Psykiske lidelser og vgs

[Gjest jessy]

Nå har jeg søkt etter lignende innlegg, men klarte ikke finne noe jeg synes var "bra nok"...

Nå har det seg sånn at jeg sliter veldig psykisk, med depresjoner og sosial angst. Går til psykolog, men kan ikke si det hjelper. Går også på antidepressive, noe som hjelper litt. Men det å gå på skole er ikke særlig enkelt. Startet på 1. året på vgs, men klarte ikke gå der, pga. angst. Så jeg sluttet. Så startet jeg på nytt i fjor, hvor jeg gikk ett år på medier og kommunikasjon. Dette gikk greit, men siste halve året var ganske jævelig. Det var såvidt jeg klarte meg frem til sommeren (med mye fravær). Nå skulle jeg starte på 2. året, men ser at dette ikke går. Jeg fikser rett og slett ikke være der. Jeg vurderer nå og slutte igjen, men vil innerst ikke selv. Det er jo ikke det at jeg er skolelei sånn sett, det er det sosiale som ødelegger. Vet at utdanning MÅ jeg ha, for jeg vil veldig gjerne studere. Vil bare bli ferdig med videregående, men det er jammen ikke lett når man har psykiske plager. Noen som kan hjelpe meg litt her? Tenkte å snakke med rådgiver på skolen i morgen, men vil veldig gjerne kunne høre litt fra andre her også. Vurderer kanskje å ta alt som privatist, men er redd det ikke kommer til å funke.

Håper noen kan svare meg!

[Gjest Dulcis]

Jeg vet ikke hvorvidt en studieretning som Medier og Kommuniskasjoner kan fullføres som privatist, så det skal jeg ikke uttale meg noe om.

Det jeg heller vil spørre deg om, er om du har vurdert en annen type videregående? Er det for eksempel en skole i nærheten som har mindre elever og som heller satser på et intimt og nært fellesskap? Kanskje dette har vært noe for deg?

Jeg gikk selv på en skole som dette siste året på ungdomsskolen, og det var virkelig redningen for meg. Den samme skolen har også tilbud om videregående studieretninger, noe som var veldig populært. For de som føler at de ikke passer helt inn i den vanlige videregående skolen er nok et slikt valg perfekt. Etter min mening i hvert fall.

Håper det ordner seg for deg

[Gjest Gjest]

Du bør nok satse på en spesialskole, ja.

Men hva er det i praksis som er problemet ditt? Dersom du blir mobbet, utestengt eller noe så skjønner jeg det, men om du bare ikke føler for å være der hjelper det jo ikke uansett...

[Gjest jessy]

Jeg vet ikke hvorvidt en studieretning som Medier og Kommuniskasjoner kan fullføres som privatist, så det skal jeg ikke uttale meg noe om.

Det jeg heller vil spørre deg om, er om du har vurdert en annen type videregående? Er det for eksempel en skole i nærheten som har mindre elever og som heller satser på et intimt og nært fellesskap? Kanskje dette har vært noe for deg?

Jeg gikk selv på en skole som dette siste året på ungdomsskolen, og det var virkelig redningen for meg. Den samme skolen har også tilbud om videregående studieretninger, noe som var veldig populært. For de som føler at de ikke passer helt inn i den vanlige videregående skolen er nok et slikt valg perfekt. Etter min mening i hvert fall.

Håper det ordner seg for deg

Ja, det er det jeg også har tenkt på. Men synes det er rart at ingen har foreslått det for meg før, f. eks. psykologen. Men vet ikke om det finnes noe sånt i oslo-området?

[Gjest jessy]

Du bør nok satse på en spesialskole, ja.

Men hva er det i praksis som er problemet ditt? Dersom du blir mobbet, utestengt eller noe så skjønner jeg det, men om du bare ikke føler for å være der hjelper det jo ikke uansett...

Problemet mitt ja... Vanskelig å forklare. Jeg ble holdt utenfor de siste tre årene på barneskolen, noe som gjorde at jeg alltid var alene, gikk og gjemte meg osv. fordi jeg ikke ville vise andre at jeg var alene. Det der har vel gjort at jeg har fått en slags sosial angst, for problemene gikk videre til ungdomsskolen, selvom jentene som holdt meg utefor var borte. Får liksom alltid den følelsen jeg hadde på barneskolen. Det er som om jeg forbinder den jævelige følelser med skole. Dessuten er så redd for å bli avvist og holdt utenfor at jeg heller vil være for meg selv. Aff, klarer ikke å forklare dette her jeg...

[Envy]

hei jessy

Jeg sliter oxo med sosial angst og depresjoner. Har forsaåvidt oxo gått MK på vgs, og hatt psykologhjelp nå i snart 4 år.

Skal si meg enig i at vgs er utrolig tungt når man sliter psykisk, å stå opp hver norgen og grue seg til å dra på skolen..

Jeg klarte meg igjennom 1. året på vgs greit, firdi jeg hadde mine 2 beste venninner i klassen, og vi 3 var liksom alltid der for hverandre. år nr 2. droppet de andre 2 ut og jeg ble gående alene, det var et utrolig vanskelig år! men jeg er derimot glad for at jeg da gikk på media, for jeg brukte mesteparten av året på å grave meg ned i skolearbeid langt inne i min egen laptop, hvilket resulterte i svært gode karakterer.

etter dette året trengte jeg pause fra skolen og mer psykologhjelp. et år gikk og jeg begynte så på allmenn påbygg på en annen vgs. Ett forferdelig år, med over 200 timer i fravær. Jeg gikk ut av skolen med 2 beståtte fag det året, norsk og nynorsk (kun fordi jeg hadde veldig god dialog med norsklæreren).

etter dette året ble det nok et pauseår hvor jeg flyttet bort, men endte opp med innleggelse på psykiatrisk på sykehus i hjemtraktene. tungt, trist og vanskelig å føle seg så mislykket som elev, å faktisk ikke være i stand til å gå på skole. Personlig ble jeg kvalm og syk hver gang jeg nærmet meg skolen, og endte dermed opp med å ikke gå.

Har nå som 21-åring nok engang reist meg, og bestemt meg for å fullføre denne hersens vgs. Har derfor søkt og kommet inn på en dyr privatskole i oslo som gir meg en grunnleggende innføring i de fagene jeg trenger. er da ferdig på skolen allerede i april, og i mai/juni neste år venter 7 privatist eksamener. Det blir et hardt år, men ser likevel mer optimistisk på det enn jeg ville gjort på en vanlig vgs.

Det eneste jeg kan råde deg til er å fortsette å prioritere å komme deg til psukolog, for guds skyld, ikke la dem gi deg opp slik de gjorde med me, da jeg endte opp på sykehus. Gå på timene dine og bit tenna sammen. Om du er glad i å sitte på pcen er jo media den perfekte arena for å kunne sitte å glane inn i en helt annen verden, snakke med folk på forumer etc mens resten av klassen kan få seile sin egen sjø.

Vi klarer det tilslutt vi også! man må bare ta seg litt mer tid, og tillate seg selv den tiden man trenger. Det kan også være lurt å lage avtaler med lærere så fort skoleåret er igang, si ifra at du gjerne sitter på eget rom under prøver etc (jeg fikk iallefall det, da jeg ikke klarte å skrive en linje så lenge jeg måtte sitte i en musestille klasse å være livredd for hva de skulle tenke og tro om meg). Si også ifra at det er fint om du kan få lov til å forlate klasserommet for å trekke frisk luft om du skulle behøve det, uten å måtte rekke opp hånden og tiltrekke deg hele klassens oppmerksomhet.

Det er disse små verktøyene man bare må benytte seg av og håpe at tiden er inne for at man skal kunne klare å fullføre.

Håper du orker å i det minste starte på året og prøve, det gjelder å alltid bygge seg opp nok til å prøve. Ønsker deg masse lykke til og håper virkelig du klarer å gjennomføre året

[Gjest jessy]

hei jessy

Jeg sliter oxo med sosial angst og depresjoner. Har forsaåvidt oxo gått MK på vgs, og hatt psykologhjelp nå i snart 4 år.

Skal si meg enig i at vgs er utrolig tungt når man sliter psykisk, å stå opp hver norgen og grue seg til å dra på skolen..

Jeg klarte meg igjennom 1. året på vgs greit, firdi jeg hadde mine 2 beste venninner i klassen, og vi 3 var liksom alltid der for hverandre. år nr 2. droppet de andre 2 ut og jeg ble gående alene, det var et utrolig vanskelig år! men jeg er derimot glad for at jeg da gikk på media, for jeg brukte mesteparten av året på å grave meg ned i skolearbeid langt inne i min egen laptop, hvilket resulterte i svært gode karakterer.

etter dette året trengte jeg pause fra skolen og mer psykologhjelp. et år gikk og jeg begynte så på allmenn påbygg på en annen vgs. Ett forferdelig år, med over 200 timer i fravær. Jeg gikk ut av skolen med 2 beståtte fag det året, norsk og nynorsk (kun fordi jeg hadde veldig god dialog med norsklæreren).

etter dette året ble det nok et pauseår hvor jeg flyttet bort, men endte opp med innleggelse på psykiatrisk på sykehus i hjemtraktene. tungt, trist og vanskelig å føle seg så mislykket som elev, å faktisk ikke være i stand til å gå på skole. Personlig ble jeg kvalm og syk hver gang jeg nærmet meg skolen, og endte dermed opp med å ikke gå.

Har nå som 21-åring nok engang reist meg, og bestemt meg for å fullføre denne hersens vgs. Har derfor søkt og kommet inn på en dyr privatskole i oslo som gir meg en grunnleggende innføring i de fagene jeg trenger. er da ferdig på skolen allerede i april, og i mai/juni neste år venter 7 privatist eksamener. Det blir et hardt år, men ser likevel mer optimistisk på det enn jeg ville gjort på en vanlig vgs.

Det eneste jeg kan råde deg til er å fortsette å prioritere å komme deg til psukolog, for guds skyld, ikke la dem gi deg opp slik de gjorde med me, da jeg endte opp på sykehus. Gå på timene dine og bit tenna sammen. Om du er glad i å sitte på pcen er jo media den perfekte arena for å kunne sitte å glane inn i en helt annen verden, snakke med folk på forumer etc mens resten av klassen kan få seile sin egen sjø.

Vi klarer det tilslutt vi også! man må bare ta seg litt mer tid, og tillate seg selv den tiden man trenger. Det kan også være lurt å lage avtaler med lærere så fort skoleåret er igang, si ifra at du gjerne sitter på eget rom under prøver etc (jeg fikk iallefall det, da jeg ikke klarte å skrive en linje så lenge jeg måtte sitte i en musestille klasse å være livredd for hva de skulle tenke og tro om meg). Si også ifra at det er fint om du kan få lov til å forlate klasserommet for å trekke frisk luft om du skulle behøve det, uten å måtte rekke opp hånden og tiltrekke deg hele klassens oppmerksomhet.

Det er disse små verktøyene man bare må benytte seg av og håpe at tiden er inne for at man skal kunne klare å fullføre.

Håper du orker å i det minste starte på året og prøve, det gjelder å alltid bygge seg opp nok til å prøve. Ønsker deg masse lykke til og håper virkelig du klarer å gjennomføre året

Du har jo vært utrolig flink som har holdt ut to år da! Synes det er kjempebra jeg! Da hadde jeg hvertfall jeg vært fornøyd med meg selv

Nå er det slik at på min skole sitter vi aldri på pc'en typisk nok, så hjelper nok ikke stort at jeg går på MK... Og jeg klarer rett og slett ikke konsentrere meg. Etter den tunge depresjonen jeg fikk da jeg var 16, har rett og slett skolen ikke vært som før altså. Kjipt dette her. Folk sier: hold ut. Men det er ikke bare bare å holde ut på en møkkaskole man må være 7-8 timer hver dag fem dager i uka! Jeg blir så kvalm bare av tanken på skolen, og hvertfall å være i nærheten av den... Nei huff, det skakke være lett

[Envy]

kjenner igjen følelsen ja! hehe.. det eneste man kan gjøre er å være en surviver! husk at du antakeligvis er mye sterkere psykisk enn alle de andre der, fordi du klarer faktisk å dra deg avgårde dit, på tross av alt som sier "nei nei nei" inni deg! Klarer du ikke så klarer du ikke, ett skritt av gangen blir det ikke i år, så blir det neste år

[Gjest gugg]

Og jeg klarer rett og slett ikke konsentrere meg. Etter den tunge depresjonen jeg fikk da jeg var 16, har rett og slett skolen ikke vært som før altså. Kjipt dette her. Folk sier: hold ut. Men det er ikke bare bare å holde ut på en møkkaskole man må være 7-8 timer hver dag fem dager i uka! Jeg blir så kvalm bare av tanken på skolen, og hvertfall å være i nærheten av den... Nei huff, det skakke være lett

Men hva er det som er så møkkaskole? Du sier jo selv at det er lenge siden noen har gjort deg noe galt på skolen, så hvordan kan du bruke slike navn nå? Nei, her ser det virkelig ut som det er din egen innstilling som er problemet.

[Gjest Gjest]

Men hva er det som er så møkkaskole? Du sier jo selv at det er lenge siden noen har gjort deg noe galt på skolen, så hvordan kan du bruke slike navn nå? Nei, her ser det virkelig ut som det er din egen innstilling som er problemet.

Enig. Og om det er så kjipt og så mange timer per dag, så er det jo akkurat for deg som for alle andre som kjeder seg på skolen. Interesser deg for fagene og tenk på at det er faktisk dette du må igjennom for å kunne forsørge deg selv i fremtiden.

[Gjest Gjest_alpro_*]

Men hva er det som er så møkkaskole? Du sier jo selv at det er lenge siden noen har gjort deg noe galt på skolen, så hvordan kan du bruke slike navn nå? Nei, her ser det virkelig ut som det er din egen innstilling som er problemet.

For meg er det en møkkaskole, men beklager ordbruken om det er et så stort problem for deg. Innstilling, javel... Så å være depreimert og ha angst handler om innstilling?

[Gjest jessy]

Den siste var skrevet meg meg jessy (alpro)

[Gjest jessy]

Enig. Og om det er så kjipt og så mange timer per dag, så er det jo akkurat for deg som for alle andre som kjeder seg på skolen. Interesser deg for fagene og tenk på at det er faktisk dette du må igjennom for å kunne forsørge deg selv i fremtiden.

Du får det til å høres så enkelt ut; "interesser deg for fagene"... Det er ikke fagene som er problemet! Jeg er ikke skolelei pga fagene, men pga det sosiale. Jeg er nesten konstrant redd. Men hva vet jeg ikke...

[Envy]

Du får det til å høres så enkelt ut; "interesser deg for fagene"... Det er ikke fagene som er problemet! Jeg er ikke skolelei pga fagene, men pga det sosiale. Jeg er nesten konstrant redd. Men hva vet jeg ikke...

gi beng i de tullingene! det er nok av tabu rundt psykisk helse enda dessverre, folk forstår ikke, og ikke vil de prøve å forstå heller. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har fått det fantastiske tipset "det er bare tull, slutt å tenk på det!".. Lett å slutte å tenke på noe som sitter som spikret oppe i hjernen og overskygger alle fornuftige tanker man prøver å dytte inn der.

Og til dere der ute som virkelig ikke aner hvordan det er å slite psykisk, drit i å slenge med leppa, det er faktisk både vondt og vanskelig, og det at dere som hverken kan eller vil forstå kommer med sånne kommentarer hjelper fint lite.

[Gjest jessy]

gi beng i de tullingene! det er nok av tabu rundt psykisk helse enda dessverre, folk forstår ikke, og ikke vil de prøve å forstå heller. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har fått det fantastiske tipset "det er bare tull, slutt å tenk på det!".. Lett å slutte å tenke på noe som sitter som spikret oppe i hjernen og overskygger alle fornuftige tanker man prøver å dytte inn der.

Og til dere der ute som virkelig ikke aner hvordan det er å slite psykisk, drit i å slenge med leppa, det er faktisk både vondt og vanskelig, og det at dere som hverken kan eller vil forstå kommer med sånne kommentarer hjelper fint lite.

Tusen takk

Får vel prøve litt, men om det går dårlig, synes jeg det bir bedre å kanskje ta det som privatist enn å ikke bestå pga høyt fravær osv.