Ikke sulten, men ikke mett?

[Chanel.No5]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med megselv! Nok en gang vil jeg si at jeg er såå gld for at jeg går til psykolog..

Jeg også for at du gjør det, blir så mye enklere når du har en som kan hjelpe deg på din vei til ett bedre liv, livet du fortjener!! Bare fortsett med å fokusere alt det positive som du gjør nå og dette kan ikke gå andre veier enn DIN VEI!!

[lilla91]

Dere er så snille

Som dere kanskje har skjønt er det panikktilstander og nedstemthet her i gården nå om dagen, så jeg håper dere ikke dømmer meg altfor hardt ut fra det jeg skriver, selv om jeg vet det høres veldig dumt og ufornuftig og så videre, ut.. Jeg synes bare det er godt å få ut tanker og følelser, føler meg alltid bedre etter å ha skrevet det ned, også har jeg funnet ut at det funker mye bedree å skrive ting ned her hvor flere kan lese og kommentere, enn å bare skrive dagbok for meg selv.

Før jeg legger meg, skal jeg notere de få tingene som har gnagd seg fast til hodet mitt nå. I dag har jeg fått i meg hvertfall 1800 kalorier, noe som er utroooolig mye synes jeg selv, og jeg er kjempefrustrert, for jeg blir så fort sulten! I tillegg til dette har jeg hatt lite trening i dag i forhold til vanlige dager, jeg har bare svømt, og det i bare en halvtime.

Hvis jeg skulle spist hver gang jeg var sulten, ja, da tør jeg ikke engang å tenke på hvor høyt kaloriinntaket hadde vært, og det er nettopp derfor jeg blir så lei meg, for det er så fælt å gå rundt og være så konstant sulten at man ikke kjenner sultfølelsen lenger! Og jeg merker nå at det av vektnåla går oppover helt klart er forbundet med svært negative følelser som er mye sterkere enn fornuften som sier at det er bra for helsa, bra for å få mensen tilbake og så videre. Jeg ser meg i speilet og føler meg tykk og grådig som aldri blir mett og alltid har lyst på mat og tenker på mat.

Takk for oppmerksomheten og god natt!

Dette innlegget burde vel vært på dagbøker, det er jo det jeg bruker det til Men håper dere bærer over med meg! Nå må jeg sove før jeg blir så sulten at jeg er nødt til å toppe mine 1800 kalorier - det blir nemlig en alt for stor påkjenning for psyken som allerede har hatt det vanskelig med tvangstankene mine i dag. Håper tankemønsteret er bedre i morgen

Og nok en gang TUSEN TAKK for alle svar, dere hjelper meg mer enn dere tror! Glad jeg fant kvinneguiden.

[lilla91]

Dette skrev jeg i går, men rakk aldri å trykke på send, så jeg bare gjør det nå

Jeg skøjnner ikke hvorfor jeg blir så fort sulten, og er livredd for å lytte til kroppens sultsignaler fordi jeg da får i meg så mang kalorier at jeg ikke engang tør å tenke på det. Den trygge grensa er som sagt på ca 1500 kalorier, og jeg føler at det er ganske normalt i forhold til at jeg bare er 161 cm og veier 44 kg. Men dersom jeg skal bli mett, føler jeg jeg må overskrive grensa til de grader, og føler meg ikke komfortabel med deg! Men det jeg lurer på, er om sultfølelsen kanskje er feil, at den henger sammen med andre faktorer, slik som f. eks. svingende blodsukker på grun av veil mat og fordeling av denne maten. Sultfølelsen er så uvant for meg, jeg har gått mange måneder og vel så det, og ikke kjent sulten i magen, men i hodet, på den måten at jeg blir svimmel og irritabel. Heller kan ikke sultfølelsen være ekte, med tanke på det jeg har spist i dag, som er veldig mye i forhold til andre dager! (Dette skrev jeg i går rundt 15.00). 2 brødskiver, en med kaviar og en med smør + et egg. En og en halv time senere var jeg kjempesulten igjen (:S) og spiste et lite eple, rente styrke, spiste en stor banan en time etter det. Bare 15 minutter senere skrek magen etter mat igjen, og fikk en brødskive med smøreost. Etter en og en halv time spiste jeg en god morgen-youghurt med nøtter, og man skulle tro, ut fra hvordan kroppen min vanligvis har fungert, at de 300 kaloriene i den skulle holde leeenge, men neida! Bare 1 time senere virket matpakka mer fristende enn noen sinne. Hva skjer?? Føles slik at jo nærmere normalt kaloriinntak jeg er, jo mer krever kroppen. Kroppen min krever jo mer kalorier enn kroppen til en 150kgs kroppsbygger! Føler meg så ekkel og grådig, hvertfall i forhold til venninnene mine, som riktignok ikke trener så mye som meg, men likevel. (Jeg trener stort sett hver dag, men intensiteten og tidsbruken varierer jo veldig).

Hvordan kan dette forklares?

[Gjest Blondie65]

Husk at 1500 kalorier fremdeles er for lite for et dagsbehov for en voksen person. For at 1500 kalorier skulle vært nok for deg måtte du vært sengeliggende!

Det som skjer i kroppen din når du trener så mye er at du bygger muskler og dermed øker forbrenningen din. Det er akkurat det du vil skal skje for øket forbrenning sørger for at du kan spise et normalt kosthold betående av det nødvendige antall kalorier pr dag for å opprettholde ditt såkalte basale behov.

Hvorfor du nå er sulten hele tiden når du tidligere ikke kjente sult vet jeg ikke nok om annet enn at kroppen nok fortrenger sultfølelsen når den går uten næring lenge. Hvis du også tenker som så at en tyngre kropp også forbruker mer energi for å gjøre de samme tingene som en lettere kropp så er det kanskje naturlig at du blir mer sulten etterhvert som du beveger deg mot normalvekt?

Psyken din spiller deg noen puss her, men jeg synes du er flink å jobbe mot den og lytte til den "fornuftige" delen. Her er noen tips for deg angående å finne ut hva som er normalt kaloriinntak og normal vekt.

Din BMI (161 cm og 44 kg) er 16. BMI mellom 18,5 og 24,9 er normalvektig og under 18,5 er undervektig. Du kan regne ut BMI selv her.

Kaloriinntaket (19 år, 161 cm, 44 kg, moderat trening) bør ligge på 1980 kalorier pr dag. Merk at etterhvert som vekten din øker så må også kaloriinntaket ditt øke for å opprettholde det samme energinivået slik at du kan gjennomføre trening og de samme aktiviteter som ved en lavere vekt. Husk også på at ved øket vekt har du også større effekt av trening hvis du tenker rent kaloritap - slik at det å veie mer ikke er helt "bortkastet" i forhold til det å ha en god forbrenning. Du finner en nyttig kalorikalkulator her.

Jeg håper dette hjelpder "fornuften" litt i kampen mot de spisevegrende tankene.