den som har hovedansvaret sitt ansvar

[Gjest Gjest]

Jeg mener å ha lest her en gang at dersom mor har hovedomsorg for barnet og far ikke har mulighet til å ha barnet denne ene dagen hvor han egentlig skulle vært hos han, så er det mors ansvar å ta seg av ungen. Stemmer dette?

[Gjest regine ii]

nei, det er det ikke - selv om det i praksis ofte blir sånn.

Den tiden far har samvær, så har faktisk han ansvar for å finne alternativer dersom det ikke passer for han. Han kan ikke bare skyve det over på mor, selv om mange gjør det. Er det ofte det ikke passer, så bør samværsavtalen reforhandles.

[Gjest Gjest]

Jeg mener å ha lest her en gang at dersom mor har hovedomsorg for barnet og far ikke har mulighet til å ha barnet denne ene dagen hvor han egentlig skulle vært hos han, så er det mors ansvar å ta seg av ungen. Stemmer dette?

I teorien, nei. Desverre ofte i praksis, ja

[Gjest Gjest]

Som de andre sier: I teorien har den som har samvær ansvaret, i praksis er det ofte ikke sånn.

Selv måtte jeg få det ned i samværsavtalen, for far mente han kunne gjøre som han lystet. Dvs. plutselig ikke dukke opp uten å gi beskjed. Hos oss anses slikt som brudd på avtalen, og da finnes ingen avtale før ny er skrevet og undertegnet av begge. Og inget samvær i mellomtiden. Tøft ja, men måtte pga forutsigbarhet for ungene.

[Gjest ts]

Hmm.. er nokså sikker på at jeg leste her tidligere at det var sånn og at dette hadde blitt sjekket opp med nav. Men får undersøke dette selv.

Er selv den som har hovedomsorgen og ønsker å ha dette helt klart..

[Gjest regine ii]

Mulig du tenker på ansvar for barnet sånn generelt?

Det er jo hovedomsorgspersonen som har uansett, dvs. at det er ditt ansvar at barnet også har det bra på samvær, ikke utsettes for omsorgssvikt o.a. I siste instans betyr dette at den med hovedomsorgen kan bli gjort ansvarlig for samværsforelders omsorgssvikt.

[Gjest Gjest]

Hmm.. er nokså sikker på at jeg leste her tidligere at det var sånn og at dette hadde blitt sjekket opp med nav. Men får undersøke dette selv.

Er selv den som har hovedomsorgen og ønsker å ha dette helt klart..

Det er jo det som er sagt her i tråden også. Men ta et konkret eksempel da:

Far skal ha samvær men henter i barnehagen/på skolen/hjemme. Du som hovedomsorgsperson er den som blir ringt til eller står der med barnet. Hva gjør du da? Dropper og hente? Går fra barnet? Dropper du å hente så ringer de barnevernsvakten og det blir en sak utav det på deg, ikke den som skulle hatt samvær. Og ingen foreldre går vel fra barna?

Og ergo så blir det at i praksis så blir det den som har hovedomsorgen sitt ansvar.

[Gjest ts]

Det er jo det som er sagt her i tråden også. Men ta et konkret eksempel da:

Far skal ha samvær men henter i barnehagen/på skolen/hjemme. Du som hovedomsorgsperson er den som blir ringt til eller står der med barnet. Hva gjør du da? Dropper og hente? Går fra barnet? Dropper du å hente så ringer de barnevernsvakten og det blir en sak utav det på deg, ikke den som skulle hatt samvær. Og ingen foreldre går vel fra barna?

Og ergo så blir det at i praksis så blir det den som har hovedomsorgen sitt ansvar.

ja, men da kommer det vel egentlig bare an på hvordan man tolker det..

Men nå snakker jeg om tilfeller hvor f.eks far eller den som ikke har hovedomsorgen sier i fra til mor at han kan desverre ikke ha barnet pga at noe har oppstått, nå snakker jeg selvfølgelig ikke om at han skal ut å feste, eller noe annet som han ikke må, men i tilfeller hvor han ikke har noe annet valg enn å stille opp f.eks. Kan da mor si at det er din dag i dag så derfor er det ditt ansvar å finne et alternativ??

[Gjest Gjest]

ja, men da kommer det vel egentlig bare an på hvordan man tolker det..

Men nå snakker jeg om tilfeller hvor f.eks far eller den som ikke har hovedomsorgen sier i fra til mor at han kan desverre ikke ha barnet pga at noe har oppstått, nå snakker jeg selvfølgelig ikke om at han skal ut å feste, eller noe annet som han ikke må, men i tilfeller hvor han ikke har noe annet valg enn å stille opp f.eks. Kan da mor si at det er din dag i dag så derfor er det ditt ansvar å finne et alternativ??

Ja mor kan det. Men så lenge det ikke er noe gjentagende problem, far har gode grunner og mor ikke har noen andre problemer er det beste for et godt samarbeid at mor ikke sier det

[Gjest Gjest]

som hovedforsørger så må man trå til.

Jeg fikk klar beskjed i barnehagen/sfo om at ikke far hentet til avtalt tid så var det mitt ansvar. Om han dreit i en helg eller ferie så var det mitt ansvar.

Selvfølgelig tok jeg det ansvaret. Jeg ga vel blanke i faren, men jeg ga i blanke i mine barn. Der var forskjellen.

[Gjest Gjest]

ja, men da kommer det vel egentlig bare an på hvordan man tolker det..

Men nå snakker jeg om tilfeller hvor f.eks far eller den som ikke har hovedomsorgen sier i fra til mor at han kan desverre ikke ha barnet pga at noe har oppstått, nå snakker jeg selvfølgelig ikke om at han skal ut å feste, eller noe annet som han ikke må, men i tilfeller hvor han ikke har noe annet valg enn å stille opp f.eks. Kan da mor si at det er din dag i dag så derfor er det ditt ansvar å finne et alternativ??

Spiller ingen rolle hvorfor far ikke stiller opp. Skaffer ikke far barnevakt selv så er det jo mor som må stille opp. Og slik fungerer det i praksis.

[Gjest Gjest]

Men nå snakker jeg om tilfeller hvor f.eks far eller den som ikke har hovedomsorgen sier i fra til mor at han kan desverre ikke ha barnet pga at noe har oppstått, nå snakker jeg selvfølgelig ikke om at han skal ut å feste, eller noe annet som han ikke må, men i tilfeller hvor han ikke har noe annet valg enn å stille opp f.eks. Kan da mor si at det er din dag i dag så derfor er det ditt ansvar å finne et alternativ??

Det kan hun selvsagt si.

Men hva gjør hun hvis far sier at det klarer jeg ikke? Da blir hun nødt til å stille opp selv.

Så i praksis er det hennes ansvar. Så lenge barna mine hadde samvær med faren sin, hadde jeg alltid en ekstraløsning parat i de tilfellene der jeg hadde ting jeg måtte gjøre uten barn.

Med mindre man klarer å lage en avtale av den typen som skisseres lengre opp i tråden - det var smart. Stiller han ikke opp til avtalt samvær, er avtalen brutt. Problemet kan selvsagt bli hvis han likevel ofte ikke stiller opp, da blir det mye støy med å lage nye avtaler hele tiden.

[Gjest Gjest]

Den som har hovedomsorgen har ansvaret hvis samværsforelderen ikke stiller opp til en avtale.

Det var ihvertfall den beskjeden jeg fikk fra nav. Jeg kontaktet nav for å få avklart dette fordi jeg jobbet hver fjerde helg da barna skulle være hos faren. Ofte reiste han bort og kunne ikke ha barna og jeg måtte skaffe barnevakt og betale for barnevakt.

[Gjest Gjest]

Jeg mener å ha lest her en gang at dersom mor har hovedomsorg for barnet og far ikke har mulighet til å ha barnet denne ene dagen hvor han egentlig skulle vært hos han, så er det mors ansvar å ta seg av ungen. Stemmer dette?

Staten må definere at en av foreldrene har ansvar, eller så må staten ta ansvaret, og det er det vel få som ønsker.

Bostedsforelder må ta ansvaret, hvis ikke samværsforelder stiller opp på sin del av avtalen. Men en normalt oppegående samværsforelder vil vel ta ansvaret for egen samværstid selv og ikke belaste bostedsforelder med det.

[Far til 2]

Jeg mener å ha lest her en gang at dersom mor har hovedomsorg for barnet og far ikke har mulighet til å ha barnet denne ene dagen hvor han egentlig skulle vært hos han, så er det mors ansvar å ta seg av ungen. Stemmer dette?

Når det gjelder samvær så har bostedsforelder (som oftest mor) INGET ansvar for at dette skjer. Dette bekreftes bl.a. av lovverket som tilsier at samværsforelder (som oftest far) har alt ansvar med f.eks. henting og bringing.

Den som myndighetene definerer som eneste egnede bostesforelder kan mao fraskrive seg etthvert ansvar for at samvær gjennomføres. At en slik ansvarsfraskrivelse kan anses som barnets beste er for meg helt vanvittig, men det er altså det myndighetene mener.

Men når samvær ikke gjennomføres er det riktig at bostedsforelder (som oftest mor) overtar alt ansvar for barnet. Det er tross alt hun som er definert som eneste egnede bostedsforelder og må derfor påta seg ansvaret for barnet. En kan gjerne si at dette er urimelig, men det er faktum at myndighetene ikke aksepterer 2 likeverdige foreldre. Dermed blir det en slik skjevdeling av ansvarsforholdene.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder samvær så har bostedsforelder (som oftest mor) INGET ansvar for at dette skjer. Dette bekreftes bl.a. av lovverket som tilsier at samværsforelder (som oftest far) har alt ansvar med f.eks. henting og bringing.

Den som myndighetene definerer som eneste egnede bostesforelder kan mao fraskrive seg etthvert ansvar for at samvær gjennomføres. At en slik ansvarsfraskrivelse kan anses som barnets beste er for meg helt vanvittig, men det er altså det myndighetene mener.

Men når samvær ikke gjennomføres er det riktig at bostedsforelder (som oftest mor) overtar alt ansvar for barnet. Det er tross alt hun som er definert som eneste egnede bostedsforelder og må derfor påta seg ansvaret for barnet. En kan gjerne si at dette er urimelig, men det er faktum at myndighetene ikke aksepterer 2 likeverdige foreldre. Dermed blir det en slik skjevdeling av ansvarsforholdene.

Og hva har nå DETTE med to likeverdige foreldre å gjøre da?? Om ungen bor 50/50 og hele verden er delt i to, så hjelper det like forbanna lite når den ene parten driter i ansvaret sitt og ikke sørger for at ungen har alternativer når en selv ikke kan eller vil! Jeeezz...

[Gjest Gjest]

Når det gjelder samvær så har bostedsforelder (som oftest mor) INGET ansvar for at dette skjer. Dette bekreftes bl.a. av lovverket som tilsier at samværsforelder (som oftest far) har alt ansvar med f.eks. henting og bringing.

Den som myndighetene definerer som eneste egnede bostesforelder kan mao fraskrive seg etthvert ansvar for at samvær gjennomføres. At en slik ansvarsfraskrivelse kan anses som barnets beste er for meg helt vanvittig, men det er altså det myndighetene mener.

Men når samvær ikke gjennomføres er det riktig at bostedsforelder (som oftest mor) overtar alt ansvar for barnet. Det er tross alt hun som er definert som eneste egnede bostedsforelder og må derfor påta seg ansvaret for barnet. En kan gjerne si at dette er urimelig, men det er faktum at myndighetene ikke aksepterer 2 likeverdige foreldre. Dermed blir det en slik skjevdeling av ansvarsforholdene.

Den eneste som kan bli bøtelagt for å hindre samvær er den som er bostedsforelder, den andre har inget ansvar og plikter kun rettigheter. Hvor er barnets beste oppe i dette da Far til 2? Loven gir bostedsforelder ansvar for å legge til rette for samvær. At den ene skal hente og levere, er det så vanskelig da? Der hvor det f.eks. er samvær kun 2 døgn, skal da bostedsforelder bruke store deler av den tiden til å bringe barnet? 2 døgn som garantert er tiltrengt for hvile, husarbeid og sosialisering med andre voksne.

Du må også skjønne at det ikke er alle foreldre som er samværsforeldre som vil ha verken 50/50, hovedomsorg eller utvidet samvær.

Den eneste som kan sabotere samvær med loven i hånd er nemlig samværsforelder.

[Far til 2]

Og hva har nå DETTE med to likeverdige foreldre å gjøre da?? Om ungen bor 50/50 og hele verden er delt i to, så hjelper det like forbanna lite når den ene parten driter i ansvaret sitt og ikke sørger for at ungen har alternativer når en selv ikke kan eller vil! Jeeezz...

Det betyr at den som har krevd omsorgen alene eller som av myndighetene er definert som eneste egned omsorgsforelder også må ta ansvaret om samværsforelder ikke gjennomfører samvær ihht avtale.

[Far til 2]

Den eneste som kan bli bøtelagt for å hindre samvær er den som er bostedsforelder, den andre har inget ansvar og plikter kun rettigheter. Hvor er barnets beste oppe i dette da Far til 2?

...

Sier du at det er barnets beste å ha samvær med en person som ikke ønsker eller har egenskaper til å iverta barnet ???

...

Loven gir bostedsforelder ansvar for å legge til rette for samvær. At den ene skal hente og levere, er det så vanskelig da?

...

Ansvar for å legge til rette ???

Jeg vet ikke om du forsøkte å være morrsom, eller om du bare var ubetenksom, men mener du bostedsforeler legger til rette for samvær om bostedsforelder f.eks. velger å flytte 50 mil etter samlivsbruddet ???

I så tilfelle mener jeg vi har VELDIG forskjellig forståelse av beskrivelsen å legge til rette".

Jeg kan naturligvis trekke frem en mengde andre ekssempler også, men velger å begrense innlegget mitt.

...

Der hvor det f.eks. er samvær kun 2 døgn, skal da bostedsforelder bruke store deler av den tiden til å bringe barnet? 2 døgn som garantert er tiltrengt for hvile, husarbeid og sosialisering med andre voksne.

...

Ja det mener jeg.

Når det gjelder "hvile", husarbeid og sosialisering" så er det faktisk bostedsforelder som i 98% av tilfellene har forlangt å få være bostedsforelder alene. Mener du at samværsforelder skal bli påført ekstra oppgaver for å iverta mor, når mor faktisk har forlangt å ha denne omsorgsrollen alene ?

Ingen av eksemplene dine fokuserer på barnet, men det at bostedsforelder skal slippe å ta ansvar for samvær. Dette bekrefter at myndighetene ikke ser på samvær som barnets beste, men som et nødvendig onde for barnet "for at far ikke skal bråke". Myndighetene og mor har altså først definert far som uegnet til omsorg, og deretter pålagt han eneansvaret for at omsorg gjennomføres av far.

Jeg forstår faktisk ikke denne logikken.

...

Den eneste som kan sabotere samvær med loven i hånd er nemlig samværsforelder.

Loven tilsier at en av foreldrene er uegnet til daglig omsorg om begge ønsker å delta og samarbeide.

Med ditt innspill sier du altså at den av foreldrene som av loven er definert som uegnet i realiteten er den som er best egnet til å ta ansvar ??

OM samværsforelder ikke ønsker samvær/omsorg, så ønsker du å straffe han. Indirekte sier du da at "vil du ikke så skal du".

Jeg mener at en samværsforelder som ikke ønsker samvær/omsorg, er uegnet i en slik rolle. Du mener at han skal tvinges til det.

Stakkars barn sier jeg da.

[Gjest Gjest]

Sier du at det er barnets beste å ha samvær med en person som ikke ønsker eller har egenskaper til å iverta barnet ???

Ansvar for å legge til rette ???

Jeg vet ikke om du forsøkte å være morrsom, eller om du bare var ubetenksom, men mener du bostedsforeler legger til rette for samvær om bostedsforelder f.eks. velger å flytte 50 mil etter samlivsbruddet ???

I så tilfelle mener jeg vi har VELDIG forskjellig forståelse av beskrivelsen å legge til rette".

Jeg kan naturligvis trekke frem en mengde andre ekssempler også, men velger å begrense innlegget mitt.

Ja det mener jeg.

Når det gjelder "hvile", husarbeid og sosialisering" så er det faktisk bostedsforelder som i 98% av tilfellene har forlangt å få være bostedsforelder alene. Mener du at samværsforelder skal bli påført ekstra oppgaver for å iverta mor, når mor faktisk har forlangt å ha denne omsorgsrollen alene ?

Ingen av eksemplene dine fokuserer på barnet, men det at bostedsforelder skal slippe å ta ansvar for samvær. Dette bekrefter at myndighetene ikke ser på samvær som barnets beste, men som et nødvendig onde for barnet "for at far ikke skal bråke". Myndighetene og mor har altså først definert far som uegnet til omsorg, og deretter pålagt han eneansvaret for at omsorg gjennomføres av far.

Jeg forstår faktisk ikke denne logikken.

Loven tilsier at en av foreldrene er uegnet til daglig omsorg om begge ønsker å delta og samarbeide.

Med ditt innspill sier du altså at den av foreldrene som av loven er definert som uegnet i realiteten er den som er best egnet til å ta ansvar ??

OM samværsforelder ikke ønsker samvær/omsorg, så ønsker du å straffe han. Indirekte sier du da at "vil du ikke så skal du".

Jeg mener at en samværsforelder som ikke ønsker samvær/omsorg, er uegnet i en slik rolle. Du mener at han skal tvinges til det.

Stakkars barn sier jeg da.