ferie med kjæresten

[Gjest dysleksi]

dette er et emne som er ganske pinlig for meg, så jeg tar det som anonym..

jeg er 25 år, norsk, gått almen på videregående.. men jeg har lese og skrivevansker og dysleksi..

men jeg har alltid skjult det, så ingen andre enn søsken og foreldre vet det..

jeg er helt ok på norsk, altså å skrive det. prate er jo selvfølgelig ikke noe problem, men skrive er værre.

men engelsk.. det går ikke

jeg forstår hva de sier, men jeg forstår ikke skriftspråket, og jeg får ikke til å skrive dem.

uttale er enda værre. jeg får ikke til å prate engelsk, annet enn de mest vanlige frasene (hei, hadet, jeg får til å bestille mat, osv).

nå har kjæresten min lyst på ferie sammen med meg, til usa. (vært sammen i 5 måneder bare)

og jeg er så redd for hvordan det skal gå..

jeg tør heller ikke å si det til han, fordi det er et veldig sårt tema for meg..

er det noen som har noen tips til hvordan man går frem..?

[Gjest Gjest]

Jeg ville hoppet i det og sagt "Det er noe jeg ikke har fortalt deg, jeg har dysleksi og store vanskeligheter med å snakke og skrive engelsk. Er det et problem for deg?"

[Rimmern]

Hvor lenge har dere vært sammen, da? Det er lett å forestille seg at det kan være vanskelig å fortelle noe slikt, og det kan fort bli vanskeligere og vanskeligere jo lengre man venter.

Men jeg tror nok du må fortelle det, selv om det er vanskelig. Med stor sannsynlighet vil han ikke synes noe mindre enn deg. Dysleksi er tross alt noe som er vanlig nok til at alle voksne folk bør ha greie på hva det er.

[Gjest ts]

Hvor lenge har dere vært sammen, da? Det er lett å forestille seg at det kan være vanskelig å fortelle noe slikt, og det kan fort bli vanskeligere og vanskeligere jo lengre man venter.

Men jeg tror nok du må fortelle det, selv om det er vanskelig. Med stor sannsynlighet vil han ikke synes noe mindre enn deg. Dysleksi er tross alt noe som er vanlig nok til at alle voksne folk bør ha greie på hva det er.

Vi har vært sammen i 5 måneder..

Men dette med språk har aldri vært noe tema tidligere.. Jeg har aldri hatt behov for å snakke engelsk når jeg har vært med han, og vi har ikke reist sammen enda.. Så jeg er ikke redd for at han skal føle t jeg har skjult noe for han, ved å ikke ha nevnt det enda, siden det aldri har vært naturlig å ta det opp..

Og jeg tror ikke han ville tenkt noe mindre om meg egentlig..

Men det jeg er redd for er at han kanskje vil tenke at fremtiden kan bli vanskelig når det er sånn.. Jeg mener, han må jo "passe på meg" når vi reiser da, hvis jeg skal gjøre noe mer komplisert enn å bestille mat og diverse.. hehe..

Og hva om vi får barn sammen en gang (ja, jeg veit det kanskje er rart å tenke så langt frem, men jeg gjør det ), jeg stiller så dårlig med språk.. :/

Hvordan ville dere reagert, hvis den dere er sammen med hadde sagt noe slikt?

[Renesmee]

Jeg tror du bekymrer deg uten grunn. Man reiser jo ikke så mange dager i året, og han har nok ingenting imot å være den som fører samtalen de gangene det er nødvendig mens dere er i utlandet.

Du kan jo bare si at du er forferdelig dårlig i Engelsk, dersom du synes det er vanskelig å fortelle han at du har dysleksi så tidlig i forholdet

[Gjest Gjest]

Det er faktisk utrolig mange nordmenn som er dårlige i engelsk, så du er i godt selskap. Ja, det hadde vært praktisk om du var flink i engelsk, men det er du ikke, og det er da ikke noe som kommer til å bli et uoverstigelig hinder fremover, er det vel? Hvis min kjæreste hadde sagt til meg at han nesten ikke kunne engelsk, ville jeg ikke gjort annet enn å si at jaja, det var jo synd, men ikke noe å gjøre et problem ut av. Ingen oppegående mann vil vel dumpe partneren fordi hun ikke kan engelsk, og han er også sikkert mann nok til å "passe på deg" i utlandet.

[Pemille]

Hei!

Føler med deg! Har selv vært veldig redd for å snakke engelsk (skriver godt, men har litt dårlig ordforråd). Det har faktisk vært sånn at jeg har droppa en tur jeg vant til Sveits, en Italia-tur familien ville ha meg med på og betale for etc. fordi jeg har fått kalde føtter i forhold til å snakke engelsk.

I fjor fikk jeg en kollega på jobben som jeg måtte snakke engelsk med, og det var gruuusomt å grue seg til! Men, det viste seg å ikke være så fælt likevel, og når hun etterhvert lærte mer og mer norsk, så tok jeg meg i blant i å fortsatt snakke engelsk. Det var utrolig for meg.

Synes forresten det nesten er verre å tenke på at du ikke tør si du har dysleksi, det er jo veldig utbredt og vanlig! Jeg ville bare hoppa i det, hvis jeg var deg.

(Og når vi fikk hun engelsktalende på jobben, så var vi 3 av 10 som var meget nervøse for fellesmøter og sånt. Det er nok ganske vanlig dette også...)

Vil bare si at det nok blir bedre av å hoppe i det, selv om jeg er skikkelig dårlig på sånt selv! Nå tør jeg drømme om at jeg en gang kan dra til f.eks USA selv!

God tur og lykke til med det hele.

Endret 30. juli 2009 av Pemille

[Gjest ferge]

Vi har vært sammen i 5 måneder..

Men dette med språk har aldri vært noe tema tidligere.. Jeg har aldri hatt behov for å snakke engelsk når jeg har vært med han, og vi har ikke reist sammen enda.. Så jeg er ikke redd for at han skal føle t jeg har skjult noe for han, ved å ikke ha nevnt det enda, siden det aldri har vært naturlig å ta det opp..

Og jeg tror ikke han ville tenkt noe mindre om meg egentlig..

Men det jeg er redd for er at han kanskje vil tenke at fremtiden kan bli vanskelig når det er sånn.. Jeg mener, han må jo "passe på meg" når vi reiser da, hvis jeg skal gjøre noe mer komplisert enn å bestille mat og diverse.. hehe..

Og hva om vi får barn sammen en gang (ja, jeg veit det kanskje er rart å tenke så langt frem, men jeg gjør det ), jeg stiller så dårlig med språk.. :/

Hvordan ville dere reagert, hvis den dere er sammen med hadde sagt noe slikt?

jeg forstår det er tungt for deg, men for meg som ikke har dysleksi så hadde jeg sett det som totalt uproblematisk(bortsett fra at jeg hadde hatt forståelse for den andres følelser, da...).

de aller fleste kjenner noen med dysleksi, og det er ikke noe jeg tenker på.....

hvorfor i alle dager skal dette ha noe å si for dere to? det spiller da ingen rolle:=)

dysleksi har ingenting med intelligens å gjøre - og det vet alle i dag.

bare fortell det slik som du sier det: du har vært nervøs for å snakke om det fordi det betyr mye for deg - du har dysleksi - og fortell ham om hvordan dette vil utarte seg eks på en ferie.

dessuten gjør man aldri noe mer vanskelig enn å bestille mat på ferie, og alt man trenger å vite står i en ordbok man kan vise den man spør.

[Rimmern]

Personlig tror jeg at jeg hadde undret meg litt om noen på min alder som ikke kunne engelsk i utgangspunktet. Men jeg hadde overhodet ikke undret meg over det hvis jeg visste at vedkommende var dyslektiker. Så jeg synes absolutt du burde fortelle ham det, selv om det nok er vanskelig.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg skjønner ikke hvorfor du holder dysleksien hemmelig?

Det er veldig vanlig, og jeg nekter å tro at noen skulle reagere negativt på at du er dyslektiker.

Tror derimot han etterhvert vil ta det ille opp at du har hatt så lite tiltro til ham at du ikke har tort å fortelle ham det.

[angeleyes]

Jeg skjønner at dette er et sårt tema for deg, men jeg ville fortalt det nå. Jo lenger du venter, jo verre blir det. Og nå har du en god "unnskyldning" for å fortelle det også i og med at han vil ut og reise.

Mest sannsynlig tenker han ikke noe mer over det enn at han da selv må stå for en del av snakkingen. Det kan da ikke være så ille.