Edderkoppfobi :(

[Andale]

Vet ikke helt om dette er rette stedet å poste dette? Men jeg prøver

Jeg er veldig plaget av fobi for edderkopper/biller/gresshopper/møll, ja alle småkryp. Det verste er vel edderkopper. Jeg får helt hjertebank, og begynner å gråte hvis jeg blir overrasket nok (om en edderkopp dukker opp i skoa mi, i håret etc). Jeg tør heller ikke drepe de eller jage de bort, blir bare helt i "sjokk" og gjemmer meg i et helt annet rom.

Dette er veldig plagsomt, og det hjelper ikke akkurat at jeg bor på "landet", omgitt av skog og buskevekster som jeg føler tiltrekker seg edderkopper. Og de kommer jo da inn i huset også! (er ikke fler i mitt hus enn hva som er vanlig tror jeg). Men jeg ser dem veldig lett, mye lettere enn samboeren min, jeg får øye på det minste lille kryp, og får helt angst!

Har også jevnlig mareritt om at de kryper og kravler over kroppen min, og våkner ofte opp helt gjennomsvett og tårevåt. Min stakkars samboer må da skru på lyset og gjennomsøke rommet for å forsikre meg om at de ikke er der, og jeg må ofte legge meg på sofaen (hvor jeg enda ikke har sett noen insekter).

Dette tar på! Og jeg blir bekymret for fremtiden, når jeg f.eks får barn og skal være hjemme alene med babyen, og ikke kommer til å tørre å "redde" det fra en edderkopp som jeg kanskje finner i f.eks vogna når ungen sover..

Huff, ble litt langt dette. Men det jeg lurer på da er egentlig; noen som har det som meg? Noen som har kommet over en slik fobi? suksesshistorier? Eller noen som har forslag til hvordan jeg kan løse dette?

Samboeren min har foreslått kognitiv terapi, men det tør jeg bare ikke! Kommer aldri til å komme meg til en terapitime der jeg vet at jeg kanskje kommer til å se en edderkopp

[Andale]

Ingen som har noen gode tips og triks, eller andre løsninger..?

[Vera Vinge]

Selv om det ikke er det samme, kjenner jeg godt følelsen. Bare at det for meg gjelder mus/rotter. Etter at vi gjentatte ganger hadde mus i huset da jeg var barn, ble jeg livredd dem. Følte meg ikke trygg på at det ikke plutselig kunne komme en mus i senga mi osv. Så jeg har også drømt mye om mus. Nå er jeg ikke så opptatt av mus lenger, og jeg klarer til og med å være i nærheten av dem uten å få fullstendig panikk. Skal jeg fortelle hvordan det skjedde? Jeg oppdaget noe langt verre, nemlig rotter. (Heldigvis bor jeg nå et sted hvor det ikke er så stor sjanse for å treffe på rotter som der jeg bodde før.)

Men altså, når man som deg er redd for noe det er stor sjanse for å møte på daglig, og som tydeligvis påvirker deg sånn i hverdagen, vil jeg anbefale å gjøre noe med det. Om man søker behandling for det, vil eksponering være en del av det, men man starter ikke brått med det. Du trenger mao. ikke å frykte at terapeuten vil dukke opp med en edderkopp første time. Mest sannsynlig vil du prate en del om frykten din først, se bilder av edderkopper, snakke om dem, se dem for deg osv. Avslutningsvis vil du antakeligvis bli bedt om å studere dem i levende live, men sannsynligheten er stor for at du da vil føle deg en del roligere i forhold til enn hva du føler akkurat nå. For å bli kvitt en slik frykt ordentlig, er det nok nødvendig å konfrontere det du frykter. Men som sagt, det skjer gradvis og det bør følge ditt tempo, sånn at du fortsatt opplever at du har kontroll over situasjonen.

[angeleyes]

Synes samboeren din sitt forslag var en god ide. Du kunne jo prøvd og sett hvordan det var. Terapeuten kommer ikke til å "utsette" deg for krypdyr regner jeg med.

[Gjest Gjest]

Tankefeltterapi skal være veldig effektivt mot fobier!

[Andale]

Tankefeltterapi skal være veldig effektivt mot fobier!

Ooo, så fint med flere bra forslag takk jenter!

Hva er tankefeltterapi?

Skal sjekke litt rundt på nettet jeg, og se om jeg finner noen tilbud om en eller annen form for terapi i området jeg bor. Vil jo selvfølgelig bli kvitt dette, men er samtidig redd for at jeg en dag kommer til å holde en edderkopp! (selv om jeg gjør det av egen fri vilje )

[Gjest Gjest]

Du kan lese om TFT her: http://www.tftnorge.no/

[Gjest Gjest]

(morsomt innlegg om mus vs rotter, Frk Åberg )

Jeg er helt sikker på at ikke terapeuten kommer til å overraske deg med en edderkopp - for det første kan du spørre om dette helt innledningsvis, før dere starter behandlingen. For det andre er det jo ikke bra terapi å skremme noen med noe de allerede er unormalt redde for, det skjønner alle. Men trinnvis er det meningen at man skal øke toleransen og minske fobien for det man er redd for, så noen utfordringer vil det sikkert være, men de skal være så små at du ikke overmannes av det og vondt blir verre. Hele behandlingsopplegget kan du forresten spørre terapeuten om før du begynner "skikkelig", så du vet litt om det og føler deg tryggere.

Fobi er vel en type angst, og typisk for disse er unngåelsesstrategi etter unngåelsesstrategi, så det at du ikke tør å tenke på å en gang holde/se på en edderkopp selv av fri vilje er nok endel av angsttankegangen. Men med behandling vil du gradvis endre de tankene så det ikke er snakk om å "tvinge seg til å tørre".

Hypnose kan vel også være effektivt for enkeltfobier, tror jeg.

[Gjest m]

Hei, fobier er svært ubehagelige og har et element av selvopprettholdelse. Det går ut på at du alltid unngår slike kryp og dermed ikke får "uproblematiske" opplevelser med disse insektene.

Mange, mange mennesker lever med fobier de kvier seg for å gjøre noe med, og som i stor grad påvirker livene deres, og livene til deres pårørende. Det styrer kjøp av bolig og valg av feriemål - det fører til begrensede muligheter for jobber og utdannelse osv.. I tillegg er det en viss fare for å "overføre" denne frykten til barna sine.

Men, av alle psykiske lidelser er kanskje nettopp slike spesifikke fobier (f.eks araknofobi) noe av det enkleste å behandle. Det er 80-90% sjanse for å bli fullstendig kvitt en slik fobi ved et ordentlig terapeutisk forsøk.

Mange av disse metodene innvolverer en form for eksponering - men, i mange tilfeller går denne veldig gradvis. Vanligvis vil det starte ganske verbalt og forestillingsmessig - og man bør opparbeide en viss trygghet før hvert nye steg som kan innvolvere: bilder, historier, filmer, terapeutens håndtering av slike dyr på avstand, osv..

Jeg anbefaler på det sterkeste at du bygger opp litt mot til å kontakte en spesialist på fobier, og forhører deg om hvordan terapien foregår. Det vil ikke være like skummelt når du kommer på senere stadier av terapiforløpet - da vil du være mye mer klar.

For din egen skyld, og velvære, og fordi det er veldig vondt å ha angst, synes jeg du burde forsøke så hardt du kan

Lykke til

mvh psykologistudent

[Andale]

Fine og tankevekkende svar fra dere

Jeg skjønner jo nå at terapi er den beste utveien ut av dette. For jeg vil som sagt ikke at eventuelle barn skal bli like redde fordi mamma er så hysterisk liksom. Er greit nok når det bare er meg og samboer, som kan passe på meg Men når det er jeg som skal passe på bør jeg kanskje være i stand til å i hvertfall løfte edderkoppen ut av huset.. Hm.. *grøss*

Jeg får bare ta meg sammen og prøve å oppsøke en terapeut (hvis jeg finner en pris som holder for lommeboka). Så får vi se hvordan det går..