Svigerfar som slår barnebarnet

[Gjest Gjest_anonym_*]

Hei, jeg var innom mine svigerforeldre i helgen og da hadde de besøk av barnebarna sine i tillegg. Vi har alltid hatt et anstrengt forhold til dem, men plutselig ser jeg min svigerfar slår til barnebarnet sitt, og jeg får helt sjokk! Så går det bare en liten stund før han klyper denne lille jentungen skikkelig hardt, så hardt at det hadde vært vondt på meg som voksen.

Jeg og sambo har ikke barn enda, men jeg tenker jo som så at jeg kommer aldri til å tørre å etterlate mine unger til mine svigerforeldre når vi en gang får. Er det helt urimelig av meg?

Og hvordan skal jeg forholde meg til dette? Det er jo helt forferdelig for denne lille jentungen og får meg ikke helt til å tenke at å holde kjeft er det riktige av meg, men vet ikke åssen jeg skal få sagt det eller til hvem heller. Moren til jentungen reagerte ikke noen ting på det.

[leirbål]

når ikke moren reagerte på det, vil jeg tippe at barnet blir fysisk avstraffet hjemme også.

Nei, jeg synes ikke du er urimelig som ikke vil la de fremtidige barna dine være alene der. Jeg ville heller ikke gjort det.

når det gjelder hvem du skal kontakte er jeg usikker. Det er sikkert andre som har svar på det.

[Gjest Gjest]

Hvis det du skriver her stemmer, så hadde jeg ikke nølt med å ta en telefon til barnevernet for å rådføre meg med dem.

Jeg hadde også grepet inn der og da, for et barn skal ikke bli behandlet slik. Svigerforeldre eller ikke, det hadde jeg rett og slett gitt blaffen i. Dersom barnets mor er datter i huset, er hun vel vant til å få samme behandling selv.

[Gjest hurpebarn]

Jeg ble banket av mine foreldre da jeg var barn, men aldri i verden om jeg hadde godtatt at de hadde gjort det samme med mine barn. Og siden jeg ikke kan stole på at de har endret seg på dette punktet så har de ennå ikke fått hatt mine barn på besøk alene og eldstemann er nå 17 år.

Jeg ville ha reagert selv om jeg hadde blitt uglesett av svigerforeldrene i etterkant, mine foreldre er ikke videre blide på meg og jeg anses som det sorte får i familien fordi jeg har fortalt at jeg ikke aksepterer den måten de oppdro meg på og at det er derfor de ikke får lov til å ha mine barn på besøk. Jeg vet nemlig at mine foreldre fortsatt har samme syn på oppdragelse som tidligere.

[jente 79]

Jeg hadde aldri overlatt mine barn til noen som avstraffet dem fysisk. Synes det er rart at ikke moren reagerte.

Hvordan reagerte samboeren din? Jeg ville kanskje latt han ta den diskusjonen med sin familie og ringt inn en bekymringsmelding til barnevernet.

[Gjest Gjest]

Jeg ble selv fysisk straffet som barn, og det er ikke en grei måte å lære hva som er rett og galt. Her ville jeg gitt klar beskjed til svigers.

[Miss moneypenny]

Vet du noe om bakgrunnen for denne episoden? Ikke at det er relevant egentlig, for et barn skal i mine øyne ALDRI bli straffet fysisk. Men vet du noe mer rundt situasjonen? Og vet du om det har skjedd flere ganger, osv?

Jeg ville nok sagt det til samboeren din, spurt om han er klar over det, om det er vanlig oppførsel fra foreldrene hans sin side, og om han vet om jenta blir straffet sånn hjemme og. Hvis dette er vanlig, ville jeg som mange andre sier her, ringt til barnevernet. Skjønner at det er en litt vanskelig situasjon for deg, særlig når ikke moren til jenta reagerte!

Og jeg skjønner deg godt om du ikke vil la dem passe dine fremtidige barn!

[Far til 2]

Dette er så alvorlig at du helt klart må gjøre noe.

Første skritt er å kontakte barnevernet og forklare at barnas mor heller ikke reagerte på mishandlingen. Det er mulig du bør gjøre denne bekymringsmeldingen med fullt navn ettersom det med stor sansynlighet er mulig å se at det er du som har meldt fra. Men for barans skyld bør du i denne saken ikke være redd for reaksjonene mot deg, men isteden forsvare barna.

Jeg ville også tatt en alvorsprat med kjæresten din. Kansje han også er av typen som aksepterer slike ting ?

[Gjest Gjest]

Ja det er nok bare å ringe barnevernet... For en naivitet. Hvordan tror du forholdet til barnets foreldre blir etterpå? Og svigerforeldrene dine? For ikke å si samboeren din, som kommer til å være den som får hele familiens vrede over deg tredd ned over hodet...

Prøv heller å snakke med barnets mor under fire øyne og hør hva hun tenker. Så kan du legge frem ditt syn på saken og håpe på å bli hørt. I første omgang.

[Gjest Gjest]

Ja det er nok bare å ringe barnevernet... For en naivitet. Hvordan tror du forholdet til barnets foreldre blir etterpå? Og svigerforeldrene dine? For ikke å si samboeren din, som kommer til å være den som får hele familiens vrede over deg tredd ned over hodet...

Prøv heller å snakke med barnets mor under fire øyne og hør hva hun tenker. Så kan du legge frem ditt syn på saken og håpe på å bli hørt. I første omgang.

Det er du som er naiv og svak her. Hvorfor tror du barnets mor ikke reagerte? Fordi hun er vant til slikt. Det er derfor ikke første gangen dette skjer.

Barna kommer foran et ønske om fred i familien. Slik oppførsel må ikke aksepteres. Siden barnet ikke kan forsvare seg selv, må vi voksne hjelpe.

[Gjest hurpebarn]

Det er du som er naiv og svak her. Hvorfor tror du barnets mor ikke reagerte? Fordi hun er vant til slikt. Det er derfor ikke første gangen dette skjer.

Barna kommer foran et ønske om fred i familien. Slik oppførsel må ikke aksepteres. Siden barnet ikke kan forsvare seg selv, må vi voksne hjelpe.

Hvorfor er det så selvfølgelig at mor er vant til det og derfor ikke reagerer? Jeg var også vant til å få juling i oppveksten men jeg finner meg likevel ikke i at mine barn skal oppleve det samme. Det er ingen selvfølge at jeg lar mine barn gjennomgå det samme som meg fordi jeg var vant til denne oppdragelsen. Men så klart, det kan godt hende at mor i dette tilfellet syns det er greit eller at hun ikke tør å ta det opp med sine foreldre i frykt for deres reaksjon.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det så selvfølgelig at mor er vant til det og derfor ikke reagerer? Jeg var også vant til å få juling i oppveksten men jeg finner meg likevel ikke i at mine barn skal oppleve det samme. Det er ingen selvfølge at jeg lar mine barn gjennomgå det samme som meg fordi jeg var vant til denne oppdragelsen. Men så klart, det kan godt hende at mor i dette tilfellet syns det er greit eller at hun ikke tør å ta det opp med sine foreldre i frykt for deres reaksjon.

Det er flott at du er blitt sterk, og at du står opp for barna dine! Men dessverre resignerer noen, de blir så kuet at de nesten tror slikt er normalt, at de fortjener "straffen" de får. De gir opp, og blir passive.

Det er når en ser slik resignasjon at andre må trå til og hjelpe.

[Gjest lilletille]

Er det ikkje ny lov eller noe nå da, som sier man ikkje har lov å fysisk avstraffe barn uansett? Altså, ikkje lov å legge hånd på barnet så de får vondt, med vilje?

[sunflower87]

Er det ikkje ny lov eller noe nå da, som sier man ikkje har lov å fysisk avstraffe barn uansett? Altså, ikkje lov å legge hånd på barnet så de får vondt, med vilje?

Jepp! Det stemmer det!

Til TS:

Jeg synes at du skal ta kontakt med barnevernet jeg. Ikke nødvendigvis levere inn en bekymringsmelding, man kan også be om råd og veiledning (barnevernet har en lovfestet plikt til å gi råd å veiledning) om hva du skal gjøre. Når det kommer til forsuret miljø hos svigers, så må du selvfølgelig selv vurdere hva du klarer å leve med, men jeg må stille deg dette spørsmålet: Er det verdt at et barn blir utsatt for fysisk vold for å beholde husfreden? Og dersom du velger å melde det inn for barnevernet, og svigers snur ryggen til deg, er det en for høy pris å betale med hensyn til eventuelle egne barn som skal vokse opp i et slikt miljø?

Håper at det ordner seg for dere!

[Miss moneypenny]

Ja det er nok bare å ringe barnevernet... For en naivitet. Hvordan tror du forholdet til barnets foreldre blir etterpå? Og svigerforeldrene dine? For ikke å si samboeren din, som kommer til å være den som får hele familiens vrede over deg tredd ned over hodet...

Prøv heller å snakke med barnets mor under fire øyne og hør hva hun tenker. Så kan du legge frem ditt syn på saken og håpe på å bli hørt. I første omgang.

Hvis barnets mor er vant til denne måten straff, og aksepterer det, så er det kanskje ikke mulig å ha et så godt forhold på den fronten uansett? Og barn skal vel ikke måtte lide fordi voksne er redde for å bli uvenner med hverandre? Det er altfor få som tør å bry seg når barn ikke har det bra!

[Gjest Gjest]

Hvis barnets mor er vant til denne måten straff, og aksepterer det, så er det kanskje ikke mulig å ha et så godt forhold på den fronten uansett? Og barn skal vel ikke måtte lide fordi voksne er redde for å bli uvenner med hverandre? Det er altfor få som tør å bry seg når barn ikke har det bra!

Helt enig med deg! Slik avventende holdning om at dette ordner seg sikkert - kun i den hensikt å beholde husfreden, det er ikke bra. Nettopp slike holdninger fører til at overgrep kan foregå i lang tid, uten at noen våger å gjøre noe. Et barn skal ikke bli utsatt for slikt. Dersom ts sin beskrivelse av situasjonen stemmer, er det tydelig at dette ikke er noe som blir reagert på, det er nærmest normal oppførsel. Da er det på tide å reagere.

[Inx]

Hvis barnets mor er vant til denne måten straff, og aksepterer det, så er det kanskje ikke mulig å ha et så godt forhold på den fronten uansett? Og barn skal vel ikke måtte lide fordi voksne er redde for å bli uvenner med hverandre? Det er altfor få som tør å bry seg når barn ikke har det bra!

Nå vet ikke jeg hvor ille det faktisk er, men etter TS sitt innlegg synes jeg ikke dette er noe for barnevernet. Da blir det fort 5 høns ut av en fjær, forsurer du forholdet til svigers så forsurer du gjerne også forholdet til din make med mindre maken er 100% enig i handlemåten.

Det beste hadde vært å snakke med svigerforeldrene selv angående det, men at det er vanskelig skjønner jeg godt.

Jeg har selv vært litt "rampete" i 10-12 års alderen og fikk litt stryk av min bestefar feks. engang fordi jeg og min bror helte bensin på en maurtue og tente på. Det lærte vi raskt av og vi gjorde aldri noe lignende igjen - vi fikk stryk og skjønte at maurene hadde det 10x vondere.

Jeg forsvarer ikke vold mot barn, men av og til så er det eneste som fungerer at man fysisk og verbalt irretesetter noen unger - i hvertfall var det slik med oss.

[sunflower87]

Nå vet ikke jeg hvor ille det faktisk er, men etter TS sitt innlegg synes jeg ikke dette er noe for barnevernet. Da blir det fort 5 høns ut av en fjær, forsurer du forholdet til svigers så forsurer du gjerne også forholdet til din make med mindre maken er 100% enig i handlemåten.

Det beste hadde vært å snakke med svigerforelrene selv angående det, men at det er vanskelig skjønner jeg godt.

Jeg har selv vært litt "rampete" i 10-12 års alderen og fikk litt stryk av min bestefar feks. engang fordi jeg og min bror helte bensin på en maurtue og tente på. Det lærte vi raskt av og vi gjorde aldri noe lignende igjen - vi fikk stryk og skjønte at maurene hadde det 10x vondere.

Jeg forsvarer ikke vold mot barn, men av og til så er det eneste som fungerer at man fysisk og verbalt irretesetter noen unger - i hvertfall var det slik med oss.

Det er derfor jeg skrev at man også kan søke om råd og veiledning hos barnevernet, uten å måtte nødvendigvis levere en bekymringsmelding. Strengt tatt så bryter svigerfar loven. Det er IKKE på noen så helst måte lovlig å utsette et barn for fysisk avstraffelse, uansett hvilke grunner det er til det, og uansett så unødvendig det kanskje føles, så er det faktisk en sak for barnevernet.

[Inx]

Det er derfor jeg skrev at man også kan søke om råd og veiledning hos barnevernet, uten å måtte nødvendigvis levere en bekymringsmelding. Strengt tatt så bryter svigerfar loven. Det er IKKE på noen så helst måte lovlig å utsette et barn for fysisk avstraffelse, uansett hvilke grunner det er til det, og uansett så unødvendig det kanskje føles, så er det faktisk en sak for barnevernet.

Jeg er enig i det. Men man burde tenke seg om før man angir folk, da settes det fort i gang en forferdelig mølle hvor desverre ofte alle blir mer skadelidende.

[Gjest Gjest_Astrid_*]

Hei, jeg var innom mine svigerforeldre i helgen og da hadde de besøk av barnebarna sine i tillegg. Vi har alltid hatt et anstrengt forhold til dem, men plutselig ser jeg min svigerfar slår til barnebarnet sitt, og jeg får helt sjokk! Så går det bare en liten stund før han klyper denne lille jentungen skikkelig hardt, så hardt at det hadde vært vondt på meg som voksen.

Jeg og sambo har ikke barn enda, men jeg tenker jo som så at jeg kommer aldri til å tørre å etterlate mine unger til mine svigerforeldre når vi en gang får. Er det helt urimelig av meg?

Og hvordan skal jeg forholde meg til dette? Det er jo helt forferdelig for denne lille jentungen og får meg ikke helt til å tenke at å holde kjeft er det riktige av meg, men vet ikke åssen jeg skal få sagt det eller til hvem heller. Moren til jentungen reagerte ikke noen ting på det.

Siden du så dette hvorfor står du ikke opp for barnet og tar ansvar. Vi lever heldigvis i et land der det ikke er tillat å slå barn ei heller akseptert. beskytt barnet og ta det ut av situasjonen. Du er også skyldig om du står å ser på uten å gripe inn.