Brudgommen skal ikke holde tale

[Gjest Gjest]

Min tilkommende mann fortalte meg i dag at han ikke har tenkt til å holde tale i bryllupet. Han har tenkt på dette lenge, og har vært så nervøs at han orker bare ikke. Jeg synes det er greit, vil ikke at nervøsiteten skal overskygge gleden ved å gifte seg. Men litt skuffet ble jeg allikevel. Noen andre som skal gifte seg der brudgommen ikke har tenkt til å holde tale?

[Gjest Elize]

Hverken jeg eller min kjære skal holde tale. Da vi begge hadde vært så nervøs at bryllupet hadde vært ødelagt for oss begge.

[Gjest Gjest]

Min får ikke love til å holde tale - jeg hadde bare blitt idiotisk rørt..

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Vi skal ikke holde tale til hverandre- jeg blir for rørt, han blir for nervøs. Bryllupet vårt skal handle om hva _vi_ vil, ikke hva som evt. forventes av oss:)

hvis du er skuffet/lei deg, kan du kanskje be ham lage en tale eller et kjærlighetsbrev til bare deg, som han kan dele med deg før dere sovner bryllupsnatten? Så får du vakre ord å ta med deg, og han slipper å snakke foran en stor forsamling:)

[GlaJenta88]

Nå går ikke vi med gifteplaner helt enda, men om min bedre halvdel kommer til å holde tale i vårt bryllup ser jeg nesten ikke for meg engang. Han liker dårlig å snakke i forsamlinger i det store og hele, og jeg er redd for at det kommer til å bli altfor mye press på han i et bryllup. Jeg vil jo at han skal kose seg denne dagen, og hvis han visste han måtte forberede en tale og så holde den foran alle våre venner og familie, hadde det blitt en dag han hadde gruet seg til fremfor å glede seg til. Det dere kan gjøre er jo å holde hver deres tale for hverandre alene etter at selskapet er ferdig f.eks? Der er det jo ikke noe forsamlingspress e.l, og du får fortsatt høre hvorfor han er så heldig som har funnet akkurat deg.

[lillesmile]

Synes det er helt greit at brudgommen ikke holder tale om han er dødsnervøs for det, stakkars! Og synes du er generøs som ikke presser ham!!!

[Gjest Gjest]

Min kommende mann spurte om han var nødt å holde tale i bryllupet vårt. Jeg svarte spontant "JA!".. Hehe.. Men jeg vet han takler det fint, han har vanligvis ingen problemer med å snakke i forsamlinger! Vi var i bryllup i sommer og etter brudegommens tale hvisket han at han ikke var nervøs for å holde tale, nå viste han hva det gikk ut på!

Spurte han nettopp nå om han var nervøs for talen og det var han ikke!

Hadde han gruet seg voldsomt og slik at dagen ville bli "ødelagt" av tanken på å talen hadde jeg aldri i livet forventet at han skulle gjøre det.. Selv om jeg kanskje innerst inne hadde blitt litt skuffa!

Jeg skal holde tale til han, og gleder meg faktisk litt!

[Neytiri]

Mannen min sa bestandig før bryllupet at han ikke hadde tenkt å holde tale....han er av den mer sjenerte typen og gruet seg veldig. Eg sa at det var helt greit...forventet ikke noe som helst. Eg hadde jo planlagt å spille sang eg hadde sunget in på utdrikningslaget, men ikke tale...

Da dagen kom...spilte eg sangen......plutselig litt senere sier toastmaster til min store forundring at min man skulle si noen ord. Han tok det helt på sparken, var nervøs, men gud var det en flott og rørende tale.....var perfekt at den ikke var lest opp fra et blad, men fra hans hjerte

[Gjest brutal_mann]

La det stå som et åpent spørsmaål. Det vil si, la det være greit at han ikke taler. Det finnes så mange andre ting han kan gjøre for å vise at du betyr noe for han. Ikke ødelegg det ved å insistere på å presse han opp i et hjørne der han ikke vil være.

[Gjest *Mim*]

Min mann holdt ikke tale - i vårt bryllup var det bare de som hadde lyst som gjorde det - blant andre meg.

[Phaedra]

Mannen min ville ikke holde tale i bryllupet, han ble nervøs og kvalm av tanken, så jeg foreslo at vi kunne skrive og holde en tale til familie og venner sammen. Og det gjorde vi. Snakket litt annenhver gang - jeg til familien hans, han til min, jeg til vennene hans, han til mine osv. Fortalte noen morsomme småhistorier om hverandre, hvordan vi møttes og slike ting. Det ble veldig bra og folk fortalte oss i ettertid at det var en morsom måte å gjøre det på

[Norbertine]

Det må vel være like greit at brudgommen ikke skulle ønske å holde tale som at bruden ikke ville? Jeg holdt ikke tale i vårt bryllup, jeg takler ikke å holde tale i forsamlinger (har opplevd flere ganger at stemmen rett og slett har sviktet når jeg har blitt nervøs, i tillegg til at jeg rett og slett kunne funnet på å bryte ut i gråt). Det hadde vært helt uaktuelt å gifte meg i det hele tatt om jeg måtte holde tale, hadde ikke gledet meg et sekund.

Min mann derimot lar sjelden sjansen gå fra seg til å holde tale, og holdt en svært rørende tale i bryllupet. Men om han ikke hadde villet hadde det selvfølgelig vært greit.

[Gjest Gjest]

Jeg har en samboer som ikke er spesielt glad i å snakke i forsamlinger. Han er litt innadvendt. Likevel ville jeg ha forventet at om et bryllup sto på trappene, at han sa _noen ord_ til meg og familien i bryllupet vårt. Jeg har vært i et bryllup hvor jeg vet at brudgommen har sosial angst - og selv om svetten piplet, klarte han å stå foran forsamlingen av familie og venner og si noe pent. At det ikke var den beste talen jeg har hørt, spilte liten rolle - han sa noe til bruden sin. De fleste klarer vel å si noe... Jeg har selv vært redd for å snakke i større forsamlinger, men har i noen tilfeller vært nødt til å hoppe i det. Der og da er det jævlig, men etterpå har man blitt sterkere. Men det er klart, noen orker bare ikke presset og da må de få slippe. En god idé, det med at han kan holde talen bare for deg, når dere er alene. Det må han vel klare?

[Strix]

Min mann hadde hatt sin verste dag i sitt liv om han skulle være nødt til å holde tale i bryllupet. Det var knapt et tema engang, jeg ville at han skulle kose seg også. Jeg holdt ikke tale selv heller, ønsket bare velkommen og takket for gaver og for at så mange kom etc.

Når jeg tenker på det føler jeg at jeg kanskje burde holdt en lengre og annerledes tale, men, men.

[Gjest Gjest]

Det har jo blitt den nye trenden det - at folk er så nervøse at de ikke holder tale i bryllup, det være seg både brudgom, forlovere og foreldre.

Jeg syns det er stusselig at enkelte folk er så tafatte at de ikke klarer å holde en kort tale blant sine aller nærmeste. Noe har man godt av å presse seg til, og som regel går det så mye lettere når man først er i gang enn man trodde.

Beklager alle bruder med nervøse brudgommer, men jeg må innrømme at jeg ser ned på mannfolk som ikke klarer å si noen ord i en forsamling. Ikke mann nok til å gifte seg heller da...?

[Gjest Gjest_Nygift_*]

I vårt bryllup var det ganske fritt, og jeg og mannen hadde bestemt oss for ikke å holde tale.

Min mor ønsket velkommen (på 2 språk, et som hun ikke engang kan noen særlig).

Under hovedretten holdt min far, min bror og forlover og min tante tale. Til min STORE overraskelse holdt mannen tale, til min familie (med tolk) og også hans forlover, begge to på sparket!!!

Vi som hadde valgt å ikke ha taler pga at hans familie ikke er vant til det, og vi var sikre på at ingen av den ville holde!!!!

Jeg ble overraska og rørt.

Jeg holdt ikke tale, selv om jegvanligvis er ganske så taletrengt, men jeg slo på glasset et par ganger og sa at vi tok røykepause.....he, he

[Gjest Gjest]

Det har jo blitt den nye trenden det - at folk er så nervøse at de ikke holder tale i bryllup, det være seg både brudgom, forlovere og foreldre.

Jeg syns det er stusselig at enkelte folk er så tafatte at de ikke klarer å holde en kort tale blant sine aller nærmeste. Noe har man godt av å presse seg til, og som regel går det så mye lettere når man først er i gang enn man trodde.

Beklager alle bruder med nervøse brudgommer, men jeg må innrømme at jeg ser ned på mannfolk som ikke klarer å si noen ord i en forsamling. Ikke mann nok til å gifte seg heller da...?

Helt enig!

At enkelte bruder finner seg i det, og ikke får noen tale.. neivel, synd for dem

Jeg var i et bryllup for litt siden, der ble det ikke sagt et eneste ord ved bordet, ingen taler i det hele tatt.

Hadde jeg vært bruden så hadde jeg reist meg og gått.

Mannen min har kraftig sosial angst, likevel insisterer han på å holde tale til meg. Jeg har også skrevet til ham.

At man er "nervøs" er ingen unnskylding. Taler hører med, det skulle da virkelig bare mangle.

Hadde aldri giddet å gifte meg med en som nektet å si et par ord til meg.

Og det mener jeg virkelig.

[Gjest Gjest]

I sommer har jeg vært i to bryllup der ingen av forloverene har holdt tale nettopp fordi de er såkallt nervøse. I det ene bryllupet hadde sågar bruden to forlovere, og de kunne holdt tale sammen, men neida ikke det en gang.

I mine øyne er forlovertaler obligatorisk sammen med brudgommens tale og foreldrenes tale. Vet man at man ikke gidder å holde tale, bør man også takke nei til å være forlover.

[Gjest Brud2010]

Huff og huff, for noen holdinger blant enkelte her. Nekte å gifte seg med noen som ikke tør å holde tale i en større forsamling? Kanskje det bare er like greit, ettersom den andre parten heller trenger en empatisk kjæreste enn en tyrann!

En trend jeg synes å ha sett en stund er at bryllupene er blitt større og større, og man inviterer gjerne en drøss av mennesker man aldri har sett før som søskenbarns kjærester og grandtanters nye "venn". Å ikke få sove kvelden før den store dagen, fordi man bekymrer seg for om stemmen bærer høyt nok og helt ned til de nederste gjestene - jeg blir svett bare av tanken selv. Tenk å bli forfulgt resten av kvelden av oldemor som vil vite hva du sa, og vite at hun på gamlehjemmet senere ikke kommer til å snakke om annet enn dine manglende talegaver.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å holde tale i mitt bryllup. Det kommer an på hvordan gjestelista ser ut. Planene er ikke ferdige enda. Mannen kommer ikke til å glede seg, men han er den fødte vert og tar alt på strak arm uansett. Pappa kommer garantert ikke til å tale. Heller ikke min svigermor. Ingen av våre forlovere heller. Så da blir det kun brudgommen, svigerfar, mor og kanskje meg.

Nå er det jo så in med å lage bryllupene personlige. Hvorfor da følge denne besteborgerlige tradisjonen med taler? De fleste kan ikke fordra å sitte 3 timer til bords uansett.

[GlaJenta88]

Taler hører med, det skulle da virkelig bare mangle.

Hadde aldri giddet å gifte meg med en som nektet å si et par ord til meg.

Og det mener jeg virkelig.

Ehm. Er det ikke brudeparet som bestemmer hvordan bryllupet deres skal være? Hvis hverken bruden eller brudgommen har noe i mot at det ikke er noen som taler, nei, da blir det ikke noen taler da. Enkelt og greit. At noen av gjestene ikke liker det, er igrunn rivende likegyldig. Brudeparet bestemmer. Min samboer kommer nok mest sannsynlig ikke til å si noe høyt til alle, men å trekke meg til side for å si noen hyggelige ord, har jeg ikke tvil om at han kommer til å gjøre. Så ordene får jeg jo for det, selv om han ikke tør å si dem høyt. Det betyr da vitterlig ikke at han ikke mener det like mye.

Nå er det jo så in med å lage bryllupene personlige. Hvorfor da følge denne besteborgerlige tradisjonen med taler? De fleste kan ikke fordra å sitte 3 timer til bords uansett.

De aller fleste sitter jo egentlig bare å venter på å få tatt seg en røyke/dopause uansett. Selv har jeg vært i et bryllup hvor vi satt til bords i over 5 timer, og det var virkelig drepen. Talene var flotte, og maten var fantastisk, men likevel. La de som vil si noe, si noe.

Også er jeg igrunn med på at forloverne skal si noe. De tar på en måte på seg en oppgave når de takker ja til forloverrollen, og hvis de ikke tør å si noen ord, så kan de jo takke nei. Mens brudeparet kan bestemme helt selv. Noen fordeler må man jo ha!