Vonde opplevelser - Endrer vår personlighet?

[Sandman]

Har dere opplevd, med andre, eller med dere selv, at vonde opplevelser i livet utvikler mennesker, ofte til det bedre? ...og ofte i sluttenden kan gjøre oss til bedre mennesker?

Det kan være slike ting som tragiske ulykker, helsesvikt/sykdommer, og plutselige dødsfall blant ens nærmeste.

Jeg har opplevd at mennesker som tidligere hadde en svært overfladisk og kynisk holdning til det meste, og hvor de menneskelige gode indre kvalitetene kunne være vanskelig å oppdage, etterhvert har endret personlighet. De som rett og slett har hatt en ganske ufordragelig personlighet, har etter traumatiske opplevelser, blitt mykere, fått større ydmykhet i forhold til ting, større empati, forståelse, og respekt og hensynsfullhet overfor andre mennesker, og endret sine overfladiske verdibegreper en hel del.

I min, dog lille sykkel-ulykke på forsommeren, hvor jeg ble revet ut av en til tider hektisk jobbhverdag, så har jeg hatt TID, til å tenke mange tanker jeg kanskje ikke før tenkte. Et par sykehusopphold, gir en også mer innblikk i andre menneskers mye verre skjebner enn min, og man får bl a en enorm respekt for den omsorg, omtanke og dyktighet, som utvises av de ansatte i helsevesenet.

Jeg blir nå bedre og bedre for hver dag, og glir nå sakte og sikkert tilbake til en jobbtilværelse, men kanskje til og med jeg har blitt et bedre menneske av dette...?

...dette var en liten fredagsbetraktning...

[Linemor]

jeg tror jeg blir bare større og større egoist av de tingene som rammer meg i livet jeg. kanskje jeg skal komme for ett lyn kurs i og bli snill og grei oss deg sandman.

eller kanskje du kunne ordne med ett lite brevkurs i, hvordan bry seg om andre. det finnes andre enn deg selv. verden går ikke under-selvom du ikke får alt du peker på. kunne trenge noen slike kurs jeg nå.

[Usikker]

Flott innlegg Sandman :kysse:

Kanskje alle hatt godt av litt motgang av og til - for liksom å klare å sette ting i rett perspektiv!

[Livets datter]

Et fint innlegg. Man ser ting i et litt annet perspektiv når man opplever motgang.

[Gjest Alive]

Det sies jo i motgang at man kommer sterkere ut av det på den andre siden...

Det har jeg mang en gang trøstet meg med.

Jo Sandman, ta med deg de tingene som skjer i livet og ta lærdom av dem, er man passe oppegående og får reflektert litt over dem så gjør det oss til bedre mennesker.

Men jeg tror også at det kan slå begge veier!

Se de som har hatt en tragisk oppvekst, blir enten preget av det ved å føre det vonde videre til andre, eller gjør alt for å leve opp til å bli et bedre menneske.

Uansett vitner du om et godt menneske Sandman. Jeg liker de som tar seg tid til å tenke over livet sitt og den man er

[Gjest Paff]

Et fint innlegg. Man ser ting i et litt annet perspektiv når man opplever motgang.

Før jeg mistet et nært familiemedlem var det vanskelig å forstå hvordan folk har de når de mister noen.

Før jeg lå på sykehus (i voksen alder) hadde jeg lite forståelse for helsepersonell som klager over dårlige forhold og lav lønn.

[Gjest Atacand]

En skal ikke kaste stein når en selv sitter i glasshus,steinen kommer til bake.Alle får sitt en dag tror nå jeg at det går en nemisis gjennom livet for alle menesker.

Dødsfall og sykdom får en til å tenke anderledes og tar vare på den dagen en lever.

hilsen

Atacand

[Lykkeliten]

Dette var et flott innlegg! :D

Ofte må det nok alvorlige hendelser til for at folk virkelig skal få opp øynene. Vi mennesker er blitt temmelig egosentrerte, og noen ganger har vi godt av å få en liten "vekker".

Hvis du for eksempel aldri har opplevd særlig motgang i livet, blir det desto vanskeligere når du først går på en smell. Du takler mindre og er mer sårbar.

Har selv opplevd at såkalte vellykkede mennesker plutselig går rett til bunns. De har alt av materielle goder og har hele livet hatt den berømte dansen på rosene. Så mister man plutselig jobben, opplever skilsmisse, blir alvorlig syk eller lignende og får en skikkelig knekk av det.

Jeg tror at vi har godt av dette (litt kynisk), fordi vi da får mulighet til å oppdage alt det andre livet byr på, og i større grad får empati for andre mennesker.

[Retz]

Jeg tror ikke personligheten endres totalt, men at sterke opplevelser kan bidra til å utvikle et mer nyansert syn på livet, er jeg ikke i tvil om. Jeg skriver kan fordi dette forutsetter at man ikke blir overdosert med vonde og traumatiske hendelser. Da klarer man ikke å reise seg igjen.

For min egen del så har jeg hatt stor "nytte" av smertefulle erfaringer. Uten dem hadde jeg ikke hatt et så godt kjennskap til egen psyke og reaksjonsmønster. Det har dessuten gitt meg en trygghet på at jeg overlever det meste, no matter what, og selv når jeg er midt oppe i en pågående krise, så vet jeg med sikkerhet at jeg kommer greit ut av den. En medfødt optimistisk holdning er selvsagt også med på å forsterke dette. Om jeg er blitt et "bedre" menneske? Tja, vanskelig å si, kanskje rikere er mer dekkende. Rikere på erfaring og selvinnsikt, pluss et selvbilde som det skal mye til for å rokke ved.

Interessant diskusjonstema, Sandman!

[Gjest Anonymous]

Så lenge det varer..Tror nok at vi har en tendens til å leve i nuet jeg da.

[Eowyn]

Very nice Sandman, very nice :D Kloke ord, blir jo helt imponert over deg. Du overrasker stadig! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Jeg tror også det.

Selv om det blir klisjè, så er jeg faktisk ganske så "takknemlig" for at jeg opplevde det jeg gjorde.

Jeg led ikke spesielt av manglende empati før heller, men jeg ble kjapt voksen og selvstendig, av å oppleve motgang og vanskeligheter.

Det setter jeg pris på.

Selv om det setter igjen mye dritt for mange år fremover, så har jeg likevel også fått mye igjen.

Jeg tror mange som har opplevd problemer av alvorlig art, ofte har et stort fortrinn fremfor de som aldri har opplevd "veggen".

Erfaring går ut på å ha bakgrunn til å takle fremtidige utfordringer - og jeg er glad for min erfaring.

Samtidig kan det virke destruktivt.

Opplever du bitterhet - og/eller for mye til at du takler opplevelsen - da sier det seg selv at du ikke makter å bygge positivt videre på hendelsene.

Godt innlegg, Sandman.

[VesleBråka]

Nå ble jeg nesten glad for at arbeidsmarkedet er stappet. Jeg blir nok et sterkere og bedre menneske av å slite litt. Men seriøst - jeg har mistet noen illusjoner over det. Ting har ikke vært så veldig vanskelig før, og det har gått litt på selvfølgen. Da setter man større pris på ting.

[Gjest Dr Zoidberg]

Jeg tror definitivt at mennesker forandrer seg veldig etter harde og opprivende opplevelser. Av og til lever man kanskje litt på kanten av seg selv og innser ikke det før det skjer noe man rett og slett ikke kan overse. Det er i alle fall en veldig grei analyse hva som har skjedd med meg personlig.

Vet ikke hva man skal kalle det. Lav selvtillit? Oppmerksomhetsbehov? Spenningsjakt? Aggresjon? Noe var det i alle fall, som fikk meg til å gjøre de tingene jeg engang gjorde og var. Det var ikke bare ett vendepunkt, for min del, det var flere. Unødvendig mange sier kanskje noen, men sånn ble det nå bare. Det måtte en alvorlig trafikkulykke til for å få meg til å innse at jeg ikke er udødelig, og roe ned tempoet. Det måtte abort til for å fatte omfanget av å ha tilfeldig sex. Det måtte et tap av mitt viktigste familiemedlem for å innse at livet er for kort til å rote bort på jævelskap og piss.

Jeg er hellig overbevist om at jeg ikke er den eneste som opplever noe slikt.

[Gjest Tex]

For en koselig overraskelse, Sandman,

et hyggelig, velformulert og klokt innlegg.

Ærlig talt, det er godt å se at selv menn som deg har evnen til å komme opp på jenters nivå (skyldes selvsagt at du er mye her).

Tilbake til spørsmålet, jeg tror absolutt at vår personlighet formes av opplevelser, det ser jeg tydelig både på meg selv og andre.

Men jeg tror ikke alle opplever den samme hyggelige forandringen du snakker om..

[Retz]

For en koselig overraskelse, Sandman,

et hyggelig, velformulert og klokt innlegg.

Konge!

[Junebug]

Tilbake til spørsmålet, jeg tror absolutt at vår personlighet formes av opplevelser, det ser jeg tydelig både på meg selv og andre.

Men jeg tror ikke alle opplever den samme hyggelige forandringen du snakker om..

Jeg er veldig enig, Tex!

Selv har jeg hatt en vanskelig periode som heldigvis er over nå. Men jeg vet ikke om jeg er blitt mer ydmyk av det. Ja, jeg vet hvordan folk har det når de mister et nært familiemedlem og ja, jeg vet at jeg kan komme meg gjennom den ene krisen etter den andre. Men paradoksalt nok har jeg fått mindre empati nå enn før. Nå blir jeg lettere oppgitt over andre folks klager over ting jeg synes er småting iforhold til hva jeg selv har gjennomgått (sier selvfølgelig ikke dette til dem, men nikker og er tilsynelatende forståelsesfull når de betror seg til meg). Ja, jeg er klar over at det er en dårlig egenskap! Men det er en egenskap jeg har fått ETTER å ha møtt motgang selv.

[Gjest Adina Madeleine]

Det er som jeg skulle sagt det selv, Junebug. Jeg har også hatt mitt av vanskeligheter. Dette er noe jeg ikke vil gå nærmere inn på her, men en nær venninne sa at hun kunne ikke se for seg at hun kunne overlevd det jeg opplevde i den perioden.

Og det som skjedde meg meg var det samme. At jeg ikke tåler syting over småting og "stakkars meg"-holdning for fem øre. Det er som om noen vifter en rød klut foran meg og all empati jeg hadde blir blåst bort. Og jeg vet også at dette ikke er positivt. De som skal klage over to kilo for mye, eller som gjør seg selv til offer selv, kan gå et annet sted å klage. Sammen med de som klager og klager og ikke er villige til å gripe tak i sin egen situasjon, men som heller ruller seg i selvmedlidenhet.

Men på den annen side har det fått meg til å bli overlykkelig over små ting. Ting som andre ikke legger merke til engang. Jeg lar aldri mer bagateller overskygge det fine i livet og kan kose meg skikkelig. Jeg er ennå mer glad i familie og venner og elsker å dele ting og opplevelser med dem. Og så har jeg fått en sterk "ryggrad". Jeg svaier i vinden, men brekker ikke.... Ting har kommet i perspektiv på en helt annen måte.

Adina M.

[Gjest Anonymous]

Huff..synes nesten det er mere skremmende å lese hvor liten (selv)innsikt enkelte tydeligvis hadde før en eventuell "krise"..

[Marianne]

Ja det har jeg og opplevd med mange inkludert meg selv. Ting som en før så på bagateller og overflatiske blir dypere og får større mening etter noe sånn.

Men noen ganger varer det andre ganger ikke, etter en stund glemmer en kanskje noe av det som har skjedd som i sin tid gjorde at man satte ting i andre perspektiv. Og man går rett tilbake til samme gamle.