Hvem har tilgang til bloggen din

[Imax]

Jeg har en blogg på blogger hvor jeg skriver litt om familien min, bøker jeg leser, om håndarbeid osv som jeg lager. Ganske personlig, ikke spesielt relevant for folk som ikke kjenner meg, og jeg skriver fint lite om jobb. Men noen ganger kan det være ting som dukker opp på jobb, som jeg skriver om, f.eks. skrev jeg et innlegg om språkbruk generelt, men som jeg hørte om på jobben.

Hadde møte med sjefen som sa at han fulgte med på bloggen min og han sa han var imponert over hvor mye jeg turte å legge ut der (han er snart 60 og advokat...), "men du er jo litt hyperaktiv og har et stort kommunikasjonsbehov..." sa han. Han hadde spesifikke kommentarer til to av innleggene mine: Det ene om språkbruken (som egentlig var en generell kommentar, litt tullete innlegg), og da mente han hele innlegget var upassende, og så var det en setning i et innlegg om at jeg startet i ny jobb (som egentlig var UTROLIG positivt skrevet om jobben) som han hadde reagert på.

I ettertid har jeg selvsagt slettet innleggene, men så lurer jeg litt: Leser sjefen min bloggen min fordi han skal "overvåke" meg, eller gjør han det fordi han er interessert utifra et hyggelig-å-vite-hvordan-hun-har-det-ståsted?

Og så til det virkelige spørsmålet: Bør jeg begrense tilgangen til bloggen min eller bare være superbevisst på å ikke skrive noe som kan virke støtende på sjefen?

Hva gjør du?

[Lancelot]

Du skriver tross alt en blogg, det vil jo si at alle i denne verden kan følge med på hva du skriver. Det at sjefen tilfeldigvis kom innom bloggen er vel ikke så stort sjokk?

Hvordan fant sjefen bloggen din? Har du fortalt ham om den?

Hvis du ønsker å holde familie og venner oppdatert på hva som skjer i livet ditt, og ingen andre, så får du heller begrense tilgangen med passord slik at kun dine nærmeste kan se hva du skriver.

[Imax]

Ja, blogg er jo blogg da, jeg skjønner det, og at sjefen kom innom er ikke et stort sjokk. Det må man vel regne med... Har ikke fortalt ham om den, men den er ikke vanskelig å finne.

Men jeg blir litt stressa når han sier han følger bloggen min, og da bruker halvparten av medarbeidersamtalen på å kommentere den...

Spørsmålet mitt var vel egentlig først og fremst om hvordan dere andre som blogger forholder dere til tilganger?

[Cata]

Spørsmålet mitt var vel egentlig først og fremst om hvordan dere andre som blogger forholder dere til tilganger?

Min er åpen for alle, men så skriver jeg heller ikke om veldig personlige ting i den så de som gjenkjenner meg ut fra det jeg skriver har trolig hørt det jeg skriver om før.

[Anglofil]

Min er åpen for alle, men jeg prøver å begrense meg litt. Skriver aldri noe jeg ikke kan stå inne for.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Blogg 1: Lite brukt, helt åpen. Liten sjans for at folk snubler over den, men om så er, helt greit.

Blogg 2: Engelsk oversettelse av blogg 1. Behandles likt.

Blogg 3: Mesteparten er lukket slik at kun jeg kan lese det, endel er åpent for venner, og en liten protent er åpen for alle.

[Jade]

Har en "anonym" blogg. Står ingenting personlig, og ingenting om jobben. Åpen for alle

[Gjest Gjest]

Jeg har en blogg sammen med andre. Vi andre der vet hvem vi er, og mine venner vet at det er vi som står bak om jeg har fortalt om den.

På bloggen finnes det ikke noe informasjon om oss, annet enn fornavna våre og navn på bloggen. Ikke noe e-post eller noe slikt ligger det ute heller.

Jeg opplevde i sammenheng med denne bloggen å bli oppringt av FrP på min hjemmetelefon. De hadde tydeligvis funnet ut hvem vi på bloggen var, og likte ikke meningene våres om dem og sporet derfor meg opp for å "diskutere innholdet" i bloggen.

Jeg syntes det er skremmende hvordan folk mener seg å ha rett til å finne ut hvem som står bak blogger (spesielt når bloggern også er anonym) og å søke opp disse og diskutere innholdet i bloggen bare fordi det er lovlig og informasjonen er mulig å få tak i om en er flink nok med søkemotorer og slikt på Internett.

[Skywalker]

Min blogg er åpen for alle. Jeg kan godt være ganske åpen om meg selv der, men ikke annet enn det jeg kan stå for. Jeg er uten fast arbeid og er klar over at potensielle arbeidsgivere kan droppe innom. De er velkommen.

[Virvel]

Min blogg er helt låst, og det er kun internettbekjentskaper som har tilgang, ingen jeg kjenner IRL. Det er ikke fordi jeg skriver fryktelig hemmelige ting der, og jeg kunne godt latt kjæresten, foreldrene mine eller de nærmeste vennene lese det jeg skriver der, men jeg liker bare å holde de to verdenene litt fra hverandre.

Derimot er jeg venn med sjefen min på Facebook.

[Muffinsdilla]

Min er åpen for hvem som helst. Det jeg skriver spiller det ingen rolle hvem som leser. Jeg er derimot veldig forsiktig med å skrive at jeg skal reise bort, eller at jeg skal på ferie osv. Skriver heller om det i etterkant!

[Jade]

Jeg også har sjefen på facebook! Tilgang til alle festbildene har han også :O

[Gjest Agurkolat]

Begynn og skriv blogg med anonymt nanm.

[Colargol]

Når jeg googler navnet mitt så finner jeg bloggen min -med andre ord så er den ikke veldig skjult.

Har ikke startet den opp "på ordentlig" enda forsåvidt, men det er i utgangspunktet en blogg som skal handle om mine neste år, studier, erfaring og reise -dermed så ser jeg ingen grunn til å holde den hemmelig. Skriver også på engelsk, og skriver "for" et publikum og ikke nødvendigvis for bare venner og familie.

Jeg kan finne på å skrive personlig, men det skal jo sies at den biten av meg som havner på nettet er ca. 1/100 av meg, og vil alltid være forsiktig med sterke personlige meninger. En temablogg er en temablogg, og jeg vil ikke tjene på å la den handle om "for mye", det vil forvirre leserne og kan også føre til at man fort blir en av mengden i bloggosfæren.

Jeg har beskrevet punkter på en statisk side på min blogg som forteller leserne hva de kan forvente av meg og websiden m.t.p innhold. Så blir det opp til meg å passe på å ikke dra ting for langt utenfor disse rammene slik at leseren vet hva h*n får.

Det handler jo også om at det fort kan falle tilbake på en om man skriver for personlig eller "tankeløst" (altså ikke har tenkt over hvordan folk kan oppfatte det man skriver) om andre/jobben osv., slik som TS har opplevd med sin sjef.

Jeg har forsåvidt "løst" familie/venner problemet med å ha to subdomener på bloggen min som er sperret med passord. Det ene for bare familien, og ett for venner. Så når jeg drar ut å reiser så kan jeg skrive personlig til de som har fått tillatelse.

Gleder meg til å komme skikkelig i gang nå!

Synes det var litt merkelig av sjefen til TS å kommentere såpass mye i en medarbeider samtale da -hørtes ikke helt ut som en seriøs sjef? Og så lenge evt. omtale av firmaet er bra/positivt så burde det iallefall ikke bli et problem..?

[Imax]

Synes det var litt merkelig av sjefen til TS å kommentere såpass mye i en medarbeider samtale da -hørtes ikke helt ut som en seriøs sjef? Og så lenge evt. omtale av firmaet er bra/positivt så burde det iallefall ikke bli et problem..?

Jo, det var jo litt spesielt. Derfor dette innlegget. Men jeg får ta det for det det er, en liten fillesak egentlig. Har slettet aktuelle innlegg og et par til som *kunne* mistforståes (men som er flere år tilbake), og har bestemt meg for nullkommentarer til noe som helst fra jobben (og det skal sies at jeg av 400 innlegg har kanskje 6-8 som har omhandlet jobben...)