Kjære, uhøflige kunde

[Gjest Utlogget bruker]

Til deg som later som om jeg er luft, og ikke svarer når jeg spør pent om du trenger hjelp, har du tenkt på hvordan det føles for meg, og hvor vanskelig det er å gi deg god service etterpå når du endelig grynter fram et "jeg skal ha..."?

Og dere som ville kjøpe denne lampen til halv pris, og blir sure og tramper ut av butikken når jeg ikke kan gi dere gratis lyspære med på kjøpet, det er som å kreve en gratis sekk med poteter på Rimi, fordi kalkunen du skal ha er såpass dyr!

Og sist, men ikke minst, bær over med meg når det er mange kunder i butikken. Det siste jeg trenger da er iskalde blikk fordi jeg måtte la deg vente en liten stund.

...Og nei, jeg vet ikke hvilken lampe du har hjemme når du viser fasongen med hendene. Det er ikke bare din lampe som er rund.

Takk!

[ViljaH]

Kanskje du ikke skal jage ned kundene med en gang de setter foten inn i butikken for å spørre om de trenger hjelp, men heller la dem kikke litt selv og så vennlig titte bortom?

Jeg tenker ikke særlig på at det er min jobb å få butikkansatte i godt, serviceinnstilt humør. Det er jobben deres å motivere seg selv. Har du tenkt på hvor irriterende det er å være kunde når 90% av butikkene har ansatte som har null produktkunnskap (eller interesse) og eneste kompetanse er å være kasseapparatbetjent?

[Gjest Gjest_Lillemor_*]

Kanskje du ikke skal jage ned kundene med en gang de setter foten inn i butikken for å spørre om de trenger hjelp, men heller la dem kikke litt selv og så vennlig titte bortom?

Jeg tenker ikke særlig på at det er min jobb å få butikkansatte i godt, serviceinnstilt humør. Det er jobben deres å motivere seg selv. Har du tenkt på hvor irriterende det er å være kunde når 90% av butikkene har ansatte som har null produktkunnskap (eller interesse) og eneste kompetanse er å være kasseapparatbetjent?

Og hvor mye koster det deg å smile og si "nei takk, jeg bare kikker, jeg skal finne deg hvis jeg trenger hjelp", når betjeningen spør om du trenger hjelp?

Det virker som om normal folkeskikk ikke gjelder for kunder i diverse butikker, basert på en del episoder som jeg har observert.

Heldigvis jobber jeg ikke i butikk.

[Gjest Gjest]

Mange ganger har jeg ikke hørt: trenger du hjelp? og når jeg ber om hjelp får jeg stygt blikk fordi man har spurt. Kanskje man ikke hørte deg?

Når jeg vil titte og får blikk som " skal du ikke kjøpe noe snart?" føler jeg meg uvel. Det er ikke bare å være kunde heller..

[Gjest lille_kvinne]

Gikk på salg og service kurs for et års tid siden, og der viste det seg at det verste en kan si til en kunde er "kan jeg hjelpe deg?" for de fleste finner det mer irriterende og pressende enn høfflig og hyggelig.

Når man er innom ti butikker for å titte og hver eneste en har en ansatt som henger seg på deg sekundet du går inn i butikken for å spørre om du trenger hjelp gjør visstnok at man føler et ubehag over å bare titte og enkelte følte seg presset til å enten gå eller kjøpe noe.

Enten så er alle som handler litt rare eller så ligger det noe i det.

Alternativene man heller skulle bruke var å la kunden titte litt før man hoppet på de og så heller la de vite at man var der om man trengte noe. Feks "bare si ifra om du trenger noe".

[Gjest Gjest]

Kanskje du ikke skal jage ned kundene med en gang de setter foten inn i butikken for å spørre om de trenger hjelp, men heller la dem kikke litt selv og så vennlig titte bortom?

Jeg tenker ikke særlig på at det er min jobb å få butikkansatte i godt, serviceinnstilt humør. Det er jobben deres å motivere seg selv. Har du tenkt på hvor irriterende det er å være kunde når 90% av butikkene har ansatte som har null produktkunnskap (eller interesse) og eneste kompetanse er å være kasseapparatbetjent?

Jeg er heller ikke kjempebegeistret for å bli "jagd ned" når jeg kommer inn i en butikk. Men det koster meg faktisk ingenting å si "jeg skal bare kikke litt først" i et høflig tonefall.

Sånn generelt synes jeg det er alles ansvar å være vennlige så langt de kan.

Alt det finnes inkompetente butikkansatte hadde vel egentlig ikke så mye med temaet i tråden å gjøre..?

[Gjest Ts]

Jeg ser alltid an kunden som kommer inn. Noen er veldig målbevisste, traver rett forbi uten så mye som å kaste et blikk på meg (hvor naturlig blir det for meg å hilse da?), andre tusler uplanlagt rundt.

Den siste gruppen tar jeg forholdsvis raskt kontakt med før de forsvinner ut igjen, med et smil, et hei, og som regel "kan jeg hjelpe deg med noe", eller "er det noe spesielt du ser etter". Som regel kikker de bare, og det får de gjøre i fred. Holder meg i nærheten om de skulle trenge hjelp likevel.

De førstnevnte, som bare traver fordi, går jeg bort til etter en liten stund (da står de som regel og studerer et av produktene) og spør om de trenger litt hjelp. Som regel er det noe de lurer på, og ofte ender det i et salg.

Det står faktisk ettertrykkelig skrevet i opplæringsmanualen vår at man skal gå hilse på kunden når han kommer inn, spørre om han trenger hjelp, og spørre enda en gang hvis det har gått ei stund. Tror de fleste foretrekker å bli vist interesse for som kunde, (og heller føle seg en smule presset til salg- vi driver jo butikk-) enn å oppleve total likegyldighet fra ei som står og slafser tyggis mens hun prater i mobilen. Eller?

ViljaH: du må ha vært utrolig uheldig med de butikkansatte du har vært i kontakt med. De jeg har jobbet sammen med har hele tiden oppdatert seg selv på nye produkter, vi har ei tjukk lefse som skal gjennomgås, og opplæringen er på flere uker. I tillegg har vi diverse konkurranser innad i bedriften for å motivere selgerne.

[11kr]

Når jeg jobbet i butikk, spurte jeg alltid om kundene trengte hjelp, rett og slett for hvis jeg ikke gjorde det hang sjefen over meg. Da får heller kundene bli litt irriterte.

[Gjest Gjest]

Jeg hater å gå i butikker nettopp på grunn av butikkansatte (Eller Selgere).

"Kan jeg hjelpe deg" "Ser du etter noe?" = "Skal du kjøpe noe snart i stedet for å bare gå rundt her?" "Hva kan jeg selge deg?"

Enkelte butikker er selgerne så pågående at det er rett og slett ubehagelig å gå der. Du ser at de stirrer på deg og følger deg med øyene som hyener og gribber. Ikke minst er det irriterende at de på død og liv skal si noe til en, en sånn "vi vet du er her, så ikke tro du kan være i fred".

Jeg har forlatt butikker fordi selgerne er for pågående. En gang rømte jeg når jeg hadde fått ei bukse kastet i armene av en overivrig selger som mente jeg måtte prøve den.

Folkeskikk er det for det meste butikkansatte som trenger et kurs i. Lære seg å ikke gå rundt og stirre, å vente til de blir spurt om hjelp før de gir den. I mange utenlandske butikker opplever jeg at de ansatte står og venter til de blir spurt, i motsetning til her i Norge. Og de arbeider til og med på provisjon i enkelte av landene så en kan jo lure på hva som er galt i Norge?

Ikke minst i matbutikker bør de som sitter i kassa lære seg folkeskikk. Når kunden sier hei til deg så er det normalt å svare og si hei tilbake. Det er normalt å si takk når en får pengene selv om kunden betaler med kort eller putter penger på tellemaskinen din. Å spør om pose, i stedet for å bare slå den inn kan jo og være en ide. Si hade når kunden sier det er jo og greit. Dessverre sitter de fleste der mutt og teite som om de er deprimert.

Det er nok de butikkansatte som burde lære seg folkeskikk, dessverre. Problemet er at selv om vi bor i Norge så er dette et lavstatusyrke med fokus på service. Problemet er jo bare det at de som arbeider i det er gjerne studenter og slikt, akademikere, på vei til høystatusyrker som advokater, ingeniører og annet. Så de er jo selvfølgelig for gode for yrket i utgangspunktet.

[Gjest Invicta]

Jeg liker ikke at betjeningen henger over meg fra det sekundet jeg går inn i butikken, med spørsmål om jeg trenger hjelp. Stort sett vil jeg bare kikke, og hvis jeg finner noe interessant, eller jeg trenger hjelp, så spør jeg.

Det er nok mange som liker å bli spurt om hjelp, men jeg vil helst gå i fred. Hvis betjeningen henger seg på meg med en gang jeg kommer, så går jeg rimelig fort derfra...

I vinter skulle jeg kjøpe en kjole. Jeg gikk inn i butikken, kikket litt, og etter ca 15 sekunder så fikk jeg spørsmål. Jeg svarte at jeg bare kikket litt. Fant etterhvert en kjole jeg likte, og tok den med meg bort i prøverommet. Stod i kø, og da kom betjeningen bort og sa noe sånt som: der fant du noe du likte ja. Hva sier man til det? Jeg bare smilte forsiktig.

Så, mens jeg var inni prøverommet, kom samme dama bort til meg to ganger og spurte om kjolen passet. Første gangen sa jeg "jo takk det går bra her", andre gangen sa jeg "det går bra, jeg prøver fortsatt", men hu gav seg ikke, hu maste videre om hvordan den passet, og da sa jeg "jeg vil helst bare prøve i fred". Hadde det ikke vært for at jeg falt pladask for kjolen, så hadde jeg gått rett ut derifra. Makan til innpåsliten betjening.

[feuerstein]

Jeg har forlatt butikker fordi selgerne er for pågående. En gang rømte jeg når jeg hadde fått ei bukse kastet i armene av en overivrig selger som mente jeg måtte prøve den.

Kjenner til det ja. Når jeg står med musikk i ørene og kontrollerer at buksen jeg har i hendene tilfredsstiller kravene mine til materiale og lukking av lommer er det siste jeg trenger et menneske som skal ha oppmerksomhet og vil ha meg til å prøve diverse syntetiske bukser befengt med borrelås/glidelås og annen styggedom. Jeg har faktisk meninger om klær selv, og hvis noen har tenkt å bidra konstruktivt er det en forutsetning at de vet (dvs. spør først) hva jeg ser etter før de begynner å dra frem ting som er på moten akkurat nå - moteriktighet er overhode ikke noe jeg tar i betraktning når jeg kjøper klær.

Klesbutikker har varene liggende synlig og tilgjengelig, jeg er ikke blind eller bevegelseshemmet, da er det hverken ønskelig eller nødvendig at de ansatte oppfører seg som om de jobber på apotek og må bringe hver minste ting til kunden.

[Gjest Gjest]

Det står faktisk ettertrykkelig skrevet i opplæringsmanualen vår at man skal gå hilse på kunden når han kommer inn, spørre om han trenger hjelp, og spørre enda en gang hvis det har gått ei stund. Tror de fleste foretrekker å bli vist interesse for som kunde, (og heller føle seg en smule presset til salg- vi driver jo butikk-) enn å oppleve total likegyldighet fra ei som står og slafser tyggis mens hun prater i mobilen. Eller?.

Hvor kommer opplæringsmanualen fra? En del av disse er ofte basert på amerikansk kultur og psykologi som ligger langt fra den norske. Vi har ikke ønske om like pågående personale som det de er vant til i USA.

Jeg tror ikke de fleste foretrekker å bli spurt om man kan hjelpe med noe, i all fall ikke to ganger. Spør en salgsperson meg det om to ganger mens jeg er inne i butikken så er jeg på nippet til å glefse tilbake at "nei, jeg behøver ikke hjelp, jeg var på vei til å skulle kjøpe denn men nå går jeg heller til en annen butikk som ikke har like masete selgere som her". Særlig på Glitter har jeg merket meg at de har fått beskjed å spørre om man ønsker et sett til smykket/øredobbene man kjøper. Også det har jeg veldig lyst til å svare at "nei, takke meg til. Siden du maser slik ønsker jeg nå heller ikke dette smykket. Jeg er da i stand til å finne øredobber selv om jeg ønsket det til smykket jeg kjøper". Desverre tør jeg aldri å si dette, men ender opp med å ikke orke å handle på Glitter lenger.

Vi ønsker salgspersonale som er tilgjengelige, og som tilbyr hjelp når man ser ut som om man trenger det. Det er stor forskjell mellom det å spørre to ganger, og det å snakke i mobilen og være uinteressert i kundene sine. Jeg foretrekker varianten "Bare si fra om det er noe jeg kan hjelpe deg med", fordi dette i og for seg ikke krever et svar fra meg, men viser at personalet er tilgjengelige. Det er absoludt den beste løsningen. Det å ellers smile til kundene som kommer inn (selv om vi er sure og kommer stormende inn, uten å se på deg. Det er faktisk din jobb, min jobb er ikke å gjøre din høffelighet enkel for deg. Kanskje hadde jeg en jævlig dag for alt du vet?) er også positivt.

Jeg skjønner godt at sure kunder er kipt. Men det å kreve at vi skal syntes det er kjekkt når dere henger over oss for å høre om det er noe dere kan hjelpe med er ikke løsningen på å ikke få sure kunder. Jeg føler meg veldig overvåket, og føler meg dårlig når jeg må si at "nei, jeg bare kikker", dette fordi jeg faktisk føler at jeg da gjør noe galt og at jeg ikke gjør min plikt med å kjøpe noe. Dette skaper irriterte kunder.

Jeg skulle ønske alle salgsmanualer faktisk kunne få dette inn i hodet sitt.

[Gjest strykebrett]

Syns ikke det er så urimelig av ts å forvente at folk svarer når hun tilbyr å hjelpe dem. Det er sikkelig frekt å ignorere noen som snakker til deg, uansett hvor mange innpåslitne selgere man har oppplevd tidligere. Kan ikke helt forstå at det skal være så vanskelig å svare på om man vil ha hjelp eller ikke.

Om man har opplevd frekke butikkansatte tidligere er ikke det noen grunn til å være like frekk selv. To feil blir frendeles ikke en rett.

[Gjest Gjest]

At du spør meg en gang om jeg trenger hjelp er greit nok, men at du skal henge på meg nok en gang for å spørre meg igjen etter at det har gått litt tid hører ikke noe sted hjemme. Antageligvis ville jeg da forlatt butikken, og handlet et sted hvor de ikke har så dårlige varer at de må presse kundene sine til å kjøpe.

Synes kanskje du virker litt lite oppegående som starter denne tråden med det synet du har.

[Gjest Gjest]

At du spør meg en gang om jeg trenger hjelp er greit nok, men at du skal henge på meg nok en gang for å spørre meg igjen etter at det har gått litt tid hører ikke noe sted hjemme. Antageligvis ville jeg da forlatt butikken, og handlet et sted hvor de ikke har så dårlige varer at de må presse kundene sine til å kjøpe.

Synes kanskje du virker litt lite oppegående som starter denne tråden med det synet du har.

Den butikkansatte følger jo bare manualen som er til for å selge, selge og selge. Om å gjøre å legge et press på kunden, peile kunden inn på dyre varer, og gjerne få dem til å kjøpe mest mulig.

De bruker da det de ser på som høflighet for å få igjennom salget og å legge et kjøpepress på kunden ved å ta kontakt. "Vi ser deg, dette er ikke noe oppholdssted", det er den første hilsen en får. Så går det videre i "Nå har du gått rundt lenge og sett, er du her for å varme i kroppen eller skal du faktisk kjøpe noe?". Om du tar noe så kommer gjerne "Den må du jo da ta, passer den ikke så skal vi finne en størrelse uansett om formen passer eller ikke." og til slutt har du "om du liker den så må du kjøpe alle disse her og".

Jeg har en venn som ofte leter og som spør og graver om ting i klesbutikker. Han kjøper også dyre klær. Jeg har vært med han på noen av turene hans i butikker, og det er tydelig at de butikkansatte hater å svare på hans spørsmål og å hjelpe han. Samtidig viser de ofte at de ikke har noe som helst annet mål annet enn å tvinge på folk det dyreste alternativet.

[LilleLu]

Til deg som later som om jeg er luft, og ikke svarer når jeg spør pent om du trenger hjelp, har du tenkt på hvordan det føles for meg, og hvor vanskelig det er å gi deg god service etterpå når du endelig grynter fram et "jeg skal ha..."?

Til deg som står bak disken og vet alt om det som er i butikken. Ikke gi meg det smilet som forteller meg at du vet alt om det som er i butikken. Du gjør meg redd og usikker.

Ikke bli fornærmet når jeg behandler deg som luft. Jeg er kanskje en som ikke er så vandt til å gå inn i din type butikker, og jeg er kanskje en som synes det er skummelt, kanskje tilogmed ekkelt å snakke med fremmede folk, eller å føle at jeg blir satt i rampelyset på den måten. Kanskje jeg heller ikke vet hva jeg vil ha, og blir redd for at du skal bli sint når jeg ikke svarer. Kanskje jeg også føler at du stirrer på meg, og får prestasjonsangst?

Selv om vi begge mener hverandre alt godt, så tenk på at mange faktisk sliter med å gå i butikker.

Selv brukte jeg nesten 3 år på å komme over min frykt for folk bak disker.

Jeg har fortsatt lyst å slippe hva jeg har i hendene og besvime når disse perfekte, slanke, langhårede jentene i klesbutikken kommer et et overfladisk "kan æ hjelpe dæ med nååååt?"

Endret 29. juli 2009 av LilleLu

[Gjest Gjest]

Som LilleLu sier, det er mange som sliter med sosialangst/angst i spesifikke sosiale situasjoner, eller så kan det være at noen bare har en dårlig dag, er slitne ol.

[Gjest Sandbekken]

Jeeez.. Jeg blir litt frustrert når jeg ser hva folk skriver her..

Det at en butikkansatt spør om man trenger hjelp er jo ikke dens valg, men sjefen som har bestemt at det er slik god butikk drives.

Selv jobbet jeg en stund på bånsull, en liten spesiell butikk. Der fikke jeg kraftig beskjed hver gang sjefen fant ut at jeg ikke spurte kunden hvert 15 sekund om den trengte hjelp! Jeg hatet å være innpåsliten selger, og hvis jeg selv hadde vert kunde så hadde jeg rømt. Men frykten for den stadige missfornøyde sjefen drev meg.

[Gjest Gjest]

Den butikkansatte følger jo bare manualen som er til for å selge, selge og selge. Om å gjøre å legge et press på kunden, peile kunden inn på dyre varer, og gjerne få dem til å kjøpe mest mulig.

De bruker da det de ser på som høflighet for å få igjennom salget og å legge et kjøpepress på kunden ved å ta kontakt. "Vi ser deg, dette er ikke noe oppholdssted", det er den første hilsen en får. Så går det videre i "Nå har du gått rundt lenge og sett, er du her for å varme i kroppen eller skal du faktisk kjøpe noe?". Om du tar noe så kommer gjerne "Den må du jo da ta, passer den ikke så skal vi finne en størrelse uansett om formen passer eller ikke." og til slutt har du "om du liker den så må du kjøpe alle disse her og".

Jeg har en venn som ofte leter og som spør og graver om ting i klesbutikker. Han kjøper også dyre klær. Jeg har vært med han på noen av turene hans i butikker, og det er tydelig at de butikkansatte hater å svare på hans spørsmål og å hjelpe han. Samtidig viser de ofte at de ikke har noe som helst annet mål annet enn å tvinge på folk det dyreste alternativet.

Den butikkansatte blir ikke bedre likt omv edkommende følger manualen aldri så mye.

Når h*n spør meg en gang om jeg trenger hjelp, så holder det. Å bli nærmest forfulgt rundt i butikken hadde altså fått meg til å forlate butikken omgående.

Må jo være mangel på sosial kompetanse hos både ansatte og sjef som holder på sånn.

[Gjest Gjest]

Kjære butikkansatt! Takk for at du jobber i den butikken du jobber, og takk for at du er tilgjengelig for oss kundene. Takk for at du er tålmodig overfor sure kunder som ikke viser deg respekt. Takk for at du jobber og står på, selv om du til enhver tid jobber på utstilling og stadig blir avbrutt i jobben din. Takk for at du smiler og hilser og viser velvillighet. Sees!

Hilsen kunde.