Dritt lei Idrettslaget

[Gjest TS]

Har flere barn som er med i Idrettslaget/fotball. Det skal kjøres hit og dit. Se på kamper. Holdes turneringer, stå i kiosker og vaskes. Etter 9 år med barn som deltar på fotball har jeg nå fotball helt opp i halsen. Vil spy bare jeg tenker på det. Tar nå yngste ut av laget.H*n er lite interesert i fotball, så h*n skal få en annen fritidsaktivitet som det blir mindre kjøring på.Da har jeg 4 år igjen med barn i laget.Spy, spy, spy.......Hvordan klarer andre å holde ut og ha litt engasjemang over så mange år??

[Chakoya]

Hei Ts!

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er, men jeg lurer litt på, er det grunner til at dem må kjøres hit og dit hele tiden?

Klarer dem seg ikke å komme seg selv til trening noen dager?

Skjønner dersom avstanden er lang osv. Men innimellom tenker jeg at buss kan jo være et alternativ. Foreldre er ikke nødt til å bidra å være med på hver eneste aktivitet HELE tiden.

Ellers hvis det går an, kan det hende man kan samkjøre med andre foreldre til aktivitetene.

Da jeg var liten bodde vi jo over nesten 3 mil ifra aktivitetene. Vi samkjørte med andre foreldre fra samme sted eller i nærheten slik at det ikke skulle bli så mye kjøring frem og tilbake osv.

Hadde det gått buss, hadde også det vært et alternativ med mnds kort på buss.

Ellers vet jeg om 8-9 åringer (hvis barna dine er rundt den alderen) som sykler til treningen sin selv, (da dem som bor i nabolaget rett ved der treningen foregår).

Eller at dem går på beina dit selv.

Innimellom kjører selvsagt også disse foreldrene...

Endret 30. august 2009 av Chakoya

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg slår et slag for korps! Joda, det er jo noe man må gjøre der også, men det er ikke på langt nær like ofte som med fotball. Mine foreldre slapp å kjøre meg i timesvis hver helg for å stå i regnet og se på fotball som ikke var noe særlig i alle fall.

De var også foreldre som sa at "våre barn skal aldri spille i korps!" og siden da har min far vært styreleder og min mor uniformsansvarlig. De har syntes det har vært kjempeålreit, selv om det har vært noen store sjauer når og da. Selv har jeg møtt vanvittig mange gode venner gjennom musikken.

[Gjest Gjest_Nora_*]

Jeg blir litt flau på TS sine vegne når jeg leser første innlegg her.

Har selv to barn som er fulgt tett opp i håndball og fotball i alle år, og jeg ser tilbake på disse årene som veldig verdifulle. Jeg ble kjent med de andre foreldrene på en helt annen måte og det har jeg virkelig hatt igjen for når barna vokste til og ble tenåringer.

Mannen min trente barna i fotball i mange år og jeg synes det er et hån mot alle frivillige som legger igjen SÅ mye av sin fritid på egne og andres barn. Uten disse trenerne så hadde vi ikke hatt idrettslag for barna våre. Foreldrenes innsats er gull verd for ungene og jeg har sett hvor viktig deres tilstedeværelse og engasjement er for barna. Men husk at foreldrenes innsats er ingenting imot den innsatsen trenerne legger i trenerarbeidet sitt. De må melde opp lagene, sende innkallinger, avtale med motstandernes lagleder, orde med dommere, osv ... Når det er turneringer langt borte så må de se til at alle har biler å sitte på med, de må ta tiden slik at alle får spille like mye, de må notere kampfakta, mm .. For dette arbeidet får de ingen betaling, men heldigvis så er de fleste foreldre positive og engasjerte og det bidrar til oppmuntring for deres videre innsats for barn og unge.

Så før dere klager over all kjøringen og alle kampene så husk at det faktisk er noen som jobber enda mer for at ungene deres skal få lov til å sparke fotball eller spille håndball .. Og for alle de utallige ildsjelene i norsk barneidrett så er det et lite hån å lese slikt som dette.

[Gjest Ut på cup aldri sur-dama]

Har flere barn som er med i Idrettslaget/fotball. Det skal kjøres hit og dit. Se på kamper. Holdes turneringer, stå i kiosker og vaskes. Etter 9 år med barn som deltar på fotball har jeg nå fotball helt opp i halsen. Vil spy bare jeg tenker på det. Tar nå yngste ut av laget.H*n er lite interesert i fotball, så h*n skal få en annen fritidsaktivitet som det blir mindre kjøring på.Da har jeg 4 år igjen med barn i laget.Spy, spy, spy.......Hvordan klarer andre å holde ut og ha litt engasjemang over så mange år??

Wow, du var jo positiv...

Høres ut som du har det litt opp i halsen, ja.

Jeg har ikke fotballen opp i halsen, selv om vi bruker 3-4 dager i uka på det, noen helger blir det også, og snart upper eldstemann treningsmengden så da blir det mer... og jeg er lagleder.

Denne kjøringen- hvem sier du må kjøre? Kan ikke barna dine ta bussen? Det kan mine, og det har de av og til vært nødt til å gjøre fra de var 7-8 år. Jeg er med på mesteparten av trening og kamper, men det er fordi jeg er lagleder og fordi jeg har lyst- det er jo faktisk moro å se på gutta i aksjon! Og en annen ting, hvis det er vanskelig å gå et stykke eller ta bussen, så går det an å dele på kjøring. Mange foreldre som har gjort det, på de aktivitetene barna mine går. Da slipper du unna med en tredjepart eller fjerdepart av kjøringen.

Og hvis barna dine verken kan gå dit, eller ta bussen dit, eller de ikke finnes noen å dele på kjøringen med, så må dere ha bosatt dere så langt uti skogen at livet med barn bare må bli sånn (ikke vondt ment altså!).

Vasking og kioskturnus, premieutdeling og loddsalg kommer nok aldri til å stå høyest i kurs hos noen. Det er heller ikke alle lørdager det frister å stå opp halv sju for å komme seg av gårde til Cup Øsregn. Men sånn er det

Og som lagleder må jeg si at mitt største problem verken er listene, helgetrening, kjøring eller annet- men foreldre som offer og ajer seg voldsomt når de to ganger i året blir bedt om å gjøre ett eller annet, for de har det jo sååå travelt (det har visst ikke jeg, for ikke å snakke om trenerne som virkelig bruker enormt mye tid på fotballen, med kursing og møter. Da er det surt når noen sukker over tre timers kiosktjeneste, det skal jeg love deg...).

Som sagt, ikke meningen å være slem, men jeg kan ikke helt forstå bakgrunnen for klagingen. Om det er fotball eller korps, ballett eller teater, så er det en del av foreldrejobben å kjøre/følge, se på, stille opp og være med. Og når jeg er ekstra sliten av jobb og aktiviteter, så tenker jeg at jeg skal slappe av med ekstra god samvittighet når ungene blir store, fordi jeg gjorde jobben min da de var små

[Gjest *Mim*]

Jeg har flere barn med på flere idretter. Er stort sett kjøring hver dag, men jeg er heldigvis ikke lei foreløpig. Er ikke alltid like happy for å stille på dugnader og selge lodd, men å følge på treninger og kamper (vi må kjøre dem) er helt greit. Jeg syns stort sett det er koselig og sosialt, og er det en dag jeg ikke syns det gjør jeg det likevel - syns jeg skylder ungene mine det. Sier meg enig med andre gjester som påpeker at andre bruker mye av egen tid for at ungene skal få drive med noe de syns er gøy.

[Gjest Ut på cup aldri sur-dama]

Og som lagleder må jeg si at mitt største problem verken er listene, helgetrening, kjøring eller annet- men foreldre som offer og ajer seg voldsomt når de to ganger i året blir bedt om å gjøre ett eller annet, for de har det jo sååå travelt

For å presisere litt: det dreier seg om et lite mindretall, og stort sett de samme hver gang... De fleste stiller gladelig opp når det trengs (eller, de klager bare hjemme hos seg selv, kanskje? ).

Har også inntrykk av, som Mim nevner, at de aller fleste synes det er hyggelig å være med på kamper og ting og tang. Jeg er ikke sånn supersosial selv, men man blir jo litt kjent etterhvert, med både barn og voksne, og det gjør det enda mer moro å være med

[Glynis]

Okei, her ser jeg to løsninger:

a) Du velger aktiviteter som bor i gå- og sykkelavstand til hjemmet/skolen.

b) Du bor langt unna alle aktiviteter og må kjøre barna = du har selv valgt å plassere familien deres langt unna slikt og må derfor ta konsekvensene, som er å kjøre dem.

Vær glad barna er aktive, du. Man får mye igjen for det både nå og i fremtiden.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært trener i et idrettslag i 15 år. Jeg har stått på, uke etter uke, år etter år, for å gi barn og ungdom en gyllen sjanse til å utvikle seg fysisk og psykisk. Jeg har selv ingen barn (foreløpig), men jeg har lånt mange andres. Jeg har også sittet i diverse styrer siden jeg ble voksen. Det er svært få foreldre som engasjerer seg i det hele tatt. Mange er happy med å slippe ungene av på trening og hente dem igjen etterpå, betale kontingent og det var det. Vi er en liten gjeng som ordner med både det ene og det andre. En sjelden gang får vi en takk eller ros - men like ofte får vi negativ kritikk... For at noe ikke var bra nok. For at en av reglene ikke passet. For at det ikke var servering på et opplegg som tar maks 1,5 time. Neste gang du lurer på hvordan du skal holde ut, tenk på dem som jobber frivillig for andres barn...

[Gjest Gjest]

Har flere barn som er med i Idrettslaget/fotball. Det skal kjøres hit og dit. Se på kamper. Holdes turneringer, stå i kiosker og vaskes. Etter 9 år med barn som deltar på fotball har jeg nå fotball helt opp i halsen. Vil spy bare jeg tenker på det. Tar nå yngste ut av laget.H*n er lite interesert i fotball, så h*n skal få en annen fritidsaktivitet som det blir mindre kjøring på.Da har jeg 4 år igjen med barn i laget.Spy, spy, spy.......Hvordan klarer andre å holde ut og ha litt engasjemang over så mange år??

Hvis du liker fotball så dårlig, hvorfor lar du barna holde på med akkurat denne aktiviteten?

Ingen i min familie er interessert i fotball. I min oppvekst (90-tallet) spilte jeg aldri fotball og det gjorde heller ikke søsken eller annen familie som jeg kjenner til. Hvis ikke foreldrene forteller at dette er noe man må gjøre er det ikke noe barn føler noe behov for.

Hva man engasjerer seg i er frivillig. Anbefaler deg å finne noen fritidsaktiviteter som du også synes er givende. Hva med å la barna lære å spille et instrument? Ridning? Golf? Teater? Bare fantasien setter grenser.

[Gjest Gjest]

Ts, jeg forstår deg så inderlig godt. Barnas fotballaktiviteter belagla alt for mye dyrebar tid i vår familie. Heldigvis fant ungene våre ut at dette ikke var noe for dem, og vi hjalp dem med å finne andre hobbyer. Men det er faktisk ikke så enkelt "bare" å velge andre aktiviteter. Fotballen har ofte sterke ressurser i ryggen og gjør det ofte vanskelig å overleve for mindre foreninger feks speider og korps.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ts inderlig godt, jeg. Jeg synes det er tåpelig å kjefte på henne for at hun lufter tankene sine her. Hun stiller opp for barna sine, og har gjort det i 9 år, og skal fortsette med det i 4 år til. Det er ikke noe man skal få kjeft for. Hun stiller opp og støtter og legger til rette, og det er prisverdig. Det er mange foreldre som nekter barna sine å være med på aktiviteter, fordi de ikke gidder styret. Slik er ikke ts.

At man synes det er noe drit å bruke tiden på kjøring og henting og vasking og kakebaking og loddsalg og stå ute i regnet og se på en idrett man gjerne har nada interesse for, er helt ok. Det er flust av folk her inne som klager på husarbeid, at det er et slikt ork med klesvask og rydding og slikt. Det er akkurat samme sak: Det hører med til å få barn, men det er da for pokker lov til å mislike den delen!

De som er lagledere har helt frivillig påtatt seg oppgaven. Å si at "Du får ikke lov til å klage, for jeg har helt frivillig påtatt meg noe som er enda verre" er bare latterlig. Jeg er karateinstruktør, det er helt frivillig. Om foreldrene til barna synes det er et ork å kjøre til trening og møte opp til stevner og graderinger og stryke drakter, så skjønner jeg det så absolutt. De har valgt å få barn, og de tar konsekvensene av det, men de trenger faktisk ikke å like alt det å få barn fører med seg. Stevner fører med seg myyyye venting på tribunen uten at ungen er i aksjon. Selvfølgelig er det mange som synes det er kjedelig, og som sitter og vrir seg og tenker på alt husarbeidet som venter hjemme som de skulle gjort, og sofaen som er så mye mer behagelig enn de harde tribunene. Jeg forventer ikke i det hele tatt at alle skal synes dette er gøy og kjempekjekt. Foreldrene som stiller opp på dette er gode foreldre, faktisk er det mer imponerende med dem som stiller opp til tross for at de er drittlei hele greien.

Til den som sa at barn ikke føler behov for noe så lenge foreldrene ikke maser på dem: Feil. Har du noen gang møtt et barn? Mine foreldre er overhodet ikke hesteinteresserte, likevel maste jeg hull i hodet på dem om å få begynne med ridetimer. Barn har venner, skjønner du. Og om vennene har en fritidsinteresse som de synes er kjempegøy, så forteller de gjerne om denne interessen til sine venner, som ofte får lyst til å begynne de også, for det høres så gøy ut.

[Gjest Marillia]

Selvsagt har man lov til å synes at det kan bli for mye i perioder, særlig i disse dager da både dugnader, foreldremøter på skole og fritidsaktiviteter hoper seg opp i en kort periode.

Det jeg synes enkelte mangler, er forståelse for hvordan man drifter et fotballag eller et korps... Alt er basert på frivilliges innsats, og at man har noen som stiller. Svært få gjør dette fordi det er veldig morsomt, men man gjør det fordi man vet at barnet kan miste tilbudet om ingen stiller opp.

Økonomien til idrettslag og korps er alltid dårlig. Man får minimale midler fra kommunen og andre, og alt er basert på frivilliges innsats. Så vidt jeg vet, er det lik praksis at kommunene låner ut haller og gymsaler gratis til idrettslag, korps osv. Der stopper det nesten også. Man kan søke om andre tilskudd, som bla grasrotandlen osv, samt støtte fra det lokale næringsliv.

Dette er noen av utgiftene et idrettslag kan ha:

*Utgifter til trenere (beløpene variere alt fra kanskje kr 1000,- til trenere for de yngste lag, som trener for barn blir man ikke rik. Det dekker som regel utgifter til et par treningssko)

*Drakter til spillerene (altså ditt barn)

*Baller (en god ball som skal vare koster gjerne fra kr 450,- og oppover)

*Annet utstyr som trengs, feks ballpølser, ballkurver, mål, nett osv

*Førstehjelpsutstyr (hvert enkelt lag skal ha førstehjelpsutstyr)

*Reiseutgifter ved bortekamp (litt ulik praksis rundt om selvsagt)

*Kontorrekvisita (minimalt budsjett)

*Utgifter til dommere

*Kampavgifter

Ellers er det mange andre utgifter et idrettslag har, og idrettslaget har minimale inntekter - da må det dugnad til. Det er ulik praksis for hva man betaler for feks at barnet ditt skal spille fotball, men innbiller meg at snittet kanskje ligger på et sted mellom kr 2000-3000? Mulig er det lave treningsavgifter i mitt idrettslag, og prisen varierer også med alderen, jo mindre barnet er, jo lavere blir treningsavgiften.

Korps aner jeg fint lite om, men vet at instrumentene kan være veldig dyre.

Jeg for min del kan godt droppe alt som heter dugnad, og heller betale kr 20 000,- i året for at mitt barn skal få spille fotball, og det uten at jeg gjør en tøddel. Et av våre barn driver med en fritidsaktivitet som koster mye mer enn dette i året...

Spørsmålet er hvordan skal man løse dette med kioskvakter ved hjemmekamper og turneringer, hvordan skal man betale alle som sitter i styret (for det er også frivillige som tar dette som "dugnad") og andre med verv? Oppmenn og de som har andre verv som styremedlem, eller sitter i diverse utvalg, kan også bruke mange, mange timer pr uke - de er ikke ansatt, de får ikke betalt - men de bruker mye av sin egen fritid på dette. Selvsagt er det både sosialt og hyggelig, men det er også mye arbeid. Så tenk på det neste gang du klager over at du har en totimers kioskvakt.

Hva så med de som ikke har så god råd? Jeg vet mange klager allerede på de tusenlappene de må ut med i året. Så i stedet for å klage, kan man heller være glad for at det koster så lite for barnet ditt å være med på dette, og vær glad for alle som gjør en frivillig innsats for nettopp ditt barn.

[Nigo-san]

De som er lagledere har helt frivillig påtatt seg oppgaven. Å si at "Du får ikke lov til å klage, for jeg har helt frivillig påtatt meg noe som er enda verre" er bare latterlig.

*kremt*

Tror det er mange lagledere/trenere/klassekontakter som er lagledere ikke fordi de har så fryktelig lyst, men fordi de andre foreldrene er flinkere til å se opp i taket og ned i gulvet og ut av vinduet og signalisere "ikkemegikkemegikkemegikkemeg". Og hvem skulle nå skrive klassereferater og drifte idrettslag hvis ingen gadd?

Jeg kan forstå at TS er lei, men jeg synes det var i overkant sutrete, og jeg kan ikke helt skjønne at det er så mye jobb at det er nødvendig å spy av det. Men det er min mening og min innstilling, så får andre ha sin

Endret 1. september 2009 av Nigo-san

[Gjest Gjest]

*kremt*

Tror det er mange lagledere/trenere/klassekontakter som er lagledere ikke fordi de har så fryktelig lyst, men fordi de andre foreldrene er flinkere til å se opp i taket og ned i gulvet og ut av vinduet og signalisere "ikkemegikkemegikkemegikkemeg". Og hvem skulle nå skrive klassereferater og drifte idrettslag hvis ingen gadd?

Jeg kan forstå at TS er lei, men jeg synes det var i overkant sutrete, og jeg kan ikke helt skjønne at det er så mye jobb at det er nødvendig å spy av det. Men det er min mening og min innstilling, så får andre ha sin

Selvsagt er det mange som stiller opp til tross for at de ikke synes det er o så kjempegøy atte. Men de gjør det likevel frivillig. De kunne sagt at ok, da får barnet heller begynne med en annen idrett i stedet. I tillegg er det de færreste som er lagledere og klassekontakter i ni år om de virkelig ikke har lyst. Det er som regel alltids noen andre som tar på seg jobben om man sier klart ifra at jeg har gjort dette i flere år, nå gidder jeg ikke mer. Enten gjør noen andre det, eller så får laget bare legges ned.

Det finnes faktisk idretter hvor trenerne stiller opp fordi de faktisk synes det er gøy. Som meg, som er karateinstruktør. Jeg har ikke barn selv, så jeg MÅ på ingen måte stille opp for å redde tilbudet til junior.

Tro meg, det kan være så mye jobb at det er til å spy av. "Flere" barn indikerer mer enn to. Og om det er forskjellige aldre, så er det gjerne forskjellige treningstider. Om man bor slik til at man må kjøre barna, så blir det mye kjøring og henting. Det kan fort gå et par timer hver bidige dag til fotballting. Og det skjønner jeg veldig godt at man blir dritt lei etter NI år. Jeg synes det er ære være til de som lar barna delta på idretter og stiller opp. Å forlange at man skal like det er latterlig.

[Gjest Gjest]

Helt enig med Nigo-San. Hvor mange fotballtreninger, speiderturer, korpsøvinger tror du det hadde blitt om det ikke hadde vært noen som hadde giddet og gjøre litt ekstra for sine og DINE barn? Jeg er en av disse som engasjerer meg og jeg har mange(!) barn. Sliten som en gammel vaskeklut av og til, gal av å tenke logistikk til tider og lei av enkelte andre foreldre som blir sur om de må bake en kake en gang i året. Men vet du hva? Om ingen gjør noe blir ingenting gjort, så enkelt er det. Og dessuten gir det selvfølgelig masse tilbake. Å få "jobbe" med kjekke unger, treffe andre foreldre, se gleden til barna og ikke minst få dem ut av stua!! Det er gull verdt :-) Det er litt som å ha barn, man elsker dem - noen ganger på tross av, men stort sett på grunn av, deres egenskaper. Slik blir det med fritidsaktiviter også. MEN... og her er jeg streng. Et stor men for oss, er at ikke barna blir overaktiverte. Så lenge de går i 1-5 klasse f.eks. får det bare være med på maks to av de tingene de liker veldig godt; f.eks. fotball og speider, eller håndball og musikkskole. Det er viktig at barna har tid til å ha ein barndom også. Det er gull verdt å kjede seg :-))

[Annie]

Jeg skjønner ts inderlig godt, jeg. Jeg synes det er tåpelig å kjefte på henne for at hun lufter tankene sine her. Hun stiller opp for barna sine, og har gjort det i 9 år, og skal fortsette med det i 4 år til. Det er ikke noe man skal få kjeft for. Hun stiller opp og støtter og legger til rette, og det er prisverdig. Det er mange foreldre som nekter barna sine å være med på aktiviteter, fordi de ikke gidder styret. Slik er ikke ts.

Er enig i alt, men velger å korte det ned.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk begynner å gnåle om trenere her, jeg. Det er jo som å begynne med "tenk på barna i Afrika"-gnålet min bestemor kom med da jeg var liten og ikke orket å spise opp all maten min. "Du skal bare holde kjeft, for jeg har det så mye verre" utsagn er bare for dumt. Jeg mener, dere lagledere og trenere, det er garantert noen som har det verre enn dere også, så da har jo ikke dere heller lov til å sukke.

At noen har valgt å være trenere betyr da ikke at alle andre skal elske å kjøre, hente, bake, se på kamper, vente, vente, vente, selge en pølse, vente, vaske, rydde, selge lodd, vente, kjøre, hente, osv osv i åresvis. Jada, alle vet at de som er trenere og lagledere og whatnot har mye mer styr enn fotballen enn de som "bare" er foreldre til tre-fire unge lovende. Men det har ikke noe med saken å gjøre, har det vel?

Det er helt lovlig å ikke elske absolutt alt det å ha barn fører med seg. Og det er helt lovlig å komme med et lite hjertesukk over det en gang iblant. Selv om det er andre som har det enda verre.

Ts lurte på: hvordan holder man ut?

Ts:

- sjekk mulighetene for om ungene kan ta bussen, sykle, gå, eller sitte på med noen andre. Om det er andre fotballforeldre i nærheten vil de nok sette pris på en ordning hvor du kjører den ene dagen og de kjører den andre, så får dere begge mer tid.

- ungene dine vil, når de blir større, være takknemlig for at du stiller opp for dem. Selv om de nå tar det for gitt, og ikke akkurat overøser deg med takknemlighet.

- tenk på at du slipper ha dårlig samvittighet for ikke å stille opp for ungene dine.

- tenk på alle de gode minnene ungene dine får, på grunn av deg.

[FruFryd]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk begynner å gnåle om trenere her, jeg. Det er jo som å begynne med "tenk på barna i Afrika"-gnålet min bestemor kom med da jeg var liten og ikke orket å spise opp all maten min. "Du skal bare holde kjeft, for jeg har det så mye verre" utsagn er bare for dumt. Jeg mener, dere lagledere og trenere, det er garantert noen som har det verre enn dere også, så da har jo ikke dere heller lov til å sukke.

At noen har valgt å være trenere betyr da ikke at alle andre skal elske å kjøre, hente, bake, se på kamper, vente, vente, vente, selge en pølse, vente, vaske, rydde, selge lodd, vente, kjøre, hente, osv osv i åresvis. Jada, alle vet at de som er trenere og lagledere og whatnot har mye mer styr enn fotballen enn de som "bare" er foreldre til tre-fire unge lovende. Men det har ikke noe med saken å gjøre, har det vel?

Det er helt lovlig å ikke elske absolutt alt det å ha barn fører med seg. Og det er helt lovlig å komme med et lite hjertesukk over det en gang iblant. Selv om det er andre som har det enda verre.

Ts lurte på: hvordan holder man ut?

Ts:

- sjekk mulighetene for om ungene kan ta bussen, sykle, gå, eller sitte på med noen andre. Om det er andre fotballforeldre i nærheten vil de nok sette pris på en ordning hvor du kjører den ene dagen og de kjører den andre, så får dere begge mer tid.

- ungene dine vil, når de blir større, være takknemlig for at du stiller opp for dem. Selv om de nå tar det for gitt, og ikke akkurat overøser deg med takknemlighet.

- tenk på at du slipper ha dårlig samvittighet for ikke å stille opp for ungene dine.

- tenk på alle de gode minnene ungene dine får, på grunn av deg.

Er ikke så glad lange sitater, men dette kan gjerne stå en gang til. Jeg er så enig så enig.

Det er faktisk en del som liker å være trenere, klassekontakter, lagledere osv. Og så er det de som ikke liker det.

Det er også de som elsker å være "stakkars deg som ofrer deg så mye fordi at ingen andre stiller opp"

[Cannavaro]

Har flere barn som er med i Idrettslaget/fotball. Det skal kjøres hit og dit. Se på kamper. Holdes turneringer, stå i kiosker og vaskes. Etter 9 år med barn som deltar på fotball har jeg nå fotball helt opp i halsen. Vil spy bare jeg tenker på det. Tar nå yngste ut av laget.H*n er lite interesert i fotball, så h*n skal få en annen fritidsaktivitet som det blir mindre kjøring på.Da har jeg 4 år igjen med barn i laget.Spy, spy, spy.......Hvordan klarer andre å holde ut og ha litt engasjemang over så mange år??

Makan får jeg si !!! Engasjement ? Foreldrerolle ? Til barnas beste/deres interesser !!! Dette er stikkord..... spør deg sjæl ?? Gå i din egen barndom, hva skjedde egentlig der ?? Ja, greit du er lei - men, det er lov å TENKE og utføre HANDLINGER !!! Vil barna være med i idrettslaget selv ? eller drive idrett overhodet ?? Hvem bestemmer det ? du eller barna ? Kjør t-konto for svarte.....pros and cons.... for å drive på som du/dere gjør eller ikke. Jeg synes holdningene dine er feil relatert til de valgene som er tatt tidligere her. Konsekvensen burde du allikevel vært klar over. For min egen del så gjør jeg DET JEG KAN for at barna skal drive idrett og vil fortsatt gøre det. Det er snakk om mye offervilje også her.....