Vil ikke være lesbisk

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente i beynnelsen av 20årene som alltid har visst at det er noe "annet"

Jeg har alltid vært tiltrukket av jenter, men har også, da jeg har yngre, hatt sex med fler gutter enn jeg kan huske fordi jeg skulle være som vennene mine, prøve å være "normal" og tvinge meg selv til å like det og å ville være sammen med en gutt.

(Angrer alle gangene, men gjort er gjort.)

Det ga jeg opp, og kom ut av "skapet" til noen venner og broren min.

Byttet også preferanser på facebook til "interested in: women"

Ikke det at det er så big deal, jeg har hatt lyst til å gjøre det lenge.

Angrer nå og skulle ønske hele facebook bare kunne forsvinne.

Jeg føler meg bare ekkel og "feil", jeg føler at alle rundt meg ler av meg og synes jeg er ekkel.

Jeg får en del kommentarer som "du er ikke lesbisk... Du er altfor jentete"

"du må bare finne den rette gutten"

Noe som bare får meg til å føle meg som en enda større dritt, at jeg bare innbiller meg at jeg er hvem jeg er.

Vanskelig å forklare dette, måtte bare få det ut.

Det er så slitsomt, jeg vil bare presse alt ctrl delete.

(ikke en trussel, men det er sånn jeg føler det.)

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at dette har mer med fb å gjøre enn at du er lesbisk.

Selv er jeg bifil. Jeg har ikke fortalt dette til så mange, men heller ikke langt skjul på det. Jeg forteller det når det er relevant og ikke ellers. Kommer det opp i en samtale så har jeg ingen problemer med å snakke om dette, men jeg føler ikke et behov for å reklamere for min seksuelle legninng. Min seksuelle legning er en del av meg, og ikke noe jeg har behov for å offentliggjøre.

Jeg er nå gift, og har heller ikke skrevet dette på fb, igjen for samme grunn. Min sivilstatus er en naturlig del av meg og ikke noe jeg har behov for å offentligjøre.

Slik er det nå for meg. Kanskje har du selv følt at du har skjult deg selv lenge, og at du nå har et behov for å offentliggjøre mer hvem du er. Jeg kan skjønne dette behovet, og at det kan være en viktig del i en selvrealisering. For meg personlig blir det likevel feil å "reklamere" for sin seksuelle legning, eller at man er jente og "looking for men" i noen sammenhenger. For meg blir dette å tiltrekke unaturlig oppmerksomhet til noe som for meg egentlig er helt naturlig og som ikke krever oppmerksomhet.

Kanskje bør du komme frem til hvor du er i denne prosessen. Hvor viktig er det for deg at alle du kjenner kjenner til denne siden med deg? Jeg oppfordrer deg på ingen måte til å skulle skjule deg selv, eller hvem du er, jeg oppfordrer deg bare til å tenke over hvorfor en del homofile har et så sterkt behov for å offentliggjøre sitt eget privatliv og sin egen seksuelle legning. Jeg lurer litt på om dette behovet kan være medieskapt, men det kan hende jeg bare er for farget av min egen opplevelse og at jeg egentlig ikke skjønner noen ting

Handler dette egentlig om at du har problemer med at du er lesbisk, eller handler dette mer om at du ikke ønsker kommentarer fra andre på din privatsfære og at du opplever disse kommentarene som et overtramp? Om så er, hvordan kan du da finne balansen mellom ditt behov for å vise frem hvem du er og samtidig unngå at folk tråkker inn i det du merker er din private sfære?

[Gjest womenwomen]

Jeg er en jente i beynnelsen av 20årene som alltid har visst at det er noe "annet"

Jeg har alltid vært tiltrukket av jenter, men har også, da jeg har yngre, hatt sex med fler gutter enn jeg kan huske fordi jeg skulle være som vennene mine, prøve å være "normal" og tvinge meg selv til å like det og å ville være sammen med en gutt.

(Angrer alle gangene, men gjort er gjort.)

Det ga jeg opp, og kom ut av "skapet" til noen venner og broren min.

Byttet også preferanser på facebook til "interested in: women"

Ikke det at det er så big deal, jeg har hatt lyst til å gjøre det lenge.

Angrer nå og skulle ønske hele facebook bare kunne forsvinne.

Jeg føler meg bare ekkel og "feil", jeg føler at alle rundt meg ler av meg og synes jeg er ekkel.

Jeg får en del kommentarer som "du er ikke lesbisk... Du er altfor jentete"

"du må bare finne den rette gutten"

Noe som bare får meg til å føle meg som en enda større dritt, at jeg bare innbiller meg at jeg er hvem jeg er.

Vanskelig å forklare dette, måtte bare få det ut.

Det er så slitsomt, jeg vil bare presse alt ctrl delete.

(ikke en trussel, men det er sånn jeg føler det.)

Leser stadig oftere om kvinner som lurer på om de er lesbiske - blant annet her inne på KG . Har lest mange innlegg som dine TS - her inne .Så du er tydeligvis ikke alene om å ha det slik . Jeg tror du vet best selv hva du er - du kjenner deg selv best , stol på det .Du har jo prøvd å leve hetrofilt som alle andre , men klarer det ikke , og det føles bare feil for deg . Ta hensyn til deg selv først og fremst .Og ikke la deg manipulere av andre til å tro at du er hetrofil - når du åpenbart ikke er det .

Selvfølgelig er det ingen som ønsker å være annerledes - enn hva vi har lært er " såkalt normalt " .Alle vil vi være " normal " helst - lingne alle andre , og gjøre akkurat som alle andre .Menneskelig det . Men du må akseptere deg selv - godta at du er den du er . Er ingenting galt i å være lesbiske . Det finnes et stort lesbisk og homofilt miljø i Norge , masse spennende trivlige folk blant dem .Det beste for deg er å se positivt på det .Kontakt miljøet og få deg lesbiske venner først og fremst , som du kan ha det sosialt og hyggelig sammen med .De arrangerer jo egne fester og møter . Så åpner en ny verden for deg - og du vil begynne å se alle mulighetene dine og det positive i å være lesbisk kanskje .Ingenting er svart eller hvitt . Du kan ha et flott liv som lesbisk og få allt du ønsker deg , men sammen med en lesbisk kjæreste .Det viktigste er at du har det bra med deg selv og trives .Ikke bry deg om hva andre sier .Det er så vanlig i dag og akseptert - så ikke tenk så mye på det .

Du kan ikke tvinge deg til noe som byr deg sterkt imot - uten å bli ulykkelig selv .

Du må gjøre det som er riktig for deg - uansett hva andre sier og mener om det .Selv om det føles bein tøfft for deg . Kreves mye styrke og mot - i det å være annerledes - enn alle andre . Jobb med dine egne holdninger - og prøv å se positivt og lyst på det .

Det er ditt liv og du bestemmer selv - hvordan du vil leve det .

[Gjest womenwomen]

Leser stadig oftere om kvinner som lurer på om de er lesbiske - blant annet her inne på KG . Har lest mange innlegg som dine TS - her inne .Så du er tydeligvis ikke alene om å ha det slik . Jeg tror du vet best selv hva du er - du kjenner deg selv best , stol på det .Du har jo prøvd å leve hetrofilt som alle andre , men klarer det ikke , og det føles bare feil for deg . Ta hensyn til deg selv først og fremst .Og ikke la deg manipulere av andre til å tro at du er hetrofil - når du åpenbart ikke er det .

Selvfølgelig er det ingen som ønsker å være annerledes - enn hva vi har lært er " såkalt normalt " .Alle vil vi være " normal " helst - lingne alle andre , og gjøre akkurat som alle andre .Menneskelig det . Men du må akseptere deg selv - godta at du er den du er . Er ingenting galt i å være lesbiske . Det finnes et stort lesbisk og homofilt miljø i Norge , masse spennende trivlige folk blant dem .Det beste for deg er å se positivt på det .Kontakt miljøet og få deg lesbiske venner først og fremst , som du kan ha det sosialt og hyggelig sammen med .De arrangerer jo egne fester og møter . Så åpner en ny verden for deg - og du vil begynne å se alle mulighetene dine og det positive i å være lesbisk kanskje .Ingenting er svart eller hvitt . Du kan ha et flott liv som lesbisk og få allt du ønsker deg , men sammen med en lesbisk kjæreste .Det viktigste er at du har det bra med deg selv og trives .Ikke bry deg om hva andre sier .Det er så vanlig i dag og akseptert - så ikke tenk så mye på det .

Du kan ikke tvinge deg til noe som byr deg sterkt imot - uten å bli ulykkelig selv .

Du må gjøre det som er riktig for deg - uansett hva andre sier og mener om det .Selv om det føles bein tøfft for deg . Kreves mye styrke og mot - i det å være annerledes - enn alle andre . Jobb med dine egne holdninger - og prøv å se positivt og lyst på det .

Det er ditt liv og du bestemmer selv - hvordan du vil leve det .

Og PS ! Jeg syns ikke lesbiske eller homofile er det minste ekkle .Ingen syns du er ekkel .Slapp av .

Jeg syns de er intrisange . Spennende med litt " annerledes " folk . Kjempegøy å ha de som venner osv - selv om jeg er hetrofil .

Lesbisk kjærlighet er ikke mer syndig en hetrofil kjærlighet . Så lenge folk er glade i hverandre og er snille med hverandre - er det bare vakkert .

Skjer mye stygt og syndig innenfor såkalt hetrofil kjærlighet også - den er ikke perfekt den heller .Og slettes ikke alle kvinner har det godt eller noe bra innenfor hetrofile forhold desverre .Fins mange kvinner som blir stygt behandlet og utnyttet av menn - og til og med ofre for vold og overgrep , undertrykking og det som verre er innen hetrofile forhold . Så tro ikke at hetrofilt samliv er synonymt med perfekt liv .Det er det absolutt ikke .

[Gjest Gjest]

Slett hele FB. De eneste du trenger å forholde deg til er de som velger å akseptere deg slik du er, uansett hvem du er og hvilket kjønn du tilslutt finner ut av at du er tiltrukket av.

Lesbisk betyr at du forelsker deg i kvinner og føler deg seksuelt tiltrukket av dem. Du er ikke lesbisk simpelthen fordi at du ikke har forelsket deg i en gutt eller ikke har nytt sex med menn.

Jeg syns forøvrig at det bare er tull at du skal måtte finne ut av dette og så måtte forklare deg. Gjør det som faller deg naturlig. Jeg lurte fælt en stund, og fortalte vel noen venner mer enn jeg skulle ønske jeg hadde gjort, men har endt opp i et heterofilt samliv med en mann jeg elsker.

For meg var det kanskje litt tilfeldig fordi jeg hadde bestemt meg for å la det skje det som ville skje, men nå spiller det ingen rolle. Spør noen meg er jeg hetero fordi det svaret fører ikke til nye spørsmål, men det egentlige svaret er at min seksualitet faktisk ikke passer inn i noen bås med skilt på.

[Gjest Gjest]

Takk for svar, vet ikke hva jeg skal si.. Har vel tenkt mye av dette selv...

Grunnen til at jeg skrev det på FB er vel mer at jeg vil være den jeg er, og vil at andre skal vite hvem jeg er.

Ikke det at alle hetro skriker ut at de er hetro, men det blir jo ikke det samme...

For det meste har jeg en "bryr meg ikke om hva andre mener" holdning, men det skal ikke mye til før jeg føler meg som dritt og må overbevise meg selv om at det er ok å være lesbisk.

Har vel egentlig mest med mine egne tanker om meg selv å gjøre...

Føler meg så ensom så ofte.

[Gjest singel lesbe]

Hei.

Jeg har også fått høre at jeg er for jentete til at folk ville trodd at jeg er lesbisk :-) Det er etterhvert UTROLIG mange veldig feminine lesbiske, spesielt blant de helt unge og i 20-års alderen. Kanskje møter du flere som har de samme tankene og følelsene som deg på gaysir.no (det er den del menn og sexfokus der, dessverre, men det kan du i stor grad sortere bort......). Så slipper du å føle deg så ensom.

Sannsynligvis vil du snart bli så trygg på deg selv, etter å ha vært åpen en stund, at du gir blanke f i hva andre måtte skrive eller si til deg. Men at det kan bli et irritasjonsmoment i det lange løp, ja......

[grafenberg]

Tror faktisk du kunne hatt godt av å snakke med ei venninne av meg her i oslo, hun har alltid visst at hun er lesbisk men har også prøvd å være sammen med noen kamerater av meg uten at det har funka.

Hun er ikke en "lipstick lesbian" men veldig guttete av seg. Og hun kom ut av skapet i et veldig lukket samfunn der homofili og den type ting er veldig fyfy! Men hun har jo klart seg veldig bra.

Og en helt annen ting, hun drar jo damer som bare fyttigrisen! hun får alltid et tlfnr når vi er på byen og kan sikkert bytte partnere hver eneste dag.

Let me know and i'll hook you up

[Relativista]

Da jeg var yngre, så hadde jeg en bekjent på treningsleir som var lesbisk, og hun delte rom med en annen jente. Jeg diskuterte hvordan det måtte være å dele rom med en som tente på jenter med en god venninne og hun syns det måtte være ekkelt. Sånn er det. Du bærer seksualiteten din med sprittusj i panna. Kanskje frykter du litt de samme reaksjonene som det jeg fryktet da jeg ble sammen med en 40 + åring, og det er en reell frykt. Men kanskje finner du ut at det ikke er så ille å håndtere denne frykten allikevel, bluferdigheten din forsvinner, og du kommer til å ha masse god sex.