Hva er vanlig å ha av penger?

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg flyttet hjemmefra for å gå på skole da jeg var 15. Gikk tre år på videregående, fullt stipend, liten hybel, ingen mulighet til å få jobb som 15-åring. Stipendet gikk til husleie, bøker, utstyr, mat og bussen hjem i helgene. Hjemme var det for lite penger fra før, men det hendte jeg fikk noen kroner til bussen. Lønna fra sommerjobbene gikk til neste års bøker, pluss at jeg sparte opp til sertifikat. Deretter var det rett ut i arbeidsledighet. Krakket på 80-tallet. Altså generelt lite å spare seg rik på.

Alle jeg kjenner som bor hjemme, betaler husleie til foreldrene sine.

[Rosenrød]

Jeg bodde hjemme til jeg var ca. tyve, flyttet da ut midt i utdannelsen min. Ved hjelp av mye jobbing, hadde jeg bare 40000 i studielån etter 4,5 års utdannelse. Dette betalte jeg raskt ned. Er nå 32, eier en leilighet til en verdi av to millioner (alene), denne har jeg ca. 280 000 i lån på. Har i tillegg ca. 100 000 stående i aksjefond, pluss noe på høyrentekonto.

Synes jeg har det kjempebra, reiser til utlandet i hvert fall fem ganger i året, sparer opp til dyre ting jeg ønsker meg og lever et sosialt liv:-)

Endret 25. februar 2010 av Rosenrød

[fink]

Har du hørt om å bruke huet? Være litt smart og se seg om etter alternative måter å tjene penger på? Investere i aksjer, fond og lignende? Kjøp og salg?

Nei, tenker at du ikke har det... Du har sikkert en Master, og virker som en bedreviter spør du meg.. Men det er faktisk ikke så mye du vet! Men, selv om jeg ikke hadde hatt noe utdanning what so ever skal jeg love deg jeg hadde kommet myyye lengre enn deg selv om du har Master! Og hvorfor det?

Jo, fordi jeg tenker annerledes enn deg! Så enkelt er det. Jeg vet hva som skal til for å kunne tjene/spare penger, du tenker kun tradisjonelt og vet ikke bedre.. Du kommer til å ha gjeld, gjeld og atter gjeld! Selvom du får en godt betalt jobb, kommer jeg til å tjene mer enn deg/ha bedre råd enn deg osv. Svir det litt? Ja, tenkte meg det...

Jeg kjenner en som gjør det utrolig godt i eiendomsmarkedet... han har NULL utdanning, men er mangemillionær og gjør det bedre enn de fleste jeg kjenner! Og hundre ganger bedre enn du noen gang kommer til å gjøre det. Han har ingen Master, ikke engang en Bachelor... så det å ha en utdanning er ikke nøkkelen til alt skjønner du! Mange kommer lenger, mye lenger uten! Utdanning har i mange tilfeller ikke alt å si i forhold til hvor mye penger man har. Så det at du tenkte at jeg har NULL utdanning fordi jeg har endel penger spart opp, sier litt om din tankegang... Det sier endel om deg faktisk...

Jeg har tatt utdanning fordi jeg ville ha noe å falle tilbake på hvis ikke min opprinnelige plan fungerer slik jeg vil den skal... Men det hadde egentlig ikke vært nødvendig innser jeg nå.

Hvis det er dette penger gjør med folk, håper jeg at jeg aldri blir rik.

[skandale]

Jeg er 20 år, flyttet ut da jeg var 17. Fram til jeg var nitten fikk jeg 3000 i måneden i stipend som dekket husleie, men ikke mat, så jeg levde på småpenger, gammelt brød og nudler. Nå får jeg 5000 i måneden (arbeidsledig). Dekker husleie og 500 til mat, og legger av 200kr hver måned på sparekonto. Regner med å spare mye mer når jeg får arbeid, da jeg er vant med å leve enkelt. Slik slipper jeg forhåpentligvis å ta opp lån.

[Østlandet]

Er det bare noe jeg innbiller meg, eller høres TS en smule *kremt* arrogant ut?

Nei.

Ikke noe du innbiller deg.

Ts er et av de verste tilfeller jeg har sett her hittil, om man leser nøye hva som blir skrevet..

Så utrolig fjernt fra de flestes liv.

Makan.

[Gjest brutal_mann]

Det er så vanlig å ha mye penger i dette landet at folk ike lenger ser de fattige blant oss. Og ikke minst så er det en større skam å være fattig i dag enn en tidligere.

Det folk ikke forstår er at en må ha for å kunne få. Om en ikke har penger fra barnsben av så er det ekstremt mye jobbing som skal til for å komme opp på ett vanlig nivå. Skal en forbi vanlig nivå må en også ha store mengder flaks.

Er en født fattig så har en ikke noe å tære på og må derfor låne penger for å kunne få seg utdannelse, bil, et sted og bo osv. Noe som igjen betyr t en må betale MYE mer for det andre tar forgitt.

Vi bor i verdens rikeste land, men vi er ekstremt fattige når det kommer til medmenneskelighet. Pengene er dette landets ulykke! Noe jeg tror vi vil se igjen i selvmord- og drapsstatistikker i årene som kommer. forskjellene mellom fattig og rik vil bare øke. Og til slutt har vi et samfunn der en stor gruppe ikke lenger vil ha noe å tape, og denne gruppen vil utsette arrogante rikinger som TS for grove overgrep.

[HoneyBunny]

Unner alle dere som har vært flinke eller heldige hver krone dere har. Det følger en frihet og trygghet med det å ha litt "på bok". Jeg sto totalt ribbet igjen etter jeg skilte meg for ikke så lenge siden. Men begynner å få litt kontroll på situasjonen. Jeg har vokst opp i en ganske velstående familie, og var vant til både tjenere og privatskoler, og vet godt hvordan det føles å ha penger. Jeg trodde lenge at det var slik jeg skulle ha det, og tok det nok for gitt. Fikk vel et lite sjokk da jeg forsto at dette var foreldrene mine sitt liv og ikke mitt. Men kanskje siden jeg vokste opp slik og tok penger litt for gitt, så vet jeg også at lykken ligger ikke i penger. Livet hadde sine opp og nedturer da, som nå. Nå kjemper jeg kampen mot regningene, som så mange andre. Håper å etterhvert kunne spare meg opp litt, men er student og alenemor nå, så det er litt vanskelig. Men jeg har alt jeg trenger, er forelsket og lykkelig!

[Gjest Gjest]

Jeg er 28 år, singel og har boliglån på 1.350.000 og studielån på 180.000

Av sparing har jeg 149.000 på bsu og 200.000 på sparekonto. Synes jeg har forholdsvis god kontroll på økonomien. Inntekten min er 350.000

[Gjest Gjest nr 98763]

Noen mennesker er mer opptatt av å samle penger enn å bruke dem, noen av disse igjen er veldig flinke til det. Jeg har stor respekt for de som får til dette, men jeg har valgt å leve livet på en annen måte.

For meg er ikke penger i banken noe annet enn en trygghet hvis noe skulle skje. Jeg ser ingen grunn til å spare alt jeg tjener eller gamble med pengene mine for at de skal få høyere avkastning. Jeg har en del penger stående på høyrentekonto, med den lusne renten det er der, og er helt tilfreds med det. Resten av pengene bruker jeg på familien og meg selv.

Hvis trådstarter fortsatt henger med vil jeg nevne at jeg hadde en egenkapital på omkring 500' (etter å ha trukket fra studielån) da jeg var ferdig med å studere. Ingen arv eller lottogevinster. Men det gjorde ikke at jeg følte noen grunn til å hovere over det, eller se ned på andre som ikke hadde det. Pengene ble opptjent gjennom en god porsjon flaks og tilfeldigheter, samt bittelitt øye for gode investeringer og en grunnleggende forsåelse for økonomi. Hadde jeg gamblet/turt de to gangene jeg gadde sjansen til det hadde jeg hatt et titalls millioner, men det gjorde jeg ikke og jeg har egentlig aldri angret på de valgene (selv om det selvfølgelig hadde vært artig å være rik...).