbet her tidligere plutselig kom tilbake, og med den største selvfølgelighet slenger seg ned på min plass. Hver dag.

Tror han satt der når han jobbet her tidligere, men nå har han jo vært borte leenge og jobbet andre steder.

Da må man jo regne med at ting har forandret seg litt når man kommer tilbake.

Og nå må jeg ta til takke med en stol midt på gulvet, og jeg syns dette er urettferdig.

Så nå har jeg sluttet å spise sammen med de andre, jeg tar med meg maten og spiser alene på kontoret mitt. Syns ikke det er noe gøy, men tør ikke å si noe.

Hvem har egentlig rett her? Veldig takknemlig hvis noen har synspunkter..

Gud jeg er glad jeg ikke jobber sammen med sånne som deg .......*grøss*

og forresten så har du en munn, et språk og din andre kollega ører. det går an å snakke sammen.

[Sunshine]

Jeg hadde kommet tildlig en dag og satt meg på plassen. Når vedkommende kommer og kommenterer at du sitter der, kan du svare at du har sitti der det siste året så det var bare av gammel vane.

Så ser du hvordan det går videre.

[The Kitten]

TS: Hva med å løse dette på diplomatisk vis ved å slå mynt og krone?

[Gjest Gjest_Mia_*]

Er det så trangt at det ikke går an å hente en ny stol, og sitte ved samme bord?

Jeg synes også det virker litt sært med faste plasser, men om det er et stort problem ville jeg gått noen minutter tidligere og satt meg i den faste stolen, og sett hvor han da gikk og satte seg. Kanskje setter han seg i den faste stolen til noen andre, slik at dere blir nødt til å gjøre om på dette faste-sitteplass-mønsteret

[Elizia]

Dette høres sikkert teit ut, men for meg så er det faktisk en big deal.

Helt siden jeg begynte i jobben min så har jeg hatt min faste plass på spiserommet i lunsjpausen. Alle har faste plasser der.

Jeg har altså sittet på den samme stolen og spist lunsj i et og et halvt år.

Helt til en som har jobbet her tidligere plutselig kom tilbake, og med den største selvfølgelighet slenger seg ned på min plass. Hver dag.

Tror han satt der når han jobbet her tidligere, men nå har han jo vært borte leenge og jobbet andre steder.

Da må man jo regne med at ting har forandret seg litt når man kommer tilbake.

Og nå må jeg ta til takke med en stol midt på gulvet, og jeg syns dette er urettferdig.

Så nå har jeg sluttet å spise sammen med de andre, jeg tar med meg maten og spiser alene på kontoret mitt. Syns ikke det er noe gøy, men tør ikke å si noe.

Hvem har egentlig rett her? Veldig takknemlig hvis noen har synspunkter..

Hva mener du med "ta til takke med en stol midt på gulvet"?

Er ikke det ved et bord?? Sitter ikke alle sammen ved et bord uansett?

[Babyrus]

Det er bare å passe på å gå litt tidligere til lunsjen å sette deg på stolen "din" da :gjeipe: han kan ikke akkurat sette seg oppå deg.

[LukaFrost]

Hjelpe meg så barnslig det går an å bli! Han har vel like stor rett på den stolen som deg.

[Gjest Chiffon]

Tja, da hadde jeg bare plassert rumpa mi på neste ledige stol. Faste plasser eller ikke.

[*appifany*]

Ja.. det var virkelig en kjedelig situasjon på jobben

Det er ikke mange hos oss som har faste plasser, det er kanskje to(de som har vært der i "alle" år), men er det liten plass/vi har møter/samlinger osv, så ser det ikke ut til at det bryr dem nevneverdig at plassen deres er opptatte...

[Gjest Gjest]

Tvangstanker?

Sorry, det var useriøst...

Snakk med han om det. Løs det på en eller annen diplomatisk måte. Unngå i alle fall å isolere deg fra arbeidskollegaene ved å spise lunsj alene, det kan medføre reelle problemer på arbeidsplassen.