Kan mor nekte far 50% samvær?

[LaFemme]

..

Endret 25. august 2009 av LaFemme

[Gjest Gjest]

Dere må ta saken til retten dersom dere ikke greier å bli enige gjennom megling. Retten kan i noen tilfelle idømme 50/50 (etter nye regler nå) men jeg vil tro at dere kanskje ender med 60/40 i mors favør ettersom hun har daglig omsorg.

[Gjest Blondie65]

Det jeg ville gjort var å foreslå en ordning som økte samværet gradvis.

Far kontakter familievernkontoret og ber om time til mekling. Der gjøres det klart at det er ønskelig med økt samvær slik at det blir flere dager pr uke. Målet er 50 %, men at det kan være greit å la barnet tilpasse seg øket samvær ved f.eks. å godta 40 % i en periode for å se om det fungerer. Da har mor blitt hørt og kan vanskelig nekte med mindre hun finner en god begrunnelse. Og den skal være god!

Hvis mor ikke vil godta økt samvær er eneste løsning å gå til retten og da ville jeg ha sagt at barnet skal bo 60 % hos dere og 40 % hos mor dersom mor ikke går med på en løsning som 50/50. Retten har tidligere hatt som regel å ikke idømme 50/50, men en endring er her på trappene så det kan være lurt å prøve å få til en utenomrettslig løsning med gradvis økning av samværet først i påvente av ny barnelov og nye regningslinjer for rettsaparatet.

[LaFemme]

..

Endret 25. august 2009 av LaFemme

[Far til 2]

Takk for svarene!

Jeg kan nevne at mor og samboer har flyttet 10+ ganger siden gutten var født og pga. det har måtte bytte skole 3 ganger allerede (og han begynte i 2. trinn denne uken). Vi vet jo ikke hva som foregår hjemme hos dem i det daglige men det er mye han sier og som har skjedd som vitner til at han ikke har den stabiliteten og omgivelsene han burde (og fortjener å) ha.

Er ikke ute etter å ta han vekk fra mor selvfølgelig men vi mener han hadde hatt det mye bedre hadde han vært oftere hos oss.

Forslaget ditt hørtes veldig bra ut, Blondie.

JA. Far kan i teorien forlange 50/50, men det er opp til dommeren å avgjøre dette, Det nye lovverket (som ble ratifisert 1.Juli ?) sier at det nå kan dømmes 50/50 (i motsetning til tidligere).

MEN, loven er helt ny og jeg tror mange dommere er forsiktig med å ta ibruk en slik lov før det har vært en høyesterettsdom i saker som dette. Det betyr at teori og praksis ikke stemmer overens mht mulighet for å dømme 50/50.

At barnet har flyttet 10 ganger på 7 år og barnet har byttet skole 3 ganger iløpet av 1 år tilsier at barnets stabilitet og tilhørighet er minimal, og vil utvilsomt tale til fars fordel. Det er kansje det beste argumentet far har utifra det lille du forteller.

Jeg foreslår at far forhører seg med en advokat om dette. Mange advokater gir ebn gratis "prøvetime" for evaluering av saken. Far vil da raskt få tilbakemelding om advokaten tror det er noen mulighet.

Meb pass på at det er en advokat som har familierett som spesialfelt. En forretningsadvokat som jobber med eiendom, strafferett eller arbeidsrett vil naturligvis ikke kunne komme med noen GODE råd.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Tittelen sier vel egentlig alt. Har en samboer som har barn fra et tidligere forhold (gutten er 7) og så langt har vi hatt han hos oss annenhver helg. Men nå er det sånn at vi vil begynne å ha han 50/50 (har ikke hatt mulighet til det tidligere), men mor har satt seg på bakbeina og nekter.

Hun mener det ikke ville være bra for han for han må "tilpasse seg" (tilpasse seg til hva sier hun ikke). Vi mener tvert imot det ville vært bedre for han, for her ville han få mer tid og oppmerksomhet enn mor og hennes samboer kan gi for øyeblikket (de har ett barn på under året og en ny en på vei). De bor mindre enn en km. unna oss og skolen er 10 min. gåavstand fra oss.

Far er i full jobb, eier leilighet og bil og vi bor i et barnevennlig nabolag hvor gutten har venner. Det er ingenting å "ta oss på" sånt sett.

Vi ringte familievernkontoret tidligere og forhørte oss om hvordan vi kunne få 50% men de mente dette var noe vi måtte ordne oss imellom.

Hva gjør vi da når mor nekter å samarbeide?

Jeg sitter ofte igjen med mange spørsmål etter slike innlegg.

Dette barnet har altså hele sitt liv levd med samværsdeling på annenhver helg. Hva har forandret seg nå som gjør at far er ett bedre alternativ til 50/50 lørsning? Hvis far har sett all denne ustabiliteten hos dette barnet - hvorfor har han ikke tatt ansvar tidligere?

Hva kom først?

Ble dere ett par og sammen begynte å finne en ordning dere synes kan fungere for dere og derav så dere denne ustabiliteten osv?

Du nevner far er i full jobb, eier leilighet og har bil..........ikke noe av det har noe med ansvar for barn å gjøre. Og hvis far og har gått og sett at mor ikke har tatt ansvar - hvorfor har han da ikke gjort noe før?

Tenk litt nå hvor motivasjonen for å starte en slik sak egentlig er.

En slik sak vil bli krig.

En slik sak vil tære på deg og barnets far.

En slik sak vil gjøre livet til 7 åring vanskelig.

Det er liksom så greit å si at mor ikke samarbeider. Men det du egentlig sier i dette innlegget er at mor ikke sier det samme som dere. Hun synes ikke deres forslag er bra - det er ikke det samme som å ikke samarbeide. Hun har like mye rett til å ha sine meninger og standpunkt som dere. Det har ikke noe med samarbeid å gjøre.

Tenk før dere setter igang noe!!

[LaFemme]

..

Endret 25. august 2009 av LaFemme

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Og nei, mor samarbeider faktisk ikke når hun tidligere har sagt at 50/50-ordning er greit, men så endrer mening når vi først spør om å prøve det i praksis.

Jeg ser du går i skyttergraven. Men les innlegget mitt flere ganger - så kan du trekke fornuft ut av det også.

Men den setningen jeg kopierte inn her. Beklager, men hvis du kommer i retten og sier at mor ikke samarbeider og dette er argumentet til far. Så har ikke far noe argument. Mor er uenig med far. Far har ikke noe avtale om 50/50 som de skal samarbeide om.

Bruk hodet litt mer fornuftig og ikke gå i skyttergraven.

Det er faktiske ting jeg kommer med som dere MÅ ta stilling til.

[LaFemme]

..

Endret 25. august 2009 av LaFemme

[Gjest Gjest]

JA. Far kan i teorien forlange 50/50, men det er opp til dommeren å avgjøre dette, Det nye lovverket (som ble ratifisert 1.Juli ?) sier at det nå kan dømmes 50/50 (i motsetning til tidligere).

MEN, loven er helt ny og jeg tror mange dommere er forsiktig med å ta ibruk en slik lov før det har vært en høyesterettsdom i saker som dette. Det betyr at teori og praksis ikke stemmer overens mht mulighet for å dømme 50/50.

Hvilken lovhjemmel er så dette? Barneloven er ikke forandret fra 1. juli Far til 2.

[Gjest Gjest]

Her burde du som stemor bare holde deg utenfor hele saken. Det flommer jo over her på KG av stemødre som på vegne av mannen krever å få foreldrerett.

Han har ikke hatt det slik tidligere, men nå vil du ha det, og derfor vil han det. Så nå skal dere undergrave mor og ta fra henne barnet hennes?

Dette handler nok mer om at dere nå har funnet ut at det koster for mye å betale barnebidrag og skal derfor ta over mye av ansvaret slik at dere kan spare inn i deres husholdning.

Du kunne i det minste ventet til du var gift med mannen før du begynner å kreve foreldrerett for hans barn.

[LaFemme]

..

Endret 25. august 2009 av LaFemme

[Gjest Gitta]

Ser at forumet her har noen anakroniske holdninger type: barnet er morens eiendom...

Verden går videre får vi tro. Barnet burde selvfølgelig få være like mye hos pappa. Hvilket ikke burde være problem når moren bor i gåavstand unna.

Lykke til med mekling.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er tross alt ett tankekors at samværsordningen skal opp til vurdering når en av partnerene har fått seg ny partner.

Hvorfor har ikke den foreldren gjort noe med sitt ansvar tidligere?

Kan ikke denne foreldren greie å stå i ett ansvar alene og ser nå at nå går det for nå er jeg to?

Ikke minst uroen det lager i settinger rundt barn. Hva det påfører barn at det skapes disse usikkerhetene i de forskjellige settingen. For det gjør det. Det skaper helst sikkert stress hos den foreldren som har ansvaret og det skaper stress hos den foreldren som holder saken gående. Og dette er dårlig setting for barn. Og barn lider i slike settinger.

Det er det ihvertfall ikke tvil om - og igjen og igjen kjører de voksne på ofte fordi de vil ha mer tid. Dekke opp sine behov.

Jeg sier ikke at det er slik i alle forhold men veldig ofte ser jeg her ikke at folk skaper problematikker som ingen har sett/gjort noe med før - og plutselig så er de de eneste og den reddene engelen for dette barnet.

Det er også ganske eiendommelig at det som oftes er kvinnelige partnere som kommer inn i bildet og det er de som fører pennen. Mannlige partnere er flinkere til å se hvilken part de er og ikke er i saken. Og derav skaper det ikke alle disse konfliktfylte settingene som barna må leve med.

[Gjest Gjest]

Ser at forumet her har noen anakroniske holdninger type: barnet er morens eiendom...

Verden går videre får vi tro. Barnet burde selvfølgelig få være like mye hos pappa. Hvilket ikke burde være problem når moren bor i gåavstand unna.

Lykke til med mekling.

Andre folks holdninger og meninger burde i det hele tatt ikke legges vekt på fra et anonymt forum

[Gjest Gjest]

JA. Far kan i teorien forlange 50/50, men det er opp til dommeren å avgjøre dette, Det nye lovverket (som ble ratifisert 1.Juli ?) sier at det nå kan dømmes 50/50 (i motsetning til tidligere).

Du sprer ofte feilinformasjon, men det er sjelden man tar deg i direkte løgn, sånn som nå.

Loven er ikke vedtatt. Det kan fortsatt ikke idømmes 50/50.

[LaFemme]

..

Endret 25. august 2009 av LaFemme

[LaFemme]

Du sprer ofte feilinformasjon, men det er sjelden man tar deg i direkte løgn, sånn som nå.

Loven er ikke vedtatt. Det kan fortsatt ikke idømmes 50/50.

Er det noen grunn til at det ikke idømmes 50/50?

[Gjest Gjest]

Kanskje hun ikke vil ha 50/50 pga økonomien?

Hun taper jo på det!

[Gjest Gjest]

Er det noen grunn til at det ikke idømmes 50/50?

Samarbeid!

Har en sak vært i retten kan man vel anta at samarbeidet ikke er så godt