Pappaen har et alkoholproblem...

[Gjest Gjest_Mille_*]

Jeg og barnefar er ikke sammen lengre, og vi har to barn sammen. En under året og en på rundt tre år. Han har kun samvær med størstemann, pga. at minstemann er for liten.

Barnefar har et alkoholproblem. Ikke i den grad at han drikker seg full, men han drikker rundt en sixpack med øl hver eneste kveld. Ofte mer også, selvfølgelig. Han sier han selv ikke blir påvirket, og at det derfor ikke er noe problem de gangene størstemann er hos ham. Men jeg er i tvil.. Og ja, jeg er sikker på at han har et problem med alkohol. Det som er den store greia er hvordan jeg kan bevise dette.. Jeg kan jo ikke bevise det for noen, og da kommer jeg vel ikke langt?

Ville dere nektet samvær i den situasjonen her? Ellers er han en god far, og merker at barna er glade i ham.

[Gjest Gjest]

Jeg og barnefar er ikke sammen lengre, og vi har to barn sammen. En under året og en på rundt tre år. Han har kun samvær med størstemann, pga. at minstemann er for liten.

Barnefar har et alkoholproblem. Ikke i den grad at han drikker seg full, men han drikker rundt en sixpack med øl hver eneste kveld. Ofte mer også, selvfølgelig. Han sier han selv ikke blir påvirket, og at det derfor ikke er noe problem de gangene størstemann er hos ham. Men jeg er i tvil.. Og ja, jeg er sikker på at han har et problem med alkohol. Det som er den store greia er hvordan jeg kan bevise dette.. Jeg kan jo ikke bevise det for noen, og da kommer jeg vel ikke langt?

Ville dere nektet samvær i den situasjonen her? Ellers er han en god far, og merker at barna er glade i ham.

Hva vil du bevise med dette?

og hva oppnår du om du kan bevise han drikker en 6pk hver kveld?

Og selv om han innrømmer at han drikker disse hver kveld, tror du at du får gjennomført samværsnekt med faren?

Si meg,, fikk han disse probleMENE DA DERES VEIER SKILTES?

oM HAN DRIKKER DISSE PÅ KVELDSTID, SÅ SER JEG IKKE PROBLEMENE.

Har han et alkoholproblem, så vil det vises på andre måter.

Vil ungene dine få det bedre uten fars samvær?

uansett gvike problemer foreldre har,så har barn krav på å bli kjent med sine foreldre på denne måten også.

ikke at jeg priser alkoholmisbruk,men det er forskjell der også. jeg hadde nektet overnatting om far lå der i flatfyla. drikker han på dagtid? drikker han alene,sammen med andre?

Mye du skal vurdere før du gjør noe du vil angre på senere

[Gjest Gjest_Mille_*]

Har du barn selv? Jeg tror at når man inntar såpass til alkohol er konsentrasjonen svekket. Hva om det oppstår noe uventet og man må i hui og hast til legevakt? Greit, taxi er et alternativ.. Men hva om det ikke lar seg vente? Og hva om han må bruke førstehjelp, og han er brisen? Selvsagt er ikke dette hverdagskost, men dersom man drikker hver kveld, så er sannsynligheten større for at du vil møte utfordringen med alkohol enn uten.

Han drikker kun på kveldstid, og alene. Men hva har dette for noe å si? Han har strengt tatt et problem, fordi han klarer ikke å holde seg unna alkohol for en kveld. Han har alltid vært glad i å kose seg med alkohol, men problemet har bare blitt verre og verre den siste tiden.

[Silmarill]

Jeg og barnefar er ikke sammen lengre, og vi har to barn sammen. En under året og en på rundt tre år. Han har kun samvær med størstemann, pga. at minstemann er for liten.

Barnefar har et alkoholproblem. Ikke i den grad at han drikker seg full, men han drikker rundt en sixpack med øl hver eneste kveld. Ofte mer også, selvfølgelig. Han sier han selv ikke blir påvirket, og at det derfor ikke er noe problem de gangene størstemann er hos ham. Men jeg er i tvil.. Og ja, jeg er sikker på at han har et problem med alkohol. Det som er den store greia er hvordan jeg kan bevise dette.. Jeg kan jo ikke bevise det for noen, og da kommer jeg vel ikke langt?

Ville dere nektet samvær i den situasjonen her? Ellers er han en god far, og merker at barna er glade i ham.

Hei,

Du kjenner jo faren til barna dine og vet vel om han blir påvirket av 6 øl eller ikke(?)

Dersom faren til barna hadde hatt barna deres, tror du han ville ha drukket alkohol da og tror du han evt. ville ha drukket mye?

Forstår at du ikke liker at faren drikker disse øllene når barnet/barna er hos han men du kjenner vel faren til barnet ditt såpass at du vet om han er en fornuftig type eller en "unnasluntrer"

Forøvrig må jeg påpeke at det er meget viktig at barnet har kontakt med sin far og ikke bare omvendt!

Hva med familieterapi?

Endret 28. juli 2009 av Silmarill

[Konservativ Mann]

Nå har det seg slik at barna har KRAV på samvær med far og du har ikke rett til å nekte dette, rent juridisk.

Selv fedre som har sittet inne igjen og igjen for voldskriminalitet og som har banket mor sønder og sammen mens barna har sett på har blitt innvilget omfattende samvær med barna sine av Høyesterett. Jeg er nok ikke ubetinget enig i HR i alle disse avgjørelsene, men poenget er at du er milevis unna å ha rett (rent juridisk) i å nekte faren samvær.

Hvor får norske kvinner det fra at de har rett til å sette premissene for samvær mellom far og barn etter samlivsbrudd!!??

[Gjest ??]

Nå har det seg slik at barna har KRAV på samvær med far og du har ikke rett til å nekte dette, rent juridisk.

Selv fedre som har sittet inne igjen og igjen for voldskriminalitet og som har banket mor sønder og sammen mens barna har sett på har blitt innvilget omfattende samvær med barna sine av Høyesterett. Jeg er nok ikke ubetinget enig i HR i alle disse avgjørelsene, men poenget er at du er milevis unna å ha rett (rent juridisk) i å nekte faren samvær.

Hvor får norske kvinner det fra at de har rett til å sette premissene for samvær mellom far og barn etter samlivsbrudd!!??

TS spurte om råd, sa ikke noe om at hun satte premissene her. Og så dømmer du øyeblikkelig at hun er ei kravstor merr (min tolkning).

[Gjest Gjest]

Nå har det seg slik at barna har KRAV på samvær med far og du har ikke rett til å nekte dette, rent juridisk.

Selv fedre som har sittet inne igjen og igjen for voldskriminalitet og som har banket mor sønder og sammen mens barna har sett på har blitt innvilget omfattende samvær med barna sine av Høyesterett. Jeg er nok ikke ubetinget enig i HR i alle disse avgjørelsene, men poenget er at du er milevis unna å ha rett (rent juridisk) i å nekte faren samvær.

Hvor får norske kvinner det fra at de har rett til å sette premissene for samvær mellom far og barn etter samlivsbrudd!!??

Jeg er ikke TS, men er mor selv og jeg blir utrolig provosert av deg! Det er klart at mor vet hva som er best for barnet. Etter samlivsbrudd så er det som oftest mor som tar vare på barna mens pappa har stukket av med en elskerinne eller har begynt et utsvevende uteliv.

Far bør, og skal ta å følge premissene som mor som har hovedomsorgen legger ned. Det er mor som oppdrar barnet etter samlivsbrudd, ikke helgefedre som ser ungene kanskje ei helg i måneden. Om far kan være til fare for barne så skal mor nekte han samvær, det er i hennes fulle rett å gjøre om far drikker mye eller på noe annen måte ikke er i stand til å ta vare på barna.

Det er ikke ting vi snakker om her, det er barn, det mest kjæreste en har i livet. En leker ikke russisk rulett med dem da bare fordi de skal ha kontakt med faren. Den kontakten kan de ha på andre måter til andre tidspunkt under mors oppsyn om far er potensielt farlig for barna.

[Gjest Tarjei]

Hvor får norske kvinner det fra at de har rett til å sette premissene for samvær mellom far og barn etter samlivsbrudd!!??

Historie, og såkalt tradisjon.

Når det enda var slik at det var menn som forlot kvinner, så tok ikke disse mennene med seg barna, faktisk så tok de ikke noe som helst bortsett fra seg selv og ble borte.

Kvinnene, som på den tid var karrieremødre - det var jo det man gjorde, ble sittende igjen med barna, og ble sittende igjen med bestemmelsen. Når far kom krypende tilbake så hadde mor allerede vært igjennom en ganske lang prosess for å få seg og sin nå amputerte familie på føttene.

Nå er det ikke slik lenger, men gamle vaner og gamle veier er vanskelig å forandre på. Som med alt annet vi sleper rundt på fra gammelt av - det være seg meninger, holdninger eller annen morro.

Det blir som med når kvinner spør "hvorfor blir jeg konstant nedvurdert på jobben, når jeg kan like mye og gjør en like god jobb som alle mennene?". Fordi det er sånn, og fordi vi ennå ikke er ferdig med å klamre oss til de gamle tenkemåtene.

Og som med det så er det eneste man kan gjøre å forandre sin egen tankemåte og vente på resten av verden. Høyesterett kan bestemme akkurat hva de vil, folk kommer til å følge det de påstår er sitt moralske kompass uansett hvor feilaktig det er frem til de vet bedre selv.

Og så til TS. Nei, du kan ikke nekte han det. Du kan derimot ta kontakt med barnevernet og få hjelp til dette. De er der nemlig for å hjelpe. Bruk de.

[Gjest Joakim]

Historie, og såkalt tradisjon.

Når det enda var slik at det var menn som forlot kvinner, så tok ikke disse mennene med seg barna, faktisk så tok de ikke noe som helst bortsett fra seg selv og ble borte.

Kvinnene, som på den tid var karrieremødre - det var jo det man gjorde, ble sittende igjen med barna, og ble sittende igjen med bestemmelsen. Når far kom krypende tilbake så hadde mor allerede vært igjennom en ganske lang prosess for å få seg og sin nå amputerte familie på føttene.

Nå er det ikke slik lenger, men gamle vaner og gamle veier er vanskelig å forandre på. Som med alt annet vi sleper rundt på fra gammelt av - det være seg meninger, holdninger eller annen morro.

Det blir som med når kvinner spør "hvorfor blir jeg konstant nedvurdert på jobben, når jeg kan like mye og gjør en like god jobb som alle mennene?". Fordi det er sånn, og fordi vi ennå ikke er ferdig med å klamre oss til de gamle tenkemåtene.

Og som med det så er det eneste man kan gjøre å forandre sin egen tankemåte og vente på resten av verden. Høyesterett kan bestemme akkurat hva de vil, folk kommer til å følge det de påstår er sitt moralske kompass uansett hvor feilaktig det er frem til de vet bedre selv.

Og så til TS. Nei, du kan ikke nekte han det. Du kan derimot ta kontakt med barnevernet og få hjelp til dette. De er der nemlig for å hjelpe. Bruk de.

Ja, det er jo sånn det er og det tar tid å endre gamle mønstre til alles frustrasjon, noen syns det tar for lang tid mens andre helst vil ha det som før og synes endringene går for fort og på bekostning av dem.

[Littlebird]

Jeg skjønner dette er et problem. Det handler ikke om du kjenner eksen eller ikke, alle påvirkes av 6 øl, selv om folk takler det ulikt. Jeg skjønner godt at det er en bekymring, og hvis dette er hver kveld så er det åpenbart at han har et problem, som er alvorlig. Man blir beruset, sløvere, kan sovne, reagerer dårligere, er et dårlig eksempel, kan sovne tungt, kanskje drikker han enda mer enn 6 øl, osv osv.Han må forstå alvoret i dette, og få hjelp. Her tror jeg barnevernet trenger å hjelpe dere.

MEN du kan ikke nekte han samvær, og som du sier er han jo en god far ellers.. Så jeg syns absolutt du bør hjelpe til med å legge til rette for samvær. Men om han er såpass beruset hver kveld/natt skjønner jeg at du er bekymret for overnattinger. Jeg vet ikke om du helt sikkert vet at han gjør dette hver kveld heller, men om det stemmer bør en 3.part inn i problemet mener jeg, slik at han får hjelp til å kunne være der for barna sine. Kanskje kan dere finne løsninger på samvær på dagtid inntil han får tatt tak i livet sitt og er i stand til å ha barna uten å være såpass beruset?

Jeg reagerer likevel enda mer på det du sier, at han har samvær med den eldste, men at den minste er for liten... Det er alvorlig! Selvsagt er ikke barnet for liten til å ha samvær med far, det er derimot ekstremt viktig at barnet har samvær med far nå. Jeg sier ikke at det bør være overnattingssamvær, men at de bør se hverandre ofte for å fortsette å holde kontakten og skape tilknytning.

Jeg tror dere bør få hjelp av noen som er profesjonelle til å håndtere denne situasjonen.

Jeg vet ikke hvordan far forholder seg til ting, men det kan jo hende han syns du er vanskelig å samarbeide med i forhold til barna hvis du "nekter han" samvær med den minste.. og da kan det jo hende at flasken "trøster"..

Uansett, dette er et alvorlig problem dersom han er alkoholiker, så jeg håper dere får god hjelp av noen som tar barna og dere på alvor.

[Gjest Gjest_Mille_*]

Jeg skjønner dette er et problem. Det handler ikke om du kjenner eksen eller ikke, alle påvirkes av 6 øl, selv om folk takler det ulikt. Jeg skjønner godt at det er en bekymring, og hvis dette er hver kveld så er det åpenbart at han har et problem, som er alvorlig. Man blir beruset, sløvere, kan sovne, reagerer dårligere, er et dårlig eksempel, kan sovne tungt, kanskje drikker han enda mer enn 6 øl, osv osv.Han må forstå alvoret i dette, og få hjelp. Her tror jeg barnevernet trenger å hjelpe dere.

MEN du kan ikke nekte han samvær, og som du sier er han jo en god far ellers.. Så jeg syns absolutt du bør hjelpe til med å legge til rette for samvær. Men om han er såpass beruset hver kveld/natt skjønner jeg at du er bekymret for overnattinger. Jeg vet ikke om du helt sikkert vet at han gjør dette hver kveld heller, men om det stemmer bør en 3.part inn i problemet mener jeg, slik at han får hjelp til å kunne være der for barna sine. Kanskje kan dere finne løsninger på samvær på dagtid inntil han får tatt tak i livet sitt og er i stand til å ha barna uten å være såpass beruset?

Jeg reagerer likevel enda mer på det du sier, at han har samvær med den eldste, men at den minste er for liten... Det er alvorlig! Selvsagt er ikke barnet for liten til å ha samvær med far, det er derimot ekstremt viktig at barnet har samvær med far nå. Jeg sier ikke at det bør være overnattingssamvær, men at de bør se hverandre ofte for å fortsette å holde kontakten og skape tilknytning.

Jeg tror dere bør få hjelp av noen som er profesjonelle til å håndtere denne situasjonen.

Jeg vet ikke hvordan far forholder seg til ting, men det kan jo hende han syns du er vanskelig å samarbeide med i forhold til barna hvis du "nekter han" samvær med den minste.. og da kan det jo hende at flasken "trøster"..

Uansett, dette er et alvorlig problem dersom han er alkoholiker, så jeg håper dere får god hjelp av noen som tar barna og dere på alvor.

Joda, minstemann har jo et slags samvær med pappan også. Men ikke i like høy grad som eldstemann. Pappan bor mange mil unna, og har derfor eldstemann annenhver helg. Han ser minsten ved bringing/henting. En baby på ni måneder er for liten til pendling, da særlig når pappaen ikke har vært der fra fødselen og bygget opp det grunnleggende båndet. Har også sagt at pappan kan komme på besøk når han måtte ønske, men dukker aldri opp.

Men det jeg reagerer på er når du nevner barnevernet. Jeg skjønner ikke hvordan de kan hjelpe oss?

[ViljaH]

Jeg hadde ikke likt at mannen drakk masse øl hver kveld når han passet ungen. Sansene sløves når man trenger å være litt oppmerksom. Man kan ikke kjøre noe sted om noe skulle skje. Man tar dårligere beslutninger, selv om man kanskje ikke er dritings.

Jeg synes ikke det passer seg å drikke masse alkohol når man har ansvar for barn, ikke når barna sover og ikke når de er våkne.

Kanskje du kan ta opp situasjonen med familievernkontoret?

[Littlebird]

Det er flott at det er litt samvær med minstemann da! Men jeg er likevel svært uenig i at barnet er for liten til pendling eller mer samvær. Jeg tror det er viktig for barnet å ha kontakt hele veien. Selv om du inviterer far til å ha samvær hos deg, er ikke det nødvendigvis en grei ordning.. Det blir jo om jeg tolker deg rett, under ditt "oppsyn". Men det må jo han ta opp med deg hvis han han er interessert. Men for barnets skyld syns jeg dere burde finne en bedre løsning på det, ikke bare la tiden gå uten at pappa får etablert skikkelig kontakt. En liten stund ved henting og bringing er ikke akkurat det samme som at far får hatt ansvaret for babyen uten deg der.. Hvis det er alt for langt å reise burde far evt. kunne ha babyen uten deg hjemme hos deg, eller på et sted i nærheten. Vi pendlet med samværsbarn fra barnet var noen uker, da var det ca 10 mil per vei. Det gikk greit, men problemet var at samværene var korte, og at det ville vært roligere for barnet om samværene ved pendling hadde vært lenger enn de var. Barnet som under pendlingen, så det var ikke noe problem. Hvis man ønsker at barnet skal få tilknytning til far må man legge til rette for det.

Ang. barnevernet tenker jeg at de har ansvar for å hjelpe dere i en slik situasjon, barnevernet høres ofte så truende ut, men de skal jo være der for å hjelpe og støtte familier. Det gjør de også, selv om man gjerne hører om historier der folk har problemer med barnevernet. Jeg tenker at de kan hjelpe deg/dere med råd om hvordan dere sammen kan komme frem til en løsning som er trygg og god for barna, hvor far kan få hjelp, og hvor du slipper å bekymre deg for at far ikke er edru til å ta seg av barna.

Hvis du syns barnevern virker drastisk kan du også søke råd på helsestasjon hos helsesøster. Ofte har helsesøster samarbeid med barnevern også, og kan gi råd. Evt. familievernkontor som kan hjelpe til med å tilby dere samtaler med 3. part tilstede.

Det er som du skriver ikke så lett for deg å løse dette hvis ikke far skjønner at du bekymrer deg hvis han drikker en 6-pack hver kveld.. så det kan være fint å få en fagperson sammen med dere til å diskutere situasjonen.

[Aftensol]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene her, men vil bare legge til en erfaring...

Når jeg var ca 2år gikk moren min fra faren min. Han hadde oss etter det noen helger her og der, men stilte aldri opp ellers... Når vi var der så drakk han, ikke nok til å bli dritings, men gjerne en 6pk om kvelden, slik som TS skriver... Vi (broren min og jeg) merket selvfølgelig ikke noe til det i begynnelsen når vi var såpass liten, men når vi ble større så merket vi det jo.. At det var helt forskjellig fra å være hjemme med mamma og stefaren vår og hos han.. Han oppførte seg annerledes, og luktet rart (øl).. Det gikk ikke lange tiden før vi ikke hadde noe lyst til å dra til han, og vi har i dag så å si ikke kontakt.. Og det er rett og slett pga oppførselen hans mens vi var der, og det at han nå drikker betydelig mer (og ringer kun når han er dritings vel å merke...)

Så det kan hende det er ok nå, men når ungene dine begynner å bli litt større og forstå mer av det som skjer rundt seg, så synes jeg ikke det er ok, pga opplevelsene jeg og broren min hadde som liten...

Om det er noe du kan gjøre med det vet jeg ikke...

[Gjest Gjest_Mille_*]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene her, men vil bare legge til en erfaring...

Når jeg var ca 2år gikk moren min fra faren min. Han hadde oss etter det noen helger her og der, men stilte aldri opp ellers... Når vi var der så drakk han, ikke nok til å bli dritings, men gjerne en 6pk om kvelden, slik som TS skriver... Vi (broren min og jeg) merket selvfølgelig ikke noe til det i begynnelsen når vi var såpass liten, men når vi ble større så merket vi det jo.. At det var helt forskjellig fra å være hjemme med mamma og stefaren vår og hos han.. Han oppførte seg annerledes, og luktet rart (øl).. Det gikk ikke lange tiden før vi ikke hadde noe lyst til å dra til han, og vi har i dag så å si ikke kontakt.. Og det er rett og slett pga oppførselen hans mens vi var der, og det at han nå drikker betydelig mer (og ringer kun når han er dritings vel å merke...)

Så det kan hende det er ok nå, men når ungene dine begynner å bli litt større og forstå mer av det som skjer rundt seg, så synes jeg ikke det er ok, pga opplevelsene jeg og broren min hadde som liten...

Om det er noe du kan gjøre med det vet jeg ikke...

Ble trist av å lese innlegget ditt. En klem til deg!

Det er det jeg også frykter. At problemet skal utvikle seg, og bli verre. Dessuten blir man sløv og sover gjerne lengre på morgene også, noe jeg vet han gjør..

[Gjest Gjest_Mille_*]

Det er flott at det er litt samvær med minstemann da! Men jeg er likevel svært uenig i at barnet er for liten til pendling eller mer samvær. Jeg tror det er viktig for barnet å ha kontakt hele veien. Selv om du inviterer far til å ha samvær hos deg, er ikke det nødvendigvis en grei ordning.. Det blir jo om jeg tolker deg rett, under ditt "oppsyn". Men det må jo han ta opp med deg hvis han han er interessert. Men for barnets skyld syns jeg dere burde finne en bedre løsning på det, ikke bare la tiden gå uten at pappa får etablert skikkelig kontakt. En liten stund ved henting og bringing er ikke akkurat det samme som at far får hatt ansvaret for babyen uten deg der.. Hvis det er alt for langt å reise burde far evt. kunne ha babyen uten deg hjemme hos deg, eller på et sted i nærheten. Vi pendlet med samværsbarn fra barnet var noen uker, da var det ca 10 mil per vei. Det gikk greit, men problemet var at samværene var korte, og at det ville vært roligere for barnet om samværene ved pendling hadde vært lenger enn de var. Barnet som under pendlingen, så det var ikke noe problem. Hvis man ønsker at barnet skal få tilknytning til far må man legge til rette for det.

Ang. barnevernet tenker jeg at de har ansvar for å hjelpe dere i en slik situasjon, barnevernet høres ofte så truende ut, men de skal jo være der for å hjelpe og støtte familier. Det gjør de også, selv om man gjerne hører om historier der folk har problemer med barnevernet. Jeg tenker at de kan hjelpe deg/dere med råd om hvordan dere sammen kan komme frem til en løsning som er trygg og god for barna, hvor far kan få hjelp, og hvor du slipper å bekymre deg for at far ikke er edru til å ta seg av barna.

Hvis du syns barnevern virker drastisk kan du også søke råd på helsestasjon hos helsesøster. Ofte har helsesøster samarbeid med barnevern også, og kan gi råd. Evt. familievernkontor som kan hjelpe til med å tilby dere samtaler med 3. part tilstede.

Det er som du skriver ikke så lett for deg å løse dette hvis ikke far skjønner at du bekymrer deg hvis han drikker en 6-pack hver kveld.. så det kan være fint å få en fagperson sammen med dere til å diskutere situasjonen.

Da er vi veldig uenig, for jeg mener han er for liten igjen. Og det er delte meninger om dette på faglig plan også, så det er ingen som har rett/ikke rett. Jeg har pleid å vært der et par timer når jeg skal levere størstemann, men i og med at pappaen og jeg ikke går så godt sammen for tiden, kommer jeg til å kjøre meg en tur når jeg bringer/han kommer med eldstemann igjen.

[ViljaH]

Nå har det seg slik at barna har KRAV på samvær med far og du har ikke rett til å nekte dette, rent juridisk.

Selv fedre som har sittet inne igjen og igjen for voldskriminalitet og som har banket mor sønder og sammen mens barna har sett på har blitt innvilget omfattende samvær med barna sine av Høyesterett. Jeg er nok ikke ubetinget enig i HR i alle disse avgjørelsene, men poenget er at du er milevis unna å ha rett (rent juridisk) i å nekte faren samvær.

Hvor får norske kvinner det fra at de har rett til å sette premissene for samvær mellom far og barn etter samlivsbrudd!!??

Nå må du ta med i beregningen at det diskuteres lovendringer for å endre akkurat denne praksisen. Idag er praksis at foreldre har krav på samvær med barn (f.eks. hvis far er voldelig får han likevel samvær), mens man ønsker at det er barnas beste som skal stå i fokus, selv om det betyr at far ikke får omsorg på konvensjonelt vis.

[Nigo-san]

Jeg og barnefar er ikke sammen lengre, og vi har to barn sammen. En under året og en på rundt tre år. Han har kun samvær med størstemann, pga. at minstemann er for liten.

Barnefar har et alkoholproblem. Ikke i den grad at han drikker seg full, men han drikker rundt en sixpack med øl hver eneste kveld. Ofte mer også, selvfølgelig. Han sier han selv ikke blir påvirket, og at det derfor ikke er noe problem de gangene størstemann er hos ham. Men jeg er i tvil.. Og ja, jeg er sikker på at han har et problem med alkohol. Det som er den store greia er hvordan jeg kan bevise dette.. Jeg kan jo ikke bevise det for noen, og da kommer jeg vel ikke langt?

Ville dere nektet samvær i den situasjonen her? Ellers er han en god far, og merker at barna er glade i ham.

Jeg er litt kjerringa mot strømmen, og ville latt far ha samvær så lenge barna hadde lyst til det. Hvis barna har det greit og trives, så ser jeg ærlig talt ikke det store problemet. Det hadde vært et stort problem hvis han hadde hovedomsorgen og drakk seg full hver kveld, men når det er annenhver helg så mener jeg at det ikke er så farlig at vi som voksne må gripe inn.

Personlig ville jeg grepet inn og nektet samvær hvis far var voldelig, konstant dritings eller på andre måter totalt uskikket. Men en rettssak er svære greier, det skal mye til for å frata barn kontakt med den andre forelderen, så med mindre han er et ødeland hele dagen, hver gang han har barna der, så ville jeg bitt det i meg. Hvis barna reagerte på det, ville det vært noe annet. Da skal og bør man reagere. Samme hvis han var helt uskikket.

[Nigo-san]

Selv fedre som har sittet inne igjen og igjen for voldskriminalitet og som har banket mor sønder og sammen mens barna har sett på har blitt innvilget omfattende samvær med barna sine av Høyesterett. Jeg er nok ikke ubetinget enig i HR i alle disse avgjørelsene, men poenget er at du er milevis unna å ha rett (rent juridisk) i å nekte faren samvær.

Hvor får norske kvinner det fra at de har rett til å sette premissene for samvær mellom far og barn etter samlivsbrudd!!??

Selv sånne som Konservativ Mann, bør vel ikke være ubetinget enig i denne praksisen, for den er jo et klart resultat av pendelen som svinger Å innvilge en kvinne hemmelig adresse, for så å gi barna samvær med far (som selvsagt graver og spør om hvor mor bor og hva hun gjør), er det samme som å bevise sin inkompetanse- kanskje ikke som jurist, men som realist.

Kvinner har for øvrig ingen naturgitt rett til å sette premisser ved samlivsbrudd. Men som jurist vet du utmerket godt at det finnes mange rus- og voldssaker. Ofte relatert til mennene og pappaene. Er politikken da så viktig at hensynet til ungen skal seile sin egen sjø?

[Gjest firle]

Jeg og barnefar er ikke sammen lengre, og vi har to barn sammen. En under året og en på rundt tre år. Han har kun samvær med størstemann, pga. at minstemann er for liten.

Barnefar har et alkoholproblem. Ikke i den grad at han drikker seg full, men han drikker rundt en sixpack med øl hver eneste kveld. Ofte mer også, selvfølgelig. Han sier han selv ikke blir påvirket, og at det derfor ikke er noe problem de gangene størstemann er hos ham. Men jeg er i tvil.. Og ja, jeg er sikker på at han har et problem med alkohol. Det som er den store greia er hvordan jeg kan bevise dette.. Jeg kan jo ikke bevise det for noen, og da kommer jeg vel ikke langt?

Ville dere nektet samvær i den situasjonen her? Ellers er han en god far, og merker at barna er glade i ham.

jeg har vokst opp med rusmisbrukere til foreldre, og kan vel si så mye som at det er nyanser her.

hadde det vært mine barn så hadde jeg nok gjort mye for at barna skulle få treffe sin far.

samtidig er det er reell fare for at noe kan skje barna dersom han er påvirket, i tillegg til at det ikke er heldig at han drikker i deres nærvær.

6 øl er ikke mye for en voksen mann, men du kan jo heller ikke vite hva han drikker ellers. sjangsen er veldig stor for at han enten nå eller senere vil drikke mer.

først og fremst ville jeg hatt en god dialog med far for å snakke om problemene rundt dette.

han må forstå - uten at du angriper ham - at hans alkoholinntak er et problem for deg og barna.

spør ham om han er villig til å oppsøke hjelp dersom han vet at dette er avgjørende for hans samvær med barna.

dersom han nekter dette, ja - så soer jo det mye om hvor sterkt avhengigheten har tatt tak i ham.

vil han ikke dette så ville jeg tatt kontakt med barnevernet for å spørre om råd - de har nok vært borti slike situasjoner ofte.

jeg ville nok gjort mye for at barna skulle få treffe far, men kanskje ikke overnatting er det lureste dersom inntaket hans er høyt.

jeg ville heller ikke stolt på et muntlig løfte. for at jeg skal kunne stole på en rusmisbruker så mener jeg de bør oppsøke fastlegen, bli henvist til avrusning/programmer og delta jevnlig i AA / NA.