Hva mener du om abort?

[Kylie]

Leste et inngrep om abort og der ble det oppfordret til å starte en ny tråd dersom man ville diskutere for/imot, så det gjør jeg nå.

Lurer på hva dere mener og hvorfor. Håper vi kan diskutere dette på en ordentlig måte selv om det er et ømtålig tema.

Kommer tilbake med egne meninger etterhvert. 12

[Kylie]

eller hører dette mer til på "Generell debatt"?12

[Gjest Hege]

Det handler jo om graviditet også dette, så det går nok bra her Kylie

_________________

Hege1212[ Dette Innlegg er endret av: Hege den 2002-04-22 23:59 ]

[Kylie]

Kan jo begynne med å lufte mitt syn.

Jeg mener at et menneskeliv starter i det egget og sædcellen smelter sammen. Dersom man med vilje hindrer dette livet i å utvikle seg eller fjerner det mener jeg at det er å ta liv og det syns jeg ikke man har noen rett til som menneske.

Jeg påstår at jeg aldri under noen omstendigheter ville ha tatt abort. Når jeg fremmer dette synet får jeg ofte spørsmål om hva jeg ville gjort dersom jeg ble gravid etter voldtekt/incest, men jeg mener det er helt umulig for noen å sette seg inn i en slik situasjon. Har forståelse for at jenter i den situasjonen velger abort. (selv om jeg ikke mener det er rett alikevel.)

Blir veldig provosert av kvinner som bruker abort som prevansjon og når man sier at "det passer ikke så godt akkurat nå"...

[Astra]

Jeg får representere den andre siden jeg da...

Først og fremst vil jeg si at jeg har full respekt for de som velger å ikke å ta abort, og føder barnet.

Det som provoserer meg er de som konsekvent sier at abort er galt, og som vil forby dette! For meg er dette et spørsmål som til syvende og sist bare den som er gravid kan besvare -ingen andre. Selvfølgelig bør den gravide overveie hva barnefaren mener (om han er tilstedeværende), men INGEN andre enn den gravide skal ta den endelige avgjørelsen!

Jeg mener at abort ikke er å ta liv, men å fjerne muligheten til et nytt liv. Min definisjon av liv er at en skal ha mulighet til å klare seg og utvikle seg på en sunn måte (dvs at man skal ha stor sansynlighet for ikke å få varige men eller senskader) utenfor morens livmor, og det kan ikke et foster på 12 uker.

Når det gjelder å bruke abort som et prevensjonsmddel er jeg helt på linje med Kylie -det er helt på jordet. Det kan hende man velger å abortere flere ganger fordi man er uheldig med andre prevensjonsmidler, men når tar abort gjentatte ganger bør man få tvungen prevensjonsopplæring!

Uhell kan skje den beste, og dessverre Kylie, er virkeligheten slik at det ikke bestandig passer å få barn. All ære til dem som velger å få barnet, men jeg ønsker også å berømme de som etter en grundig overveielse velger å ta abort. Abort er ingen enkel løsning for de fleste -mange vil få både fysiske og psykiske mén av dette.

For en som ikke er gravid er det helt umulig å si hva man vil gjøre i enhver situasjon - men vi må la kvinnen til syvende og sist bestemme!12

[Josefine]

Jeg er mot abort. Jeg mener at man tar et lite menneskeliv ved hver abort.

Jeg har lyst å spørre Astra om dette:

Du sier at:

'Min definisjon av liv er at en skal ha mulighet til å klare seg og utvikle seg på en sunn måte (dvs at man skal ha stor sansynlighet for ikke å få varige men eller senskader) utenfor morens livmor, og det kan ikke et foster på 12 uker. '

Heller ikke et barn på 20 uker kan klare seg. Tidligere kunne heller ikke barn på 28 uker klare seg. I dag kan de klare seg når de 23-24 uker gamle. Er det OK å ta abort helt frem til uke 22 på grunnlag av din definisjon?

Jeg har sett ungen min på ultrlyd da den var bare 6 uker gml. En liten prikk med bankende hjerte. Jeg så ungen da den var 11 uker. Da sprellet den vilt med armer og bein, et lite menneske i miniformat...

Kvinner som aborterer ufrivillig lenge før uke 12, sørger dypt over tapet av barnet sitt. For det er det det er. Små barn. Små mirakler.

[Cobra]

Jeg mener det er opp til den gravide selv å finne ut hva som er det rette for henne. Det er hun som skal leve med denne avgjørelsen, enten hun beholder barnet eller ikke.

Men jeg kunne aldri ha tenkt meg å ta abort selv, bare så det er sagt. Hadde jeg blitt voldtatt, så vet jeg ikke, men da hadde jeg tatt forholdsregler med en gang etter på.

Det med å bruke abort/pille som prevensjonsmåte flere ganger, det syns jeg er direkte forkastelig. Det må da gå an å tenke litt. Det er da en ting å være uheldig en gang, men det må da være måte på.

Cobra

[Astra]

Hei, Josefine

Når det gjelder grensene for abort er jeg enig med dagens regelverk som sier at man må ta en avgjørelse og utføre inngrepet innen 12 uker ved selvbestemt abort. Ved spesielle tilfeller (der kvinnens og/eller fosterets liv står i fare) kan det gis dispensasjon inntil uke 18 (arrester meg gjerne på denne grensen, kan hende jeg husker feil (tror det er uke 18 eller 20).

Dette regelverket er vedtatt i Stortinget av folkevalgte og baserer seg på det leger og andre kyndige finner forsvarlig. Jeg er enig med dette regelverket, og ønsker ikke at grensen for selvbestemt abort skal kunne forskyves utover dagens 12 uker.

Når det gjelder grensen for liv, står jeg fast med min definisjon. Det er et faktum at mange premature får alvorlige hodeskader. Her må leger i et hvert tilfelle bedømme om det skal settes inn ressurser på å redde barnet. Dette vil dessverre avhenge av utstyret og bemanning på sjukehuset, men ikke minst barnet selv. Et barn er forskjellig utviklet i uke 23 -noen er livskraftige, andre ikke. Slik er dessverre naturen. Legeforeningen ville opprinnelg sette ei grense på uke 25 for å redde premature fordi mange vil få store senskader, men dette fikk ikke gjennomslag fordi det er så stor forskjell overlevelsesevnen på barna.

At foreldre sørger etter en ufrivillig abort eller ved en for tidlig fødsel der barnet ikke klarte seg er jo helt naturlig, men har vel mindre med saken om selvbestemt abort å gjøre...

Å kalle et foster på 12 uker for et barn er et definisjonsspørsmål, men er ikke medisinsk korrekt. Som tidligere nevnt vil jeg heller kalle det et potensiale eller en spire til liv all den tid det ikke klarer seg utenfor livmoren.12

[Kylie]

Skjønner hva du mener Astra, men et foster på 12 uker er helt "ferdig". Alle organer er dannet, kroppen trenger bare tid til å vokse å bli sterkere.

Jeg mener at i det cellene smeltet sammen da jeg ble skapt ble grunnlaget for mine gener lagt. Da jeg var 12 uker var jeg ferdig og har fra den dagen utviklet meg, vokst og blitt sterkere. Jeg er glad min mor ikke valgte å ta abort da hun ble gravid i 1977 for da hadde hun tatt mitt liv.

Et barn er helt avhengig av hjelp fra andre for å overleve. Det har ingen mulighet til å klare seg selv. Et prematurt barn født i uke 23-24 vil kanskje dø i løpet av svært kort tid dersom det ikke blir lagt i respirator. Hvor går grensen til hva som er levedyktig?

I Kina ble all avbrytelse av svangerskap regnet som abort. De satte giftsprøyter inn i fontanellen på barnet under fødselen... Det var deres definisjon på abort.

12 (18) uker er "vår" definisjon på lovlig abort. Langt ifra så grotesk som den i Kina, men hvem kan bestemme når et liv starter... når det er et barn ikke bare en spire til liv...12

[Astra]

Enig med deg Kylie i at nyfødte barn ikke klarer seg uten hjelp -det klarer heller ikke mange eldre eller syke heller. Saken i de fleste tilfeller er at nyfødte, syke og eldre trenger omsorg og hjelp -ikke kunstig assistanse som respirator og intravenøs ernæring.

Denne definisjonen av liv kan samsvares med at man i Norge blir erklært død når man er hjernedød, mens i andre land, som USA, er død først når hjertet stopper. Skrur man av en respirator på et prematurt barn på ca 23 uker eller på en hjernedød person vil livsfunksjonene opphøre.

Håper dette blei litt klarere om hva jeg definerer som liv og død. Jeg er på ingen måte aleine om dette, da mine meninger i stor grad dekkes av Norges lover på disse områdene.

Bare en tanke: "Er et plantefrø et liv?" Jeg mener det ikke er det før det er en plante som kan opprettholde seg selv. Et frø er som et foster en spire til liv. Begge inneholder de gener fra begge sine foreldre (oppskriften til sin egen utvikling og opprettholdelse), men begge trenger de assistanse fra sitt nærmiljø (hhv jord og livmor) til å utvikle seg videre. Vil det være å ta liv å plante et frø på stengrunn (hentet litt fra Bibelen)?12

[ElleVille]

Jeg synes det er utrolig trist med jenter som bruker abort som prevensjon. Det er en del av dem.

Men, de som ser abort som eneste mulighet, samme hva slags grunn de måtte ha (for det har ikke jeg noe med), må få lov til det uten å spørre andre først.

Det er jentas liv, og om man helst ikke vil ha barnet er det kanskje også til barnets beste.

Uansett mener jeg folk kan passe sine egne saker, og ikke dømme andre på grunnlag av deres erfaringer, tanker og meninger.

Jeg kommer ikke til å ta abort om jeg blir gravid. Det er fordi jeg tror at det som skjer med meg, skjer av en grunn.

12

[Silfen]

Det er et vanskelig spørsmål dette og hvertfall ikke lett å svare på.

For JEG er imot abort for MEG. Jeg ØNSKER at andre heller ikke skal ta abort, siden jeg som flere andre her ser på den celleklumpen fosteret er, som et liv.

Men jeg mener samtidig at det er opp til hver enkelt hva de skal gjøre med sitt liv og sin kropp. Hvor galt jeg enn syns det er så må jeg gjøre mitt beste for å respektere at denne personen som tar abort gjør det etter grundig gjennomtenking og med tungt hjerte. (ja, det bør ikke være en lett oppgave, selv om den for mange føles veldig riktig)

Jeg har vært med som student i en abortsituasjon. Etter å ha sett hva jeg gjorde kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri, selv ved voldtekt, kommer til å ta abort. En ting er å ta angrepille dagen etter og på den måten hindre at livet får begynt, en annen ting er å terminere det når egget har fått fotfeste og begynt sin utvikling.

Jeg har vel alltid vært mot abort for mitt eget vedkommende og jeg har vel alltid ønsket at andre skal dele mitt syn.

Jeg har også alltid støttet venninner som har tatt eller skal ta abort, gitt dem så nøytrale råd som jeg kan og hjulpet dem videre så godt jeg kunne.

Det er snakk om respekt. Det er snakk om at vi alle er ulike og for at det skal være noenlunde fred oss i mellom er vi nødt til å godta at vi alle har ulike meninger. (ekstremisme i ulike former er noe annet)

12 ukers grensen er for høy. Jeg tror at de fleste gravide vil være klar over et svangerskap før det er gått nesten 3 mnd.

Et 12 uker gammelt foster er som nevnt over, ferdig utviklet. Det skal kun vokse seg stor. Alle organer fungerer.

Nå er jeg klar over at det er ventetid på et slikt inngrep, på lik linje med de fleste operative inngrep. Men det burde vært mulig å senke grensen noen uker. Fosteret, tror jeg, føler smerte når det er 12 uker gammelt. Jeg syns bare hele situasjonen er

gal.

Håper jeg ikke har tråkket noen for hardt på tærene. Det pleier alltid være noen som føler seg truffet av synspunktene i en debatt som denne.

12

[Astra]

Kjempeflott innlegg, Løvemamma!

Jeg respekterer deg fullt ut for dine meninger, og jeg synes din respekt for andres valg er flott! Det er viktig med mennesker som klarer å sette seg inn i andres situasjon selv om man er strengt uenig.

De medisinske definisjonene om hva et foster på 12 uker føler av smerte eller hvilke organer som fungerer ved denne alderen, kan kanskje en med medisinsk bakgrunn fortelle oss (om det finnes noen svar)?12

[Jen]

Jeg er enig med Løvemor. For meg er det i utgangspunktet utelukket. Samtidig er det vanskelig å vite hvordan jeg ville reagert dersom det var voldtekt inn i bildet, eller om jeg fikk vite at det var noe veldig galt med barnet, og det ville lide dersom det ble født. Så lettere på hele abortdebatten før jeg selv fikk barn. Nå føler jeg så inderlig sterkt at det er et lite liv fra første stund. Har venninner som har tatt abort, og jeg støtter dem i deres valg, fordi jeg vet det slett ikke er lett å ta et slikt valg. Man kan ikke dømme andre før man har gått i deres sko. Folk som bruker abort som prevensjon, har jeg ikke noe sansen for. Det finnes andre metoder.

[Gjest sexysadie]

Jeg er for fri abort

Fordi: En kvinne skal selv bestemme når hun vil gå igjennom ett svangerskap.

Dessuten: Alternativet er langt mer uhyggelig!

men spørsmålet om abort blir mye til ett spørsmål om den enkeltes moral,men burde heller være ett spørsmål om samfunnets holdninger,sosial rettferdighet er viktig her.

Å skulle nekte kvinner fri abort vil ikke senke aborttallene;det vil bare føre til farligere aborter.

1212[ Dette Innlegg er endret av: sexysadie den 2002-04-23 20:16 ]

[Cassandra]

Hva med de uønskede barna da?? Hvis en kvinne med hånden på hjerte sier at hun ikke kan ta seg av et barn, skal hun likevel tvinges til å bære det fram? Hvordan vil det barnets liv da bli? En kvinne som velger å ta abort vet nok med seg selv at hun ikke kan ta seg av barnet på en tilstrekkelig måte, og ære være henne da for at hun ikke føder barnet av prisipper!

Hva med helt pur unge jenter som blir gravide? Jeg leste nettopp om et par på 14 år som hadde fått barn. Hadde min datter blitt gravid i den alderen så hadde hun nok mest sannsyneligvis måttet tatt abort. Så sant hun fortalte at hun var gravid før det var for sent da...

Jeg er helt enig med Astra og SexySadie her!! Og tenker på gru på hvordan det var før. At jenter bruker abort som prevansjonsmiddel tror jeg er ytterst sjeldent.

Jeg tenker også på alle de barna i Norge som lider. Alle kan få barn, men det er jammen ikke alle som burde fått dem!!!!

Ja, til selvbestemt abort!!!12

[Kylie]

Enig i at det er mange som aldri burde få barn og det er sikkert mange av dem som tar abort. Men jeg syns man glemmer adopsjon. Det er så mange barnløse par som ønsker å adoptere, svært få får adoptere norske barn. Det må da vært bedre å gi barnet sitt et godt liv hos noen andre enn å ta livet av det...

Jeg skulle ønske det hadde vært et godt alternativ å forandre dagens lovverk, men jeg vet at det ville føre til illegale aborter som kan føre til alvorlige skader på moren og i verste fall at hun dør. Dette vet vi jo at skjedde tidligere da lovverket var anderledes.

Det eneste jeg kommer på som kan ha noe for seg er holdningskampanjer og lett tilgjengelige prevensjonsmidler, særlig hos tenåringer. Jeg tror heller ikke at de som ønsker å ta abort (eller føler seg presset til det) alltid får gode nok samtaler i denne forbindelse og de får heller ikke alltid informasjon om sine rettigheter og tilbud dersom de velger å bære fram barnet.

Dere sier at alle kvinner har rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv.

Hva da med det ufødte barnet. Totalt forsvarsløst og uten rettigheter!

Vil bare si til slutt, dersom noen syns jeg er firkantet og hensynsløs, at jeg som regel ikke fremmer synet mitt på denne saken så sterkt (og ærlig) i min omgangskrets av hensyn til jenter som har gått igjennom en abort eller på annen måte sliter med dette. Men jeg syns dette er et fora hvor man kan være ærlig å få ærlige svar, og jeg ønsker å kunne se dette fra andre synsvinkler selv om jeg ikke kommer til å endre mitt syn på det.

12

[Cassandra]

Adopsjon... Det er kanskje synd at vi ikke har en kultur for det. Det er jo mer vanlig i Statene og kanskje andre steder også, men i Norge blir det sjeldent adoptert bort barn. Kanskje har det noe med holdninger det også? Men likevel så tenker jeg: bære et barn i ni måneder for så å adoptere det vekk.. Da skal du være rimelig sterk... og jeg tror nok mange ville ombestemme seg da... og kanskje samtidig vist at de faktisk ikke var klar for å få barn. Og da er vi tilbake til hva med barna?

Jeg tror ikke vi kan diskutere ut fra fosteret. At fosteret ikke har uttalelsesrett er vel en selvfølge. Jeg tror at veldig mange klarer å ta seg av et barn selv om det ikke er planlagt, men det er noen som ikke klarer det. Og det hadde kanskje vært enda flere hvis vi ikke hadde hatt abort loven.

Men ellers er jeg enig med det Kylie, det bør være enklere for unge å få tak i prevansjon, og seksual undervisningen bør starte rimelig tidlig. (jeg vet ærlig talt ikke når de begynner i dag) Det viser seg stadig at yngre og yngre jenter og gutter har sex.

Jeg ble selv gravid da jeg var 16 år, og valgte etter mye om og men å ta abort. Det var ingen lett avgjørelse, og jeg har slitt mye med det i etter tid. Særlig etter jeg fikk barn. Da visste jeg jo hvordan det var å gå gravid og å føde barn. Men likevel må jeg si at jeg er glad likevel... for jeg hadde nok ikke gjort en så god jobb om jeg hadde blitt mamma når jeg var 16 år... Dessverre....

[Gjest Anonymous]

Er for fri abort. Kvinnen bør selv få bestemme....... andre har ikke lov til å dømme...... det som er riktig for en person kan være feil for en annen......!

Å dømme andre - uten å ha vært i dennes sko - det vil hvertfall ikke jeg gjøre.

/Usikker

[symre]

Diskusjonen her foregår på to nivåer: for/imot abort, og for/imot selvbestemt abort. Dvs, en etisk diskusjon og en juridisk diskusjon. Jeg tror det er fruktbart å skille dem, selv om de er tett sammenvevet.

Personlig er jeg sterk og overbevist tilhenger av selvbestemt abort, og den juridiske praksisen vi har her i landet, om kvinners suverene selvbestemmelsesrett og definisjonen som er satt på liv til 12 uker.

Samtidig mener jeg at den etiske diskusjonen omkring abort er viktigere enn noensinne. Ikke minst nå når (bio)teknologien åpner for helt nye definisjoner av liv, og helt nye bruk av "liv" - jeg tenker på stamceller og kloning, prematurt fødte har allerede vært oppe. Enorme etiske konflikter følger i nyvinningenes kjølvann, og på sett og vis handler de alle om diskusjonen som er reist her, forholdet til abort.