Når bare en av oss vil...

[Gjest Gjest_regnbue_*]

Syntes det er veldig vanskelig å bare godta at fordi han ikke vil så blir det ikke et barn til... hvorfor er det ikke aktuelt å få et barn til bare fordi jeg vil... Jeg mener, jeg klarer ikke å sette enten hans uønske eller mitt sterke ønske opp mot hverandre om dere skjønner. det burde jo egentlig være like rettferdig å oppfylle mitt ønske som hans ønske, eller?

Jeg sliter skikkelig med dette og han er ikke spesielt snakkevilig, derfor må jeg bare dele det med noen... Av og til må jeg ta meg i det og unngå å være skikkelig barnslig og urasjonell i denne diskusjonen, jeg finner meg selv med en tanke om at det ikke blir noen scooter eller båt hvis det ikke blir noen baby, men dette må jeg jo bare holde for meg selv, det er blir jo bare for teit.

Kan nevne at når vi kommer i snakk om dette så er argumentene hans feks: vi har ikke flere soverom, hytta er for lita, bilen jeg ønsker vi skal kjøpe har ikke stort nok bagasjerom osv osv. Med andre ord egentlig kun materielle grunner og ting som vi kan gjøre noe med...

Pju, noen som har en liten kommentar? Eller vært i samme problemstilling selv?

[Amalie_85]

Er i litt samme situasjon.

Bare at her er grunnen at han syns to barn er nok, men jeg vil og ha to barn. At han har to syns jeg er urettferdig

Men på en måte skjønner jeg han og, jeg respekterer det jo om det er så, jeg vil ikke påtvinge han et barn til.

Men han er litt mer på gli nå og sier av og til innimellom "hvis vi får en til så..." o.s.v. Så det vil jo si at han nå ser en mulighet for å få en til, men er ikke helt der enda. Så hva vi får se hva det blir til med tiden. Kanskje blir det ikke fler, da er jeg hvertfall veldig taknemlig for å få barn i det hele.

Så jeg skjønner følelsene dine, men jeg har ingen råd å komme med. Men jeg tror ikke det hjelper å presse på hvertfall, mange trekker seg lengre unna av det.

[Gjest Gjest]

Hvor mange barn har dere da? Har dere ett kan du argumentere med at barnet ikke skal være enebarn. Eller så må du motargumentere på hans argument.

Jeg forstår deg godt, for jeg har vært i samme situasjon selv. Mannen hadde etter mine mening ingen sterke argumenter som i ditt tilfelle, men samtidig var jeg jo bestemt på at man må være to om dette. Så å lure ham var uaktuelt. Men nå har han gitt seg så her sitter jeg gravid.

Temaet har vært oppe til diskusjon før her ikke på KG og da var det veldig mange som sto på mannen din sin side - det er alltid den som ikke ønsker seg barn som skal "vinne". Så du bør regne med litt motbør her.

[Rosalie]

Den som ikke vil ha flere barn, må ha vetorett i den saken. For det krever mye mer både tidsmessig og økonomisk med flere barn.

[Gjest loren]

Jeg er av de som mener at den som ikke vil ha flere må få "vinne" en sånn diskusjon.

Vi har et barn, samboeren min vil ikke ha fler, og jeg vil ikke tvinge på han et barn til heller. Når man er så voksne at man får barn sammen bør man være voksne nok til å respektere hverandres ønsker rundt dette.

Jeg elsker samboeren min, og har ingen problemer med at det blir "bare" meg, han og sønnen vår i vår familie.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er egoistisk å ikke gi barnet sitt søsken å vokse opp sammen med.

Og merkelig at kvinner etablerer seg med menn som har barn fra før, disse mennene er jo slitne og orker ikke en ny runde, max en unge til... trasig for den lille og skuffende for den unge mor som både har lyst og krefter til flere..

[Gjest loren]

Jeg synes det er egoistisk å ikke gi barnet sitt søsken å vokse opp sammen med.

Hvordan kan du kalle meg og min samboer egoistiske når du ikke har den fjerneste anelse om hvordan vår situasjon er?

Hva med de som bare kan få et barn? Som sliter i åresvis og får et, men da ikke vil/kan få fler av ymse grunner.. Er de egoistiske?Og hvordan kan du hvis du mener det forsvare en slik uttalelse? Skal man bare få barn hvis man er 100% sikker på at man kan få fler? Og hvordan kan man være sikker?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at du er skuffet. Men likevel: man skal aldri tvinge noen til å få et barn de ikke har lyst på. Det blir helt, helt feil. Om man absolutt vil ha et barn til, så får man heller finne seg en annen partner man kan få barn med. Men om parforholdet er viktigere enn enda et barn, så må man rett og slett bare respektere at partneren ikke har lyst på et barn til.

[Gjest x]

Hva med de som bare kan få et barn? Som sliter i åresvis og får et, men da ikke vil/kan få fler av ymse grunner.. Er de egoistiske?

Hvilken relevans i verden skulle de ha for dem som enkelt kan få et barn til og gi barnet sitt søsken? Å sammenligne epler og pærer blir bare dumt.

Til topic: Den som ikke vil ha (flere) barn har vetorett, men må finne seg i at den andre ikke vil regne saken som opp og avgjort før h*n er klar for å gi opp tanken eller toget har gått biologisk sett.

Alternativet er at den som vil ha, kan ville det nok til å få et barn til med noen andre.

Det er like respektløst å ikke ville bidra til barnet den andre ønsker seg inderlig, som å forsøke å overtale den andre til et barn når partneren egentlig ikke er motivert.

Selv om retten ligger hos den som ikke vil, kan sympatien noen ganger høre hjemme hos den andre part.

[Gjest Gjest]

Hvilken relevans i verden skulle de ha for dem som enkelt kan få et barn til og gi barnet sitt søsken? Å sammenligne epler og pærer blir bare dumt.

Til topic: Den som ikke vil ha (flere) barn har vetorett, men må finne seg i at den andre ikke vil regne saken som opp og avgjort før h*n er klar for å gi opp tanken eller toget har gått biologisk sett.

Alternativet er at den som vil ha, kan ville det nok til å få et barn til med noen andre.

Det er like respektløst å ikke ville bidra til barnet den andre ønsker seg inderlig, som å forsøke å overtale den andre til et barn når partneren egentlig ikke er motivert.

Selv om retten ligger hos den som ikke vil, kan sympatien noen ganger høre hjemme hos den andre part.

Det er ikke respektløst å ikke ville "bidra" til et barn til. Det er ikke slik at barn er en gave man gir til partneren sin. Man skal tenke på barnet først, ikke på partneren. Det er ikke bare å tenke "hvordan er det for partneren min å ikke få det barnet hun ønsker seg". Man må også tenke på "Hvordan blir det for et eventuellt ban å vokse opp med en far som egentlig ikke ville ha det, og som ikke har energi og motivasjon til å være en god far". Om man ikke vil ha et barn til fordi man ikke føler at man har overskudd eller motivasjon til å stille opp for barnet på alt barnet trenger, så skal man ikke få et barn til.

[Gjest Gjest]

Det er ikke respektløst å ikke ville "bidra" til et barn til. Det er ikke slik at barn er en gave man gir til partneren sin. Man skal tenke på barnet først, ikke på partneren. Det er ikke bare å tenke "hvordan er det for partneren min å ikke få det barnet hun ønsker seg". Man må også tenke på "Hvordan blir det for et eventuellt ban å vokse opp med en far som egentlig ikke ville ha det, og som ikke har energi og motivasjon til å være en god far". Om man ikke vil ha et barn til fordi man ikke føler at man har overskudd eller motivasjon til å stille opp for barnet på alt barnet trenger, så skal man ikke få et barn til.

Elsker man partneren sin, tar man på alvor hva hun eller han mest inderlig ønsker seg.

Man trenger ikke å inderlig ha ønsket seg et barn for å ha anstendighet nok til å velge å være en god forelder for et barn når det har kommet. Tror du at kjærligheten til eget nyfødt barn er avhengig av at man har gledet seg til ungen i 3 år?

[Gjest Gjest_Malin_*]

Elsker man partneren sin, tar man på alvor hva hun eller han mest inderlig ønsker seg.

Nei vet du hva... Elsker man partneren sin så respekterer man at h*n har andre ønsker og prioriteringer. Det går begge veier, men det er ingen menneskerett å få barn. Det burde være et totalt egoistisk valg, fordi man har LYST på barn, og ikke fordi det er en fin "gave" til partneren.

Personlig hadde jeg vært skeptisk til å få barn med en som ikke egentlig ønsket det, men bare gjorde det for å føye meg. Det skal jo være vårt barn, ikke mitt.

[Gjest Gjest]

Elsker man partneren sin, tar man på alvor hva hun eller han mest inderlig ønsker seg.

Man trenger ikke å inderlig ha ønsket seg et barn for å ha anstendighet nok til å velge å være en god forelder for et barn når det har kommet. Tror du at kjærligheten til eget nyfødt barn er avhengig av at man har gledet seg til ungen i 3 år?

Selvsagt skal man ta på alvor hva partneren ønsker seg. Men BARNET er faktisk viktigere enn hva partneren ønsker seg.

Jeg tror man fint kan føle kjærlighet til et nyfødt barn uten at det er noe man har ønsket seg på forhånd. Men det betyr ikke at man skal få et barn når det er mot egne ønsker og egen overbevisning, for "man blir jo sikkert glad i det når det kommer". Hva om man IKKE blir det?

Hvordan tror du det er for et barn å vokse opp i en situasjon hvor en av foreldrene melder seg helt ut? Hvor barnet hver dag ser at far har meldt seg helt ut, og viser tydelig at dette er bare mor sitt barn?

Om man ikke føler at man kan bli en god forelder til barnet, så lar man være å få barnet! For barnets skyld. Og barnet er viktigere enn partneren.

[Gjest Gjest]

Selvsagt skal man ta på alvor hva partneren ønsker seg. Men BARNET er faktisk viktigere enn hva partneren ønsker seg.

Jeg tror man fint kan føle kjærlighet til et nyfødt barn uten at det er noe man har ønsket seg på forhånd. Men det betyr ikke at man skal få et barn når det er mot egne ønsker og egen overbevisning, for "man blir jo sikkert glad i det når det kommer". Hva om man IKKE blir det?

Hvordan tror du det er for et barn å vokse opp i en situasjon hvor en av foreldrene melder seg helt ut? Hvor barnet hver dag ser at far har meldt seg helt ut, og viser tydelig at dette er bare mor sitt barn?

Om man ikke føler at man kan bli en god forelder til barnet, så lar man være å få barnet! For barnets skyld. Og barnet er viktigere enn partneren.

Trådstarters mann vil ikke ha flere barn fordi det er mest praktisk å nøye seg med de de har, ifht bil, hytte osv.

Hvis han tror han ikke har kapasitet til å bli glad i ungen er det selvsagt noe annet, men det er jo ikke det det handler om her.

Helt utrolig at du ser for deg at minsten skal gå for lut og kaldt vann fordi mor og far ikke er enige nå om hvor stor familie de skal ha.

[Gjest Gjest]

Hva om man ikke har tenkt seg flere, men blir uønsket gravid? Skal den ene kunne tvinge gjennom en abort?

[Gjest Gjest]

Trådstarters mann vil ikke ha flere barn fordi det er mest praktisk å nøye seg med de de har, ifht bil, hytte osv.

Hvis han tror han ikke har kapasitet til å bli glad i ungen er det selvsagt noe annet, men det er jo ikke det det handler om her.

Helt utrolig at du ser for deg at minsten skal gå for lut og kaldt vann fordi mor og far ikke er enige nå om hvor stor familie de skal ha.

Det er de grunnene ts hører at han sier, ja. Hvem vet hva han tenker inni seg, men ikke tør å si? Og økonomi er faktisk ikke en dum grunn til å ville begrense størrelsen på familien. Om han ser for seg at de ikke kommer til å ha råd til å ta med alle barna på ferier, og at han ikke kommer til å klare å gi barna den levestandarden han mener de fortjener, så er det ikke dumt og teit av ham.

Jeg er faktisk inngift i en familie hvor attpåklatten er "mor sitt barn". Så at du ikke klarer å se for deg at noe slikt kan skje, er vel fordi du har et litt for rosenrødt syn på ting. Der i gården ga far opp da minsten kom. Det er kun mor som stiller på alt av foreldremøter og aktiviteter, og mor som styrer alt. Han hadde fått nok av det med de eldste barna, og ville ikke ha et barn til. Kjekt for barnet? Nei.

[Gjest Gjest]

Hva om man ikke har tenkt seg flere, men blir uønsket gravid? Skal den ene kunne tvinge gjennom en abort?

Det er et interessant spørsmål, men hører hjemme i en egen tråd. Å velge å lage et barn er noe helt annet enn å måtte ta stilling til en uplanlagt graviditet.

[Gjest Gjest]

Hva om man ikke har tenkt seg flere, men blir uønsket gravid? Skal den ene kunne tvinge gjennom en abort?

Det er selvvalgt abort her til lands. Kvinnen velger om hun vil beholde barnet eller ei. Her i tråden diskuterer vi planlagte barn, så abortdebatten kan du ta et annet sted.

[Gjest Gjest]

Hvem vet hva han tenker inni seg, men ikke tør å si?

Beklager, jeg går nok ut fra at vi snakker om oppegående par som snakker sammen. Når ikke annet er sagt, regner jeg ikke med at vi snakker om tvangskuede menn/kvinner som ikke tør å ha egne meninger, mishandlingsforhold eller andre unormale familieforhold hver gang noen tar opp en konflikt i parforholdet.

[Gjest Gjest]

Det er selvvalgt abort her til lands. Kvinnen velger om hun vil beholde barnet eller ei. Her i tråden diskuterer vi planlagte barn, så abortdebatten kan du ta et annet sted.

jeg har en venninne som er der nå, hun ble gravid på minipille, han ønsker ikke å beholde, hun ønsker ikke flere barn heller, men vil ikke drepe, og orker ikke tanken på å ta seg av et uønsket barn alene.

Hvorfor er det egentlig så pes med en til, når du er frisk, har normalt god økonomi og innarbeidede foreldrerutiner? De tyngste småbarnsåra går fort....

Jeg ville vært med på en til, om samboer ønsket det, men heldigvis har hverken jeg eller han spesielle ønsker om flere barn:)