Er lei av faren min!

[Gjest frustrert og lei]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon..! Det er seriøst like før jeg eksploderer og gjør noe dumt!

Jeg er bare så forbannet over faren min...!! og med god grunn.

Min far har aldri vært særlig sympatisk av seg, jeg synes han rett og slett er tankeløs og egoistisk! og slem!

Han og min mor er ikke gift, men er samboere. Har vært det i 20 år. Han behandler henne svært dårlig, jeg skjønner

ikke at hun holder ut. I alle de år de har vært sammen, er det hun som har gjort alt av husarbeid. Hun har også

laget middag hver eneste dag, og lagd arbeidsmaten hans. Han derimot har ikke lagd middag en eneste gang på over 20 år.

Han har ikke en gang orket å hjelpe til med oppvasken. Ikke engang når hun har vært syk, har han hjulpet henne. De få gangene hun er for utslitt til å hjelpe han med noe, får hun kjeft og til slutt må hun hjelpe han

allikevel... Han er aldri på butikken og kjøper inn varer, og det er veldig sjelden at han legger ut penger for

varene, selv om det er han som spiser mest. Min mor tjener dårlig, og får ikke spart inn noenting til seg selv.

Han derimot tjener rått, og har flere millioner i formue... Man skulle nesten ikke tro det slik han ser ut!

Han går i hullete og skitne klær, og kjøper seg aldri nye klær selv. Han ser rett og slett ut som en uteligger!

Dessuten er han er sykelig sjalu, og tåler ikke at hun er borte fra hjemmet. Er hun litt for lenge borte, blir han skikkelig

forbannet på henne. Det har faktisk hendt at han har ydmyket henne foran naboer... Da sier han at hun er udugelig

og kommer med en masse dritt som ikke er sant.

Han er veldig dominerende og min mor er redd for at han kanskje kan finne på å slå en dag. Han har ikke gjort det

enda, men det var ganske nære på en gang... og det var på grunn av en filleting!

Mot oss barna har han heller ikke vært kjælig. Han forventer at vi skal få toppkarakterer hele tiden, og får vi

f.eks en firer får vi høre hvor utrolig dårlige vi er. Får vi en sekser, spør han om noen andre i klassen fikk det

også. Sier vi ja, får vi høre at da var oppgaven/ prøven for enkel...

Han kritiserer oss hvordan vi ser ut. Får vi kviser i ansiktet må vi tåle å høre han si at vi er stygge.Han

kommanderer oss til diverse ting; hente noe fra kjøleskapet, slå på/av tv'n, lete frem en bestemt side på internett

osv.. Dette er jeg mildt sagt svært lei av!

Jeg husker at da jeg var yngre, hadde jeg nesten aldri venner på besøk. Jeg syntes det var så ekkelt at han

stirret med avsky på dem. De syntes sikkert at det var ekkelt også, at han var så "fientlig". Alle naboungene

holdt seg langt unna ham, de syntes han var skremmende.

Min mors venner får gjennomgå de også. Han kaller dem feit, kvalmende, stygge osv. Det virker som om at han ikke vil unne oss venner.

Kort sagt kan jeg si at han har gjort livet surt for oss. Og snart klarer jeg ikke mer! Jeg er sykt lei av han, hele personen er så irriterende og så idiotisk at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har sagt i mot han et par ganger,

og da blir han nesten litt paff. Han er ikke vant med at folk sier i mot han. Jeg får meg ikke til å ønske han død heller, for han er tross alt min far. Han kan være grei noen ganger, men det er veldig sjeldent. Han oppfører seg

som et normalt menneske i rundt sine egne venner/ arbeidkollegaer. De tror han er en grei kar ellers også, og jeg

skulle virkelig ønske at han var det! Men jeg tviler på at han kommer til å forandre seg...

[Gjest farde]

dette innlegget sier det meste om han....

skriv det ut og gi det til ham.

spør ham om det er slik han vil at andre skal se ham . og om han vil at andre skal behandle ham slik.

fortell ham at han er en rollemodell for hvilken type mann du aldri kommer til å ville leve med, ei heller ha som venn.

rett og slett spør ham åpent: "hva vil du oppnå med denne behandlingen av andre mennesker, forstår du hva dette gjør med andre - og ikke minst: forstår du hvor mye du går glipp av i livet av positive opplevelser?"

vil han være kjent som en far barna vil moren skal skille seg fra, en mann ingen ville unne andre å leve med, og en mann ingen respekterer?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jo, jeg skulle kanskje ha gjort det. Men jeg tørr ikke! Jeg er nok for feig til det enda. Men om et par år, når jeg blir voksen (eller modig) nok, da kan det hende at jeg tørr å si det ansikt til ansikt til han, i stedet for å skrive det på et forum.

[Gjest salma]

Fordelen er at man som voksent menneske kan bestemme selv hvem man vil ha mye kontakt med - inkludert ens egne foreldre.

[Gjest Gjest]

En venn av meg skrive en oppgave om dominerende og egoistiske menn, som mangler empati. Tør jeg spørre hva han er utdannet som og hva han jobber som?(for å kanskje se noen paralleller med oppgaven hennes.)

[Relativista]

Du har satt fingeren på at han er dominerende.

Du har klart å konkretisere hvordan han er dominerende, hvordan han kritiserer, manipulerer, og hvordan han kommer med reaksjoner som gjør ting ubehagelig for deg, slik at du velger å tilpasse deg ham.

Du er allerede langt på vei, mange er ikke smarte nok til å analysere så langt.

Barn av sånne foreldre har en tendens til å bli engstelige og uselvstendige. Kanskje er det for sent for deg. Du trenger å begynne å sloss tilbake, og du trenger ikke gjøre dette til en stor fight, men du må begynne i det små. Umiddelbart.

Hver eneste subtile bemerkning, hver eneste ufin ting, du må vite hvordan du skal takle det på en måte som gjør at du hevder deg selv, og ikke er redd og underdanig. Se her på amazon.com sine hjemmesider, du kan bestille disse bøkene til Norge, eller ta ISBN nummeret, og kjøpe et par i bokhandelen hjemme. Om du er riktig glup, så finner du kanskje noen scannet inn på rapidshare.

http://www.amazon.com/When-Say-No-Feel-Gui...8140&sr=8-1

http://www.amazon.com/Codependent-No-More-...8099&sr=8-9

http://www.amazon.com/No-More-Misbehavin-D...8099&sr=8-8

http://www.amazon.com/Well-Ones-Ever-Compl...8099&sr=8-5

http://www.amazon.com/Stop-Backing-Down-St...8099&sr=8-3

http://www.amazon.com/Assertiveness-Workbo...8062&sr=8-6

http://www.amazon.com/Too-Nice-Your-Good-S...8062&sr=8-3

http://www.amazon.com/Grow-Second-Skin-You...8062&sr=8-2

[Relativista]

Glemte denne.

http://www.amazon.com/Emotional-Vampires-D...8317&sr=1-1

[Gjest Gjest]

Ikke helt ulik min far det der. Opptatt av sitt og bryr seg ikke noe særlig om andre. Oppfører seg som en bitter drittsekk mot folk, og snakker negativt om de fleste. Men veldig opptatt av hvordan han fremstår uttad og de fleste tror han er en kjernekar.

Jeg velger å heller overse han og har lite kontakt med han. Orker ikke sjefingen og klagingen over hvor dårlige alle er, inkludert oss barna. Han er så opptatt av seg selv at jeg lar han da heller være for seg selv og klare seg selv. Etterhvert blir det jo ensomt også når han ser oss barna noen får dager i året og bor ålene.

[Gjest Gjest]

Inni himmelens jesu navn, når skal folk forstå at noen menn er slik som dette uten at de nødvendigvis er djevler. Noen er mer opptatt av sitt. Til dere døtre her som: ville dere heller hatt det slik at faren deres valgte å ikke få barn?

[Gjest salma]

Inni himmelens jesu navn, når skal folk forstå at noen menn er slik som dette uten at de nødvendigvis er djevler. Noen er mer opptatt av sitt. Til dere døtre her som: ville dere heller hatt det slik at faren deres valgte å ikke få barn?

Ja, jeg regner med at de fleste syns en mann som ikke gidder å oppføre seg ordentlig mot barna sine heller kan la være å få barn.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hei, takk for alle svar!

Takk for alle linkene til bøkene, jeg kommer kanskje til å bestille noen.

Jeg vet han er ganske dominerende og sånn, men jeg synes faktisk bitte litt synd på han også noen ganger. At han ikke skjønner hva han driver med. Jeg tror han ble dårlig behandlet av sin egen far da han var ung, men det gir han jo ikke rett til å behandle oss slik. Tror ikke jobben hans har noe med oppførselen hans å gjøre, han er ikke toppsjef eller noe slikt.

De gangene jeg sier ifra til han, er når han snakker dritt om min mor (når hun ikke er til stede). Det synes jeg bare er utrolig dårlig gjort av han, og det provoserer meg skikkelig! Det er bare så vidt at stemmen min ikke brister når jeg "kjefter" på han. Og jeg må tenke igjennom det jeg skal si til han, slik at ordene kommer fram riktig.

Økonomisk sett er jeg og min bror avhengige av han. Jeg tror ikke jeg klarer å få meg jobb ved siden av skolen. Jeg har alt for dårlig selvbilde, og er veldig sjenert og jeg tror ikke jeg kan utføre jobben bra nok. Min bror er ganske innesluttet av seg han også, men en dag skal vi nok klare oss uten han. Forhåpentligvis i løpet av nærmeste framtid...

[Gjest Gjest]

Husk at moren din også har ett valg. Hun kan velge å forlate han. Slik at du ikke lærer videre av henne at i forhold så skal kvinnen holde ut, uansett prisen.

Kanskje du kan spørre henne hva som holder henne tilbake, eller hva som gjør at hun velger å bli ved hans side.

Det kan være eller har vært sider ved din far som ikke sees av andre enn henne.

Tolker deg litt dithen at du syntes litt synd på han og du sier at han kanskje ikke vet bedre. Nei han vet ikke bedre før noen forteller han hvordan han oppleves som far eller partner fra utsiden. Og ikke i en krangel.

Så kan han velge å høre på det eller la være.

Skjønner at det er vanskelig men lykke til.

[Gjest Gjest]

Viser du noen takknemmelighet for pengene han gir deg. Du snakker jo om det som om det ikke skulle være noe som helst. Det er vel ikke så mye for langt å vise litt takknemmelighet!

Måten du snakker om han er veldig nedsettende, du aler fram det negative, og det positive som f. eks. den økonomiske støtten nevner du så vidt.

Jeg synes rett og slett det er veldig falskt av deg å ikke si ifra siden han gir dere penger som du sier. Du snakker dritt om han på nettet, men pengene hans er tydligvis godt nok for deg...

[Gjest Gjest]

Ikke hør på mennesker som gjesten over her. Du fortjener bedre, og du vil klare dette. Lykke til, kjære deg

[Gjest Gjest_Blue_*]

Dette høres så kjent ut, min far er likedan. Psykopat og voldelig samtidig. Mye i mitt liv er den dag idag ødelagt pga han og jeg har kutta kontakten med han. Ikke helt, siden jeg fortsatt har kontakt med min mor, men unngår han så mye som mulig. Siste gang var i hans 60årsdag og da satt han og ydmyka meg foran alle. Nok er nok og eneste grunnen til at jeg var i hans 60årsdag er fordi iallefall en av ungene skulle være til stede. Han har alltid behandla meg med avsky. Han er gjerrig som få og det er mye folkesnakk om han. Selv venter jeg bare på den dagen han er borte, pga alt det fæle han har gjort i oppveksten. Du trenger han ikke. Flytt ut, klar deg selv uten han. Det går fint. Mora di kan du ikke tvinge om hun mener hun skal holde ut. De ser ofte ikke selv hvor ille det egentlig er. Tenk på deg selv og ditt liv og forsøk å klare deg uten han så vil ting sakte men sikkert bli bedre igjen. Det vil aldri bli noe bra mellom dere. Psykopater skjønner ikke at det er de det er noe galt med. En sånn far trenger du ikke i livet ditt.

[Gjest Gjest]

Dette høres så kjent ut, min far er likedan. Psykopat og voldelig samtidig. Mye i mitt liv er den dag idag ødelagt pga han og jeg har kutta kontakten med han. Ikke helt, siden jeg fortsatt har kontakt med min mor, men unngår han så mye som mulig. Siste gang var i hans 60årsdag og da satt han og ydmyka meg foran alle. Nok er nok og eneste grunnen til at jeg var i hans 60årsdag er fordi iallefall en av ungene skulle være til stede. Han har alltid behandla meg med avsky. Han er gjerrig som få og det er mye folkesnakk om han. Selv venter jeg bare på den dagen han er borte, pga alt det fæle han har gjort i oppveksten. Du trenger han ikke. Flytt ut, klar deg selv uten han. Det går fint. Mora di kan du ikke tvinge om hun mener hun skal holde ut. De ser ofte ikke selv hvor ille det egentlig er. Tenk på deg selv og ditt liv og forsøk å klare deg uten han så vil ting sakte men sikkert bli bedre igjen. Det vil aldri bli noe bra mellom dere. Psykopater skjønner ikke at det er de det er noe galt med. En sånn far trenger du ikke i livet ditt.

Hvis han er ute av livet ditt hvorfor sitter du da og venter på den dagen han blir borte, venter du på arven hans?

[Gjest Gjest]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon..! Det er seriøst like før jeg eksploderer og gjør noe dumt!

Jeg er bare så forbannet over faren min...!! og med god grunn.

Min far har aldri vært særlig sympatisk av seg, jeg synes han rett og slett er tankeløs og egoistisk! og slem!

Han og min mor er ikke gift, men er samboere. Har vært det i 20 år. Han behandler henne svært dårlig, jeg skjønner

ikke at hun holder ut. I alle de år de har vært sammen, er det hun som har gjort alt av husarbeid. Hun har også

laget middag hver eneste dag, og lagd arbeidsmaten hans. Han derimot har ikke lagd middag en eneste gang på over 20 år.

Han har ikke en gang orket å hjelpe til med oppvasken. Ikke engang når hun har vært syk, har han hjulpet henne. De få gangene hun er for utslitt til å hjelpe han med noe, får hun kjeft og til slutt må hun hjelpe han

allikevel... Han er aldri på butikken og kjøper inn varer, og det er veldig sjelden at han legger ut penger for

varene, selv om det er han som spiser mest. Min mor tjener dårlig, og får ikke spart inn noenting til seg selv.

Han derimot tjener rått, og har flere millioner i formue... Man skulle nesten ikke tro det slik han ser ut!

Han går i hullete og skitne klær, og kjøper seg aldri nye klær selv. Han ser rett og slett ut som en uteligger!

Dessuten er han er sykelig sjalu, og tåler ikke at hun er borte fra hjemmet. Er hun litt for lenge borte, blir han skikkelig

forbannet på henne. Det har faktisk hendt at han har ydmyket henne foran naboer... Da sier han at hun er udugelig

og kommer med en masse dritt som ikke er sant.

Han er veldig dominerende og min mor er redd for at han kanskje kan finne på å slå en dag. Han har ikke gjort det

enda, men det var ganske nære på en gang... og det var på grunn av en filleting!

Mot oss barna har han heller ikke vært kjælig. Han forventer at vi skal få toppkarakterer hele tiden, og får vi

f.eks en firer får vi høre hvor utrolig dårlige vi er. Får vi en sekser, spør han om noen andre i klassen fikk det

også. Sier vi ja, får vi høre at da var oppgaven/ prøven for enkel...

Han kritiserer oss hvordan vi ser ut. Får vi kviser i ansiktet må vi tåle å høre han si at vi er stygge.Han

kommanderer oss til diverse ting; hente noe fra kjøleskapet, slå på/av tv'n, lete frem en bestemt side på internett

osv.. Dette er jeg mildt sagt svært lei av!

Jeg husker at da jeg var yngre, hadde jeg nesten aldri venner på besøk. Jeg syntes det var så ekkelt at han

stirret med avsky på dem. De syntes sikkert at det var ekkelt også, at han var så "fientlig". Alle naboungene

holdt seg langt unna ham, de syntes han var skremmende.

Min mors venner får gjennomgå de også. Han kaller dem feit, kvalmende, stygge osv. Det virker som om at han ikke vil unne oss venner.

Kort sagt kan jeg si at han har gjort livet surt for oss. Og snart klarer jeg ikke mer! Jeg er sykt lei av han, hele personen er så irriterende og så idiotisk at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har sagt i mot han et par ganger,

og da blir han nesten litt paff. Han er ikke vant med at folk sier i mot han. Jeg får meg ikke til å ønske han død heller, for han er tross alt min far. Han kan være grei noen ganger, men det er veldig sjeldent. Han oppfører seg

som et normalt menneske i rundt sine egne venner/ arbeidkollegaer. De tror han er en grei kar ellers også, og jeg

skulle virkelig ønske at han var det! Men jeg tviler på at han kommer til å forandre seg...

Du skal ikke ta på deg dine foreldres ekteskapelige problemer.

At dun far er sånn, er en ting,men din mor har også et ansvar her. kan en mor se på i 20 år at en fr er slik? nei.

Og hvorfor går hun ikke fra han da? Hun er ikke nødt til å bo under samme tak som han.

[Kamikatze]

[...] Økonomisk sett er jeg og min bror avhengige av han. Jeg tror ikke jeg klarer å få meg jobb ved siden av skolen. Jeg har alt for dårlig selvbilde, og er veldig sjenert og jeg tror ikke jeg kan utføre jobben bra nok. [...]

Prøv da. Kanskje du tvert imot får en selvtillitboost av det? Blir i stand til å spare litt til eget hjem?

Du greier deg jo fint på skolen, så vidt vi forstår? Spørre i nærbutikken om de trenger ekstrahjelp, gå med avis, barnevakt etc., sommerjobb, ekstrahjelp i jula?

Det skal ofte ikke mer til enn at du har noen titusen på bok, før du begynner å smake friheten i at du har et valg. Så står alt klart til du "blir gammel nok".

[Gjest norah]

Hei, takk for alle svar!

Takk for alle linkene til bøkene, jeg kommer kanskje til å bestille noen.

Jeg vet han er ganske dominerende og sånn, men jeg synes faktisk bitte litt synd på han også noen ganger. At han ikke skjønner hva han driver med. Jeg tror han ble dårlig behandlet av sin egen far da han var ung, men det gir han jo ikke rett til å behandle oss slik. Tror ikke jobben hans har noe med oppførselen hans å gjøre, han er ikke toppsjef eller noe slikt.

De gangene jeg sier ifra til han, er når han snakker dritt om min mor (når hun ikke er til stede). Det synes jeg bare er utrolig dårlig gjort av han, og det provoserer meg skikkelig! Det er bare så vidt at stemmen min ikke brister når jeg "kjefter" på han. Og jeg må tenke igjennom det jeg skal si til han, slik at ordene kommer fram riktig.

Økonomisk sett er jeg og min bror avhengige av han. Jeg tror ikke jeg klarer å få meg jobb ved siden av skolen. Jeg har alt for dårlig selvbilde, og er veldig sjenert og jeg tror ikke jeg kan utføre jobben bra nok. Min bror er ganske innesluttet av seg han også, men en dag skal vi nok klare oss uten han. Forhåpentligvis i løpet av nærmeste framtid...

det er nok helt feil. og glem alle de idiotiske innleggene om "vente på arv" osv - helt meningløst og fullstendig mangel på empati.....

det er jo en helt tydelig grunn til at dere begge er innesluttet - og store deler av grunenn er nok deres far.....

men nå er det ditt(og din brors) ansvar til å starte et nytt voksenliv - og jeg lover deg at det vil føles befriende.

bare husk på at de færreste er som din far - også i arbeidslivet.

han vet nok også at dere er økonomisk avhengige, og det vil nok være sårt for ham å ikke engang kunne tilby penger, når han vet han ikke klarer tilby noe annet...

jeg tror faktisk magefølelsen din er rett når du sier du synes synd på han også, for det er noe umåtelig trist over å være et slikt menneske.¨'

bare tenk, han har helt sikkert aldri opplevd at noen smiler oppriktig til ham. han har sikkert aldri opplevd å føle at noen virkelig elsker ham......

men så er det også hans ansvar nå.

du er verdens beste - og ejg håper for begges del at du klarer si ifra til ham:=)

tenk om han faktisk etterhvert forandrer seg på grunn av det? kanskje han faktisk langt innni seg innser at du har rett....

[Gjest Supermimz]

Hei TS,

Det er trist å høre at du har en så hva kan man si, gnien og egoistisk far. Selv om han helt sikkert er glad i dere, så forstår han ikke hvordan oppførselen hans sårer. Jeg tror at dere må desverre si ifra, uten å ty til kjefting. Vær konstruktiv og befattet når han oppfører seg som en drittsekk, fortell at du blir såret og trist når han oppfører seg så forferdelig.

Når han klager over kvisene dine, svar med samme mynt. Bli sterk for din egen selvfølelse.