Babyfølelse

[Gjest Drømmelise]

Jeg opplever fra tid til annen en pussig følelse som kun inntrer i fasen mellom søvn og våken tilstand. I løpet av livet har jeg møtt 3-4 andre mennesker som forteller om den samme følelsen, som jeg kaller "baby-følelse".

Jeg vil anta at man kan betegne det hele som en slags ut-av-kroppen opplevelse, bortsett fra at jeg ikke føler at jeg går ut av kroppen, men lengere "inn" i kroppen. Det føles ut som om kroppen min er et kjempedigert "skall", og den virkelige kroppen min er liten inni dette store skallet. Jeg kaller fornemmelsen baby-følelse fordi jeg får assosiasjoner til et foster i mors mage. Jeg får en spesiell smak i munnen, og spesielt tomlene mine føles gigantiske, litt nummne og ukontrollerbare.

Denne følelsen skremmer meg ikke, men det som er pussig er at når jeg ligger og kjenner på denne, får jeg en fornemmelse av at jeg er på kanten av å huske hvor denne følelsen kommer fra, som om jeg nesten kan huske min egen tilstand i mors liv før jeg ble født. Men i det jeg nesten kan plassere tankene og forstå hvor babyfølelsen kommer fra, glipper følelsen, og jeg våkner eller sovner, alt etter som.

Uansett, spørsmålet er: Er det andre som kjenner igjen denne følelsen? Noen tanker om hva dette er for noe?

[Gjest *Mim*]

Jeg kjenner dessverre ikke til det, men det hørtes utrolig fint og spesielt ut!

[moki]

jeg har ofte rare følelser rett før jeg sovner, men ikke noe jeg ville kalt babyfølelse. så rart.

[Gjest Gjest]

Jeg har noe av det samme av og til når jeg ligger og skal sovne. Jeg har også kalt det "babyfølelse" i mitt stille sinn! Hos meg kjens det som kroppen min er "krympet" , armer og ben er så korte, ja, jeg er bitteliten. Jeg har liksom ikke samme motorikken heller. Jeg ligger "inni der" på en måte. Det er ikke ubehagelig, bare veldig rart. Vanskelig å forklare helt.. Kanskje det er kroppen vår som husker hvordan det var å være baby?

[Gjest Catwoman]

Så morsomt.

Jeg har det på samme måten, men har aldri klart å beskrive det så godt som du gjorde der.

Jeg har heller aldri fått assosiasjoner til et foster i mors mage.

Har bare tenkt på det som en litt rar og litt fin følelse.

Den kommer når jeg ligger og skal sove, men jeg er ordentlig våken når følelsen kommer.

[Gjest Invicta]

Akkurat samme følelsen har jeg hatt også. Hadde det mye før, ikke så mye nå lenger. Jeg føler det som om jeg plutselig blir bitteliten "inni meg selv" på en måte. Jeg har aldri sagt det til noen, for jeg trodde det var jeg som var rar...

[Gjest Drømmelise]

Så morsomt at det er flere som kjenner igjen følelsen!

Tydeligvis ikke så uvanlig

Syns som sagt følelsen er litt hyggelig, men merkeligst syns jeg det er å føle at jeg er på kanten av en universiell erkjennelse av hvordan det var å ligge i mors liv. Pussig

[Lucky?]

Så godt beskrevet Aldri tenkt de tankene, men opplever det ofte selv

[Gjest Miam]

Veldig bra beskrevet ja Har ikke tenkt noe særlig over det selv, men har ofte merket den følelsen med at tomlene, og spesielt pekefinger også, føles kjempestore og litt numne ut! Hehe.. Rart Kanskje noen vet om det har blitt "forsket" litt på dette feltet? Hadde vært interessant å vite!

[Gjest Drømmelise]

Har forsøkt å google, men det er vanskelig å vite hva man skal søke på angående dette temaet. Det meste jeg finner om lignende opplevelser omtales som ut-av-kroppen opplevelser. Syns liksom ikke det er helt riktig, men nå vet jeg jo ikke så mye om hva ut-av-kroppen egentlig innebærer, og det kan sikkert oppleves ulikt

En av mine bekjente syns at denne baby-følelsen er ubehagelig og ønsker helst

riste den av seg når den kommer. Min erfaring er at følelsen gjerne glipper hvis jeg forandrer liggestilling.

Har dessuten merket meg at følelsen gjerne kommer når jeg er særskilt mentalt eller fysisk sliten.

Rare greier!

[yoga]

Slenger meg på denne tråden, jeg også.

En veldig god beskrivelse, ja!

Opplever også dette innimellom, og spesielt når jeg er veldig sliten.

Opplever det som om jeg krymper, og alt annet rundt meg blir enormt større. Dette er også noe jeg kan "føle" selv om det er helt mørkt rundt meg. Må nok si at jeg ikke kjenner det som noen fin-opplevelse, heller det motsatte. Men skal prøve å tenke på "inne-i-mors-mage-opplevelse" neste gang det inntrer!

[Ms.Blaise]

Jeg føler det ganske likt noen ganger når jeg ligger veldig behagelig enten i senga eller sofaen. Felles er da at jeg ligger litt krøllet sammen, nesten i fosterstilling, og jeg er alltid på vei inn i drømmeland når jeg opplever dette. Men ja, skifter jeg stilling, forsvinner følelsen!

Men jeg har ikke assosiert følelsen med baby før nei.

Uansett så er det en valdig behagelig følelse, og jeg liker godt din beskrivelse so en ut-av-kroppen opplevelse.