Å sette søsken opp mot hverandre....

[lulle]

Inspirert av en anne tråd her på KG som går på likefordeling mellom søsken...

Det virker som det er ganske mange ulike meninger hvordan foreldre bør prioritere tid og penger mellom søsken.

Personlig er jeg av den oppfatningen, at hvis foreldre gjør for mye forskjell, vil dette ramme søskenforholdet. (jaja ... det vil alltid være noen som hevder at de ikke bryr seg om søsken får mer penger eller hjelp) Jeg snakker nå på et generelt grunnlag.

Kanskje det ikke vises sånn i hverdagen, men det vil stort sett komme til et oppgjør, gjerne når foreldre er døde, og det er søsknene igjen. De skal forholde seg til hverandre som en familie, og da kan det være vanskelig hvis den ene har blitt prioritert fra foreldrenes side.

Min mening er at pengegaver og hjelp er et symbol på kjærlighet fra foreldrenes side, og en må være svært forsiktig med å gjøre for store forskjeller.

Hva er deres synspunkter?

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Inspirert av en anne tråd her på KG som går på likefordeling mellom søsken...

Det virker som det er ganske mange ulike meninger hvordan foreldre bør prioritere tid og penger mellom søsken.

Personlig er jeg av den oppfatningen, at hvis foreldre gjør for mye forskjell, vil dette ramme søskenforholdet. (jaja ... det vil alltid være noen som hevder at de ikke bryr seg om søsken får mer penger eller hjelp) Jeg snakker nå på et generelt grunnlag.

Kanskje det ikke vises sånn i hverdagen, men det vil stort sett komme til et oppgjør, gjerne når foreldre er døde, og det er søsknene igjen. De skal forholde seg til hverandre som en familie, og da kan det være vanskelig hvis den ene har blitt prioritert fra foreldrenes side.

Min mening er at pengegaver og hjelp er et symbol på kjærlighet fra foreldrenes side, og en må være svært forsiktig med å gjøre for store forskjeller.

Hva er deres synspunkter?

Helt enig med deg, det er mange foreldre der ute som umulig kan vite hva de foretar seg ved å forskjellsbehandle ungene sine.

Dette har jeg sett på nært hold og kan bekrefte at i flere familier er det så store splittelser pga forskjellsbehandling at det aldri kommer til å bli fred og vennskap igjen blant de involverte.

En av de som sitter midt i en slik sak sier rett ut at når foreldrene dør kommer han aldri til å ha noe mer med sine søsken å gjøre. Han er blitt grovt forskjellsbehandlet både når det gjelder tid og penger i alle år, besøker foreldrene 1 gang i året - enda de bor 10 min kjøring fra hans bopæl.

[Leanne]

Min søster er alenemor til 1 barn. Hun har ikke så veldig god økonomi og mine foreldre hjelper henne en del nå.

Hun har fått mine foreldres gamle bil, da de skulle kjøpe ny.. Vet ikke hva den var verdt jeg men mellom 20-50 tusen :klø:

Barnet får mye klær og utstyr, parkdress, regntøy, støvler, ski, osv...

Jeg er gift og har to barn, både jeg og mannen min jobber nesten fullt, han 100 og jeg 80 (ønsker å være litt hjemme med barna mens de er små..)

Vi har penger til det vi trenger og kjøper ting til barna selv.

At søsteren min får mer enn meg gjør meg INGENTING! Det er jo søsteren min, og jeg vil jo at hun og barnet skal ha det bra!

Mine barn er også eldre enn hennes, så hun arver også en del klær fra oss. Synes det bare er koselig at flere barn kan bruke det, og jeg vet at søsteren min setter pris på å slippe å kjøpe så mye...

Mine foreldre har ikke sånn kjempe god økonomi de heller, så de har ikke råd til å gi oss likt. Derfor prioriterer de min søster som faktisk trenger det. Supert!

Jeg spanderte forøvrig sydentur på søster'n og barnet i sommer - vi reiste sammen og storkoste oss.

Synes ikke alt trenger å være likt jeg da... Så lenge man ikke forskjellsbehandler med kjærlighet

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Min søster er alenemor til 1 barn. Hun har ikke så veldig god økonomi og mine foreldre hjelper henne en del nå.

Hun har fått mine foreldres gamle bil, da de skulle kjøpe ny.. Vet ikke hva den var verdt jeg men mellom 20-50 tusen :klø:

Barnet får mye klær og utstyr, parkdress, regntøy, støvler, ski, osv...

Jeg er gift og har to barn, både jeg og mannen min jobber nesten fullt, han 100 og jeg 80 (ønsker å være litt hjemme med barna mens de er små..)

Vi har penger til det vi trenger og kjøper ting til barna selv.

At søsteren min får mer enn meg gjør meg INGENTING! Det er jo søsteren min, og jeg vil jo at hun og barnet skal ha det bra!

Mine barn er også eldre enn hennes, så hun arver også en del klær fra oss. Synes det bare er koselig at flere barn kan bruke det, og jeg vet at søsteren min setter pris på å slippe å kjøpe så mye...

Mine foreldre har ikke sånn kjempe god økonomi de heller, så de har ikke råd til å gi oss likt. Derfor prioriterer de min søster som faktisk trenger det. Supert!

Jeg spanderte forøvrig sydentur på søster'n og barnet i sommer - vi reiste sammen og storkoste oss.

Synes ikke alt trenger å være likt jeg da... Så lenge man ikke forskjellsbehandler med kjærlighet

Hva om du blir skilt og sitter alene med barna dine og 80%-stillingen din? Kjøper de bil til deg og om du trenger det?

Jeg mener at foreldre ikke skal gi til en om de ikke har råd til å gi likt til alle. I såfall bør alle være klar over at den ene har fått og da enten la det være et lån eller la de andre få samme sum når engang arven etter foreldrene skal fordeles.

[lulle]

Min søster er alenemor til 1 barn. Hun har ikke så veldig god økonomi og mine foreldre hjelper henne en del nå.

Hun har fått mine foreldres gamle bil, da de skulle kjøpe ny.. Vet ikke hva den var verdt jeg men mellom 20-50 tusen :klø:

Barnet får mye klær og utstyr, parkdress, regntøy, støvler, ski, osv...

Jeg er gift og har to barn, både jeg og mannen min jobber nesten fullt, han 100 og jeg 80 (ønsker å være litt hjemme med barna mens de er små..)

Vi har penger til det vi trenger og kjøper ting til barna selv.

At søsteren min får mer enn meg gjør meg INGENTING! Det er jo søsteren min, og jeg vil jo at hun og barnet skal ha det bra!

Mine barn er også eldre enn hennes, så hun arver også en del klær fra oss. Synes det bare er koselig at flere barn kan bruke det, og jeg vet at søsteren min setter pris på å slippe å kjøpe så mye...

Mine foreldre har ikke sånn kjempe god økonomi de heller, så de har ikke råd til å gi oss likt. Derfor prioriterer de min søster som faktisk trenger det. Supert!

Jeg spanderte forøvrig sydentur på søster'n og barnet i sommer - vi reiste sammen og storkoste oss.

Synes ikke alt trenger å være likt jeg da... Så lenge man ikke forskjellsbehandler med kjærlighet

Skjønner veldig godt denne situasjonen:-)

[Leanne]

Hva om du blir skilt og sitter alene med barna dine og 80%-stillingen din? Kjøper de bil til deg og om du trenger det?

Jeg mener at foreldre ikke skal gi til en om de ikke har råd til å gi likt til alle. I såfall bør alle være klar over at den ene har fått og da enten la det være et lån eller la de andre få samme sum når engang arven etter foreldrene skal fordeles.

Hvis jeg blir skilt så er jeg vel nødt til å jobbe 100% da... Har egentlig det, men jobber 80 fordi jeg ønsker å ha en fri dag sammen med barna...

De kjøper nok ikke bil til meg, men jeg bor jo slik at jeg egentlig ikke trenger det heller.. Vi har nå en bil og den blir brukt sjelden, men er jo kjekk å ha når jeg handler mat da - noe som gjøres stort sett 1 gang i uka...

Og om jeg skulle blitt skilt, så kunne jeg jo flyttet sammen med søsteren min.. Da hadde vi jo hatt mulighet til å dele bilen :gjeiper:

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Hvis jeg blir skilt så er jeg vel nødt til å jobbe 100% da... Har egentlig det, men jobber 80 fordi jeg ønsker å ha en fri dag sammen med barna...

De kjøper nok ikke bil til meg, men jeg bor jo slik at jeg egentlig ikke trenger det heller.. Vi har nå en bil og den blir brukt sjelden, men er jo kjekk å ha når jeg handler mat da - noe som gjøres stort sett 1 gang i uka...

Og om jeg skulle blitt skilt, så kunne jeg jo flyttet sammen med søsteren min.. Da hadde vi jo hatt mulighet til å dele bilen :gjeiper:

Mulig du kunne det hvis vennskapet deres overlever forskjellsbehandlingen.

Jeg kjenner personlig søsken som har NULL kontakt pga av foreldres forskjellsbehandling. Verden kan snu seg på 1-2-3 og det som syntes helt ok idag kan virke katastrofalt motsatt imorgen.

Jeg for min del kommer aldri til å forskjellsbehandle guttene mine - får den ene noe så får den andre det samme. Her i gården skal rettferdigheten råde - jeg hadde aldri hatt hjerte til noe annet og jeg vil kunne se mine barn og barnebarn i øynene i visshet om at jeg aldri har gitt den ene mer enn den andre.

[Gjest Gjest]

Hvis jeg blir skilt så er jeg vel nødt til å jobbe 100% da... Har egentlig det, men jobber 80 fordi jeg ønsker å ha en fri dag sammen med barna...

De kjøper nok ikke bil til meg, men jeg bor jo slik at jeg egentlig ikke trenger det heller.. Vi har nå en bil og den blir brukt sjelden, men er jo kjekk å ha når jeg handler mat da - noe som gjøres stort sett 1 gang i uka...

Og om jeg skulle blitt skilt, så kunne jeg jo flyttet sammen med søsteren min.. Da hadde vi jo hatt mulighet til å dele bilen :gjeiper:

nettopp, slik tenker jeg og

[Gjest Gjest]

Mulig du kunne det hvis vennskapet deres overlever forskjellsbehandlingen.

Jeg kjenner personlig søsken som har NULL kontakt pga av foreldres forskjellsbehandling. Verden kan snu seg på 1-2-3 og det som syntes helt ok idag kan virke katastrofalt motsatt imorgen.

Jeg for min del kommer aldri til å forskjellsbehandle guttene mine - får den ene noe så får den andre det samme. Her i gården skal rettferdigheten råde - jeg hadde aldri hatt hjerte til noe annet og jeg vil kunne se mine barn og barnebarn i øynene i visshet om at jeg aldri har gitt den ene mer enn den andre.

Himmel....

Barna får vel etter behov, og ikke etter likhetsprinsipper? Barn er jo ulike individ med ulike behov. Den ene trenger leksehjelp, den andre trenger å bli kjørt hit og dit...

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Himmel....

Barna får vel etter behov, og ikke etter likhetsprinsipper? Barn er jo ulike individ med ulike behov. Den ene trenger leksehjelp, den andre trenger å bli kjørt hit og dit...

Der snakker du om noe helt annet - selvsagt kan man ikke måle hvor mye leksehjelp ungene får, eller om det er lengre vei til håndballtrening hvor minsten går enn til fotballtreningen hvor eldstemann sykler selv ..

MEN - penger og kosetid med barn og barnebarn er noe helt annet. I de eksemplene jeg tenker på så dreier det seg om penger som er gitt et av barna og et av barnebarna over flere år ... til slutt er det snakk om en formue. Det er snakk om at et av barnebarna får være med på ferie hver sommer - mens andre ikke blir spurt ...

På den måten er foreldrene med å skape splid og uvennskap - å tro noe annet er naivitet. Og i det minste må de som forskjellsbehandler finne seg i at de som er blitt forskjellsbehandlet ikke orker ha noe med dem å gjøre mer. Jeg kjenner folk som ikke går i sine foreldres begravelse av slike grunner - og jeg kan forstå dem ...

[Gjest Sally Mae]

Min søster er alenemor til 1 barn. Hun har ikke så veldig god økonomi og mine foreldre hjelper henne en del nå.

Hun har fått mine foreldres gamle bil, da de skulle kjøpe ny.. Vet ikke hva den var verdt jeg men mellom 20-50 tusen :klø:

Barnet får mye klær og utstyr, parkdress, regntøy, støvler, ski, osv...

Jeg er gift og har to barn, både jeg og mannen min jobber nesten fullt, han 100 og jeg 80 (ønsker å være litt hjemme med barna mens de er små..)

Vi har penger til det vi trenger og kjøper ting til barna selv.

At søsteren min får mer enn meg gjør meg INGENTING! Det er jo søsteren min, og jeg vil jo at hun og barnet skal ha det bra!

Mine barn er også eldre enn hennes, så hun arver også en del klær fra oss. Synes det bare er koselig at flere barn kan bruke det, og jeg vet at søsteren min setter pris på å slippe å kjøpe så mye...

Mine foreldre har ikke sånn kjempe god økonomi de heller, så de har ikke råd til å gi oss likt. Derfor prioriterer de min søster som faktisk trenger det. Supert!

Jeg spanderte forøvrig sydentur på søster'n og barnet i sommer - vi reiste sammen og storkoste oss.

Synes ikke alt trenger å være likt jeg da... Så lenge man ikke forskjellsbehandler med kjærlighet

Dette synes jeg er et godt eksempel på hvordan man kan fungere godt sammen selv om ting ikke er likt. I min familie er det også ulik fordeling av helt naturlige årsaker. Det ville blitt for dumt om foreldrene våre ikke skulle kunne hjelpe den som satt i en økonomisk krise bare fordi de ikke hadde råd til å gi like mye til de barna som klarte seg fint selv. Mennesker er ulike og har ulike behov.

[Gjest Gjest]

Så lenge det er hjelp til sjølvhjelp, synest eg det er heilt greit at søsken får ulik hjelp.

Men når det vises som favorisering av et søsken så synest eg det er veldig trist. Og skjønner godt at dette gir konflikter innad i søskenflokken/familien.

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Så lenge det er hjelp til sjølvhjelp, synest eg det er heilt greit at søsken får ulik hjelp.

Men når det vises som favorisering av et søsken så synest eg det er veldig trist. Og skjønner godt at dette gir konflikter innad i søskenflokken/familien.

Men hvor i all verden går grensen mellom hjelp og favorisering? Hvem skal bestemme disse grensene?

Og vi må ikke glemme at livet vårt kan snus på hodet på 1-2-3, og det er jo tragisk for den som måtte trenge hjelp når foreldrene har brukt alle sine penger på et av barna.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt utbytte av å lese "Søskenboka", som handler nettopp om hvordan foreldre kan (eller aller helst: kan unngå) å splitte søsken. Barn konkurrerer jo om foreldrene, og er på ivrig jakt etter tegn på mammas/pappas kjærlighet. Boka har mange interessante eksempelhistorier, men ett viktig poeng er at like mye ikke er bra. Hvert av barna er unikt og har en helt spesiell relasjon til foreldrene. Hvis mamma sier: "Jeg er like glad i Lise som i Kari", har hun indirekte sagt at det er riktig å sammenlikne. Sier hun i stedet: "Jeg har bare én Lise. Du er helt spesiell for meg, og jeg er så glad i deg", bygger hun opp sin egen relasjon til Lise samtidig som hun unngår rivalisering mellom søstrene (for Kari er også helt spesiell, hun er nemlig mammas eneste Kari).

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Jeg har hatt utbytte av å lese "Søskenboka", som handler nettopp om hvordan foreldre kan (eller aller helst: kan unngå) å splitte søsken. Barn konkurrerer jo om foreldrene, og er på ivrig jakt etter tegn på mammas/pappas kjærlighet. Boka har mange interessante eksempelhistorier, men ett viktig poeng er at like mye ikke er bra. Hvert av barna er unikt og har en helt spesiell relasjon til foreldrene. Hvis mamma sier: "Jeg er like glad i Lise som i Kari", har hun indirekte sagt at det er riktig å sammenlikne. Sier hun i stedet: "Jeg har bare én Lise. Du er helt spesiell for meg, og jeg er så glad i deg", bygger hun opp sin egen relasjon til Lise samtidig som hun unngår rivalisering mellom søstrene (for Kari er også helt spesiell, hun er nemlig mammas eneste Kari).

Så det er barnas relasjon til sine foreldre som avgjør hvor mye tid og penger de skal få? De som har en litt dårlige relasjon til foreldrene skal få mindre enn den som har en god relasjon?

Søsken sammenligner seg med hverandre ... selvsagt, og å se på at en får mer enn den andre er noe som ofte setter dype spor som IKKE klarer å viskes ut.

[Gjest Gjest]

Så det er barnas relasjon til sine foreldre som avgjør hvor mye tid og penger de skal få? De som har en litt dårlige relasjon til foreldrene skal få mindre enn den som har en god relasjon?

Søsken sammenligner seg med hverandre ... selvsagt, og å se på at en får mer enn den andre er noe som ofte setter dype spor som IKKE klarer å viskes ut.

Men hvordan mener du forskjellsbehandling kan unngås da? Hvis man f.eks har 3 voksne barn, hvorav 2 har gode jobber og gode inntekter,mens den tredje er fattig f.eks, skal ikke foreldrene da bruke av sitt evt (økonomiske) overskudd til å hjelpe den fattige?

[Gjest Gjest]

Og vi må ikke glemme at livet vårt kan snus på hodet på 1-2-3, og det er jo tragisk for den som måtte trenge hjelp når foreldrene har brukt alle sine penger på et av barna.

Hvorfor er det tragisk? Skal man la være å hjelpe per i dag fordi pål kan komme til å trenge hjelp om 10 år?

[Gjest Gjest]

MEN - penger og kosetid med barn og barnebarn er noe helt annet. I de eksemplene jeg tenker på så dreier det seg om penger som er gitt et av barna og et av barnebarna over flere år ... til slutt er det snakk om en formue. Det er snakk om at et av barnebarna får være med på ferie hver sommer - mens andre ikke blir spurt ...

Det blir såklart galt, der er jeg helt enig med deg.

[Gjest Gjest]

Så det er barnas relasjon til sine foreldre som avgjør hvor mye tid og penger de skal få? De som har en litt dårlige relasjon til foreldrene skal få mindre enn den som har en god relasjon?

Søsken sammenligner seg med hverandre ... selvsagt, og å se på at en får mer enn den andre er noe som ofte setter dype spor som IKKE klarer å viskes ut.

Du misforstår fullstendig og (mistenker jeg) med vilje. Mitt poeng over er nettopp at det er foreldrenes ansvar å bygge relasjonen til barna slik at barna slutter å rivalisere. Likt er ikke det samme som rettferdig, det skjønner jo alle. Vi kjøper jo ikke den samme genseren i samme størrelse til alle barna i flokken, for å ta et banalt eksempel. Og om Ole er den som ønsker seg skøyter, er det jo bare tull å kjøpe skøyter både til ham og broren fordi det skal være "rettferdig". (Jeg har i hvert fall bedre ting å bruke pengene på enn sportsutstyr til barn som ikke vil ha det.)

Penger skaper ofte splid, ikke fordi det er penger, men fordi vi ser på det som uttrykk for foreldrenes kjærlighet. Mine foreldre er opptatt av å gi oss likt, men jeg for min del kunne ikke brydd meg mindre. Jeg har det jeg trenger! Når det gjelder mine egne barn, prøver jeg å lære dem at hver og en av dem er helt spesiell for meg. Men hva hver enkelt kan få, avhenger naturligvis av familiens samlede ressurser. Vi har f.eks. ikke kapasitet til at ett av barna begynner med en ekstremt tidkrevende fritidsaktivitet. Men hvis en av dem vil gå på dansing/fotball/musikkskole, skal han/hun naturligvis få gjøre det - selv om søsknene ikke har lyst til det samme.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det tragisk? Skal man la være å hjelpe per i dag fordi pål kan komme til å trenge hjelp om 10 år?

Enig. Skjønner ikke den tankegangen om at man ikke kan hjelpe dem som trenger det nå fordi andre kan trenge det senere. Da kan jo ikke en mor gi sin dødssyke datter en nyre heller. Det kan jo hende broren kommer til å trenge nyren om noen år.