Dritt lei Idrettslaget

[Gjest Gjest]

Makan får jeg si !!! Engasjement ? Foreldrerolle ? Til barnas beste/deres interesser !!! Dette er stikkord..... spør deg sjæl ?? Gå i din egen barndom, hva skjedde egentlig der ?? Ja, greit du er lei - men, det er lov å TENKE og utføre HANDLINGER !!! Vil barna være med i idrettslaget selv ? eller drive idrett overhodet ?? Hvem bestemmer det ? du eller barna ? Kjør t-konto for svarte.....pros and cons.... for å drive på som du/dere gjør eller ikke. Jeg synes holdningene dine er feil relatert til de valgene som er tatt tidligere her. Konsekvensen burde du allikevel vært klar over. For min egen del så gjør jeg DET JEG KAN for at barna skal drive idrett og vil fortsatt gøre det. Det er snakk om mye offervilje også her.....

Gadd du i det hele tatt lese innlegget du siterte? Det virker ikke slik. Ts gjør alt det du snakker om, til tross for at hun misliker det. Hun har ikke tenkt å slutte med det heller, til tross for at hun er drittlei. Det hun ber om er råd for å få det til å være mindre ubehagelig.

Jeg blir helt oppgitt over at man skal få en skyllebøtte over å innrømme at man faktisk ikke synes det er så kjekt med alt styret. Hvorfor er det så fryktelig å si at man er dtittlei alt styret med fritidsaktiviteter, mens det å si at man er drittlei nattevåking og bæsjebleier er helt legitimt? Ts er en god mor og stiller opp, så hvorfor i alle dager skal hun få slik kjeft?

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt flau på TS sine vegne når jeg leser første innlegg her.

Har selv to barn som er fulgt tett opp i håndball og fotball i alle år, og jeg ser tilbake på disse årene som veldig verdifulle. Jeg ble kjent med de andre foreldrene på en helt annen måte og det har jeg virkelig hatt igjen for når barna vokste til og ble tenåringer.

Mannen min trente barna i fotball i mange år og jeg synes det er et hån mot alle frivillige som legger igjen SÅ mye av sin fritid på egne og andres barn. Uten disse trenerne så hadde vi ikke hatt idrettslag for barna våre. Foreldrenes innsats er gull verd for ungene og jeg har sett hvor viktig deres tilstedeværelse og engasjement er for barna. Men husk at foreldrenes innsats er ingenting imot den innsatsen trenerne legger i trenerarbeidet sitt. De må melde opp lagene, sende innkallinger, avtale med motstandernes lagleder, orde med dommere, osv ... Når det er turneringer langt borte så må de se til at alle har biler å sitte på med, de må ta tiden slik at alle får spille like mye, de må notere kampfakta, mm .. For dette arbeidet får de ingen betaling, men heldigvis så er de fleste foreldre positive og engasjerte og det bidrar til oppmuntring for deres videre innsats for barn og unge.

Så før dere klager over all kjøringen og alle kampene så husk at det faktisk er noen som jobber enda mer for at ungene deres skal få lov til å sparke fotball eller spille håndball .. Og for alle de utallige ildsjelene i norsk barneidrett så er det et lite hån å lese slikt som dette.

Jeg er TS og er faktisk en av di som stiller opp og er lagleder for den ene av barna. Har 5 barn , men det blir berre for mykje selv om du gjerne vil å møte på 4 kamper i uken fordi du synest du må og det er for barnet skyld. Ser nok av foreldre med et barn som aldri har tid eller lyst til å kjøre på kamper. Mine barn må kjøres på trening fordi det ikkje alltid passer med å ta buss som går kun den ene veien.Mitt innlegg var eikkje eit hån mot dei som driv frivillig innsats. DET ER STOR FORSKJEL PÅ FØLGE 5 EN Å FØLGE 2.

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Er ikke så glad lange sitater, men dette kan gjerne stå en gang til. Jeg er så enig så enig.

Det er faktisk en del som liker å være trenere, klassekontakter, lagledere osv. Og så er det de som ikke liker det.

Det er også de som elsker å være "stakkars deg som ofrer deg så mye fordi at ingen andre stiller opp"

Eller som i vårt tilfelle - hvis ikke mannen min hadde stilt som trener for sønnen min sitt fotball-lag så hadde 20 unger stått uten å få sparke fotball. Fordi om enkelte personer velger å påta seg slike oppgaver så betyr ikke det at de har så veldig, veldig lyst ... men det er for at ungene i det hele tatt skal ha en trener, for at de i det hele tatt skal få muligheten til å delta i organisert idrett.

Og som mor til to gjennom barne- og ungdomsskole så har jeg aldri opplevd at noen har så veldig lyst til å bli klassekontakter ... men de gjør det fordi flesteparten lar være å komme på møtet eller sitter med hodet ned for å gjøre seg mest mulig usynlig når det er valg av klassekontakt.

[Gjest anti fotball mor]

Eller som i vårt tilfelle - hvis ikke mannen min hadde stilt som trener for sønnen min sitt fotball-lag så hadde 20 unger stått uten å få sparke fotball.

Da måtte ungene jammen ha funnet på noe selv. Grøss og gru! Eller de kunne vært med i aktiviteter de virkelig interesserte seg i og sluppet og følge saueflokken.

[Cannavaro]

Gadd du i det hele tatt lese innlegget du siterte? Det virker ikke slik. Ts gjør alt det du snakker om, til tross for at hun misliker det. Hun har ikke tenkt å slutte med det heller, til tross for at hun er drittlei. Det hun ber om er råd for å få det til å være mindre ubehagelig.

Jeg blir helt oppgitt over at man skal få en skyllebøtte over å innrømme at man faktisk ikke synes det er så kjekt med alt styret. Hvorfor er det så fryktelig å si at man er dtittlei alt styret med fritidsaktiviteter, mens det å si at man er drittlei nattevåking og bæsjebleier er helt legitimt? Ts er en god mor og stiller opp, så hvorfor i alle dager skal hun få slik kjeft?

Det var ikke kjeft, men....det går an å reflektere over hva man gjør....rett eller galt ? kan noe gjøres annerledes for denne stakkars familien da ??? Det er jo konsekvensen dersom man syns det er for mye. Søk eter hjelp der det kan finnes da, naboer,nærmiljø, i idrettslaget m.m. Som flere sier her : idrett idag gjøres på dugnad og er avhengig av foreldrenes hjelp. Bare trist å høre om disse historiene da, men allikevel er det jo et valg og ta, og somt nevnt offervilje. Dette kan ikke, og skal ikke være det største problemet i verden....

[Gjest *Mim*]

Jeg er TS og er faktisk en av di som stiller opp og er lagleder for den ene av barna. Har 5 barn , men det blir berre for mykje selv om du gjerne vil å møte på 4 kamper i uken fordi du synest du må og det er for barnet skyld. Ser nok av foreldre med et barn som aldri har tid eller lyst til å kjøre på kamper. Mine barn må kjøres på trening fordi det ikkje alltid passer med å ta buss som går kun den ene veien.Mitt innlegg var eikkje eit hån mot dei som driv frivillig innsats. DET ER STOR FORSKJEL PÅ FØLGE 5 EN Å FØLGE 2.

Det er klart. Jeg har også fem barn, og det er mye jobb å følge opp fritidsaktiviteter. Men vi har selv valgt å få fem og ikke to, da får man ta det som følger med på lasset.

Klart man kan bli lei. Mitt råd til deg, ts, er å prøve å glede deg over at ungene dine er aktive og trives, og å prøve å sosialisere med andre foreldre. Og dele oppgavene med barnefaren om han er i bildet.

[Gjest Gjest]

Hvis du liker fotball så dårlig, hvorfor lar du barna holde på med akkurat denne aktiviteten?

Ingen i min familie er interessert i fotball. I min oppvekst (90-tallet) spilte jeg aldri fotball og det gjorde heller ikke søsken eller annen familie som jeg kjenner til. Hvis ikke foreldrene forteller at dette er noe man må gjøre er det ikke noe barn føler noe behov for.

Hva man engasjerer seg i er frivillig. Anbefaler deg å finne noen fritidsaktiviteter som du også synes er givende. Hva med å la barna lære å spille et instrument? Ridning? Golf? Teater? Bare fantasien setter grenser.

Jeg vokste selv opp på 80 tallet, ingen i min familie fantes fotballinteresserte. Og av egen interesse begynte jeg med fotball fordi dette var noe JEG hadde lyst til. Ingen fortalte meg at jeg skulle begynne.

Min mor hadde null interesse av fotballen, men stilte opp det gjorde hun så til de grader, nettopp fordi det var MIN interesse.

Mine barn velger selv sine fritidsaktiviteter, min "plikt" er å stille opp for dem. Nå stiller jeg altså opp fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må.

[Nigo-san]

Tro meg, det kan være så mye jobb at det er til å spy av. "Flere" barn indikerer mer enn to. Og om det er forskjellige aldre, så er det gjerne forskjellige treningstider. Om man bor slik til at man må kjøre barna, så blir det mye kjøring og henting. Det kan fort gå et par timer hver bidige dag til fotballting. Og det skjønner jeg veldig godt at man blir dritt lei etter NI år. Jeg synes det er ære være til de som lar barna delta på idretter og stiller opp. Å forlange at man skal like det er latterlig.

Jeg vet godt at flere barn kan indikere mer enn to, vi har et halvt dusin selv

Blir det mye logistikk og mas? Selvsagt.

Har vi lov til å ikke elske det? Like selvsagt.

Men jeg reagerte likevel på den negative og småsutrete holdningen til TS, kan hende jeg tolket det som en problemstilling der det egentlig var snakk om et hjertesukk, skrive fra seg litt frustrasjon. I så fall beklager jeg det.

Helt enig med Nigo-San. Hvor mange fotballtreninger, speiderturer, korpsøvinger tror du det hadde blitt om det ikke hadde vært noen som hadde giddet og gjøre litt ekstra for sine og DINE barn? Jeg er en av disse som engasjerer meg og jeg har mange(!) barn. Sliten som en gammel vaskeklut av og til, gal av å tenke logistikk til tider og lei av enkelte andre foreldre som blir sur om de må bake en kake en gang i året. Men vet du hva? Om ingen gjør noe blir ingenting gjort, så enkelt er det.

Jepp Og når ingen andre brenner av lyst til å ta på seg flere oppgaver, så må noen trå til. Sånn må det jo bare være.

At noen har valgt å være trenere betyr da ikke at alle andre skal elske å kjøre, hente, bake, se på kamper, vente, vente, vente, selge en pølse, vente, vaske, rydde, selge lodd, vente, kjøre, hente, osv osv i åresvis. Jada, alle vet at de som er trenere og lagledere og whatnot har mye mer styr enn fotballen enn de som "bare" er foreldre til tre-fire unge lovende. Men det har ikke noe med saken å gjøre, har det vel?

Nei, bortsett fra at jeg (i et tenkt scenario) ville vært forsiktig ved ankomst fotballbanen med å proklamere at jeg vil spy spy spy av å kjøre de ungene jeg selv har valgt å få og melde på idrett, når andre har vært der på trenerkurs i flere timer. For eksempel Det er klart at ingen blir mindre slitne av å tenke på at andre er mer slitne, og det er da ingen slitenhetskonkurranse heller.

Tipper at alle som har barn kan kjenne seg igjen i den følelsen TS beskriver, det er ikke det. Men som man reder så ligger man, eller mer relevant i barne-sammenheng: som man ligger, så reder man, og har man valgt å få en flokk med unger og ønsker at de skal være aktive, så har det lite for seg å sutre over at det blir travelt- tenker jeg.

Til TS- snart er sesongen over for i år, så er det "bare" trening for en stund. På den annen side starter jo snart ski- og skøytesesongen...

[Gjest Gjest]

Jeg vet godt at flere barn kan indikere mer enn to, vi har et halvt dusin selv

Blir det mye logistikk og mas? Selvsagt.

Har vi lov til å ikke elske det? Like selvsagt.

Men jeg reagerte likevel på den negative og småsutrete holdningen til TS, kan hende jeg tolket det som en problemstilling der det egentlig var snakk om et hjertesukk, skrive fra seg litt frustrasjon. I så fall beklager jeg det.

Jepp Og når ingen andre brenner av lyst til å ta på seg flere oppgaver, så må noen trå til. Sånn må det jo bare være.

Nei, bortsett fra at jeg (i et tenkt scenario) ville vært forsiktig ved ankomst fotballbanen med å proklamere at jeg vil spy spy spy av å kjøre de ungene jeg selv har valgt å få og melde på idrett, når andre har vært der på trenerkurs i flere timer. For eksempel Det er klart at ingen blir mindre slitne av å tenke på at andre er mer slitne, og det er da ingen slitenhetskonkurranse heller.

Tipper at alle som har barn kan kjenne seg igjen i den følelsen TS beskriver, det er ikke det. Men som man reder så ligger man, eller mer relevant i barne-sammenheng: som man ligger, så reder man, og har man valgt å få en flokk med unger og ønsker at de skal være aktive, så har det lite for seg å sutre over at det blir travelt- tenker jeg.

Til TS- snart er sesongen over for i år, så er det "bare" trening for en stund. På den annen side starter jo snart ski- og skøytesesongen...

Helt alvorlig, skal man ikke få lov til å sukke og fortelle andre om at man er sliten av noe som er en konsekvens av noe man har valgt selv? Når mine venner sukker og beklager seg til meg over at de er slitne etter fire måneder med minimalt med søvn grunnet kolikkbarn, skal jeg da bare slenge til dem at de er sutrete og teite fordi de har jo valgt å få ungen selv, så her er det bare å holde kjeft?

Jeg synes faktisk det er helt i orden å komme med et hjertesukk innimellom, selv om man har valgt å få ungene helt av egen fri vilje. Det er bedre å få lufte slike ting enn at man blir småsprø i stillhet og velger å nekte ungene å delta på ting som medfører stress og slit for foreldrene.

[Gjest Gjest]

Det er klart. Jeg har også fem barn, og det er mye jobb å følge opp fritidsaktiviteter. Men vi har selv valgt å få fem og ikke to, da får man ta det som følger med på lasset.

Klart man kan bli lei. Mitt råd til deg, ts, er å prøve å glede deg over at ungene dine er aktive og trives, og å prøve å sosialisere med andre foreldre. Og dele oppgavene med barnefaren om han er i bildet.

Faren døde for 4 år siden, men min nye mann er veldig flink til å følge opp både mine 5 og de 2 han har fra før. Han er min store støtte. Vi har det igrunnen fint vi, men inn i mellom kan det bli i meste laget for alle:-))

[Gjest Gjest]

Så på tv i går at nå går enkelte av fotballagene ut i barnehagen og "kupper" ungene før de begynner på skolen. Dette for å komme andre lag og foreninger i forkjøpet. Dette var helt bevisst politikk.

Nå skal fotballforbundet også ha 7 milliarder fra staten for å lage et festlig fotball-EM.

Er det rart andre foreninger sliter med å få folk og penger? I enkelte lokalsamfunn faller unger som ikke interesserer seg for fotball totalt utenfor på fritia fordi klassevenner enten er på trening, kamper eller annen fotballhappening. Ja, jeg vet hva jeg snakker om.

[Nigo-san]

Helt alvorlig, skal man ikke få lov til å sukke og fortelle andre om at man er sliten av noe som er en konsekvens av noe man har valgt selv?

Det der er et veldig interessant spørsmål som jeg gjerne tar videre, men kanskje ikke i denne tråden?

Faren døde for 4 år siden, men min nye mann er veldig flink til å følge opp både mine 5 og de 2 han har fra før. Han er min store støtte.

Godt å høre!

Så på tv i går at nå går enkelte av fotballagene ut i barnehagen og "kupper" ungene før de begynner på skolen. Dette for å komme andre lag og foreninger i forkjøpet. Dette var helt bevisst politikk.

Nå skal fotballforbundet også ha 7 milliarder fra staten for å lage et festlig fotball-EM.

Er det rart andre foreninger sliter med å få folk og penger? I enkelte lokalsamfunn faller unger som ikke interesserer seg for fotball totalt utenfor på fritia fordi klassevenner enten er på trening, kamper eller annen fotballhappening. Ja, jeg vet hva jeg snakker om.

Jeg vet også hva jeg snakker om, og hvis du mener at et fullstendig frivillig tilbud om fotballskole for de største i barnehagen er "kupping", så deg om det. Det er en lapp på døra, og med mindre man bor i ei grend med fire barn der tre er blodinteresserte i fotball, så finnes det alternativer. Ærlig talt.

For vårt idrettslag er problemet snarere det motsatte. Det er telefoner og mailer fra Utbygdsvåd og Langtifravik, som mener at femåringen deres har verdens største talent og vår klubb må bare tilby hardtreningsplass snarest Som om vi tar inn broilere med ambisiøse foreldre på den måten...

Ellers finnes det en million aktiviteter. Innen teater, innen dans (fra ballett til hip hop for gutter), innen musikk, innen korps... Så kupp meg her og kupp meg der. Det er foreldrene som kupper mest, for å si det mildt, det er de som innehar den store påvirkningskraften. Og godt er nå det, fordi avkommet stort sett ligner i alle fall litt på sitt opphav.

Jeg hater å stå opp tidlig på lørdager, og jeg hater sure fiolingnikk, men det er en pris jeg er mer enn villig til å betale for at ungene ikke bare sitter og spiller Xbox hele dagen. Sånn erre bare når du har barn, det er bare å brette opp ermene og gjøre det du må. Ofte kan det være hyggelig også!

[Gjest Gjest_Pelle_*]

Barna skal selvsagt bestemme helt SELV hvilke idretter/aktiviteter de vil holde på med. Man tar ikke en unge ut av en aktivitet fordi foreldre syns det er noe dritt...

[Mixelite]

Barna skal selvsagt bestemme helt SELV hvilke idretter/aktiviteter de vil holde på med. Man tar ikke en unge ut av en aktivitet fordi foreldre syns det er noe dritt...

Helt enig. -men duverden som det hjelper at ungene er med på aktiviteter som foreldrene også synes er gøy! Her er problemet heller å finne balansen og ikke overdrive aktivitetene slik at _ungene_ går lei :-D

[ToveM]

Kan selvfølgelig forstå at det blir mye med mange unger som er med på aktiviteter. Og jeg vet av egen erfaring at det ofte er de samme som stiller opp. Jeg har "bare" 3, og stort sprang mellom de, Men det vil si at jeg har, siden 1993, (da begynte eldstemann med fotball), kjørt til kamper/trening, stått og frøse på fotballkamper (og vi møter stort sett opp begge to, på alle kamper så sant vi kan), møtt opp på dugnad. Både mannen og jeg har vært lagleder for hvert sitt lag. I tillegg har mannen i mange år vært med i styret i klubben. Vi gjør det med glede. Og selv med liten fotballinteresse er det moro å se ungene spille. Nå har vi bare 1 igjen på fotball, ingen verv. Mellomsten spilller squash, men nå har han moped, så vi slipper kjøring der, bare å stille opp på noen få turneringer. Det er nesten så det blir litt lite...

Endret 10. september 2009 av ToveM

[Far til 2]

Nå har jeg ikke lest alle svarene, men ser for meg 4 ting som påvirker barna og oss foreldre når det gjelder fritidsaktiviteter:

1)

Mange barn velger fritidsaktiviteter for deres venner har valgt det eller fordi foreldrene har valgt det. Dette ser vi f.eks. på mindre steder der "en hel bygd" kan være levende opptatt av en spesiell idrett, delvis fordi de voksnes "A-lag" har fått til bra resultater. Mange barn kunne imidlertid med stort hell ha valgt noe helt annet og gjerne en mindre idrett/aktivitet som de kansje har bedre forutsetninger for å lykkes med.

2)

Mange barn blir unødig stresset av å bli kjørt hit og dit både 2,3,4 eller 5 ganger i uken. Denne stressituasjonen blir plukket opp av oss voksne og medfører et dårlig hjemmeklima.

Det er også motsatt hvor vi voksne stresser og overfører dette til barna hvor de plukker opp disse negative "vibbene". Resultatet er at barna merker en bedre stemning når de ikke skal på trening/aktivitet og ubevisst blir negativ til dette.

3)

Barns kreative evner blir ikke stimulert på samme måte når alt skal foregå i arrangerte former (f.eks div ballspill, etc). Men de lærer likevel en del som andre mer passive barn ikke lærer. En må i slike tilfeller vurdere hvilke egenskaper en ønsker å trene opp hos egne barn. Konkuranseinnstilling, lagspill, kreativitet eller selvstendighet kan ikke altid kombineres hos mange.

4)

Noen foreldre sliter seg nesten ihjel for å "støtte" barna i en aktivitet de egentlig ikke ønsker. Kansje vi foreldre i slike tilfeller bør lese barnas ønsker med litt andre briller.

[Relativista]

Hyggelig å få barn, når du ikke har tenkt å stille opp for dem. Jaja. Det fins dårlige foreldre og gode foreldre.

[Gjest Gjest]

Hyggelig å få barn, når du ikke har tenkt å stille opp for dem. Jaja. Det fins dårlige foreldre og gode foreldre.

Og hvem i alle dager var dette svaret myntet på? Ikke ts, tydeligvis, siden hun faktisk stiller opp for barna, har gjort det i ni år, og har tenkt å fortsette med det. Kanskje vi skal lese innleggene før vi svarer montro?

[Gjest Jomfru]

Jeg har ikke barn selv, men en venninne har ett barn som spiller fotball. Ofte må jeg bli med på kampene fordi hun ikke tør å stå der alene pga. sosial angst. På foreldremøtene stiller hun opp sammen med barnets far, som bor en halv times kjøring unna. Hvis ikke han kan være med, blir hennes mor med.

Hun kan ikke ta noen verv pga sin psykiske helse, men hun stiller opp selv om det krever veldig mye av henne. Dette er ikke rettet til ts, men til alle som sier at noen foreldre virker uinteresserte i verv, være foreldrekontakt osv.

Hun var alltid med på alle slags aktiviteter og var med på å starte ulike ting, før hun ble syk, men nå er hun avhengig av dagsformen og at andre stiller opp for henne slik at hun kan stille opp for barnet.

[Gjest salma]

Hyggelig å få barn, når du ikke har tenkt å stille opp for dem. Jaja. Det fins dårlige foreldre og gode foreldre.

Det er jo bare idiotisk å skrive slikt. TS stiller jo opp. Hun er bare sliten og lei FORDI hun har stilt opp så mye.

Skjønner ts godt, jeg. Fotball er en aktivitet som krever mye oppfølgning. Blir like lykkelig hvert semester mine velger aktiviteter som krever mindre...