Uærlige venninner?

[Gjest Gjest_xxx_*]

Samme har skjedd med meg, jeg gikk ned noen kilo og fikk en hel haug med forskjellige kommentarer. Jeg tror det har litt med at jeg var slank fra før, folk blir naturlig skeptiske når noen som de kanskje synes var tynne nok blir enda tynnere. Det er vel også uvant, jeg var litt rundere i kjakene før eller hva man skal si og da så jeg kanskje plutselig skraptynn ut for noen når ansiktet ble litt smalere og hoftene litt mindre formfulle?

Jeg fikk mange kommentarer på at jeg så bra ut, og noen kommentarer på at jeg så bra ut men at jeg "burde stoppe nå". Og så fikk jeg mange "så TYNN du har blitt!", og man vet jo ikke alltid om det er et kompliment eller ei. Jeg tror egentlig ganske ofte det ikke er det. Jeg fikk også høre, fra den barnsligste og mest usikre jeg kjenner selvsagt, at jeg nok var i faresonen for anoreksia, at jeg ikke hadde rumpe lengre og at jeg måtte legge på meg igjen med en eneste gang.

Jeg tror absolutt det hersker litt misunnelse blant venninner, selv de voksne. Spesielt om man er opphengt i egen kropp. Da kan man fort sammenligne seg med de nærmeste, og kanskje føle seg litt mislykket om de klarer å slanke seg og du ikke. Og kanskje føle seg større ved siden av dem og innerst inne ønske at de var litt feitere enn deg selv eller på samme nivå i det minste. Denne følelelsen er vel sterk hos noen og omtrent ikke til stede hos andre, men tror ikke den er uvanlig.

[Teriyaki]

Samme har skjedd med meg, jeg gikk ned noen kilo og fikk en hel haug med forskjellige kommentarer. Jeg tror det har litt med at jeg var slank fra før, folk blir naturlig skeptiske når noen som de kanskje synes var tynne nok blir enda tynnere. Det er vel også uvant, jeg var litt rundere i kjakene før eller hva man skal si og da så jeg kanskje plutselig skraptynn ut for noen når ansiktet ble litt smalere og hoftene litt mindre formfulle?

Jeg fikk mange kommentarer på at jeg så bra ut, og noen kommentarer på at jeg så bra ut men at jeg "burde stoppe nå". Og så fikk jeg mange "så TYNN du har blitt!", og man vet jo ikke alltid om det er et kompliment eller ei. Jeg tror egentlig ganske ofte det ikke er det. Jeg fikk også høre, fra den barnsligste og mest usikre jeg kjenner selvsagt, at jeg nok var i faresonen for anoreksia, at jeg ikke hadde rumpe lengre og at jeg måtte legge på meg igjen med en eneste gang.

Jeg tror absolutt det hersker litt misunnelse blant venninner, selv de voksne. Spesielt om man er opphengt i egen kropp. Da kan man fort sammenligne seg med de nærmeste, og kanskje føle seg litt mislykket om de klarer å slanke seg og du ikke. Og kanskje føle seg større ved siden av dem og innerst inne ønske at de var litt feitere enn deg selv eller på samme nivå i det minste. Denne følelelsen er vel sterk hos noen og omtrent ikke til stede hos andre, men tror ikke den er uvanlig.

Samme har forøvrig skjedd med meg. Jeg gikk ned 4-6 kg i tillegg til at jeg hadde fått mer muskelmasse. Det har resultert i kjempemange positive og flotte kommentarer, MEN jeg har forøvrig fått noen andre type kommentarer også. Kommentarer som så tynn du er, du er jo nesten en strek. Noe jeg langt i fra er. Jeg hadde på meg en bukse som gjør det motsatte av å framheve formen. Jeg har skikkelig timeglassfigur, og når jeg har tettsittende klær på, så ser det svært bra ut. Da jeg i tillegg sa dem i mot, at klærne jeg har på meg ikke gir så veldig markerte former, men at uten klær, eller tettsittende klær, så er formene skikkelig markerte. Men dette viste de tydeligvis bedre. Jeg veier 67 kg, jeg er sunn og slank, så da begynner man jo å lure når man blir kalt tynn av venner...

Endret 27. august 2009 av Teriyaki