Oppdrettere av Cavalier King Charles Spaniel

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Den første hunden jeg kjøte var en Cavalier, og det var en nydelig hund som jeg var ufattelig glad i. Men, jeg kommer aldri til å kjøpe Cavalier igjen. Det er for mye sykdom tilknyttet den rasen. Hoftefeil, feil tannstilling, hjertefeil osv. osv. Listen er laaaang. Hun gikk på hjertemedisiner nesten halve livet sitt, og jeg har ikke engang lyst til å tenke på hvor mye penger vi brukte hos dyrleger i løpet av hennes levetid... Det er mange år siden, og på den tiden visste jeg ikke noe om syringomyeli, men i retrospekt skjønner jeg at hun sannsynligvis hadde det. Så en video av en hund med den feilen og gjenkjente kløingen med en gang. Vondt å tenke på nå. Oppdretteren har jeg ingenting å utsette på, de var bekjente av oss, og begge foreldrene virket friske og fine. Champions begge to, den ene norsk og den andre nordisk. Bestemoren var også i fin form i en alder av åtte år. Alt skulle tilsynelatende ligge til rette for en frisk og fin hund, men likevel fikk vi en hund plaget av arvelige sykdommer. Og vi kjenner flere som kjøpte kullsøsken som hadde lignende problemer. Så nå vil jeg ikke ha en hund med problemer og sykdommer som vi mennesker har avlet frem. Jeg føler litt at det er egoisme å bidra til at rasen bringes videre, i hvert fall inntil vi klarer å bli kvitt disse problemene...

[Berlina]

Jeg kan til en viss grad forstå forfatteren(e) av de innlegg som hevder at cavalierene ikke har livets rett grunnet helseproblemer. Jeg er dog ikke enig.

Dersom vi i fremtiden skal kunne avle friske cavalierer kreves det en endring i miljøet - og en vilje og evne til å ha åpenhet rundt rasens og enkeltindividers helsetilstand. Det største problemet i dag, slik jeg ser det, er at de som avle disse hundene slutter å skyve sykdomstilfeller under teppe og skyggelegge hunders helsetilstand. Jeg snakker ikke her bare om hjerter og syringomyelia, men alle aspekter av hundenes helse.

Som jeg skrev i tidligere innlegg vedrørende syringomyelia, er eneste mulighet å diagnostisere dette på i dag ved hjelp av MRI scan. Jeg registrerer at andre debatanter her understreker at en MRI scan kun har verdi i scanningsøyeblikket. slik jeg har lest forskningen og vist til i tidligere innlegg i denne tråden er dette ikke helt korrekt. Forskningen viser at de hunder som scannes fri for syringomyelia(sm) etter fylte 2,5 år i svært liten grad utvikler alvorlig sm. MRI scan av avlsdyr er derfor et viktig verktøy i avlsarbeide på cavalierer i dag.

Problemet i så måte er at svært mange oppdrettere i dag ikke benytter seg av muligheten til å scanne sine avlsdyr. For noen dreier det seg om svært store avstander å krysse for å scanne - men langtfra alle har dette problemet. Hvorfor oppdrettere velger å la være å bruke dette verktøyet i avlsarbeide er for meg en gåte, men jeg håper inderlig at dette snur raskt.

Motstandere av scanning mener at det rette er å fjerne hunder med symptomer fra avlen og sørge for en sen avlsdeby(noe som i stor grad ikke følges). Slik jeg ser det er det et stort problem at man skal plukke ut hunder kun på symptomer - av flere grunner:

-Ved scanning finner man hunder som har sm uten symptomer (såkalt diagnose D) vi har flere tilfeller (IKKE ALLE)av at disse hundene har utviklet symptomer etter scanning og disse hundene anbefales å brukes med ytterst varsomhet i avlen.

- Å plukke ut hunder med symptomer blir en subjektiv vurdering for hver enkelt oppdretter, og symptomene kan delvis være vage, og det kan være vanskelig å se(spesielt hvis man ikke ønsker å se det)

- Etter min oppfatning er mange ikke klar over hvilke symptomer de skal se etter utover den karakteristiske kløen (som også kan være vag)

Jeg har her skrevet mye om syringomyelia. Dette er et meget viktig aspekt i cavalierenes helse, men det finnes flere utfordringer. Jeg mener hovedproblemet ligger i mangel på åpenhet - og redselen for hva man vil finne hos egne linjer.

Cavalieren er ikke en dødsdømt rase - enda. Men den vil tjene positivt på å synke i popularitet, og få valpekjøpere som stiller strengere krav til oppdrettere med tanke på helse. Jeg håper inderlig at de som driver med denne rasen snart vil tenke lenger enn sitt eget behov - og begynner å ha åpenhet rundt helsespørsmål. Noen har begynt, og hatten av for dem!! De kjemper mange ganger mot strømmen i et tungrodd og til tider egoistisk system som synes å prioritere egne behov fremfor hundenes. Og de har ofte en tøff og ensom kamp. Lykke til folkens! Jeg håper inderlig vi klarer å snu trenden i denne rasen. Husk: Det er ingen skam å snu!!

[Gjest linnea]

Jeg kan til en viss grad forstå forfatteren(e) av de innlegg som hevder at cavalierene ikke har livets rett grunnet helseproblemer. Jeg er dog ikke enig.

Dersom vi i fremtiden skal kunne avle friske cavalierer kreves det en endring i miljøet - og en vilje og evne til å ha åpenhet rundt rasens og enkeltindividers helsetilstand. Det største problemet i dag, slik jeg ser det, er at de som avle disse hundene slutter å skyve sykdomstilfeller under teppe og skyggelegge hunders helsetilstand. Jeg snakker ikke her bare om hjerter og syringomyelia, men alle aspekter av hundenes helse.

Som jeg skrev i tidligere innlegg vedrørende syringomyelia, er eneste mulighet å diagnostisere dette på i dag ved hjelp av MRI scan. Jeg registrerer at andre debatanter her understreker at en MRI scan kun har verdi i scanningsøyeblikket. slik jeg har lest forskningen og vist til i tidligere innlegg i denne tråden er dette ikke helt korrekt. Forskningen viser at de hunder som scannes fri for syringomyelia(sm) etter fylte 2,5 år i svært liten grad utvikler alvorlig sm. MRI scan av avlsdyr er derfor et viktig verktøy i avlsarbeide på cavalierer i dag.

Problemet i så måte er at svært mange oppdrettere i dag ikke benytter seg av muligheten til å scanne sine avlsdyr. For noen dreier det seg om svært store avstander å krysse for å scanne - men langtfra alle har dette problemet. Hvorfor oppdrettere velger å la være å bruke dette verktøyet i avlsarbeide er for meg en gåte, men jeg håper inderlig at dette snur raskt.

Motstandere av scanning mener at det rette er å fjerne hunder med symptomer fra avlen og sørge for en sen avlsdeby(noe som i stor grad ikke følges). Slik jeg ser det er det et stort problem at man skal plukke ut hunder kun på symptomer - av flere grunner:

-Ved scanning finner man hunder som har sm uten symptomer (såkalt diagnose D) vi har flere tilfeller (IKKE ALLE)av at disse hundene har utviklet symptomer etter scanning og disse hundene anbefales å brukes med ytterst varsomhet i avlen.

- Å plukke ut hunder med symptomer blir en subjektiv vurdering for hver enkelt oppdretter, og symptomene kan delvis være vage, og det kan være vanskelig å se(spesielt hvis man ikke ønsker å se det)

- Etter min oppfatning er mange ikke klar over hvilke symptomer de skal se etter utover den karakteristiske kløen (som også kan være vag)

Jeg har her skrevet mye om syringomyelia. Dette er et meget viktig aspekt i cavalierenes helse, men det finnes flere utfordringer. Jeg mener hovedproblemet ligger i mangel på åpenhet - og redselen for hva man vil finne hos egne linjer.

Cavalieren er ikke en dødsdømt rase - enda. Men den vil tjene positivt på å synke i popularitet, og få valpekjøpere som stiller strengere krav til oppdrettere med tanke på helse. Jeg håper inderlig at de som driver med denne rasen snart vil tenke lenger enn sitt eget behov - og begynner å ha åpenhet rundt helsespørsmål. Noen har begynt, og hatten av for dem!! De kjemper mange ganger mot strømmen i et tungrodd og til tider egoistisk system som synes å prioritere egne behov fremfor hundenes. Og de har ofte en tøff og ensom kamp. Lykke til folkens! Jeg håper inderlig vi klarer å snu trenden i denne rasen. Husk: Det er ingen skam å snu!!

[Gjest Gjest_Mona_*]

er jo litt rart da, at cavalier som en en liten hund som for det meste går i bånd sammende med eieren eller er på fanget eller i sofaen ligger på topp-lista med skader.

de andre bikkjene på lista er bruks- og jakthunder, sier seg sjøl at de er mer utsatt for skader.

trude moestue og rådet for dyreetikk går vel ikke ut mot en spesiell rase for moro skyld?

skal kjøpe valp er happy for at jeg har bestemt meg for noe annet enn cavalier

Her er det tydeligvis en person som ønsker å skade cavalieroppdrett og i den forbindelse farer med løgn og direkte usannheter.

Vis oss hvor du finner av cavalier ligger øverst på skadelisten?

På Canis sin side finnes ikke cavalieren på topp10 listen engang, så jeg lurer på hvor du henter opplysningene dine fra?

Det er ganske tydelig at her er det en og samme person som går igjen på innlegg etter innlegg. Det er bare til å se på alle innleggene hvor vedkommende bruker et eget innlegg for å kopiere innlegget vedkommende vil kommentere på - så starter han eller hun et nytt innlegg for selve kommentarene.

[Berlina]

Uff, det er ikke kjekt når våre kjære venner blir syke. Jeg prøvde å legge inn noen linker her så du kan lese litt hvis du ønsker det, men fikk feil på siden. Limer derfor inn adressene så kan du kopiere og lime inn i nettleseren hvis du vil.

Syringomyelia:

http://syringomyelia.no/

Epelepsi:

http://cavalierhealth.org/epilepsy.htm

En side om helse på cavalier, med omtale om veldig mange forskjellige emner:

http://cavalierhealth.org/index.html

Innlegget er endret som ledd i rydding av tråd.

Phaedra,mod

Endret 23. november 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest]

Jeg oppdaget denne diskusjonen tilfeldigvis i dag og har lest gjennom alle innleggene. Klarer ikke la være å skrive noe selv... Det som er sikkert er at dette er et tema som det er viktig at blir tatt opp! Jeg skulle gjerne sett denne debatten enda mer i media og er glad for at det også har begynt å komme fram der. At kynisk avl også forekommer i Norge er det ingen tvil om.

Det som er så tragisk med Cavalieren, mener jeg iallefall, er at man her har klart å skape en rase som på så mange måter er en perfekt familiehund. En liten, barnevennlig hund som gjerne lunter en runde med deg i nabolaget på regnværsdager, men like herlig er med på en ukes vandring i fjellet. En glad og vennlig hund som alle liker og som derfor er blitt så populær. En Cavalier er utrolig mye hund i liten kropp. Hvorfor velger vi Cavalier? Er det ikke på grunn av den gode personligheten disse hundene har? Hvorfor er det da så mye fokus på utseende? Hva er et perfekt individ? Er det en hund med de rette fargene og vinkler, eller en frisk, snill og pålitlig familiehund? En hund som Cavalier bør avles på sitt gode gemytt!Oppdrettere som har helse og gemytt i fokus burde framheves, ikke mobbes og utestenges, som jeg iallefall får intrykk av at skjer gjennom noen av innleggene i denne debatten.

En annen ting vi ikke må ikke glemme at Cavalier King Charles Spaniel er en spaniel, i bunn og grunn en jakthund, den fortjener bedre enn å være en pyntepute og er absolutt ingen "veskehund". Den krever mosjon, utfordringer og oppdragelse på lik linje med alle andre hunder. Jeg skal love at jeg merket jaktinstinktet hos min cavalier når undulaten min var ute på flytur. Da våknet jaktinstinktet...:O)

Diskusjonen om hvilke oppdrettere som er bra holder jeg meg borte fra for min hund var omplasseringshund og hun ble omplassert privat. Jeg møtte aldri oppdretter. Jeg tenker alikevel mitt om dette temaet da hunden min egentlig aldri skulle levd fordi oppdretter egentlig vile avlive henne pga. at hun ikke var helt etter standard utseendemessig. Hun var litt liten og kanskje litt vel bustete, men mer god og snill hund tror jeg aldri jeg får igjen. Vi hørte sammen fra dag en og det er et stort tomrom etter henne. Hun var et medlem av familien.

Min kjære Cavalier døde i fjor sommer av massiv hjertesvikt. Jeg var heldig og hun var stort sett frisk fram til den dagen hjertet plutselg sviktet. Når jeg tenker tilbake så orket hun ikke like mye som hun pleide det siste året hum levde. Jeg snakket med vetrinæren om dette, men de fant ingenting. Om dette skyldes at de ikke har kunnskap eller utstyr til å sjekke dette godt mok vites ikke, men dette ble jo også sagt i et innlegg i denne diskusjonen...

Jeg var ikke forberedt på å miste henne slik. Dette skjedde sent på kvelden og vi rushet henne til vetrinærvakta, men det var desverre ingenting vi kunne gjøre. Barna mine sovnet med sin kjære hund og våknet til beskjeden om at hun var død. Jeg får helt vondt inni meg når jeg tenker på hennes siste timer og hvor vondt hun hadde, og hun var jo alikevel heldig som ellers var frisk stort sett hele sitt liv. Frisk til å være Cavalier iallefall. Navlebrokk hadde hun og masse tannproblemer, men dette var problemer vi kunne kontrollere. Hun var av de heldige og viste aldri tegn på syringomyeli.

Når jeg tenker på at hjertelidelser og ikke minst syringomyeli er et stort problem hos rasen og at dette gir disse vakre hundene så mye lidelse blir jeg sint!

Jeg savner cavalieren min, men problemene med rasen har gjort at jeg nå har valgt en annen rase. En rase uten kjente helseproblemer og hvor fokuset er på god helse, gemytt og bruksegenskaper. Jeg håper cavalieren en dag friskmeldes, når det skjer er jeg ikke i tvil om at jeg igjen vil ha denne rasen. Før dette skjer er det ikke snakk om at jeg støtter videre oppdrett på den måten det gjøres i dag ved å kjøpe en slik valp og håpe det går bra. Det er desverre for mange eksempler på det motsatte... Hvis det ikke skjer en holdningsendring i oppdrettermiljøet er jeg redd jeg aldri igjen vil ha gleden av å eie en Cavalier. Jeg er redd rasen da til slutt ikke lenger vil være liv laga og forsvinne for godt...

[Gjest Gjest]

Jeg oppdaget denne diskusjonen tilfeldigvis i dag og har lest gjennom alle innleggene. Klarer ikke la være å skrive noe selv... Det som er sikkert er at dette er et tema som det er viktig at blir tatt opp! Jeg skulle gjerne sett denne debatten enda mer i media og er glad for at det også har begynt å komme fram der. At kynisk avl også forekommer i Norge er det ingen tvil om.

Det som er så tragisk med Cavalieren, mener jeg iallefall, er at man her har klart å skape en rase som på så mange måter er en perfekt familiehund. En liten, barnevennlig hund som gjerne lunter en runde med deg i nabolaget på regnværsdager, men like herlig er med på en ukes vandring i fjellet. En glad og vennlig hund som alle liker og som derfor er blitt så populær. En Cavalier er utrolig mye hund i liten kropp. Hvorfor velger vi Cavalier? Er det ikke på grunn av den gode personligheten disse hundene har? Hvorfor er det da så mye fokus på utseende? Hva er et perfekt individ? Er det en hund med de rette fargene og vinkler, eller en frisk, snill og pålitlig familiehund? En hund som Cavalier bør avles på sitt gode gemytt!Oppdrettere som har helse og gemytt i fokus burde framheves, ikke mobbes og utestenges, som jeg iallefall får intrykk av at skjer gjennom noen av innleggene i denne debatten.

En annen ting vi ikke må ikke glemme at Cavalier King Charles Spaniel er en spaniel, i bunn og grunn en jakthund, den fortjener bedre enn å være en pyntepute og er absolutt ingen "veskehund". Den krever mosjon, utfordringer og oppdragelse på lik linje med alle andre hunder. Jeg skal love at jeg merket jaktinstinktet hos min cavalier når undulaten min var ute på flytur. Da våknet jaktinstinktet...:O)

Diskusjonen om hvilke oppdrettere som er bra holder jeg meg borte fra for min hund var omplasseringshund og hun ble omplassert privat. Jeg møtte aldri oppdretter. Jeg tenker alikevel mitt om dette temaet da hunden min egentlig aldri skulle levd fordi oppdretter egentlig vile avlive henne pga. at hun ikke var helt etter standard utseendemessig. Hun var litt liten og kanskje litt vel bustete, men mer god og snill hund tror jeg aldri jeg får igjen. Vi hørte sammen fra dag en og det er et stort tomrom etter henne. Hun var et medlem av familien.

Min kjære Cavalier døde i fjor sommer av massiv hjertesvikt. Jeg var heldig og hun var stort sett frisk fram til den dagen hjertet plutselg sviktet. Når jeg tenker tilbake så orket hun ikke like mye som hun pleide det siste året hum levde. Jeg snakket med vetrinæren om dette, men de fant ingenting. Om dette skyldes at de ikke har kunnskap eller utstyr til å sjekke dette godt mok vites ikke, men dette ble jo også sagt i et innlegg i denne diskusjonen...

Jeg var ikke forberedt på å miste henne slik. Dette skjedde sent på kvelden og vi rushet henne til vetrinærvakta, men det var desverre ingenting vi kunne gjøre. Barna mine sovnet med sin kjære hund og våknet til beskjeden om at hun var død. Jeg får helt vondt inni meg når jeg tenker på hennes siste timer og hvor vondt hun hadde, og hun var jo alikevel heldig som ellers var frisk stort sett hele sitt liv. Frisk til å være Cavalier iallefall. Navlebrokk hadde hun og masse tannproblemer, men dette var problemer vi kunne kontrollere. Hun var av de heldige og viste aldri tegn på syringomyeli.

Når jeg tenker på at hjertelidelser og ikke minst syringomyeli er et stort problem hos rasen og at dette gir disse vakre hundene så mye lidelse blir jeg sint!

Jeg savner cavalieren min, men problemene med rasen har gjort at jeg nå har valgt en annen rase. En rase uten kjente helseproblemer og hvor fokuset er på god helse, gemytt og bruksegenskaper. Jeg håper cavalieren en dag friskmeldes, når det skjer er jeg ikke i tvil om at jeg igjen vil ha denne rasen. Før dette skjer er det ikke snakk om at jeg støtter videre oppdrett på den måten det gjøres i dag ved å kjøpe en slik valp og håpe det går bra. Det er desverre for mange eksempler på det motsatte... Hvis det ikke skjer en holdningsendring i oppdrettermiljøet er jeg redd jeg aldri igjen vil ha gleden av å eie en Cavalier. Jeg er redd rasen da til slutt ikke lenger vil være liv laga og forsvinne for godt...

Hvilken rase har du da valgt????? Trodde ikke det fantes raser uten kjente helseproblemer.......

[Gjest Miam]

-

Endret 6. april 2011 av Miam

[Gjest Gjest]

Hvilken rase har du da valgt????? Trodde ikke det fantes raser uten kjente helseproblemer.......

Har nå en Howavart. Det er jo en helt annen type hund, ikke minst mye større, men et bevisst valg som ble gjort etter et år med undersøkelser. Det må jo sies at vi nå også ønsket oss en hund vi kan jobbe mer med og som jeg kan føle meg trygg med når jeg går tur alene i mørket. Den lille Cavaliersnuppa mi var veldig søt og god, men ikke særlig til vakthund...:O)Innmari tøff på lang avstand bare:O) Hadde jeg visst at Cavalieren var sunn og frisk hadde jeg gjerne hatt en sammen med Howavarten min. Det hadde vært perfekt!

Alle hunder kan jo bli syke, men den rasen jeg har nå har iallefall ingen kjente arvelige sykdommer og det er meget strenge avlsregler. Jeg var i utgangspunktet ganske skeptisk til rasehund i det hele tatt etter at Cavaleren min døde, jeg har i grunn best erfaring med blandinger, men ble overbevist av Howavarten. Jeg har vært heldig igjen og har fått en herlig hund:O)

Det finnes mange sunne raser, men vil man sikre seg en sunn hund bør man nok styre unna de mest populære rasene. Jeg ser jo i denne debatten at raseklubbene tydeligvis i enkelte tilfeller ikke er til å stole på, men jeg ville uansett valgt å stole mer på de enn å finne en tilfeldig hund til salgs på nettet, da har man ingen garantier for hva man får. Jeg har som sagt ingen erfaring med Cavalieroppdrettere og da selvfølgelig heller ikke Cavalierklubben, men fikk veldig gode råd hos Howavartklubben. Ble også utfordret med spørsmål om vi var klar over rasens mer krevende sider, noe som jeg syntes vekket tillit.

Jeg synes Miams holdning til kjøp av Cavalier er veldig fornuftig og jeg håper flere følger det eksempelet. Det er nok bare bevisste kjøpere som kan endre oppdretternes holdninger. Til syvende og sist handler jo dette om tilbud og etterspørsel og ikke minst penger... Hvis de som ønsker Cavalier blir mer bevisste på helse og begynner stille krav til at hundene undersøkes, tror jeg det vil gjøre store utslag. Jeg lever jo i håpet og ønsker meg en Cavalier en gang i fremtiden igjen. Håper du finner den hunden du leter etter, Miam.

[Gjest Miam]

-

Endret 6. april 2011 av Miam

[Gjest Gjest_kitty_*]

Takk skal du ha Jeg har ikke tenkt å gi meg før jeg finner en valp som er så frisk som mulig!

[Gjest Gjest_kitty_*]

Hva med alt som ligger latent hos cavalier og som undersøkelser ikke avslører? Det synes først når hunden er blitt syk.

[Gjest Gjest]

Hva med alt som ligger latent hos cavalier og som undersøkelser ikke avslører? Det synes først når hunden er blitt syk.

Mener du at man da bare skal gi opp? La være å undersøke dyrene fordi man ikke kan se alt? Hva med det som kan sees?

Oppdretterne må oppfordres til å bruke de midler som finnes og avle på friske individer. Kanskje er det ennå håp om å redde rasen. Det finnes jo ingen garanti for at man ikke får noen sykdom i livet, det gjelder jo alle, både dyr og mennesker, men ved å systematisk følge med på de vanligste sykdommene og ikke avle på dyr man mistenker er syke så må jo det ha en effekt på sikt.

Det blir litt for dumt, dette her. Man kan jo ikke svartmale dette helt. Det er ingen tvil om at det er mange opdrettere som setter utseende framfor helse og dermed bidrar til at rasen ødelegges. De som mener noe annet er nok desverre ganske naive. De burde kanskje møtt Cavalerer med de kjente plagene og se dette selv... Men uten at kjøperne setter krav til oppdretter vil jo dette bare fortsette. Vi kan jo ikke si at hundene ikke skal undersøkes fordi det kan dukke opp noe annet når de blir eldre. Hvor mener du man skal begynne da? Skal rasen forbys og utryddes? Jeg forstår ikke helt hva du egentlig vil skal gjøres...

Det har blitt skrevet her at oppdrettere som driver avl med helse i fokus fryses ut i miljøet, men hva vil skje hvis Cavalierkjøperne heller begynner å handle hos disse fordi vi stiller krav. Vil ikke det sende signaler ut i miljøet og kanskje føre til en holdningsendring. Som jeg har sagt tidligere så handler dette om tilbud og etterspørsel. Som kjøper har man en del makt. Jeg vil iallefall ikke gi opp ennå!

[Phaedra]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Phaedra, mod

[Gjest Gjest_Charlie_*]

Jeg må bare si til Miam:

Jeg har 3 stk cavalierer, alle er frisk og oppegående..

Alle mine trenes til agility, og 2 stk til blodspor..

Det er en fantastisk rase.. Man må bare velge oppdretter med omhu, spørre og grave=)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hva hvis oppdretteren er dreven og ikke ærlig, men proff i å gi de "rette" svarene? Og i tillegg virker så hyggelig..

Hva gjør du da når du sitter med en syk hund som kanskje må avlives, og du er knust og blakk?

[Gjest Gjest_antibac_*]

Min Cavalier kom fra en veldig bra oppdretter (husker ikke navnet), og virket frisk og rask. Han ble syk etter noen år, fikk de typiske hjerte- og lungeproblemene, i tillegg til tilbakevendene øyebetennelse (cherry eye) og kreft i endetarmen. Han døde da han var 7 år. Jeg elsker Cavalierer, men tar ikke sjansen på å kjøpe en og gå igjennom det samme igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det innen ALLE, og da mener jeg ALLE raser, skulle det vært pålagt av DYRELEGENE(bare for å gjøre meg tydelig) å kastrere eller avlive syke hunder. Da tenker jeg også spesielt på Cavalieren selvfølgelig, siden dette er en rase jeg elsker, og som jeg vil skal komme seg forbi denne vonde tiden, preget av en helt sinnsyk populæritet, kombinert med MASSE useriøs oppdrett(ofte av privatpersoner som synes sin egen hund er "såååå søøøøt", og prøver å tjene inn igjen kostnadene for kjøp av hunden, ved å sette valper på den).

Vi mennesker skulle vært bedre opplært til å planlegge og spørre om råd når vi anskaffer oss dyr. Det er uvitenhet som tar livet av rasen vår - det, og egoisme. Jeg får helt makk av useriøse selgere på finn, og tro meg, jeg sparer ikke på kruttet når jeg sender dem en mail for å høre hvorfor de har valgt å sette valper på hunden sin.

Valpekjøpere i dag setter all sin lit til oppdretteren, fordi de er de erfarne, men de kan også være utrolig griske! Seriøse oppdrettere bør kastrere sine hunder i det øyeblikket de oppdager feilen. Dyrleger som undersøker disse hundene og finner feilene, burde fått registrert dette direkte til NKK sin Dogweb, og på den måten gjort syke hunder offentlige, fremfor å bare offentliggjøre friske hunder(slik som de gjør i cavalierbladet).

For å kjempe mot disse sykdommene MÅ vi ha hjelp fra dyrlegene, og NKK. Og få lov til å nagle folk opp på veggen om det er grunn til å være skeptiske, så får de kave seg ned fra veggen om de faktisk har gode grunner til det. Det er ingen menneskerett å drive med oppdrett, å ha hunder - det er noe du må gjøre deg fortjent til, som på andre områder i livet!

Deler av innlegget er fjernet da det refererte til et annet innlegg som er ryddet.

Phaedra,mod

Endret 27. januar 2010 av Phaedra

[Gjest Miam]

-

Endret 6. april 2011 av Miam

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg har selv en cavalier på 6 år som jeg har skrytt av at er så sunn og frisk atte, hun har ikke vist noen tegn til sykdom +++

Vel, jeg tok FEIL!!! Hunden min har mest sannsynlig syringomyelia, og dette sier jeg etter å ha lest mye og sett videoer av hunder med sykdommer. Den karakteristiske hylingen uten at noe tilsynelatende er galt (jeg trodde hun bare var pysete i perioder), kløing bak øret, ligger å vrir seg i snøen for å klø seg bak i nakken and the list goes on... Jeg var rett og slett ikke klar over sykdommen og gjorde ikke research om den før hun nå har hatt noen veldig ille perioder hvor hun har hylt som en brannalarm lenge uten at noe tilsynelatende er galt.

Jeg er ufattelig trist over at rasen har blitt slik, og jeg anbefaler alle å se en dokumentar på youtube som heter noe med pedigree dogs som er i 6 deler, den viser virkelig roten til det onde. Nemlig kennelklubbenes krav til utsendet som fører til syke hunder og oppdretteres pure egoisme!! Det gjør meg forbannet å se ignoransen til mange oppdrettere som er livredde for å miste sitt rykte og inntekt. Noe jeg tror kommer til å smelle tilbake på dem, for jeg tror flere og flere begynner å våkne og vil stille høyere krav til oppdretterne. Jeg håper at de som bevist avler på syke hunder vil bli utestengt og at folk vil slutte å kjøpe valper av dem! Noe annet fortjener de ikke.

Jeg kjenner meg helt tom innvendig når jeg ser hvor mye smerte hunden min plutselig får, og jeg håper at hun kan leve et godt liv uten smerter fremover, men jeg forbereder meg på at det kan utarte seg anderledes.. Det finnes ingen behandling for denne sykdommen, men man kan gi noe medisiner for å dempe smertene. Man må selvfølgelig tenke på hva som er best for hunden og i noen tilfeller vil det si å la den få slippe.. Foreløpig vil jeg se ann hvordan det går med hunden min for hun kan ha lange perioder uten smerter og hun virker livsglad og fornøyd til vanlig.

HVIS jeg noen gang skal kjøpe en ny cavalier, som jeg mener er den beste rasen man kan ha med tanke på gemytt, så blir det med skyhøye krav til oppdretteren, og med det mener jeg at jeg skal ha bevis på at foreldrene er scannet og undersøkt nøye, samt at oppdretteren er ærlig om at den har syke hunder, men ikke avler på dem. Jeg vil ALDRI stole på en oppdretter som påstår at alle deres hunder er friske, for sykdommen er så utbredt at det ville være umulig. Mange cavalierer er syke uten å vise symptomer også, det sa det på jeløya dyreklinikk i Moss, de hadde skremmende mange hunder innom med SM sa hun, så ofte som ukentlig faktisk.

Jeg ville være villig til å betale noen tusenlapper ekstra for å forsikre meg om at de beste tiltak mot å avle syke hunder er gjort, jeg ville ha betalt de pengene med glede!

Jeg håper virkelig at fokuset på dette går opp, og at cavalieren kan reddes, for det ser ikke lyst ut slik det er nå..

Så folkens, tenk dere om før dere kjøper en cavalier på tross av at oppdretteren har sagt at hundene dems er friske (hva annet kan de si?), krev beviser og stå på deres!! Mye av saken ligger i hendene til oss valpekjøpere! Vi må faktisk øke våre krav, siden det er det eneste som vil tvinge oppdrettere til å endre seg!!

Man blir virkelig engasjert i slike saker når man ser at sin beste og mest trofaste venn lider og har det vondt, for man blir ufattelig glad i disse dyrene.