Å jobbe som sykepleier

[Jeja]

Hei!

Fint om du kan fortelle litt om hvordan det er å jobbe som sykepleier. Daglige rutiner, hvordan du liker deg osv.

Har selv kun vert på utplassering ( videregående skole, helsefagarbeider). Har veldig lyst å utdanne meg innen for helsevesenet, fordi det er helse og slikt som interesserer meg. Det var bare en ting som "skremte" meg litt på utplassering og det var lukten. Dette med daglig pleie både her og der. Er ikke så gammel enda, og har ikke så mye erfaring. ( Er kanskje litt barsnlig så henger meg opp i lukten og slikt, jada).

Men lurer på om det er flere som har tenkt det samme? Om det er en vanesak som går over ? Gjerne fortell fra egne erfaringer, setter stor pris på det, da dette kan hjelpe meg i mitt videre studievalg i fremtiden .

Så lurer jeg også litt på forskjellen mellom å jobbe på sykehus og på sykehjem? Tenker på forskjellene mellom stell og pleie. Hvor har dere likt dere best ( om dere har erfaringer fra begge steder).

[Lyra]

Hei, jeg er ikke ferdig utdannet sykepleier ennå, men jeg er ferdig nå til jul, og har jo fått litt erfaring iløpet av de siste tre årene gjennom praksis, i tillegg til at jeg jobber på er sykehjem.

Skjønner godt at lukt kan være noe man reagerer på, det er snakk om urin, avføring, oppkast, blod og diverse andre kroppslukter... Men man blir faktisk vant til det, hvertfall de to første på sykehjem. Man blir ganske hardfør etter hvert. Må si at den lukten jeg til nå har reagert mest på er når de brenner seg gjennom fett på operasjonssalen....

Jeg jobber som sagt på et sykehjem, har bare hatt praksis på sykehus, og er faktisk i medisinsk praksis nå. Det er ganske stor forskjell, men gjennom praksis lærer man hva man trives best med. Jeg brenner veldig for demensomsorgen, og ser derfor for meg å jobbe på sykehjem når jeg blir ferdig. Det er jo mange forskjeller på sykehjem og sykehus, men det de har felles er at alle trenger en eller annen form for sykepleie. På sykehus går det mest ut på prosedyrer som å ta forskjellige målinger, legge inn venefloner, medikamentutdelinger osv. Man må også lære seg til å se mye på kort tid, siden man ikke kjenner pasientene, og de renner ganske fort inn og ut. Det er jo selvsagt også noen pleietrengende pasienter på sykehus, det er jo slik at flere eldre enn unge blir syke...

På sykehjem må du i stell hver eneste dag, på sykehus er det av og til hjelpepleierene som gjør dette, på sykehjem må alle trå til. Fordelen med sykehjem er at man blir godt kjent med pasientene, man kan observere forandringer og evt. sykdomsutvikling. Det er snakk om enklere og færre kliniske prosedyrer, og det handler mye om omsorg og kommunikasjon. Jeg syns det er spennende og utfordrende på sykehjem, andre syns det motsatte, hver sin smak...

Når det gjelder stell "både her og der", skjønner det veldig godt, jeg hadde aldri vært borti noe lignende da jeg begynte på sykepleien. Det er en barriere som må brytes, men etter hvert blir det en naturlig del av hverdagen, og man blir vant til det.

Det er et un utrolig spennende og variert utdanning, men mange, mange ulike muligheter for videreutdanning. Jeg er altså veldig fornøyd med valget mitt, og anbefaler det på det varmeste

[Gjest Gjest_spl_*]

Hei

Jeg jobber som sykepleier..i psykiatrien..kunne aldri tenkt meg å jobbe i somatikken(sykehuset)..men dette er noe du finner ut av etter du har vært i praksis..Da jeg begynte på sykepleien var det på en måte "selvsagt" at jeg sklle jobbe på sykehuset...helt til jeg fikk praksisplass i psykiatrien.Min mening om sykehuspraksis var at det var stressende,spise ofte lunch med den ene hånda,mens jeg utførte stell med den andre Jeg var livredd for psykiatripraksis..men det viste seg at det var midt i blinken for meg..dessuten har jeg inntrykk av at det er mye lettere å få jobb innen det feltet..

Dagen min starter med rapport..deretter tar vi en halvtimes kaffepause:)klientene sover litt utpå..og alle klarer seg selv,så det er ikke stell..Deretter ordner jeg med medisiner,går runder og snakker med alle klientene..spiser frokost med de...har legerapport..hjelper klientene med praktiske oppgaver(nav++)søknader om sos støtte...Den viktigste oppgave min er jo å være i miljøet sammen med klientene..og mange ganger baker vi og koser oss foran tv`n(når vi har tid)....

Du kommer til å finne ut hva som er riktig for deg når alle praksisperiodene er gjennomført:)

Det er jo mange spennende videreutdanninger du kan ta..og da begynner lønnen å krype opp til 400.000...Selv er jeg 27 år og har 8 års ans.Skal begynne på videreutd.neste år..og 1 år til etter det er jeg på topp..da er jeg egentlig fornøyd..S gjenstår bare å bli kvitt helgearbeid:)

[Gjest Gjest]

Skjønner godt at lukt kan være noe man reagerer på, det er snakk om urin, avføring, oppkast, blod og diverse andre kroppslukter... Men man blir faktisk vant til det, hvertfall de to første på sykehjem. Man blir ganske hardfør etter hvert. Må si at den lukten jeg til nå har reagert mest på er når de brenner seg gjennom fett på operasjonssalen....

Og store, betente, væskende liggesår som gjør at man kjenner lukten av råttent kjøtt helt ut i gangen.

[Gjest Gjest]

Og store, betente, væskende liggesår som gjør at man kjenner lukten av råttent kjøtt helt ut i gangen.

Hyggelig

[Jeja]

Hei, jeg er ikke ferdig utdannet sykepleier ennå, men jeg er ferdig nå til jul, og har jo fått litt erfaring iløpet av de siste tre årene gjennom praksis, i tillegg til at jeg jobber på er sykehjem.

Skjønner godt at lukt kan være noe man reagerer på, det er snakk om urin, avføring, oppkast, blod og diverse andre kroppslukter... Men man blir faktisk vant til det, hvertfall de to første på sykehjem. Man blir ganske hardfør etter hvert. Må si at den lukten jeg til nå har reagert mest på er når de brenner seg gjennom fett på operasjonssalen....

Jeg jobber som sagt på et sykehjem, har bare hatt praksis på sykehus, og er faktisk i medisinsk praksis nå. Det er ganske stor forskjell, men gjennom praksis lærer man hva man trives best med. Jeg brenner veldig for demensomsorgen, og ser derfor for meg å jobbe på sykehjem når jeg blir ferdig. Det er jo mange forskjeller på sykehjem og sykehus, men det de har felles er at alle trenger en eller annen form for sykepleie. På sykehus går det mest ut på prosedyrer som å ta forskjellige målinger, legge inn venefloner, medikamentutdelinger osv. Man må også lære seg til å se mye på kort tid, siden man ikke kjenner pasientene, og de renner ganske fort inn og ut. Det er jo selvsagt også noen pleietrengende pasienter på sykehus, det er jo slik at flere eldre enn unge blir syke...

På sykehjem må du i stell hver eneste dag, på sykehus er det av og til hjelpepleierene som gjør dette, på sykehjem må alle trå til. Fordelen med sykehjem er at man blir godt kjent med pasientene, man kan observere forandringer og evt. sykdomsutvikling. Det er snakk om enklere og færre kliniske prosedyrer, og det handler mye om omsorg og kommunikasjon. Jeg syns det er spennende og utfordrende på sykehjem, andre syns det motsatte, hver sin smak...

Når det gjelder stell "både her og der", skjønner det veldig godt, jeg hadde aldri vært borti noe lignende da jeg begynte på sykepleien. Det er en barriere som må brytes, men etter hvert blir det en naturlig del av hverdagen, og man blir vant til det.

Det er et un utrolig spennende og variert utdanning, men mange, mange ulike muligheter for videreutdanning. Jeg er altså veldig fornøyd med valget mitt, og anbefaler det på det varmeste

Takk for utfyllende svar! Er så hyggelig når noen gidder å svare seriøst.. er alt for mange som bare tuller synest jeg.

[Wildy]

Jeg arbeider ved en skjermet dementavdeling på et stort sykehjem med flere avdelinger og også omsorgsboliger. Som sykepleier på et slikt senter er man i hovedsak på en avdeling, men ofte er jeg eneste sykepleier på huset , og skulle det være noe på andre avdelinger er det jeg som har ansvaret. Det medfører endel springing mellom, men det er også spennende. Etterhvert blir man drillet på endel prosedyrer ( det er faktisk ganske mye prosedyrer også i sykehjem, i allefall der jeg arbeider. men det er veldig forskjellig hvor mye de gjør ute i sykehjemmene.)

Det å arbeide på skjermet demenavdeling er ikke like fysisk tungt som en vanlig sykehjemsavdelingn, man arbeider mer med "hendene på ryggen". Men det er allikevel krevende, man må "være på toppen" av hele gruppen og sørge for å være i forkant ift utfordrende adferd som det er endel av. Det er endel slag, spark, bitt og spytting, og også mye verbal utagering. Det hører litt med til sykdommen, og i mange situasjoner egentlig en helt normal reaksjon på situasjoner beboeren ikke forstår og ikke heller har mulighet til å fortå eller mestre. Vi bruker lite beroligende medikamenter, og forsøker i størst mulig grad å forhindre utfordrende adferd med miljøtiltak framfor medisinering.

Det er en spennende, men også krevende og slitsom jobb.men demens er utrolig spennende. og jeg har aldri angret at jeg gikk over fra sykehus til sykehjem. Selv om tempoet ikke er mindre i sykehjem, jeg springer fortsatt hele vakten og har sjelden tid til å sitte ned og spise. Arbeidsoppgavene er mange, og man har stort ansvar. Noen ganger så stort at jeg blir skjelven og tenker " herregud, hvorfor ble jeg ikke møbelsnekker eller noe sånt...."

Men det er også artig, variert og spennende. Slike ting som lukt og store sår blir man vant til. Første gangen jeg så et liggesår som gikk inn til beinet holdt jeg på å svime av. Nå er sår en av mine "favoritter"; det å få sår til å gro er fantastisk! Og etterhvert lærer man seg også noen småtriks; som å ha litt Menthulatum under nesen før man skal inn i sårstell hvor lukten er heftig.

Avføring, urin, oppkast og ekspektorat er noe som hører med i jobben.Ikke alltid like delikat, men man blir vant til det også.

Neste høst håper jeg på å begynne med vidreutdanning, og det blir garantert innen geriatri og demens. Jeg stortrives som sykepleier, selv om rammene i eldreomsorgen gjør meg rasende.

Tror det eneste jeg godt kunne vært foruten er helgearbeidet, men det er nå engang et turnusyrke, og da følger helgearbeid og rød-dager med....

Gjennom praksis får du sett og gjort mye forskjellig, og du finner etterhvert ut hvor du trives best. Som sykepleier har du så mange muligheter, og du er sikret jobb, selv om det ikke alltid er like enkelt å få 100 % akkurat der man vil.

Lykke til med studiene!

[Jeja]

Hei

Jeg jobber som sykepleier..i psykiatrien..kunne aldri tenkt meg å jobbe i somatikken(sykehuset)..men dette er noe du finner ut av etter du har vært i praksis..Da jeg begynte på sykepleien var det på en måte "selvsagt" at jeg sklle jobbe på sykehuset...helt til jeg fikk praksisplass i psykiatrien.Min mening om sykehuspraksis var at det var stressende,spise ofte lunch med den ene hånda,mens jeg utførte stell med den andre Jeg var livredd for psykiatripraksis..men det viste seg at det var midt i blinken for meg..dessuten har jeg inntrykk av at det er mye lettere å få jobb innen det feltet..

Dagen min starter med rapport..deretter tar vi en halvtimes kaffepause:)klientene sover litt utpå..og alle klarer seg selv,så det er ikke stell..Deretter ordner jeg med medisiner,går runder og snakker med alle klientene..spiser frokost med de...har legerapport..hjelper klientene med praktiske oppgaver(nav++)søknader om sos støtte...Den viktigste oppgave min er jo å være i miljøet sammen med klientene..og mange ganger baker vi og koser oss foran tv`n(når vi har tid)....

Du kommer til å finne ut hva som er riktig for deg når alle praksisperiodene er gjennomført:)

Det er jo mange spennende videreutdanninger du kan ta..og da begynner lønnen å krype opp til 400.000...Selv er jeg 27 år og har 8 års ans.Skal begynne på videreutd.neste år..og 1 år til etter det er jeg på topp..da er jeg egentlig fornøyd..S gjenstår bare å bli kvitt helgearbeid:)

Tusen takk for svar :D

[Jeja]

Jeg arbeider ved en skjermet dementavdeling på et stort sykehjem med flere avdelinger og også omsorgsboliger. Som sykepleier på et slikt senter er man i hovedsak på en avdeling, men ofte er jeg eneste sykepleier på huset , og skulle det være noe på andre avdelinger er det jeg som har ansvaret. Det medfører endel springing mellom, men det er også spennende. Etterhvert blir man drillet på endel prosedyrer ( det er faktisk ganske mye prosedyrer også i sykehjem, i allefall der jeg arbeider. men det er veldig forskjellig hvor mye de gjør ute i sykehjemmene.)

Det å arbeide på skjermet demenavdeling er ikke like fysisk tungt som en vanlig sykehjemsavdelingn, man arbeider mer med "hendene på ryggen". Men det er allikevel krevende, man må "være på toppen" av hele gruppen og sørge for å være i forkant ift utfordrende adferd som det er endel av. Det er endel slag, spark, bitt og spytting, og også mye verbal utagering. Det hører litt med til sykdommen, og i mange situasjoner egentlig en helt normal reaksjon på situasjoner beboeren ikke forstår og ikke heller har mulighet til å fortå eller mestre. Vi bruker lite beroligende medikamenter, og forsøker i størst mulig grad å forhindre utfordrende adferd med miljøtiltak framfor medisinering.

Det er en spennende, men også krevende og slitsom jobb.men demens er utrolig spennende. og jeg har aldri angret at jeg gikk over fra sykehus til sykehjem. Selv om tempoet ikke er mindre i sykehjem, jeg springer fortsatt hele vakten og har sjelden tid til å sitte ned og spise. Arbeidsoppgavene er mange, og man har stort ansvar. Noen ganger så stort at jeg blir skjelven og tenker " herregud, hvorfor ble jeg ikke møbelsnekker eller noe sånt...."

Men det er også artig, variert og spennende. Slike ting som lukt og store sår blir man vant til. Første gangen jeg så et liggesår som gikk inn til beinet holdt jeg på å svime av. Nå er sår en av mine "favoritter"; det å få sår til å gro er fantastisk! Og etterhvert lærer man seg også noen småtriks; som å ha litt Menthulatum under nesen før man skal inn i sårstell hvor lukten er heftig.

Avføring, urin, oppkast og ekspektorat er noe som hører med i jobben.Ikke alltid like delikat, men man blir vant til det også.

Neste høst håper jeg på å begynne med vidreutdanning, og det blir garantert innen geriatri og demens. Jeg stortrives som sykepleier, selv om rammene i eldreomsorgen gjør meg rasende.

Tror det eneste jeg godt kunne vært foruten er helgearbeidet, men det er nå engang et turnusyrke, og da følger helgearbeid og rød-dager med....

Gjennom praksis får du sett og gjort mye forskjellig, og du finner etterhvert ut hvor du trives best. Som sykepleier har du så mange muligheter, og du er sikret jobb, selv om det ikke alltid er like enkelt å få 100 % akkurat der man vil.

Lykke til med studiene!

Tusen takk for svar!

Setter stor pris på skikkelig svar, slik jeg veit hva det virkelig går ut på. Det er så mange jeg har spurt om stell, lukt osv. hjemme som ikke svarer ærlig. Det virker som de ikke vil at det skal hørest ut som det er oppkast, bæsj, urin osv. i jobben, akkurat som de synest det er mindreverdigende at de jobber med det, men det er jo bare sannheten og det er jo godt å hjelpe andre:) Jeg synest det er godt å høre at det er noe som hører med, og at man bli vant til det. Så takk igjen!

[Wildy]

Dette med stell, nedentilvask og forskjellige kroppsvæsker er ofte det mange ser på som virkelig ille med det å være sykepleier. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet forklare at ja, jeg vasker rumper, men nei, det er ikke det som er hoveddelen av jobben min. Det er vel slik i de mange yrker at det deler av jobben som ikke alltid er vakker eller tiltalende, men det hører nå engang med.

Møtte en gang en rørlegger som ikke kunne fatte og begripe at jeg klarte å vaske bæsj, noe så heslig og nedverdigende å gjøre.....

Litt senere på kvelden satt han å la ut om den gangen han stod til knees i kloakk og jobbet....... Må vel si at jeg foretrekker å møte avføring i moderate mengder, på et rimelig avgrenset område og forholdsvis ferskt framfor å vasse i det.....

[tøydokka]

En vesentlig fordel med å ta spl-utdannelse er at arbeidsfeltet er så bredt og variert. Du har mange muligheter når du er ferdig :-) Har selv arbeidet på sykehus ved en akuttavdeling som tok inn traumepasienter med diverse skader etter større og mindre ulykker, og en indremedisinsk avdeling for endokrinologi. Det var spennende og lærerikt, men fryktelig hektisk til tider. Følte ofte at jeg ikke rakk å gjøre jobben ordentlig, men at det ble å slenge ut noen piller i "hytt og vær", MASSE papirarbeid, også å følge folk på do og dele ut mat.. De siste årene har jeg jobbet i psykiatrien, noe jeg trives veldig godt med. Det handler om å støtte mennesker gjennom vanskelige perioder i livet, noe som krever mye av meg både som menneske og fagperson. Her må man ta i bruk kreativitet, intuisjon og menneskelig omtanke, og lete etter ressursene i menneskene, og hjelpe dem til å selv bli bevisst disse og å ta dem i bruk. Man står stadig overfor vanskelige etiske avveielser og beslutninger, f.eks umyndiggjøring og bruk av tvang overfor mennesker som ikke ønsker hjelp, og det krever en reflektert tilnærming til problemene.