Liker du fornavnet ditt??

[smil]

Ja, liker navnet mitt. Er et ganske vanlig navn. Helt greit

[Shantee]

Ja, jeg liker navnet mitt :D Et langt navn på 9 bokstaver; ikke vanlig, ikke uvanlig. Sjeldent jeg treffer på noen ansikt til ansikt som heter det samme som meg i Norge.

Andre alternativ foreldrene mine hadde var Rakel og Lise-Lotte(grøss), men er evig takknemlig for navnet mitt...

[Joplaya]

Ja, jeg liker navnet mitt :D

Likte det ikke som barn, var sååå flaut hver gang i musikk timen når vi sang "Lisa gikk til skolen"...

Ville noen erte meg ble det sevfølgelig Lisa-fisa, noe som ikke rakk så langt. Verre med min søster som ble Rita-drita

[*Lavendel*]

Har et helt vanlig navn, helt greit kunne aldri tenke meg å bytte. Etternavnet derimot vil jeg gjerne bli kvitt.....Får lure gubben i kirka...

[bippbipp]

Er veldig fornøyd med navnet mitt, og har alltid vært det.F.eks. i klassen var det bare meg med det navnet, tror ikke det var noen på hele skolen heller som hadde det. Eller rundt om i det hele tatt. I min generasjon kjenner jeg faktisk ingen med mitt navn, men nå i våre dager ser jeg jo endel småbarn som har det. Har oxo en herlig guddatter på 10 år som ble oppkalt etter meg.

Hadde jeg hatt et navn jeg ikke trivdes med, som i mine øyne rett og slett er mindre pent ville jeg byttet det.

Kjenner en som skydde fornavnet sitt som pesten (han var oppkalt etter sin bestefar som døde 7 dager før han ble født).Jeg sa til ham "nå går du på folkeregisteret og kvitter deg med det". Han hadde et mellomnavn han bruker. Men han nektet. Kompleksene var så store at han vedkjente seg hverken post i eget navn eller at det var hans..Jeg vet fordi det var min eksmann. Påsto da vi var nygifte at de forvekslet hans avdøde bestefars post(????) og hans..det skulle jeg liksom tro på...HA!!

[ringblomst]

Liker navnet mitt jeg, er ikke noe alle heter, men det er internasjonalt samtidig som det ikke er utenlandsk. Har ikke truffet på en person som ikke klarer å uttale navnet mitt, og det er jo kjekt. Og ikke minst så er det meg da .

[Gjest Anonymous]

verken liker eller missliker navnet mitt akkurat nå, men under oppveksten hatet jeg navnet mitt som pesten.

var utrolig mange kallenavn en kunne bruke på meg, og det var ikke noe særlig kjekt når jeg var liten. I dag bryr jeg meg ikke. Det er et ganske vanlig navn, og bytte hadde ikke vært aktuelt hadde på en måte mistet min identitet

[Miew]

Ja, jeg trives med det,

men er irriterende at så mange ikke klarer å uttale det skikkelig...omtrent alle som ruller på R'en klarer det ikke!

Istedenfor Birthe blir det Bitte!!

Lær dere å UTTALE R'n, folk!!

[Skusla]

Liker fornavnet mitt bedre nå enn jeg gjorde i tenårene..

Det er ok, og det er ikke så mange som heter det samme som meg.. Det er jeg glad for... :D

Har to fornavn og bruker begge... Meeen, jeg sier ikke hva det er, såh.......

[-Fisken-]

Jeg skulle visst egentlig het Morten,men det var jo litt dumt ettersom jeg blei ei jente...  

Moren min hadde da en glup ide om at jeg skulle døpes Nina,men heldigvis fikk faren min hindret det!

Jeg skulle egentlig hete Petter. Da jordmoren oppdaget at jeg var jente foreslo hun Petrine, noe jeg er mildt sagt er VELDIG glad for at jeg ikke heter..

Navnet jeg da tilslutt fikk, tenker jeg egentlig aldri på. Martine var det. Har aldri tenkt på at jeg syntes det er noe videre fint eller stygt.

[Gjest Kira]

Jeg var egentlig et offer for Petter og Robert. Men så ble det ei jente, og lapper ble kastet oppi hatten, skulle ha et fornavn og et mellomnavn. Natalie uteble.

[Snorkie]

For å si det sånn er det et navn jeg nok aldri ville valgt selv

Er ikke overbegeistret for etternavnet heller, men det endrer seg etter bryllupet neste år :D

[Nala]

Nope, liker det IKKE. Dobbeltnavn nemlig, MED bindestrek altså. Langt og tungt. Har vurdert å bruke bare det første navnet, men det blir liksom litt fremmed det da. Vel, navnet mitt har i alle fall lært meg én ting: Jeg skal aldri aldri gi mine barn dobbeltnavn!

[Anglofil]

Jada,jeg er faktisk svært stolt av navnet mitt.... Yvonne Jeg liker det veldig godt.....

Klemz fra:

[brum]

Når jeg var mindre likte jeg ikke navnet mitt fordi jeg syntes det var så kjedelig. Nå derimot er jeg veldig fornøyd.

[Labella]

Som så mange andre var jeg misfornøyd med navnet mitt da jeg var yngre. Nå liker jeg navnet mitt godt - det er jo meg. Er noen tusen andre som heter det samme som meg, men jeg har aldri gått i klasse med, eller hatt venner med samme navn. Utlendinger klarer ikke helt å uttale det, men jeg synes det får en sjarmerende klang på "utenlandsk" :D

[Anglofil]

Som så mange andre var jeg misfornøyd med navnet mitt da jeg var yngre. Nå liker jeg navnet mitt godt - det er jo meg. Er noen tusen andre som heter det samme som meg, men jeg har aldri gått i klasse med, eller hatt venner med samme navn. Utlendinger klarer ikke helt å uttale det, men jeg synes det får en sjarmerende klang på "utenlandsk"  :D

Samme her Labella!

Klemz fra:

[Nigella]

Likte det ikke som liten, men nå kunne jeg ikke tenke meg å hete noe annet!

Men jeg vil ikke si hva det er........... :blunke:

[Titti72]

Jeg hatet navnet mitt når jeg var mindre. Voksne spurte alltid hvorfor jeg heter det, og mamma hadde ikke noe kult svar på det, så derfor ble det kun "vet ikke" som svar. I dag liker jeg det veldig godt, for det er uvanlig og jeg har pr. d.d. ikke møtt en navnesøster (kun et navn som er nesten likt bortsett fra 1 bokstav og uttalemåten). Etternavnet er også veldig spess. og INGEN klarer å stave det riktig! Det er drit irriterende. Hvis jeg noen gang skal gifte meg (grøss og gru) skal min mann ta mitt navn, ellers beholder vi hvert vårt. Er litt kult med navn som ingen har. Sjekket det en gang og det er 4 i landet med mitt navn, og ingen (bortsett fra min søster) med etternavnet vårt.

[Suzy]

JA! Kort, greit og helt allminnelig.

Suzy