Gjest sexysadie Skrevet 17. mars 2003 #41 Skrevet 17. mars 2003 Abort = moralskt og etiskt forkastelig.....? Nei. Jeg synes ikke det.
Gjest Anonymous Skrevet 17. mars 2003 #42 Skrevet 17. mars 2003 Abort = moralskt og etiskt forkastelig.....? Nei. Jeg synes ikke det. nei.. det er greit.. jeg påstår ikke det.. jeg bare opplyser DE ANDRE om at dine holdninger til selvbestemt abort kan kombineres med det å være moralsk og etisk i mot abort.. og til Limbo.. du er altså ikke helt i mot abort.. du er for selvbestemt abort.. så vær så snill å skill på de totalt forskjellig tingene; juridisk tilgang på abort og det å velge en abort..
Gjest sexysadie Skrevet 17. mars 2003 #43 Skrevet 17. mars 2003 Siste Gjest Kan du ikke ha en signatur i det mindste om du ikke registrerer deg? Det blir så mange forskjellige gjester og diskutere at man ikke klarer å skille dem ifra hverandre.
Gjest Duchess Skrevet 17. mars 2003 #44 Skrevet 17. mars 2003 Jeg er for retten til selvbestemt abort, det er et personlig valg, man har mange ulike grunner til å ta abort. Og det bør respekteres. Men å bruke abort som en løsning istedenfor annen prevensjon, fordi "man ikke gidder", det er jeg imot.
Gjest sexysadie Skrevet 17. mars 2003 #45 Skrevet 17. mars 2003 Jeg tror nok at den gruppen jenter som bruker abort som prevensjon er rimelig marginal. Jeg kjenner ingen slike.
Gjest Duchess Skrevet 17. mars 2003 #46 Skrevet 17. mars 2003 Forhåpentligvis er det ikke så mange av den sorten, men de finnes helt klart, jeg har kjent en. 7 aborter iløpet av sitt 19 årige liv er ikke noe å skryte av nei. (Hvis det var sant, da..)
Gjest sexysadie Skrevet 17. mars 2003 #47 Skrevet 17. mars 2003 Undersøkelser viser at kvinner tar abort uansett om d er ulovlig eller ei; er det illegalt så skjer det ofte med fare for liv og helse. :evil: Jeg vil anbefale alle å lese boken: Ikke send meg til en kone, doktor. av Ellen Aanesen. Den tar for seg vår aborthistorie fram til loven om selvbestemt abort av 1978.
Bimbo Skrevet 17. mars 2003 #48 Skrevet 17. mars 2003 SS har rett. Et forbud vil ikke føre med seg noe godt... I noen tilfeller kan abort være det riktige av hensyn til både mor og barn. F.eks hvis moren er veldig ung- vi kan ikke forvente at alle som har sex skal være voksne nok til å ta konsekvensene som kan oppstå for alvor. Noen ser på et uønsket barn i magen som en ting som ikke skal være der, noe de vil kvitte seg og som bare er en "ting". Hvis disse ikke kunne få fri abort, hva da med barnet? Tror dere disse ville tatt noen hensyn under svangerskapet, f.eks med hensyn til alkohol/røyk? Og hva når barnet blir født- hva slags liv ville det fått? Jeg mener at et foster er et liv- selvføgelig. Men det er ikke en person enda. Hvis det å bringe dette livet til verden vil medføre at det blir en ulykkelig person, kan abort være riktig. Men jeg har ingen respekt for kvinner som er gamle nok til å vite hva de gjør, men som allikevel gambler med ubeskyttet sex. Som har økonomi og muligheter til å gi et barn et bra liv, men som allikevel tar abort fordi det "passer dårlig med barn" eller fordi de "ikke har lyst på". Men at jeg ikke har respekt for dem, betyr ikke at de ikke må få velge selv. Personlig er jeg veldig i mot abort dersom jeg blir gravid- fordi jeg har blitt voksen nok til at jeg skal ta ansvar dersom jeg er uforsiktig. Min søster tok abort da hun var seksten år. Også nå, åtte år senere sier hun at det å bli mor da, ville gitt resultat i at hun og barnet ville ha fått en svært slitsom hverdag med en usikker framtid. Hun brukte istedet noen år på å bli voksen, fikk en utdanning og utviklet et sterkt og godt forhold med sin mann. Det har gjort at to små jenter idag vokser opp i et harmonisk og trygt hjem, med foreldre som har masse tid og kjærlighet å ofre på barna sine. Dette vesle livet som ikke fikk muligheten til å bli født for så lenge tiden ga på en måte bort sin sjangs til noen andre som kunne få det bedre senere.
Alaska Malamute Skrevet 17. mars 2003 #49 Skrevet 17. mars 2003 Jeg er både for og imot abort! Jeg har selv hatt 2 aborter.. Den første gangen ble jeg voltatt.. Hva skal man si til barnet da når det bli så gammelt at det vil vite om den rette faren??????? Den andre gangen var det for at jeg drev med narkotika,hva om barnet var skadet? Heldigvis kom jeg meg langt bort fra det miljøet!!! Men begge gangene slet jeg.. Hadde ikke lyst,men tenkte på barnets beste.. Jeg synst at de som føler at de ikke kan tavare på et barn osv. har en god grunn til å ta abort. Men de som bruker det som prev. er litt blåst i hue. Dessuten er abort litt skadelig har jeg hørt.. Livmortappen blir svakere... Men de får jo bestemme selv.. Sier bare meninga mi....
Bimbo Skrevet 17. mars 2003 #50 Skrevet 17. mars 2003 I noen situasjoner viser det faktisk like mye styrke at man velger bort barnet som at man beholder det... Mange har det som Alaska, de har ikke lyst til å ta det bort- men gjør det av fullstendig uselviske grunner.
Jinx Skrevet 17. mars 2003 #51 Skrevet 17. mars 2003 Jeg har bilde av min lille pike da jeg var på ultralyd 11 uker i svangerskapet.. Å det var en baby der inne, som sparket med bena og fektet med hendene.. Min datter .... Å når man "tar bort" dette barnet er det å ta liv !!!!!
Alaska Malamute Skrevet 17. mars 2003 #52 Skrevet 17. mars 2003 JINX: Vist du har blitt voldtatt,hva har du sakt til barnet ditt når det en gang spurte etter den rette faren???????? Har veldig lyst å vite det!!
Silfen Skrevet 17. mars 2003 #53 Skrevet 17. mars 2003 Jeg er som sagt før i dette innlegget, mot abort for MEG. Jeg liker ikke at andre gjør det, men det får være opp til dem. (liker det faktisk meget lite) Når det gjelder voldtekt, så skjønner jeg mye mer at folk velger abort om gravid. Når det gjelder meg, så ville jeg ikke valgt abort, det er noe jeg VET med meg selv. Og hvorfor skal man absolutt forteller barnet at det er resultat av en voldtekt? Med mindre man har spredd det over halve bygda at man er voldtatt og gravid, så vil en usannhet om farens opprinnelse kanksje være til det beste for barnet. Hvertfall mens lite. Når barnet blir større/voksen; ja, man kan si; du er resultatet av en voldtekt. Men så hlyt elsket jeg deg fra den dagen du slo rot i livmoren min, at jeg valgte å bære deg frem trass traumatiske opplevelser. Jeg vet ikke, bare tenker høyt her.
Jinx Skrevet 17. mars 2003 #54 Skrevet 17. mars 2003 JINX: Vist du har blitt voldtatt' date='hva har du sakt til barnet ditt når det en gang spurte etter den rette faren???????? Har veldig lyst å vite det!![/quote'] Nei men hei kjære... Er du her å ja... Regner med at det hadde ikke tatt meg 11 uker å finne ut at jeg hadde blitt voldtatt !!! Dessuten så fins angrepillen......
Gjest Anonymous Skrevet 18. mars 2003 #55 Skrevet 18. mars 2003 Til Gjest som skrev at jeg ikke var helt imot abort siden jeg ikke vi fordømme Jo jeg er imot abort - det er et IKKE tema hos oss. MEN jeg vil ikke være den som står å dømmer jenter som tar abort etter voldtekt. Da tenker jeg heller at disse jentene har nok med seg selv i dette øyeblikket. Og vær så snill skaff nick - blir forvirra av alle gjestene som virrer rundt her og ikke tør å skrive ned noe nick. PS så ultralyd bilde i uke 8 og det ER ET BARN - hjeret slo og man kunne se en arm så ikke kom her og si at det ikke er et BARN!!!!!!
Gjest sexysadie Skrevet 18. mars 2003 #56 Skrevet 18. mars 2003 Det siste tiårets abortdebatt , har satt fosteret i fokus, det blir kalt for barn og enkelte rekner det allerede som ett selvstendig individ. Spørsmålet om abort vil altid være kontroversielt men nu har det blitt ett ikke politisk tema men ett personlig og tragiskt valg. Jeg ønsker ikke å trivialisere abort men vil bare fastslå at kvinnene selv har kapasitet til å avgjøre om det skal bli ett svangerskapsavbrudd uten å rettferdiggjøre det over for noen. Personlig begynner jeg å bli skittlei deene retorikken som går ut på at abort bare kan forsvares når det er snakk om at d er begått sexuelle lovbrudd imot kvinnen. Denne metoden og retorikken vil frata kvinnen hennes selvbestemmelsesrett over egen kropp. Skal ikke alle barn som fødes være ønsket og velkomne?
Arwen Skrevet 18. mars 2003 #57 Skrevet 18. mars 2003 Dessuten så fins angrepillen...... Angrepillen funker faktisk veldig dårlig. Kuratoren jeg snakket med på sykehuset når jeg skulle ta abort (hadde tatt angrepillen først) sa at de virket bare i 50% av tilfellene. Er noen år siden jeg tok den, så det kan jo hende det har kommet noen som er sikrere nå.
Jinx Skrevet 18. mars 2003 #58 Skrevet 18. mars 2003 Angrepillen funker faktisk veldig dårlig. Kuratoren jeg snakket med på sykehuset når jeg skulle ta abort (hadde tatt angrepillen først) sa at de virket bare i 50% av tilfellene. Er noen år siden jeg tok den, så det kan jo hende det har kommet noen som er sikrere nå. Men i "mitt tilfelle" her var det spr om en voldtekt.. Angrepillen hadde jeg tatt uansett, og itillegg hadde vel legen skrapt ut det "der inne" for beviser, og for å forhindre graviditet ? Jeg er mot abort som prevangsjonsmiddel... Ellers syns jeg at alle kvinner bør ta ansvar for sine handlinger.. Har de hatt sex uten prevensjon, og de blir gravide får de ta ansvar for det.. De jeg kjenner som har tatt abort har angret seg veldig.. Å de sliter med å bli gravide igjen... Samtidig vet jeg om en gutt som ble resultatet av en voldtekt.. Han vokste opp hos besteforeldrene sine, og levde et ensomt liv før han endte det bare 20 år gammel... "Alle" viste at han var resultat av en voldtekt, og han fikk gjennomgå for farens overgrep..
Gjest Anonymous Skrevet 18. mars 2003 #59 Skrevet 18. mars 2003 Jeg velger å være anonym nå, er bruker vanligvis. Men siden dette er et veldig følsomt og privat innlegg, vil jeg ikke være kjent nå. Jeg vet ikke hvorfor jeg velger å blottlegge de tankene og følelsene jeg nå vil dele med dere. Vet jeg da står åpent til hugg :oops: men vil bare gi dere historien min. Jeg hadde vært i et forhold i 3 mnd da jeg bare visste at jeg var gravid. Jeg hadde tidligere passet på å bruke prevensjon og var liv redd for å bli gravid. Jeg hadde enda heller ikke vært til min første G.U så derfor fikk jeg ikke flere p-pille før jeg gjennomførte det. Jeg har fobi mot leger så jeg klarte ikke ta meg sammen og få ordnet den undersøkelsen. På det tidspunktet jeg ble gravid hadde jeg akkuratt "sluttet" med pillene. Hadde ikke flere igjen. Og jeg hadde lest at det er vanskelig å bli gravid med en gang en slutter. Mot alle odds ble jeg gravid. Må også tilføye at pga noe medisinsk har jeg også trodd og innbildt meg at jeg ikke var istand til å bli gravid. Jeg tok testen og mine instinkter stemte. Jeg var gravid. Jeg fikk sjokk. Jeg ringte kjærsten min og fortalte ham det. Jeg bodde hjemme hos foreldrene minen enda og de hadde ikke merket noe. Fra jeg visste det fikk jeg blandede følelser. Jeg var glad men også redd. Jeg ville beholde det. Men det ville ikke barnefaren. Jeg ville at vi skulle være sammen om dette. Jeg oppdaget graviditeten allerede i 3-4 uke. Legen ville også at jeg skulle beholde det. Men da fikk jeg hetta for jeg ville ikke bli en alene mor og slite. Foreldra mine ville ikke blande seg, dette måtte jeg bestemme selv. Men den som fikk siste ordet var storesøstra mi. Jeg har alltid hatt stor respekt for henne. Hun sa at jeg måtte ta det vekk. Jeg hadde to mot meg. Jeg var i sjokk og fortvilelse. Det endte med at jeg tok det vekk i 10 uke tror jeg. Syns det var grusomt å måtte vente så lenge før jeg fikk plass på sykehuset. Jeg var så kvalm og følelsene for den lille spiren vokste for hver dag. Jeg vet at hadde ikke kjærsten min passet på meg og sjekket at jeg satte inn den pilla i underlivet, hadde jeg aldri gjort det. Til og med da jeg skulle inn på sykehuset og egentlig visste veien, klarte jeg å gå meg vill. Jeg ville bare gjemme meg. Opplevelsen av å ligge på avdelingen var fæl. Vi satt og ventet til vår tur kom. Noen ung jenter som meg lo og skravlet og gledet seg til det hele var over. Jeg var stille og sørgmodig. Fikk en sprøyte for å roe meg ned. Da jeg ble kjørt inn på operasjonssalen, kunne jeg se deres støtte og medlidenhet i øynene deres. Jeg fikk narkose og ble borte. Da jeg våknet etterpå var det tomt. Jeg merket med en gang at det var borte. Jeg gråt og sørget lenge over dette etterpå. Nå er det 4 år siden, men dette kommer til å forfølge meg for resten av livet som straff. Jeg var ikke moden for å bli mor den gangen. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Det var ikke over for meg. Det viste seg at min tvillingsøster og jeg var gravide på likt. Da jeg hadde fått bort mitt, fant hun ut at hun var gravid og ville beholde det. Det var tortur for meg. Men pga det jeg har opplevd ser jeg på min nydelige niese nesten som min egen. Jeg måtte hjelpe til og være en mor for henne jeg også. Kunne fortalt mer det er en ganske spesiell historie dette. Men søstern min klarte seg dårlig som alenemor. Hun er nå sosial-klient og barnefaren er psykopat. Hun er arbeidsledig og bor i ei rønne. Barnevernet er koblet inn. Vet ikke men, jeg kunne fort ha endt opp i samme situasjon som min tvillinsøster. Vil bare si til alle: Ikke døm noen. Ingen vet hvor jævelig det er før en opplever slike ting selv. Ting er ikke svart-hvitt. Var mot abort jeg også. Vet ikke om jeg er så heldig og får barn senere en gang. Får jeg det er det et mirakel. Hvis ikke er det en straff som jeg må leve med så lenge jeg lever....
Iset Skrevet 18. mars 2003 #60 Skrevet 18. mars 2003 jeg er motstander av at folk ser på abort som prevensjon, men ikke mot selvbestemt abort. tross alt ville detført til mange farlige aborter, og med fare for morens liv og helse. MEN jeg er imot grensen som er satt på 12 uker. tross alt er dette et foster som er ferdig utviklet, og med et bankende hjerte!!!!! det skal bare vokse seg større. har lagt ved en link med bilder av fosteret uke for uke, så kan dere selv se hvordan det ser ut i uke 12: http://www.stud.ntnu.no/~torerune/preggy/a...allebilder.php3 klem Iset (5+4 uker på vei)
Anbefalte innlegg