"Opptatt" navn

[LilleRamona]

Jeg har en litt spesiell smak når det gjelder navn, og elsker sære og uvanlige navn, og min mann er rimelig konservativ, så da han for noen dager siden godtok ett av mine forslag, som er en oppkalling etter en fiktiv person i en bok som jeg liker veldig godt, så var jeg overlykkelig!!

I et par dager satt jeg og sa navnet for meg selv sammen med våre etternavn, og jeg var til og med inne på en internettside der de lager sølvtøy med inskripsjoner og skrev inn navnet og termindatoen min på en sparebøsse, bare for å se hvordan det så ut... Jeg likte navnet bedre og bedre, og på torsdag fortalte jeg min storesøster at mannen min endelig hadde gått med på å bruke ett av de navna jeg foreslo, og at vi mest sannsynlig kom til å velge dette navnet om det blir en gutt. (Håper jeg får vite kjønn på ultralyd til onsdag!!)

Og da jeg sa navnet sa hun at det var kjempefint, men at det hørtes kjent ut. Er det du som alltid har sagt at du skal kalle barnet ditt det om du får en gutt? spurte hun.

..... Det var det jo ikke... Hva er oddsen???!! Altså, dette navnet er omtrent like vanlig som Absalom eller Jeton.

Og etter litt tenking kom hun på at det var vår lillesøster som hadde sagt at hun ville bruke dette navnet, dog som navn nr 2 i ett dobbeltnavn.

Så jeg gikk til min yngre søster og spurte om det stemte, og det gjorde det. Så sa jeg som sant var at jeg ikke hadde anelse om at hun hadde tenkt på dette navnet, og at både jeg og min mann ønsker sterkt å bruke dette navnet. Og hun ble lang i maska og det kom ganske tydelig frem at det ikke ville bli populært...

Er det greit å gjøre krav på navn på den måten, uten å ha sagt klart i fra til nærmeste familie? Hun har aldri nevnt disse navnene for meg.

Hun har en datter på 3 år, og er ikke i noe forhold, så denne sønnen som i så fall skulle få dette navnet er ikke i noe nær fremtid, og det er jo heller ikke sikkert at hun noen gang får en sønn. Og om hun får det, kan det jo hende mannen hun får sønnen med vil sette seg på bakbeina, for det er som sagt et veldig spesielt navn. En annen sak er at barnet sikkert ville blitt kalt det første navnet i dobbeltnavnet, så jeg sa at det ville ikke gjøre meg noe om hun brukte det som navn nr 2 på sitt barn, når jeg hadde det som hovednavn eller eneste navn.

Det høres sikkert ut som om jeg trasser litt, men jeg er bare fryktelig lei meg, for jeg hadde aldri i livet trodd at jeg skulle få min mann med på et så spesielt navn, og jeg var seriøst helt overlykkelig da vi kunne bli enige om et så fint navn, i tillegg til den ekstra betydningen det har for meg pga personen i boka, som jeg har vokst opp med.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke er sikkert at jeg heller får en sønn, men det er nå hvertfall for øyeblikket 50% sjanse for det

(Til jentenavn har jeg flere forskjellige valg, og nå har jeg sjekket med mine søsken at ikke de har tenkt på noen av de samme, så her er alt klarert)

Jeg har bladd og bladd i navnebøker, men det er dette navnet jeg har falt for, det er på en måte litt som å være forelska, alle de andre navnene blekner...

Hva ville dere ha gjort i min situasjon?

Endret 8. august 2009 av LilleRamona

[storesøs]

Jeg ville ha brukt navnet du har tenkt på,selv om din lillesøster å har tenkt på det som 2.navn til en evt ny unge.

[thumbalina]

Jeg ville også brukt navnet... .siden hun bare har tenkt på det som en nr 2 navn, og uansett så vet du jo ikke om hun noen gang kommer til å få en sønn!

Hun kommer nok over det!

[Kosemose]

Jeg syns det høres veldig merkelig ut at to søstre har tenkt på det samme, helt uvanlige navnet til barnet sitt, og hvis hun har snakket om dette navnet tidligere skjønner jeg at hun føler hun har "førsteret" på navnet. Dere står jo fritt til å kalle barnet deres hva dere vil, så får det nesten bli opp til deg og din samvittighet i forhold til at søsteren din allerede har fortalt rundt omkring at hun vil bruke dette sjeldne navnet hvis hun får en sønn.

[linky]

Jeg ville helt klart brukt navnet.

Ble forresten fryktelig nyskjerrig på dette navnet

Endret 8. august 2009 av linky

[Cuba]

Jeg ville helt klart brukt navnet.

Ble forresten fryktelig nyskjerrig på dette navnet

Jeg og

Er forresten helt enig med de andre! Hadde ikke vurdert å ikke bruke det en gang. Hun har jo ingen forhåndsrett på det og siden hun ikke en gang er gravid, blir det for dumt å skulle holde det av.

Nei, hadde jeg fått en gutt hadde jeg brukt det navnet jeg hadde forelsket meg i uavhengig av andre

[Noli]

Jeg hadde aldri noensinne engang vurdert å bruke det. Såpass respekt har jeg for søsteren min. Det går heldigvis begge veier, for mannen hennes ville kalle deres sønn et navn jeg sa gjennom hele oppveksten at jeg ville kalle ungen min. Søsteren min spurte om jeg fremdeles mente det, og sa hun aldri ville brukt det navnet om det ikke var greit for meg.

[Lunamamma]

Jeg brukte selv 9 mnd på å lete etter guttenavn, uten hell. Jeg og mannen min ble ikke enige om _et eneste guttenavn_, men heldigvis ble det ei jente!

Og per i dag kan jeg ikke si at det finnes ètt guttenavn jeg ville gitt sønnen min.

Så jeg ville ikke nølt med å bruke navnet du har tenkt på, hovedsaklig fordi at det er så mye følelser knyttet omkring et navn.

Det skal sies at da jeg trykket på innlegget ditt, hadde jeg en mistanke om hva det handlet om, selvsagt, og da tenkte jeg "hun bør ikke bruke et navn som noen andre har "fus" på!" Men når jeg leser hvor vanskelig det er for dere å finne et annet navn, og at du faktisk har en sterk følelsesmessig tilknytning til navnet, synes jeg at du kan bruke det.

Jeg har imidlertid en venninne som "stjal" et navn fordi hun syntes det var pent da vår felles venninne røpte hvilket navn hun ville ha på et framtidig barn. Det er IKKE greit, for da stjeler du jo navnet bevisst, pluss at hun hadde jo 0 tilknytning til navnet.

So I say go for it, men pass på å gjøre det helt klart for lillesøsteren din om du synes at det er trist at det ble som det ble, men at dette er viktig for deg osv.

[Cuba]

Jeg hadde aldri noensinne engang vurdert å bruke det. Såpass respekt har jeg for søsteren min. Det går heldigvis begge veier, for mannen hennes ville kalle deres sønn et navn jeg sa gjennom hele oppveksten at jeg ville kalle ungen min. Søsteren min spurte om jeg fremdeles mente det, og sa hun aldri ville brukt det navnet om det ikke var greit for meg.

Men nå visste ikke LilleRamona at søsteren også har lyst til å bruke det da, så ingen har sagt "fus" på det.

Hun hadde sikkert ikke lagt sin elsk på det dersom hun visste at det var søsteren "sitt navn".

Og hva om søsteren aldri får noen sønn!? Da får ingen av dem brukt det da..

Eller om søsteren får en sønn om 5 år, kan det godt hende hun har ombestemt seg.

Uansett.. Jeg ville nok snakket med søsteren min ang dette og prøvd å komme fram til en løsning alle kunne leve med. Trist å gjøre navndiskusjonen til noen stor krangel innad i familien.

[Kosemose]

Etter å ha tenkt meg om; gjør det noe om to fettere heter det samme?

Jeg har en kusine som har navnet mitt i sitt dobbeltnavn. Jeg har to kusiner (på samme side) som har det samme navnet i hvert sitt dobbeltnavn. Broren min har samme navn i dobbeltnavn som en fetter på farssiden pluss tre fettere på morssiden min.

Jeg har ALDRI hørt at mine foreldre har vært i krangel med mine tanter og onkler fordi om de samme navnene går igjen både her og der.

Så jo mer jeg tenker over det, jo mer sikker blir jeg på at jeg syns at alle må gi barna sine det navnet de vil. Om venninnen eller søsteren har et barn som heter det samme - so?? De får heller ta det som et kompliment. Man kan ikke ta copy right på navn. Det er da heller ikke sikkert at venninners barn eller søskens barn vil henge sammen opp gjennom? Og om de nå blir venner så vet jeg da om mange venninner som tilfeldigvis heter det samme uten at det er problematisk.

Hvis man skal leve etter sånne regler så burde man jo som 20 åring skyndte seg å "reservere" de 10 fineste gutte og jentenavnene bare for å være sikker på at man kan stå fritt til å velge et av de hvis det skulle bli aktuelt... Altså - man kan ikke reservere navn slik at ingen andre man kjenner kan benytte navnet. Det går bare ikke!!!!

Endret 9. august 2009 av Kosemose

[Noli]

Men nå visste ikke LilleRamona at søsteren også har lyst til å bruke det da, så ingen har sagt "fus" på det.

Men hun fikk jo vite det. Hadde hun funnet det ut etter at ungen var født, og navnet var gitt, hadde det jo vært annerledes.

Kan godt vært jeg heller aldri hatt fått noen sønn, men søsteren min hadde ikke brukt navnet om det ikke hadde vært greit for meg.

[LilleRamona]

Jeg ville helt klart brukt navnet.

Ble forresten fryktelig nyskjerrig på dette navnet

Jeg og

Er forresten helt enig med de andre! Hadde ikke vurdert å ikke bruke det en gang. Hun har jo ingen forhåndsrett på det og siden hun ikke en gang er gravid, blir det for dumt å skulle holde det av.

Nei, hadde jeg fått en gutt hadde jeg brukt det navnet jeg hadde forelsket meg i uavhengig av andre

Hehe, skjønner godt at dere blir nysgjerrige, men navnet er så spesielt, og verden er så liten, så hvis jeg ender opp med å bruke det føler jeg at jeg like gjerne kunne presentert meg med fullt navn og adresse her inne hvis jeg sier hva det er...

[LilleRamona]

Jeg hadde aldri noensinne engang vurdert å bruke det. Såpass respekt har jeg for søsteren min. Det går heldigvis begge veier, for mannen hennes ville kalle deres sønn et navn jeg sa gjennom hele oppveksten at jeg ville kalle ungen min. Søsteren min spurte om jeg fremdeles mente det, og sa hun aldri ville brukt det navnet om det ikke var greit for meg.

Jeg skjønner veldig godt at du tenker sånn når det er et navn du har sagt gjennom hele oppveksten at du vil bruke. Men min søster har aldri nevnt noe til meg om dette navnet, jeg har navnet kun fra boken, som hun neppe har lest, for hun leser ikke bøker så vidt jeg vet. Så vi hadde jo så godt som bestemt oss før jeg fikk vite om dette av min eldre søster.

Jeg syns på en måte at hvis hun skulle hatt krav på dette navnet så burde hun si i fra innen den nærmeste omgangskretsen, altså til alle hun mener bør unngå navnet fordi barna kommer til å vokse opp sammen. Er det så urimelig?

[LilleRamona]

Men nå visste ikke LilleRamona at søsteren også har lyst til å bruke det da, så ingen har sagt "fus" på det.

Hun hadde sikkert ikke lagt sin elsk på det dersom hun visste at det var søsteren "sitt navn".

Og hva om søsteren aldri får noen sønn!? Da får ingen av dem brukt det da..

Eller om søsteren får en sønn om 5 år, kan det godt hende hun har ombestemt seg.

Uansett.. Jeg ville nok snakket med søsteren min ang dette og prøvd å komme fram til en løsning alle kunne leve med. Trist å gjøre navndiskusjonen til noen stor krangel innad i familien.

Det er akkurat det jeg også tenker. Hadde jeg visst om at hun ville ha dette navnet hadde jeg ikke tillatt meg selv å bli så knytta til det. Det hele er egentlig litt trist...

Jeg vil jo absolutt ikke bli uvenn med henne heller, eller at hun skal bli lei seg. Vi får se hva ultralyden viser, og er det en gutt så må jeg snakke med henne igjen.

[LilleRamona]

Etter å ha tenkt meg om; gjør det noe om to fettere heter det samme?

Jeg har en kusine som har navnet mitt i sitt dobbeltnavn. Jeg har to kusiner (på samme side) som har det samme navnet i hvert sitt dobbeltnavn. Broren min har samme navn i dobbeltnavn som en fetter på farssiden pluss tre fettere på morssiden min.

Jeg har ALDRI hørt at mine foreldre har vært i krangel med mine tanter og onkler fordi om de samme navnene går igjen både her og der.

Så jo mer jeg tenker over det, jo mer sikker blir jeg på at jeg syns at alle må gi barna sine det navnet de vil. Om venninnen eller søsteren har et barn som heter det samme - so?? De får heller ta det som et kompliment. Man kan ikke ta copy right på navn. Det er da heller ikke sikkert at venninners barn eller søskens barn vil henge sammen opp gjennom? Og om de nå blir venner så vet jeg da om mange venninner som tilfeldigvis heter det samme uten at det er problematisk.

Hvis man skal leve etter sånne regler så burde man jo som 20 åring skyndte seg å "reservere" de 10 fineste gutte og jentenavnene bare for å være sikker på at man kan stå fritt til å velge et av de hvis det skulle bli aktuelt... Altså - man kan ikke reservere navn slik at ingen andre man kjenner kan benytte navnet. Det går bare ikke!!!!

Ja, det er i grunnen sant! Nå ble jeg litt glad, kanskje jeg klarer å overtale henne uten at det blir noe dårlig stemning?

Hadde det vært bare det navnet hun ville ha hadde det vært verre, men hun ønsker det som sagt som andre ledd i et dobbeltnavn, og det første navnet er Kim, og da blir det som regel til at gutten blir kalt bare Kim.

Og ingen kan egentlig vite hvem av oss som har tenkt på dette navnet lengst, jeg har jo også hatt dette navnet på min liste over aktuelle navn i årevis.

Det hadde vært helt topp om hun kunne la meg bruke det uten å bli sur/sint/lei seg, og følt seg fri til å bruke det selv hvis det blir aktuelt en gang.

[LilleRamona]

Nå har jeg endelig fått tatt mot til meg og tatt opp saken med søsteren min igjen. Jeg fortalte henne at vi virkelig har prøvd å finne et annet navn etter at vi fikk vite at hun ville ha det navnet, men at vi ikke finner noe navn vi liker like godt begge to, og at det derfor antakeligvis blir det navnet, med et mellomnavn etter.

Hun tok det bedre enn forrige gang, hun har jo fått et par måneder å tenke seg om på. Så jeg sa at hun måtte bare bruke det navnet hun hadde tenkt om hun får en gutt engang, og fortsatt liker dette navnet. Hun sa at da kommer alle til å si at hun hermer etter meg, men jeg sa at da kan jeg si til dem at det ikke er sånn. Tror det var litt greiere da, og hun virket ikke sur i det hele tatt resten av tiden vi var sammen. Så da anser jeg problemet for å være løst!

Og navnet bestemt!

[Cuba]

Så bra da!! Ordner seg for snille jenter

Må si jeg er skikkelig nysgjerrig på navnet :gjeiper: