Føler meg alene

[Monicapia]

Har tittet litt, å synes det ser koselig ut å skrive dagbok og dele erferinger og opplevelser

For å si litt om meg. Jente på 24 her. Har vært sammen med min kjæreste( han er 25) i 2 år, har kjent hverandre tilsammen 4 år. Har hatt det fint sammen og har følt meg heldig som har hatt han. Hadde planer om å flytte sammen i sommer.

I juni oppdaget jeg at jeg var gravid, ikke planlagt, så det kom som et sjokk på oss begge. Han syntes det var litt for tidlig. Jeg dro på en 3 ukers planlagt ferie med familien dagen etter jeg fant ut at jeg var gravid, ble en fin og avslappet ferie. Snakket litt med typen under ferien, men kunne ikke prate så mye siden jeg var i utlandet.

Fikk tenkt meg grundig om og bestemte meg for å beholde barnet. Kjæresten min tok ikke det så bra, han er absolutt ikke klar for å bli pappa.

Vet ikke hva som skjer fremover. virker av å til som han later som ingenting har skjedd. Kansje han trenger mere tid?

Jeg har gode venninner og familie som støtter meg, men skulle så gjerne ønske at han også ville være her for meg. Føler jeg tenker så mye, at jeg ikke får gledet meg så mye som jeg egentli kunne. Er kommet til uke 13+2.

Er veldig sterk som person, så jeg er ikke i tvil om å klare dette alene, men har et håp om at han skal ombestemme seg.

Noen andre som opplever/ har opplevd noe lignede?

[Miss moneypenny]

Hei du! Jeg kan ikke si jeg har opplevd noe lignende, men ville gjerne skrive til deg likevel. Det er synd at du har det sånn nå, i denne tiden, som skal være så fin! Men det kan jo godt hende han ombestemmer seg, for mange er det jo et stort sjokk, også for de som har planlagt det. Samboeren min trengte også litt tid til å la det synke inn at jeg er gravid, selvom vi hadde prøvd i et år.

Jeg håper han endrer mening om dette raskt, så det blir en fin tid for dere! Vet du hva det er som bekymrer han mest rundt det å bli pappa? Om det er økonomi, bosituasjon, om forholdet vil vare, ansvar, osv? Det er kanskje en kombinasjon da, men.

Lykke til! Og gratulerer med at du er gravid

[jente 79]

Jeg har ikke opplevd det samme. Ville bare gi deg en

Er mange menn som synes det er veldig skummelt med ansvaret. Får håpe han vokser med oppgaven. Her måtte Kjære se lillegutt på UL før han helt skjønte det, og dette var veldig planlagt

[Nilla]

Hei!

Jeg kan ikke si å ha opplevd det samme jeg heller, men vil gjerne få legge igjen en

Dette skal jo være en gledens tid, og man ønsker jo helst å få være to om det. Krysser fingrene for at din kjære vil glede seg mer og mer etter hvert. Kanskje trenger han UL'en for å virkelig skjønne hvilket mirakel han har vært med på å skape?

[Littlebird]

Hei!

Ville bare si at du ikke er alene!

Gratulerer med barnet! Jeg tror som flere andre skriver her, at det kan ta litt litt tid å innstille seg, kanskje vel så mye for menn som for kvinnen. Han sitter jo der litt "maktesløs", siden du har bestemt deg for å beholde barnet (jeg støtter deg 100% i det selvsagt!! ) , så han føler seg kanskje litt presset akkurat nå. Gi han litt tid til å venne seg til tanken. Involver han, og inviter han med på kontroller og spesielt på UL, å få se barnet sitt røre seg i magen er veldig stort, og kan kanskje treffe han litt i hjertet..

Uansett, du skriver at du er sterk, og har mange rundt deg, så dette kommer til å gå kjempefint både med og uten kjæreste! Håper jo likevel at dere på sikt kan glede dere over dette sammen, det er jo litt sånn at denne gleden blir enda større når man får dele den.. så jeg skjønner at du føler deg litt alene selv om du har mange andre rundt deg.

Prøv å glede deg så mye du kan likevel, du har en herlig tid foran deg, spennende å følge utviklingen som skjer inni magen sin..

Lykke til.. og her!